Saturday 20 April 2013

Tanker om bok - Ketil Bjørnstad: Verdens ende


Tittel: Verdens ende 
Forfatter: Ketil Bjørnstad 
Produsert av: LBF 
Først utgitt: 13.11.2012 
Spilletid: 08:50:08 
Oppleser: Haakon Strøm 
Antall CDer: 7 
ISBN CD: 9788242155382 
Målform: Bokmål

Jeg lyttet lydbok på denne, Haakon Strøms fine opplesing ga boken et ekstra pluss.

Forlagets omtale: 

«Verdens ende» er en roman om to mennesker som prøver å finne fotfeste i livet etter at grunnen er revet bort. Samtidig er det historie om det destruktive - om hevnen og hatets plass i våre liv, om hovedpersonens opplevelse av at det vi kaller sivilisasjon bare er en tynn, tynn skorpe over det moralske kaos.
Forlagsredaktør Aslak Timbereid følger sin ni år gamle datter Emma opp til hennes mor, forfatteren Hanne Lovund ved Alstahaug på Helgeland, der hun skal tilbringe skoleferien. Under landing i sterk vind på Stokka flyplass ved Sandnessjøen, bryter understellet på Widerøe-flyet sammen, og Emma dør en uke senere, etter skadene hun pådrar seg. De to foreldrene finner sammen igjen, etter tre års separasjon. Men Aslak Timbereid får langsomt en snikende følelse av at Hanne Lovund ikke klarer å ta tapet av Emma inn over seg. Han merker at hun dag for dag blir stadig mer opptatt av piloten Cecilie Nesflaten, som førte flyet på ulykkestidspunket, og etter hvert begynner han å frykte for den unge flyverens liv.

Gir kunsten og kulturen oss noe hjelp når alt står på spill? Og i hvilken grad vil vår egen selvinnsikt kunne redde oss fra sammenbruddet?

Ketil Bjørnstad har etter hvert blitt en av mine favoritt-forfattere. Hans allsidighet er beundringsverdig, ikke bare er han en forfatter som kan sitt yrke til fingerspissene, men i tillegg er han jo en musiker av høy rang. Hjemmesiden hans viser de to sidene av han.

Mine tanker om Verdens ende:

Denne romanen gir en gripende skildring av foreldres verste katastrofe, å miste et barn i en ulykke, den brennende sorgen dette fører til og de irrasjonelle tankene og handlingene det avstedkommer. For en stund kanaliseres sorgen hos begge foreldrene i hat og hevntanker, hos Hanne, moren er det den kvinnelige flyveren som førte ulykkesflyet som er hevn-målet. Hos faren er hevn-målet Jade som hadde mobbet datteren og gjort livet på skolen til en vanskelig tid

En sorg som på en måte forente foreldrene som har skilt lag før ulykken inntreffer. Vakker var også skildringen av faren som følger datteren inn i døden de siste dagene, de siste timene.

En skildring av det grunnleggende livs-endrende en slik katastrofe fører til  - man føler der og da at ingen ting noensinne kan bli som før - så skjer det kanskje likevel

Dette var egentlig et "lys i den andre enden av tunnelen-leseopplevelse". Et positivt syn på at man greier det meste, sorgen blir aldri helt borte, men livet går ufortrødent videre. Det som man oppfattet som  Verdens ende, var kanskje ikke det likevel? Man lærer seg å leve med sorgen - kanskje ble man til og med et rikere, klokere, sterkere menneske - denne romanen gir håp til mange som kommer i en lignende situasjon. Man skylder på en måte de som har gått bort, eller selve livet å gå videre.


Noen kritikker:
Aftenposten kultur  

Dagsavisen  
NRK litteratur (med video-intervju)


Rose-Maries litteratur- og filmblogg 
 

For meg ble dette terningkast:5  



Mine omtaler av noen av Ketil Bjørnstads verk: