Tuesday, 23 September 2014

Tanker om bok - Joël Dicker: Sannheten om Harry Quebert-saken

Jeg fikk leser-eksemplar fra Pax forlag i februar 2014 - og det passet fint for vi hadde valgt denne romanen som månedens bok i Litteratur Forumet vårt.
Tittel: Sannheten om Harry Quebert-saken
Forfatter: Joël Dicker
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 617
Forlag: Pax
Språk: Norsk Bokmål
Originaltittel: La Vérité sur l'affaire Harry Quebert
Oversatt av: Gøril Eldøen,
ISBN/EAN: 9788253036731


Jeg brukte også lydbokutgaven innimellom når jeg var ute på treningsturer:
Tittel: Sannheten om Harry Quebert-saken
Forfatter: Joël Dicker
Produsert av: LBF
Først utgitt: 30.01.2014
Spilletid: 21:39:32
Antall CDer: 17
ISBN CD: 9788242158192
Målform: Bokmål
Oversetter: Gøril Eldøen
Lest av: Helge Winther-Larsen

Om forfatteren fra forlagets side:

Joël Dicker - foto hentet fra Pax Forlags side

Joël Dicker er fra Genéve, i Sveits. Sannheten om Harry Quebert er hans andre bok.
For hans første bok Les Derniers Jours de Nos Pères, ble Dicker tildelt den viktige prisen Prix des Ecrivains Genevois (Geneves forfatterpris), allerede før den ble utgitt.
Sannheten om Harry Quebert har handling fra USA, et land Dicker kjenner godt etter å ha tilbragt alle sine barndoms somre i New England. Boka har fått eventyrlig mottakelse. Den har solgt nesten 2 millioner eksemplarer internasjonalt, og har vunnet  høythengende priser i flere land. Til sammen er den under utgivelse i rundt 45 land, blant annet USA, hvor den er en storsatsning for Penguin våren 2014.

Pax forlags omtale av Sannheten om Harry Quebert-saken:

Hvem drepte Nola Kellergan? Hva skjedde i New Hampshire sommeren 1975?
Og hvordan skriver man egentlig et mesterverk?
Den unge stjerneforfatteren Marcus Goldman drar på besøk til sin gamle venn og mentor, forfatteren Harry Quebert, for å få hjelp med en plagsom skrivesperre.
Kort tid senere finner politiet liket av en ung jente nedgravd i hagen til Harry, og han pågripes for mord. Marcus er overbevist om sin venns uskyld.
Han starter sin egen etterforskning, og begynner å skrive en bok om saken. Gradvis avdekkes et komplisert nett av hemmeligheter, og mange uventede og nervepirrende hendelser inntreffer før den dramatiske sannheten til slutt kommer for en dag.
Hvem drepte Nola Kellergan? Hva skjedde i New Hampshire sommeren 1975?
Og hvordan skriver man egentlig et mesterverk?

Mine tanker om Sannheten om Harry Quebert saken:

Nå er det en god stund siden jeg har lest denne, vi hadde den i vårt Litteratur Forum for en del måneder siden. Jeg får ikke tid til å blogge på alle bøkene jeg leser, men gjør meg noen notater stort sett på alle - det hender disse notatene tilfeldigvis "dukker opp" på datamaskinen så kommer en plutselig "lyst" til å lage en blogg-post om boken - samtidig får jeg "repetert" den også ved å se gjennom kladd-notatene. Jeg er fullstendig klar over at noe er blitt borte etter en tid - men det som alltid henger igjen, er stemningen og atmosfæren jeg opplevde under lesingen (lyttingen). Og jeg husker her at denne hadde en intens stemning, med mye spenning og ga et sterkt ønske om å komme til bunns i saken, det vil si, komme til siste side og la spennings-uroen avta.
Miljø, personskildring, plot og struktur i denne romanen må sies å gjøre den til en fulltreffer - og fengslende lesing var det fra perm til perm. Sentralt i romanen står karakteren Nola - hun som alle elsker, eller har en eller annen tilknytning til - hun virker som et bindeledd eller en katalysator til alt  som skjer i denne romanen.
Men er dette en kriminal-roman i vanlig forstand? Nei, egentlig ikke - vil jeg svare - men mysteriet er der gjennom hele romanen, spenningen likeså, og "hvem-drepte"-spørsmålet er åpent helt til på slutten av romanen. Den har andre kvaliteter i tillegg: romantikk, et sosialt aspekt, komedie og satire på en gang - og ikke minst: et interessant innblikk i forlagsbransjen....
Ofte opplever man at suspensen i en roman er nokså dalende mot slutten, men med denne kommer en enorm spennings-stigning mot et crescendo på slutten. Forfatteren gir aldri slipp på leserens engasjement. Samtidig anskuelig-gjør den et gedigent salgs-triks - Hvordan skape mest mulig blest om en utgivelse? Hvordan trigger man folks nysgjerrighet?
Men mest av alt  likte jeg romanens konstruksjon: En bok om "å skrive en bok og en bok om boken og egentlig flere bøker  og hvordan lykkes med bokskrivingen" - alt dette er den også, og når vi tenker at NÅ har vi hele sannheten - her kommer avsløringen - så er det bare ikke den rette avsløringen, den egentlige sannheten - vi holdes bare i ånde enda en stund.
Rart er det også med "hovedpersonen", den mest sentrale skikkelsen i manges liv i den lille amerikanske småbyen: en død person gjennom hele romanen, et spøkelse med tråder til alle og enhver…..
Og både Harry og Marcus får en"roman-forløsning" gjennom Nola. Genialt. 

