Thursday, 12 December 2013

Tanker om bok - Marit Christensen: Moren - historien om Wenche Behring Breivik

Tittel: Moren - Historien om Wenche Behring Breivik
Forfatter: Marit Christensen
Forlag: Aschehoug
Utgivelsesår: 2013
Format: Innbundet
ISBN 9788203293566
Språk: Bokmål
Utgave 1
Antall sider: 219

Marit Christensen - foto fra Forlagets side

Fra Forlagets side:

Svært lite er kjent om Wenche Behring Breivik og hennes og familiens bakgrunn, og om hvordan hun opplevde tiden etter 22. juli 2011. Journalist og forfatter Marit Christensen ble kjent med henne på senvinteren 2012, da Wenche Behring Breivik ba henne om hjelp til å sette ord på sin livshistorie. De to kvinnene tilhører samme generasjon, men deres liv ble likevel helt forskjellige.
I denne boken forteller Marit Christensen historien til kvinnen hun ble kjent med - og om sine møter med en mor i sjokk, sorg og sinne etter sønnens grufulle gjerninger. Wenche Behring Breiviks opprinnelige ønske om å få hjelp til å skrive en bok, og senere hennes ønske om å få boken ferdigstilt under andre forutsetninger, ble til en egen fortelling i det siste året av hennes liv, mens hun kjempet med uhelbredelig kreft. Den fortellingen er også en del av denne boken.

Mine tanker om Moren:

Fordi jeg har lest tre andre bøker utgitt i forbindelse med Anders Behring Breivik (ABB), og fordi denne saken er så spesiell for vårt land og i vår tid, faller det naturlig å se på denne boken også - skal innrømme at jeg var noe forut-inntatt på grunn av alt media-oppstyr Christensens bok frembrakte - jeg er glad fordi jeg leste boken, og kunne finne ut at det alltid er best å få syn for segn - dvs. jeg ville gjøre meg opp en mening selv når det gjaldt Marit Christensens (C) eventuelle bidrag til forståelse av Anders Behring Breivik og tildragelsene 22 juli. 
(Dette blogg-innlegget er stort sett kladd-notatene mine mens jeg leste boken, må innrømme at det ikke er helt gjennomarbeidet....)
Utgangspunktet for C's bok burde være det beste til en forståelse av ABB's personlighet fordi hun fikk anledning til å intervjue hans mor - gjennom samtaler med moren skisserer C opp livet til Wenche Behring Breivik (WBB): Her avsløres ikke noe spesielt enestående liv - eller noe høyst unormalt. Oppveksten starter på et barnehjem da WBB's mor får polio og blir lammet, etter fem år  - når barnehjemmet nedlegges - tilbakeføres hun til moren og en far som var 20 år eldre enn moren. Forholdet til moren er kaldt, og Wenche får et strevsomt liv med å hjelpe til hjemme - løsningen blir å "flykte"da hun er 18 år gammel. Hun blir gravid og beholder barnet selv om barnefaren svikter (1973). Hun blir "flink" til å holde ubehagelige ting borte ved en "skru-av-teknikk" hun lærte seg å bruke.Den neste mannen i hennes liv blir ABB's far - her så hun mulighetene til et respektabelt liv med god økonomi og anledning til å leve diplomatfrue-liv i London. Men heller ikke nå ble romantiske drømmer oppfylt, noen luksustilværelse ble det ikke. Hun måtte spare og være økonomisk og hun ble kontrollert av en kjølig ektemann - en mann hun opplevde som hustyrann etter hvert. - "Løsningen" ble å ta med barna tilbake til Norge og få skilsmisse etter hvert.
På ett vis mestrer hun alene-mor tilværelsen tilsynelatende bra, i hvert fall gjør hun så godt hun kan. Det blir en strevsom tilværelse som alenemor med to barn når hun må arbeide som nattevakt på Røde Kors. C's historie om "Moren" blir nesten en rørende fortelling - man får sympati for moren som strever for å mestre hverdagen til beste for den lille familien.
Historien blir på en måte gitt i "dobbel porsjon", det kan virke litt rotete - dette at hun prøver seg på historien om Wenche en gang til, men da kanskje på en mer analyserende måte -  denne "dobbelt-fortellingen" blir ikke helt vellykket.
Heller ikke er det helt vellykket at C stadig "blander seg selv" inn i historien ved å sammenligne seg  med Wenche på samme alder - For eksempel hva de leste eller lyttet til av musikk i oppveksten - og at Marit ikke var så henfallen til bladet Romantikk og kiosklitteratur som Wenche. Unødige, intetsigende detaljer kanskje.
C's skildring av moren i døgnet rundt terroren derimot fungerer bra, den grep meg  - "moren" var opptatt av å glede sønnen med god mat og en hyggelig kveld, så kommer han ikke hjem - og så skjønner hun ikke noe før politiet er på døren - rørende er det også at hun aldri ser ut til å slå hånden av sønnen eller fornekte han. Hun vedkjenner seg sønnen og har ikke på noe sted i denne boken fremstått som en direkte dårlig og forsømmende mor.
Og hva kan vi utlede av dette? Jeg konkluderer med at her hos moren, og i ABB's oppvekst kan vi ikke får svar på spørsmålet: Hvorfor ble han en slik grusom terrorist?
Men  jeg synes på ingen måte WBB blir utlevert eller tegnet usympatisk i denne boken - de som kommer dårligst ut er vel ABB's far, og hans søster Elisabeth, ikke at vi hører så mye om henne, men hun er heller ikke tillagt noen sympatisk rolle - hun er nokså perifer der hun oppholder seg i USA og ser ut til å ha skapt seg et liv for seg selv langt fra mor og bror - positivt skildret som ressurssterk og godt fungerende i USA - men hun ga uttrykk for at broren var "gæer'n" og  "puslete". S. 116
Tittelen på boken - Moren - er  treffende og god synes jeg, det som trekker mest ned ved boken er vel alt unødig "snikksnakk" om uviktige ting - løst og fast. Likevel - C holder seg stort sett til tittelen - Det er Moren det dreier seg om. Så slik er det innenfor hennes premisser for boken.
Interessant er også spørsmålet som dukker opp i boken: om Wenche hadde vært for lite streng i barneoppdragelsen. Anders hadde også vært inne på det. Wenche begrunnet det med at hun ville unngå den autoritære stilen hun hadde vært utsatt for av sin mor. WBB gir også uttrykk for at hun har følt seg dratt mellom de to barna sine.
Et annet inntrykk som Christensens bok ser ut til å rette opp: Her refereres aldri til noe intimt forhold mellom Anders og moren slik det har vært antydet av andre. En merkelig episode om ABB som kjøper en dildo til sin mor er alt - og kanskje helst burde den detaljen vært utelatt..
C gir egentlig et varmt bilde an denne moren i boken sin. Den føles ikke krenkende - Det skal hun ha.
Gripende er også beretningen om morens siste besøk av  sønnen i fengsel. Hun sviktet han ikke da han var erklært terrorist, kanskje hun heller ikke hadde sviktet han så mye i barndommen at det skulle være grunnen til at han endte opp som han gjorde.
"Unnskyld at jeg har ødelagt livet ditt. " (s238) er ABB's avskjedsord til moren når han får lov til å komme ut fra glassburet og gi henne en klem.
Til slutt i boken tar C opp WBB's motforestillinger til bokprosjektet og datteren Elisabeths avstandstaken . Vi hører litt om arbeidet med boken og debatten på forhånd rundt utgivelsen.

