Monday 28 July 2014

Tanker om bok - Roy Jacobsen: De usynlige



Fra forlagets side:

DE USYNLIGE er en roman om forholdet mellom menneske og natur.
Handlingen er lagt til en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten. Den er en kilometer den ene veien og en halv kilometer den andre. Det er en av de vakreste og grønneste øyene langs denne perleraden av en kyst, men det er det bare den lille familien som bor der som vet.
Vi følger dem fra 1913 til 1928, i tett samspill med naturen, i et beinhardt slit for å overleve, men også i sann glede over at de får bo på akkurat denne øya. Personene beskrives gjennom arbeidet de gjør med jorda og sjøen i en rik og presis prosa, og øya stiger fram med sine steingjerder, hager, båter, fiskehjeller, soverom mot nord og sør og det lille kjøkkenet med ovnen.
Hovedpersonen Ingrid er tre år da romanen starter. Faren er redd det er noe med henne, det ligger i familien, og hun ler jo så mye? Han har allerede problemer nok med sin egen søster Barbro, som han gjør gjentatte forsøk på å sende bort. Når han reiser på Lofotfiske, må kvinner og barn klare seg som best de kan. Det barske livet på en utsatt øy krever sitt, og setter Ingrid og de andre på harde prøver. Roy Jacobsen har med denne romanen gitt oss en rørende og sterk skildring av det norske kystproletariatet. Og en tankevekkende demonstrasjon av kunnskap og ferdigheter som folk her i landet hadde for bare et par generasjoner siden, og som nå er i ferd med å gå tapt
DE USYNLIGE er en familiehistorie og et stykke Norgeshistorie. En sterk og rørende roman, som allerede er solgt til seks land.



Roy Jacobsen - Foto:Fredrik Arff

Om forfatteren - fra forlagets side:

Roy Jacobsen er født i 1954. Han har utviklet sitt forfatterskap fra en markert debut i 1982 med novellesamlingen "Fangeliv",(Vesaas-prisen) til å bli en original, sterk og analytisk forfatter med særlig interesse for de underliggende psykologiske spill i menneskelig samvær. Roy Jacobsen ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for både "Seierherrene"(1991) og "Frost" (2003). I "Marions slør", en drivende historie fra det flerkulturelle Oslo, (2007) beveger forfatteren seg mot krimsjangeren. Forfatterskapet rommer en rekke andre sentrale romaner, som ”Det nye vannet” (1987), ”Grenser” (1999), ”Hoggerne” (2005), "Anger" (2012), ”Vidunderbarn” (2009) og "De usynlige" (2013), de to siste er parallellhistorier til ”Seierherrene”. Han er dessuten en utsøkt novellist.
Roy Jacobsen har mottat det meste av litterære priser, bl.a. Tarjei Vesaas debutantpris, Kritikerprisen, Ungdommens Kritikerpris, Riksmålsprisen, Bokhandelprisen, Gyldendalprisen, og er to ganger nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Bøkene hans er oversatt til 29 språk. Både HOGGERNE og VIDUNDERBARN har vært innstilt til den internasjonale IMPAC-prisen.
Jacobsen har erfaringer fra arbeidsliv og småsamfunn i Nord-Norge såvel som fra akademiske og terapeutiske miljøer i hovedstaden. I sitt voksne liv har han også tilbrakt store deler av tiden i utlandet. Roy Jacobsen bor nå i Oslo.


