Thursday, 22 May 2014

Tanker om bok - Auður Ava Ólafsdóttir: Stiklingen


Tittel: Stiklingen
Originalens tittel: Afleggjarinn (Rosa candida), 2009
Forfatter: Auður Ava Ólafsdóttir
Forlag: Pax
ISBN: 9788253036410
Utgivelsesår: 2013
Sideantall: 266
Innbinding: ib
Oversatt av: Silje Beite Løken

Fra forlagets side (Pax):

Audur Ava Olafsdottir - Foto: Anton Brink
Audur Ava Olafsdottir
er en av Islands mest kjente og populære forfattere. Hun er lektor i estetikk ved Islands Universitet, har undervist ved Islands Teaterhøyskole og vært direktør for Islands Universitets kunstsamlinger. Stiklingen er hennes tredje roman, og ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris i 2009. Olafsdottir fikk et voldsomt internasjonalt gjennombrudd da Stiklingen ble en leserfavoritt i Frankrike med flere prisnominasjoner og mer enn 230 000 solgte bøker. Boken er nå under utgivelse i over ti land, og er den første utgivelsen av hennes bøker på norsk.

Stiklingen
«Langsomt og lyrisk, steg for steg, skjærer boken helt inn til beinet i eksistensen: døden, naturen og kjærligheten, og viser hvordan ikke bare roser, men også mennesker, vokser og trives med den riktige pleien.»
Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad

22 år gamle Lobbi vet ikke helt hva han vil i livet. Det eneste som er sikkert, er at han ikke vil studere, slik faren ønsker. Lobbi drømmer om å bli gartner og jobbe med roser – en lidenskap han delte med moren, som mot alle odds dyrket fram de mest fantastiske blomster i det karrige islandske klimaet. Med tre sjeldne rosestikling fra morens samling i bagasjen, setter han kursen mot et søreuropeisk kloster med en berømt, men forfallen rosehage. Etter en tid i klosterlandsbyen dukker plutselig Anna opp med lille Flóra Sól, datteren de fikk ved et uhell ni måneder tidligere, og Lobbi må brått forholde seg til sin nye rolle som far – og kanskje kjæreste.

Stiklingen er en fengslende roman om en ung manns reise mot større innsikt, mot seg selv og verden rundt ham. En medrivende, klok og sjarmerende road trip av en bok, med likhetspunkter både til Marie-Sabine Rogers Å telle duer og Jan Wieses Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede – men med en ekte islandsk vri.

Mine tanker om Stiklingen:

Tilfeldigheter fikk meg til å sette meg ned og lese denne boken fra perm til perm i dag - jeg hadde lånt den på biblioteket, og det var like før innleveringsfrist. Grunnen til lånet var at den kom opp på forslagslisten i Litteratur-forumet vårt  denne mådene - og jeg prøver alltid å skaffe meg alle bøkene som blir foreslått - slik at jeg har den "valgte" klar, når avstemmingen er over. Nå ble ikke denne førstevalget, men jeg hadde lest noen få sider i begynnelsen - og så var det dette med roser, stiklinger og dyrking som fanget min interesse. Har vært rosedyrker selv siden først på 1980-tallet - og når tema roser dukker opp i litteraturen, er bare det god nok grunn til å lese en bok.
I denne romanen møter vi mennesker som på mange måter har respekt for hverandre - I korthet handler romanen, som så mange andre romaner, om livet, om menneskelige relasjoner og om kjærlighet - Historien blir fortalt gjennom Arnltjótur Thorir, også kalt Lobbi, han er 22 år gammel og bor med sin far og så har han en noe tilbakestående tvillingbroren som bor på institusjon. Disse har hverandre etter at moren gikk bort i en trafikk-ulykke.
 

Når romanen starter, ser det ut til at Lobbi står overfor en ny fase i livet - han er "på vei". Han går litt imot sin fars ønske om å starte på studier, han er heller interessert i planter og spesielt i roser, vil gjerne bli gartner, vil reise langt bort til et opphold ved en klosterhage i sør-Europa - og så har han fått en datter med Anna som han bare har hatt sex med en tilfeldig gang.
Han har sett datteren, men det er ikke snakk om noe fast forhold og forpliktelser enda....
Reisen hans blir en geografisk reise, og samtidig en reise inn i en ny livs-fase. Han har med seg hjemmefra tre stiklinger  av en  spesiell rose, en hvit rosa candida  - den skal ha åtte sammenvokste kronblader og er tornefri. Dette blir hans tilskudd til den berømte kloster-rose hagen - (men et annet lite tilskudd dukker opp litt senere, hans lille Flóra Sól)
Ved klosteret møter vi også pater Thomas, som blir en slags veileder for Lobbi - en "fargerik" person, om det går an å si det om en munk - i hvert fall har han en fargerik og lidenskaplig interesse for film.
I klosteret gjør han seg visse tanker ved å se på bildet av Maria og barnet i kirken - tenker på sitt eget barn. Livet er liksom blitt fullstendig på en måte - meningsfullt.
Rosehagen møter vi ikke før i kapittel 35, side 127. I dette rosariet finnes alle de gamle historiske, botaniske rosene: Det er rosa gallica, rosa alba, rosa g.mundi, rosa centifolia, rosa multiflora  og mange flere, og så rosa candida da - som han bragte med seg..
"De himmelske rosers prakthage".(s.128)
Så dukker Anna opp med barnet hans og han blir bedt om å ha barnet en stund mens moren skal ta eksamen. Så får han lære datteren å kjenne. Selv om Anna blir boende en stund og gjør studiene sine fra hans leilighet så er det han som tar hoved-ansvaret. - Og så får han vise barnet rosene og hun lærer å lukte på dem. Og hun er jo del av dette - hun er blomsterbarnet - heter jo Flóra Sól.
Og så var det mannen som kledde seg naken for kvinnen. Han kaller henne elskerinne sin. - Og ting skjer på en harmonisk måte. En stund i hvert fall. Og stiklingen?  Det er vel barnet som har brakt dem sammen.
Kvinnen (Anna) er ikke helt klar for dette, ikke enda i hvert fall. Men Lobbi tar livet på alvor - han steller hagen, han vasker tøy, han lager mat, han skifter bleier, han oppdrar barnet  - og  ja, han vokser selv som menneske på dette.
Selv om Anna plutselig "må" dra igjen så er livet på en måte blitt fullkomment for Lobbi - og avslutningen: det er stiklingen som har vokst og står der og lyser i kirkens korvindu. Og lyset fra korvinduet faller over stiklingen og lander på barnets kinn.
Dette er jo fullkomment - uansett hva som skjer videre.
Rosen og synbolikken her er vel hentet fra  Divina Commedia (Den guddommelige komedie)  hvor vi følger Dantes visjonære reise gjennom Skjærsilden, Helvete, og Paradiset. En stor rose visualiseres som symbol på guddommelig kjærlighet, en himmelsk enhet og fullkommenhet. Slik kan man dra symbolikken til "Stiklingen" dit hen at dette illuderer kjærlighet, og et fullkomment eller meningsfullt liv.

Illustrasjon til Dantes Guddommelige komedie - Paradiso Canto 31 av Gustave Doré
En riktig så god og søt og ufarlig roman var dette, enkel og varm - med et innebakt kjærlighetsbudskap. Den er faktisk gjennomsyret av kjærlighet på ulike måter, ikke bare kjærligheten til roser, men også kjærlighet mellom mennesker - for eksempel mellom Lobbi og datteren. Arnltjótur Thorir og datteren får nok et godt liv sammen og Flóras mor er der nok et sted i periferien. 
Nå kan vel dette helle mot vel mye "solskinns-historie" og harmonisk liv - kanskje har man behov for en slik fin liten historie av og til også - men "real life" er nok gjerne litt tøffere og mer problematisk for en alene-far enn dette.  Eller finnes det mange slike Lobbi-storier der ute?
Språklig er denne romanen på det jevne, men jeg vil nok si at den har et stemningsfullt poetisk drag over seg, det blir litt eventyraktig - men jeg finner den ikke klisje-befengt - den er absolutt "behagelig" å lese.
Terningkast: 4

Og den handlet litt om roser  - og de symboliserer jo som oftest kjærlighet. Her er en samling av mine roser:
Foto:RandiAa©


2 comments:

  1. Dette er også en av d ebøkene jeg ønsket å lese etter den første avisnanmeldelsen jeg leste om dne i Adressaavisa.. Men så glemmes den, fordi det stadig kommer altfor mange andre bøker i mellom. That`s a bookaholikers life. Fin omtale som ga mersmak, selv om jeg ikke springer på biblioteket sporenstreks for denne..

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, dess mer jeg tenker på den i ettertid, synes jeg den hadde noe vart og fint over seg.

      Delete