Thursday, 6 November 2014

Tanker om bok - Ketil Bjørnstad: Veien til Mozart


Tittel: Veien til Mozart
Forfatter: Ketil Bjørnstad
Forlag: Aschehoug & Co
Utgivelsesår: 2014
Format: Innbundet
ISBN: 13 9788203357640
Omtalt tid: 1700-tallet
Omtalt person: Wolfgang Amadeus Mozart
Språk: Bokmål
Sider: 427
Utgave 1

Omtale fra forlaget

Desember 1791 dør Wolfgang Amadeus Mozart trettifem år gammel, midt i sin mest intense skaperperiode. Han har levd et liv uten barndom, drevet frem av musikken og faren Leopolds ærgjerrige vilje. Han har spilt og sjarmert utallige hoff i Europa, imponert fyrster og konger med sin eiendommelige musikalske begavelse.
"Veien til Mozart" er en biografi som bygger på Mozarts brev og ny forskning. Men det er også en erindringsbok der Ketil Bjørnstad forteller om sitt første møte med Mozart, i stuen hjemme på Røa. Han skriver om hvordan det var å vokse opp med en komponist han fortsatt spiller hver dag. Det handler også om valgene Ketil Bjørnstad måtte ta tidlig i livet, da han hoppet av karrieren som klassisk utøvende pianist og isteden søkte seg en fremtid som forfatter, komponist og jazzmusiker

Ketil Bjørnstad - fotograf:Lars Eivind Bones
Ketil Bjørnstad, født 1952 i Oslo, er pianist, komponist og forfatter innen mange sjangre. Sin litterære debut fikk han i 1972 med diktsamlingen "Alene ut", og siden har han skrevet romaner, skuespill og debattbøker samt dokumentarromaner om Oda Krohg, Edvard Grieg, Edvard Munch, Ole Bull, Hans Jæger og Bendik Riis. Til Bjørnstads romaner hører trilogien "Drift", "Drømmen om havet" og "Veien til Dhaka" samt den tematiske trilogien "Fall", "Ludvig Hassels tusenårsskifte" og "Tesman". "Til musikken" (2004) fikk sin frittstående oppfølger i "Elven" (2007) og "Damen i dalen" (2009). I 2008 fikk Ketil Bjørnstad den ærerike franske «Prix des Lecteurs» for romanen "Til musikken" (2004), og han ble to år senere nominert til «The Independent Foreign Fiction Prize». Hele trilogien er utgitt i en rekke land til storslagen mottagelse. Bjørnstad har også skrevet de kritikerroste romanene "De udødelige" (2011) og "Verdens ende" (2012).
Mer info om forfatteren
Forfatterens web-site

Mine tanker om Veien til Mozart

Da jeg leste Trilogien Til musikken, ble jeg så engasjert og musikkglad at jeg gikk hen og kjøpte meg et nytt musikkanlegg og mer musikk av komponistene nevnt der…
Jeg tenker det blir mer Mozart etter denne.
Jeg er utrolig fascinert av Ketil Bjørnstad som forfatter, musiker og "tusenkunstner" - han overbeviser som skjønnlitterær forfatter, men også når han beveger seg på det biografiske området - jeg ble rent trollbundet da han i 1984 dro meg inn i Oda Kroghs forunderlige bohem verden
I denne biografiske betraktningsboken på Mozart gjør han en fin personlig vri på det hele - vi blir kjent med den store komponisten Wolfgang Amadeus Mozart gjennom Ketil Bjørnstads vei til han.

Veldig engasjerende skrevet. Bjørnstads første møte med Mozart i tidlige barneår, en mor som spilte han og en far som påskyndet det hele - var ikke en jublende suksess i starten - men etter hvert ble Mozart en viktig komponent i K. Bjørnstads liv, en sterk relasjon som har blitt livslang.