I alt dette positive man finner i romanen, må også nevnes det som skurrer en del, det som ikke er så helt perfekt: boken og handlingen har en hel rekke urealistiske sammentreff (mange vil kanskje se disse positivt, noe som gir boken en viss sjarm eller fantasy preg). Karakterene er heller ikke helt troverdige - det gjelder spesielt beskrivelsen av noen av de kvinnelige aktørene. (også dette kan sees som en dreining mot fantasy genren). "Hovedpersonen" Nola er utrolig moden for sin alder, hun har lest mange store forfattere, hun tenker som et godt voksent menneske - hun er nokså overnaturlig - (også dette et preg av fantasy)
"En dag vil du forstå" - sier Harry Quebert til Marcus Goldman - Og forfatteren har makt til å bestemme hvordan romanen skal slutte - Men om Marcus endret slutten, ville kanskje ikke Harry oppnå de tingene han har opplevd og realisert i livet.
"Sannheten" om Harry Quebert  -  det var interessant å følge hvor mange kriker og kroker denne "sannheten" skulle innom før den slo seg til ro som den endelige - og tenk, det er sant: jeg hadde sirklet inn den rette personen nokså tidlig i romanen - men interessant var det hele veien likevel.
Men er det en roman man vil huske lenge, tenke over og filosofere over?  - En svakhet for meg var den manglende realismen, selv om jeg innser at dette var et trekk forfatteren med vilje brukte; kjærlighetshistorien mellom Marcus og Nola var troverdig en stund - en ny Lolita story, men så begynte den å rakne etter hvert - og det hele gikk over til en slags farse. 

Boken ga vel heller ikke den store  opplevelse som vil sette spor etter seg, eller tilføre meg ny lærdom - men underholdende og spennende var den. Interessant var det som sagt også med beskrivelsene av forlagsbransjen - akkurat her følte jeg at boken hadde en viss realisme over seg,  likeså beskrivelsene av skriveprosessen, forfatter-rollen, forfatter-yrket - alt dette ga meg noen interessante innblikk i et interessant felt.

Mulig romanen blir en jeg vil huske som en spennende lese-opplevelse mens den varte, og derfor velger jeg å gi den terningkast:5
Jeg fikk leser-eksemplar av denne fra Pax Forlag
 

Sannheten om Harry Quebert-saken av Joël Dicker i media:

Andre som har blogget om denne: 

4 comments:

  1. Jeg pikte denne boka veldig godt og storkoste meg med den, Faktisk husker jeg den godt enda. Mest som en spennende underholdningsroman. Takk for link.:)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, jeg husker den som "mye spenning" og "god underholdning" jeg også, på linje med Flink pike (skal lete frem gamle notater på den også), men den hadde ikke så gode temaer som "Harry".

      Delete
  2. Flott omtale! Jeg var ikke så begeistret for denne. Hørte den på lydbok og hang meg opp i alle repetisjonene, det ble for mye for en utålmodig lytter. Ellers er jeg enig med deg, det var artig å høre om forlagsbransjens sjarmerende, og ikke fullt så sjarmerende sider :) Ha en fin onsdag Randi!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, noen synes den er litt unødig lang enkelte steder, kunne kanskje vært komprimert noe. Fin onsdag til deg også. (Skal på bok-lansering: Sovende hunder)

      Delete