Wikipedia
Norsk Biografisk Leksikon

 
Mine tanker om De usynlige:
Denne romanen  er også en av de vi nominerte til Bokbloggerprisen
Det er tydelig å merke at forfatteren skriver med kunnskap om livet til denne lille fiskerfamilein på øya utenfor Helgelandskysten for 100 år siden.. Og glimtevis får vi også innblikk i forskjellene på de "usynlige", strevsomme sliterne, og de "kondisjonerte" og velstående som kanskje ikke hadde så strevsomt liv - men det hendte at lykken snudde seg for noen av de rike også - og da ble livet ikke så enkelt lengre….
Rundt hovedpersonen Ingrid strever foreldrene Maria og Hans med sitt. Ingrids bestefar Martin er også del av familien og godt ivaretatt, likeså Barbro, søsteren til Hans  - denne Ingrids tante er litt "annerledes" enn normalen, men hun blir  godt tatt vare på i denne familien, likevel skjer det at hun som tjenestejente kommer i "ulykka", og barnet Lars blir enda et tilskudd i familien.
Familien lever av sjølforsyning av enkleste slaget, man livnærer seg så vidt av primærnæringene fiske og jordbruk. Arbeidsredskaper er primitive, men de greier seg. De lever av naturen og i pakt med den - men også i respekt for naturen som ofte kan være farlig og krevende.
Ingrid blir del av det hele og lærer alt det hun har behov for å kunne - vi følger henne fra tre-års alderen til tjue-års-alderen - hun er enebarn, og læremestrene er hovedsakelig moren og faren, det er mye den vesle jenta blir pålagt.

Samtidig med familiehistorien, med livet til mennesker som berører oss i høyeste grad - har romanen også en annen side: den står som et historisk dokument på en mer strevsom tid i vår historie, på naturalhusholdning og "overlevelses-taktikker" - Alt dette er noe vi har godt av å bli minnet om i våre dagers overflods-samfunn….det er en arv å ta med seg….Disse sliterne var nok mer tålmodige enn dagens mennesker, med det mener jeg at de fant seg mer i tingenes tilstand, de visste hvor deres "plass" var i samfunnet og på rangstigen - og akkurat på dette området ser vi de positive endringer og fremskritt samfunnet vårt har gjennomgått; (uten kanskje at samholdet i familiene eller lykkefølelsen har økt tilsvarende). Her viser Jacobsen at hver familie var sterkt avhengig av hverandre innad - og i noen tilfeller var man avhengig av støtten fra nære naboer også - men mange bodde isolert, og da var det først og fremst de nære familiemedlemmene man måtte "klamre" seg til. Ofte oppstod det konflikter og rivalisering innen familien også, slik Jacobsen antyder i forholdet mellom far Martin og sønnen Hans; vi skjønner det er ikke enkelt for den som havner på kår og blir tilsidesatt.
Men personen som gjorde mest inntrykk på meg, var vel av Ingrid, hovedpersonen som blir kastet ut i det, og blir voksen før tiden - med ansvaret for to barn når foreldrene deres på tragisk måte faller fra, det vil si: Ingrid tar på seg ansvaret på en beundringsverdig måte, her er det ikke noe velferds-samfunn som stiller opp - Ingen bonderomantikk her - men harde realiteter i en krass virkelighet. Kanskje blir ikke denne virkeligheten  alltid  beskrevet på en stillferdig, anonym måte, av og til virker nok Jacobsens beskrivelser og ordvalg litt unødig  pompøst på meg - men i det store og hele fungerer det språklige godt, i hvert fall får forfatteren tydelig frem at dette er ikke tider og tilstander å lengte seg tilbake til - der tar han knekken på alle romantiske bondedrømmer. Det måtte kanskje være en drøm om "Back to Nature" som lokker en til å se noe positivt i "den gang da"….. om man da ikke skremmes av de sterke naturkreftene som skildres.
Men til tross for alt det negative som skildres rundt hverdagen for disse "usynlige" for 100 år siden, følte jeg ganske sterkt at forfatteren skrev med stor respekt for og kjærlighet til både mennesker og natur der på Helgelandskysten. Jeg fikk nok sterke assosiasjoner til en annen dikter jeg setter høyt, nemlig Peter Dass og hans utbasunering av folk og natur i omtrent samme områder  mer enn 300år før tiden vi hører om i De usynlige.  (Hans hyllest har jeg skrevet noe om for noen år siden: Nordlands trompet)