Oppsummering:

Men har boken noen betydning? Kan den kaste lys over terroristen?
Svaret blir vel "nei" på begge disse spørsmålene. På den annen side var det heller ikke særlig mye sensasjonelt i boken, slik jeg fikk inntrykk av gjennom debattene før lanseringen.
Og spekulativ vil jeg ikke kalle C's bok om Moren - den var heller bare forsiktig og lavmælt, og kanskje litt naiv.
I tillegg var strukturen noe løs, rotete, springende, sprikende......men det ble oppveid noe av et nesten varmt og sympatisk bilde av en mor som gjorde så godt hun kunne ut fra sine forutsetninger

Egentlig er jeg glad for at jeg valgte å lese denne boken nettopp fordi jeg fikk et annet inntrykk av den enn mitt forutinntatte syn - kritikken mot C's bok om at den skulle være utleverende og usmakelig føler jeg faktisk er urettmessig.

Marit Christensen gir oss en  vemodig og trist historie - med Wenche Behring Breivik  beskrevet på en slik måte at vi ser henne som et medmenneske, jeg fikk sympati for henne - og ikke noen trang til å gi henne skylden for det ABB gjorde.

Terningkast: 3+

Ekstra info
TV2 - Lansering
NRK Kultur


Se også min omtale av: 

5 comments:

  1. Dette var veldig interessant, Randi. Det er tydelig at inntrykket vi har fått gjennom media har vært unyansert, og at folk har debattert uten å ha lest bok, de har bare hørt om den. Jeg kommer til å lese den når den blir ledig på biblioteket.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Etter min mening synes jeg kritikken av denne har vært urettmessig ja - jeg ville ha syn for segn, derfor leste jeg boken. Synes det var et ærlig forsøk av MC jeg, kunne for så vidt ha "ratet" den 4 - det er en del kvaliteter det kan "rakkes ned på", men ikke det som har vært spesielt fremme i media om utlevering osv - synes dette var en "varm" beretning jeg, menneskelig.

      Delete
  2. Interessant lesing Randi. Her ser vi igjen hva media plukker ut og som det blir stor debatt om, og så får du et helt annet inntrykk når du leser boka sjøl. Jeg skal lese både denne og Seijerstads sin når jeg kommer hjem.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Viktige bøker begge, Anita. Lurt av deg å lese dem. Interessant å sammenligne. Spent på hva du konkluderer med. Jeg synes Christensen sin var mest menneskelig og varm, selv om den kanskje ikke var så "velskrevet" som Seierstad sin.

      Delete
  3. Vurderer du boken annerledes når dette har kommet for en dag? http://www.tv2.no/nyheter/8142855/ Menneskelig og varm er vel gjerne ikke adjektiver man tenker på, i etterpåklokskapens navn. Selvbiografier er jo gjerne fine øvelser i fremhevelse av egen uskyld, og bør vel leses slik uansett hvem avsender er.

    ReplyDelete