Saturday, 27 July 2013

Tanker om bok - Fredrik Backman: En mann ved navn Ove


Papirutgave                   Lydbok
Tittel: En mann ved navn Ove
Originalens tittel: En mann som heter Ove
Forfatter: Fredrik Backman
Forlag: Cappelen Damm
Først utgitt: 22.04.13
Antall sider: 336
ISBN:9788202409517
Språk/målform:Bokmål
Innbinding:Innbundet
Oversetter: Nina M Due
Utgivelsesdato:06.05.13
ISBN:9788202409951
Språk/målform:Bokmål
Innbinding:CD
Antall CD'er:9
Spilletid:10 t. 29 min.
Forlag: Cappelen Damm
Forfatter: Fredrik Backman
Oversetter: Nina M Due
Innlesere: Trond Brænne og Kim Haugen

 
Fredrik Backman

Fra forlagets side:

En humoristisk og varm historie som samtidig sier noe viktig om oss selv og vår tid.
Ove er 59 år. Han kjører Saab. Til tross for at han ble sparket som styreleder i borettslaget for flere år siden (i det som Ove selv bare omtaler som «statskuppet»), klarer han ikke å la være å blande seg inn. Han sjekker at alt er på stell, og at ingen bryter reglene.
Men når det nyinnflyttede paret i nabohuset er så uheldige å ødelegge Oves postkasse, blir det opptakten til en humoristisk og hjertevarm historie om rufsete katter, uventet vennskap – og kunsten å rygge med tilhenger. Det som skjer, kommer til å forandre en mann og et borettslag for alltid.

Mine tanker om En mann ved navn Ove:

Hvordan kan man like denne surpompen og grinebiteren, denne sta, kranglete og ubøyelige halvgamle mannen? Ja, til og med bli glad i han, få sympati for han - først syntes jeg bare han var uvitende, dum og humørløs - men aldri uinteressant. Etter hvert som jeg leste (lyttet) ble jeg mer og mer "knyttet til" Ove - jeg ville ikke gi slipp på han, ønsket at romanen skulle vare lenge, lenge - men alt har sin ende - så også med Ove, og et riktig så vakkert endelikt kom det til - ja, mye vakrere enn de fire (tror det var fire) endeliktene han prøvde å frembringe selv.
Til tross for alt det ekstreme ved Ove, så har han faktisk trekk ved seg som gjør at mange kan kjenne seg igjen  i han. Jeg nøt hver lyttestund jeg hadde med Ove på øret, de dagene dette varte - en slik roman er godt å ta seg tid til mellom alt annet man leser, man trenger en slik "menneskelig dose" - man får tilbake troen på det gode i menneskene. Denne romanen ga meg den samme gode følelsen som da jeg leste "Saman er ein mindre aleine" av Anna Gavalda.
Forfatteren gir oss så mange situasjonsbeskrivelser av Ove, at vi etter hvert kommer under huden på han, begynner å forstå han - og da må vi bare bli på hans side - det være seg  i "kampen" mot helsevesenet, eller "udugelige" butikkansatte osv. Kverulanten Ove er prinsippfast, han gjør sine valg, og holder fast ved de (stort sett da, for i hans "nye" tilværelse med nabofamilien skjer det noen fine justeringer etter hvert) - Parvane - sommerfuglen - kommer ved en tilfeldighet inn i hans liv, en fargerik, klok og varm, høygravid kvinne opprinnelig fra Iran, og hennes trauste mann og to høyst normale unger - joda, her blir det nok av forstyrrelser i Oves planer for "fremtiden", dvs. en fremtid han så møysommelig gjør forsøk på å få slutt på.
Gjennom Fredrik Backmans geniale fortellerkunst blir vi kjent med Ove. Lærer å forstå mer og mer av hvem han er, hvorfor han har blitt slik - fra "nåtids" ståsted får vi glimt tilbake til hans barndom og ungdom, vi ser hvordan han har lært seg å takle ulike vanskelige situasjoner som har rammet han i livet, hvordan han møtte sin store og eneste kjærlighet i livet - Sonja. Når han hver uke går til hennes grav, lytter vi til de fine "samtalene" han har med Sonja - hun får vite hvordan det går med Ove i hverdagen og hennes tilstedeværelse - i graven - gir Ove en slags rettledning i hverdagen. Men han kan jo egentlig ikke leve uten henne, så alt er tilrettelagt med orden og punktlighet for det som skal skje med han i findressen når han blir funnet etter at han er "gått bort" til sin Sonja - men hvor enn hardt han prøver, utallige ganger, på ulike måter - så kommer det noe i veien for gjennomføringen av dette "slutts-verket" hans - han blir "kalt tilbake " til livet, det er noen i nabolaget som trenger han, eller noe annet ødelegger planen hans.
Og så går det som det går - han "må" leve sitt liv litt til, uten Sonja - han er jo blitt "morfar", og han har andre ting å ordne opp i - nabo-vennen Rune  for eksempel, han må jo hjelpe konen Anita å forhindre at ektemannen blir tatt fra henne for å vegetere på en institusjon med sin Alzheimer, og han må jo redde en ung nabo fra farens fordømmelse når han har "kommet ut av skapet".
Sær, irriterende kverulant - men likevel varm og hjertegod på bunnen - en mann med prinsipper og høy moral, men utrolig nok på en underfundig måte har han kjærlighet og omtanke for omgivelsene - for den omstreifende katten som blir plaget av en hund, for bestevennen Rune (som stahet har skilt han fra i mange år), og mange flere som berører hans liv "etter Sonja".
 Jeg var Pippi-fan som barn en gang i tiden - hun er jo også svensk, - nå er jeg Ove-fan -  Ove har noe av Pippis naivitet i seg og sansen for "rett skal være rett", Pippi ordnet opp når noe ikke var slik det burde være, eller når noen var "slemme" - Ove gjør mye av det samme…
Tro om jeg ikke ble så Ove-fan at jeg må gi 6-ern på denne.
Det er den vakreste og varmeste romanen lest hittil i år