Konklusjon:
Roy Jacobsen visualiserer mennesker og landskap på en fascinerende måte. Det er nesten slik at leseren blir involvert i det som skjer. Dette tror jeg er den beste romanene jeg har lest av forfatteren. Bakenfor slitet skjønner man at det er en kjærlighetserklæring til landsdelen, til øya og til menneskene.
De usynlige blir som Seierherrene. Men de er nok en utdøende kategori som synger på siste vers. Da er det godt at de blir dokumentert. Et vakkert epos.
Huset blir et lysende symbol og er langt fra usynlig. Her handler det også om å ha tro på det man gjør, ha tro på hverandre og tro på seg selv.
En roman om smålåtne, men flotte mennesker i et flott landskap og så blir det hele likevel en storslagen roman.


Terningkast:5+


Min omtale av De usynlige
Min omtale av Hvitt hav 
Min omtale av Rigels øyne



Sunday 27 July 2014

Tanker om bok - Karl Ove Knausgård: Sjelens Amerika - Tekster 1996-2013


Tittel:Sjelens Amerika - Tekster 1996-2013
Forfatter:Karl Ove Knausgård
Utgitt:2013
Forlag:Oktober
Innb:Innbundet
Språk:Norsk Bokmål
Sider:394
ISBN:9788249511488
Utgave:1. utg.
Emne:Kunst,Litteratur

Fra Oktober Forlags side:

Hvorfor skrive, hvorfor male, hvorfor fotografere? Hvorfor lese, hvorfor se på malerier, hvorfor gå i gallerier? Kan det være for noe annet enn å søke seg inn mot de store spørsmålene? Og hva handler de om, annet enn det lille livet?

Sjelens Amerika er en samling tekster som spenner fra ensomheten i Francesca Woodmans fotografier til hva det egentlig vil si å drite, fra bildet av Jesus Kristus i en brent toast til massakren på Utøya, fra Knut Hamsuns mislykkede mesterverk Mysterier til nåden det kan være å se en død far bli begravet.

Da Karl Ove Knausgård debuterte med romanen Ute av verden i 1998, hadde han allerede publisert artikler, essays og anmeldelser. Det essayistiske har vært en drivende kraft i alt Knausgård skriver: originale tankesprang og inspirerte spekulasjoner om sammenhenger mellom det individuelle og det for alle like, vår egen tid og historisk tid, kunst og ikke-kunst, idioten og det guddommelige.

Karl Ove Knausgård - Foto:Berit Roald/Scanpix

Mine tanker om Sjelens Amerika:

I dag leste jeg Karl Ove Knausgård igjen, men det var ikke Min kamp-bøkene denne gangen. Mitt første møte med Knausgård var under litteraturfestivalen i Stavanger i 2010. Og jeg har fulgt opp forfatterskapet hans, blant annet med disse som jeg finner i mine notater: 

Min kamp bøkene var et interessant litterært eksperiment synes jeg - selv om ikke alt var topp i de mange hundrede sidene jeg leste, så må jeg vedgå at han er en betydelig forfatter i dagens Norge. Kunnskapsrik, veltalende og dristig - og det var med stor interesse jeg satte meg ned i skyggen i nesten 30 varmegrader i dag og fikk med meg de fleste essayene av disse 18:

Og konklusjonen min ble at Knausgård er kjempegod på essay-genren etter mitt syn faktisk bedre enn i roman-genren. Mye av temaene han tar opp, ble jeg kjent med fra Min kamp - og i det store og hele dreier det seg om Knausgårds syn på verden, og på de mer nære og personlige ting (Jfr. Den brune halen - om det å måtte så grundig på do - "Jeg måtte drite….", s.169 - ikke uten humor denne, og det er det ellers ikke så mye av hos Knausgård),og vi hører mye om hans syn på litteratur og andre forfattere (jfr.tittelessayet Sjelens Amerika, mest om Hamsuns Mysterier her)- Etter min mening har Knausgård greie på mangt og mye, men det er når han skriver om litteratur og forfattere han imponerer meg mest.
I essay-formen blir han mer rett på sak, og ikke så "utflytende" som i romanene sine, det blir liksom "strammere" og mer slagkraftig på en måte.
Litteraturen og det onde (s.303) husker jeg fra tidligere lesing, et referat fra et foredrag - dette er et fascinerende emne som Knausgård behandler på en tankevekkende måte, uten å bli moralistisk - her drar han også inn to andre norske forfattere som har beskjeftiget seg med temaet, Jens Bjørneboe og Stig Sæterbakken (begge gikk tragisk bort og valgte det selv). En annen hovedperson fra høydepunkter i litteraturen som han peker på er Cervantes Don Quijote - han kjempet jo en målløs kamp mot alt ondt i verden.

Det virker som om Knausgård også i essayene er på leting etter forståelse - forståelse av verden omkring seg, og forståelse av seg selv og egne følelser og tanker - slik jeg fant han i Min kamp.
Og når det gjelder mennesket i denne verden, så holder han seg til Sigrid Undsets vakre ord i avslutningen på hennes "Fortellinger om Kong Artur og ridderne av Det runde bord"
Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskernes tro forandres og de tænker anderledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager. (Dette er et sitat som jeg har et personlig forhold til, derfor likte jeg å finne det hos Knausgård - da jeg giftet meg, var dette sitatet lagt ved i brudebuketten min som kom fra kommende ektemann - altså, et kjært sitat som jeg har tenkt på mange ganger). Ikke alle er enig i dette menneskesynet, selvsagt - men jeg heller nok til Knausgårds filosofi her - at verden kan være ond, vanskelig og kaotisk, mye endrer seg i samfunnet, men menneskene sitter der med stort sett de samme tankene og følelsene i sine hjerter - til alle tider.  (Vakker tankegang)

Jeg går ikke nærmere inn på de enkelte essay her, men konkluderer kort og godt med at dette var god lesing, Knausgård setter frem tanker og til dels også påstander som får en til å tenke litt selv - jeg vil langt i fra hevde at hans tanker eller påstander alltid holder mål, men han skriver med overbevisning og i klare, vakre setninger.
Ett av essayene som satte tankene mest i sving hos meg, var kanskje Det monofone mennesket (s.49) - her prøver han å forstå, og "analysere" Anders Behring Breivik - vet ikke om Knausgård  har rett i sin analytiske tilnærming her, men du verden så logisk dette virket - og noe av det mest troverdige jeg har lest angående forklaringer her - dette er da bedre enn noen faglært psykolog har kommet frem til. Besnærende.
(Jeg skal ikke gå i detaljer om innhold og påstander i disse essayene, men jeg slår fast kort og godt at det er høyst anbefalelses-verdig lesing)



Terningkast:5

Andre omtaler av boken:
Rose-Marie har en fyldig omtale
Diskusjon om boken i Bok i P2 
 

Friday 25 July 2014

Announcement: Tanker om bok - Silke Forlag - Sommerlesing

Hortensia (Hydrangea machropylla) - Nye bøker fra Silke Forlag - Foto:RandiAa©
To innbydende bøker fra Silke Forlag i postkassen i dag - ser ut som de kan passe for sommer-lesing. - "Blant hortensia og hverdagsmennesker" stod det på leserbrevet fra Karin Brunk Holmqvist, derfor ga jeg dem en sommerlig velkomst i hagen under Hortensia-busken.
Høyt henger de og søte er de av Karin Blunk Holmqvist har i hvert fall et riktig sommerlig cover - at hun skriver på en morsom, lett, engasjerende måte, fant jeg ut da jeg leste hennes fornøyelige Potensgiverne - og ved første øyekast på denne, ser det ut som dette kan bli hyggelig og avslappende lesing.
Forfatter:Karin Brunk Holmqvist
Tittel:Høyt henger de og søte er de
Originaltittel:Surt sa räven om rabarberna
Oversetter:Kirsti Vogt
Antall sider:ca 250
Format:Innbundet
ISBN:978-82-8270-088-7
 