Tilbakeblikket på Veien til Mozart starter med "nåtiden" forfatteren får en sterk Mozart opplevelse på et hotellrom i Fredrikstad 2013, i anledning en Mozartfestival hvor han skal opptre .. det er et program han tilfeldigvis får inn når han slår på TV, (Svensk dokumentar. Regissør Martin Widerberg skildrer et komplisert forhold til sin far Bo Widerberg, kjent for filmer som "Elvira Madigan" og "Å leve, det er å elske". Samtidig forteller han om farfaren, seg selv og sine to sønner. Det krever mot å utforske forholdet til sin egen far) og Mozart hørtes som bakgrunnsmusikk i filmklippet fra Elvira Madigan.
Gjennom kunsten - musikk og litteratur - har man en innfallsport til å forstå ting i livet, har Bjørnstad gitt uttrykk for i intervju.

Og her kombinerer Bjørnstad sine kunnskaper om musikk (spesifikt Mozart) med sine glimrende evner som forfatter - her har han suverent greid å kombinere en fengslende beretning om den spennende Mozart, med en biografisk beretning om seg selv og sin måte å forstå sin egen verden på og ikke minst veien mot kunnskap og forståelse av musikk-geniet Mozart.

Det var ikke gitt at Bjørnstad skulle gå en klart opptrukket pianistvei selv - men gjennom møte med den rette pianolæreren Amalie Christie og pianisten Robert Rifling, hennes første ektemann, og Dan Lindholm,  hennes andre ektemann som var Bjørnstads lærer på Steinerskolen, fikk Bjørnstad med seg en vektig ballast i sitt musiker-liv. At han endret vei gjennom samarbeid med Ole Paus, var sikkert nok også viktig for Bjørnstad - (men her følger jeg ikke helt med for en av veldig få, jeg har aldri vært noe Ole Paus-tilhenger.)
For å dokumentere Mozarts liv best mulig, har Bjørnstad brukt et rikholdig dokumentar-materiale. Spesielt synes jeg alltid det er spennende med autentiske brever brukt i biografier - selv om man kanskje også der må regne med en liten feilmargin da brevskrivere ofte kan pynte på, eller overdrive realitetene litt i brev. Men en del av disse brevene ga meg faktisk et mer nyansert syn på Mozart enn jeg hadde fra før - noen av brevene er ganske saftige og løsslupne - han hadde sansen for damer, en spesiell favoritt var ungdomskjæresten Bäsle.
Selv om Mozart døde tidlig (bare 35 år gammel), er det utrolig den innflytelsen han har hatt hele tiden etter sin død, både i den klassiske musikkverdenen og i pop-musikken og i film-industrien.
Gjennom Bjørnstads beskrivelse forstår vi at Mozart gikk glipp av en "normal" barndom når han drives frem av en ærgjerrig far, så slik skiller nok Bjørnstads liv seg vesentlig fra Mozarts. Selv om K. Bjørnstads mor pushet på, spesielt når det gjaldt Mozart og pianotimer, så ble det også rom til en barndom med lek og fantestreker for Bjørnstad. Og denne biografien om Mozart fikk en ny og engasjerende vinkling når den store komponistens liv for ca 250 år siden blir sett i sammenheng med en norsk musikers liv og virke i nåtid.
Bjørnstad skriver underholdende om Mozarts strevsomme vei til berømmelse, om konsert-turneene og viktigheten av å komme inn med musikken sin i hoff-kretsene - vi hører om et strevsomt turne-liv som skulle innbringe penger til livsopphold for familien samtidig med jakten på ære og berømmelse - vi skjønner også gjennom biografien at dette var et liv som gikk hardt utover Mozarts helse.
Ketil Bjørnstad hadde større muligheter enn Mozart til å velge en vei til musikk eller ikke, uavhengig av foreldrenes ønsker eller økonomiske hindringer - Bjørnstad vegret seg lenge mot Mozart: "Jeg kunne tralle og synge Mozart hvis mor absolutt insisterte……Men å sitte på pianokrakken? Aldri!" unnskyldningene var mange:"Dessuten hadde jeg problemer med synet. Dessuten var jeg kvalm.Virkelig kvalm."(s.86) - Men så skjedde det ting som gjorde tiltrekningen mot Mozart litt større etter hvert - blant annet fikk han oppleve Kirsten Flagstad, sammen resten av familien, i 1959. (Moren var sufflør i Operaen):
"Jeg kunne ikke lenger si at jeg ikke likte Mozart. Jeg var overveldet av Mozart. Etter endelig å ha sett Tryllefløyten, kjentes det som om jeg kunne hele operaen utenat…..Da vi møttes utenfor  sceneinngangen noen minutter senere, klemte vi hverandre, alle sammen. Det kjentes som om vi alle var kommet tilbake fra verdensrommet."(s.103)
Og så litt senere er det Amalie Christie som blir et vendepunkt i Bjørnstads musiker-karriere - han beskriver hvordan hun på en dyktig pedagogisk måte begynner med teen og den gode samtalen - før veien går til spille-timen ved pianoet - og senere skildrer han sitt siste møte med henne: Det var etter at Til musikken hadde kommet ut, at jeg så henne for siste gang. Da var hun mange og nitti år……..Gleden i ansiktet hennes da hun så meg. Det vakre smilet. Det utforskende blikket. Chanel no.5. Jeg kunne ikke holde tårene tilbake. En bedre venn og lærermester hadde jeg aldri hatt." (s.382)