For innhold, struktur, språk og menneskelig varme - terningkast:6




Monday, 8 July 2013

Tanker om bok - Lane Smith: Det er en Bok!


Tittel: Det er en Bok!
Originalens tittel: It's a Book
Forfatter: Lane Smith
Oversetter: Camilla Eikeland-Sundnes
Innbundet
Utgivelsesår: 2011
Sider: 32
Forlag: Aschehoug
ISBN: 9788203253157

Fra forlagets side:

Bli kjent med en leseglad ape, et datakyndig esel og en bedrevitende mus i en morsom, underfundig og tankevekkende bildebok. Dette er en bok om bøker, en moderne kultklasiker for vår digitale tidsalder.

Mine tanker om Dette er en Bok!:

Lane Smith
Det hender som sagt at jeg er litt nysgjerrig på barnelitteratur - da på grunn av litteratur-interesse generelt og med tanke på barnebarn spesielt.
Denne innbydende billedboken er det Lane Smith som står bak. Han har evnet å formidle en slags "art" i barnebøker, men også de korte tekstene står godt til illustrasjonene hans….."søte" barnebøker?  - Ja, men i tillegg er de litt snertne og crazy - med en underliggende mening og et budskap - her er noe både for barn og voksne - barn vil forstå det på sin måte, den voksne ser ironien og budskapet i det hele. Illustratøren har en stor fan-gruppe og han har mottatt Caldecott Honor prisen for sine bok-illustrasjoner. (Web-siden hans)
Persongalleriet i denne lille billedboken for barn og voksne er ikke stort: Det er et esel, en mus og en ape.
Apen og eselet fører en merkelig samtale - eselet lever i "dataverdenen", mens apen fortsatt befinner seg i "papir-bok-verdenen". Og for eselet er bokverdenen noe merkelig som han vil prøve å få nærmere rede på.
Illustrasjonene er klare, morsomme og innbydende - og for barn kan denne lille billedboken motivere til lesing av bøker - slik at den "gammeldagse" leselysten ikke blir helt borte under trykket fra TV, dataspill og internett. Unger i dag vil nok finne en viss humor i et esel som ikke vet hva en bok er. Denne boken vil passe godt for 4-5 åringer - og det er vel en målgruppe som er viktig å nå når man vil fremme leselysten i befolkningen. Men som de fleste (billed)bøker, vil nok barn få best utbytte av denne når en voksen-person kan hjelpe til med formidlingen.
Dette er en bok å more seg over sammen med et barnebarn i rett alder - og de store illustrasjonene som ikke har masse kruseduller og unødvendigheter ved seg, er en estetisk opplevelse faktisk.
Det lille utropstegnet i tittelen er også meget effektivt: - vi må da ikke glemme bøkene i data-alderen! - Jeg er så enig - "papir-boken" må vi beholde

Terningkast:5