Dette ble bare noen glimt inn i og strø-tanker rundt en anbefalelses-verdig "biografi" som viser oss Veien til Mozart samtidig med at vi leser om den store Mozarts barndom og vei til "toppen" - og hvordan forfatteren Ketil Bjørnstad også gikk sin vei til Mozart.......og så avrundes det hele der det begynte, i hotellrommet i Fredrikstad - der Bjørnstad forbereder seg på sin improvisasjon over Mozart - temaet til Elvira Madigan var sikkert med?
Terningkast:5


Her litt Mozart-musikk: 


Andre som har blogget om boken:
Det var hyggelig å få boken fra forfatteren med hilsning inni - det var i etterkant. Jeg hadde lånt den først fra biblioteket - og omtalt den "uavhengig" - men det er så absolutt en av de bøkene jeg gjerne vil eie:

ES: Konsert med forfatteren på Ringve Museum 08.02.2015 - Veien til Mozart

Mine omtaler av noen av Ketil Bjørnstads verk:

6 comments:

  1. Kjempebra innlegg. Jeg gleder meg virkelig til å lese denne. Til musikken-trilogien var rett i blinken for meg, og de ble mye lytting til musikk mens jeg las. Og det blir nok mye Mozart på CD-spilleren mens jeg leser denne!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, fin denne også, aariho - men ikke roman som trilogien - man kjenner igjen spillelærerinnen da, av stor betydning - og jeg fant frem det jeg hadde av Mozart-musikk og gjenoppfrisket. Ble litt hastverk med denne, for den var biblioteklånt. Tror jeg vil ha den selv. Lærte mye nytt om Mozart egentlig.

      Delete
  2. Så bra og fint innlegg Randi, Denne må jeg få lest etterhvert. Jeg likte trilogien hans, og en del annet han har skrevet. Som deg ble også jeg trollbundet av Oda.. Kos deg.:)

    ReplyDelete
  3. Takk, Anita. Ja det er mye stemning i denne. Bjørnstad skriver engasjerende. Han er perfeksjonist.

    ReplyDelete
  4. Nå har jeg også lest boken, og jeg ble ikke skuffet selv etter å ha lest din og andre flotte omtaler av boken. Heldige du som har opplevet ham live :)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Takk for kommentar, Tine - og hyggelig å lese den fine omtalen din av boken.

      Delete