Om boken fra forlagets side:

Gunnar og Berta har tatt den store avgjørelsen. Etter å ha bodd mange år på landet, har de solgt huset og kjøpt leilighet i Simrishamn – og i tillegg en liten hytte i byens beste kolonihage.
Alt er nytt, og det er mye som er til det bedre, men det å bo i byen er ikke alltid like enkelt. Det skal Gunnar snart få merke. En bukett nelliker fører til sladder og misforståelser, og snart begynner det å ryktes at Gunnar er en skjørtejeger.
Gunnar skjønner ikke hvordan han skal komme seg ut av det med æren i behold. Og han tør ikke engang tenke på å si noe til Berta. I stedet strør han om seg med forvrengte ordspråk og snører seg inn i et nett av løgner og pinligheter. Hva kommer Berta til å si?


Den andre boken "Duft av Parfyme" er skrevet av Kathleen Tessaro, et nytt bekjentskap for meg.

Forfatter:Kathleen Tessaro
Tittel:Duft av Parfyme
Originaltittel: The Perfume Collector
Oversetter:Eva Ulven
Antall sider:ca 400
Format:Soft Cover
ISBN:978-82-8270-093-1

Om boken fra forlagets side:

1955: I Paris skriver en døende kvinne på sitt testament.
I London oppdager Grace Munroe at mannen hennes bedrar henne.
Grace Munroe mottar et brev fra et advokatfirma som hevder hun er hovedarving etter madame Eva d’Orsey. Det er bare ett problem. Grace har aldri hørt om Eva d’Orsey.
Den testamenterte formuen fører Grace gjennom gatene i  Paris og inn i en forførerisk verden blant parfymemakere og eksotiske dufter.  Et forlatt parfymeri gir noen ledetråder, og gradvis vokser det frem et bilde av en fascinerende og tragisk kvinneskjebne.
På 1920-tallet var Eva d’Orsey inspirasjonskilden til en berømt parfymemaker, og hun beveget seg i utkanten av sosieteten. Etter hvert som Grace avdekker Evas fortid, hører hun rykter om en karriere ved spillebordene i Monte Carlo, om tapt rikdom, store svik og at Eva menget seg med nazistene under krigen. Tre ulike berømte parfymer forbindes med Eva, og det kan virke som hun har levd tre adskilte liv.
Hva knytter disse to kvinnene sammen? Hvem var egentlig Eva d’Orsey?

Kathleen Tessaro om å skrive Duft av Parfyme:

”Jeg anser en duft som mer intens enn noe annet som kan symbolisere en periode i et menneskes liv. Duftens avtrykk er så sterkt at man mange år senere kan føres tilbake til den perioden da man opprinnelig kjente duften.
Da jeg gjorde research til boken, oppdaget jeg Madame Zed. Hun arbeidet for Lanvin og skapte 14 parfymer, blant annet Mon Peche (oversatt: Min synd. Fra 1924). Det er ikke mye man vet om henne, foruten at hun sannsynligvis kom fra Russland. Hun forsvant etter sin utrolige suksess med Mon Peche, og ingen vet hvorfor. Madame Zed var altfor spennende til at jeg kunne la være å ta henne med i boken. På samme vis med karakteren Valmont, som er en blanding av flere kjente mannlige parfymører, men han er hovedsakelig basert på Christopher Brosius fra New York."

 

En takk til Silke Forlag for bøkene, foreløpig har jeg bare bladd litt i de og lest begynnerkapitlene  og det tegner bra, på hver sin måte. Jeg kommer tilbake med "Mine tanker" om bøkene når de er lest.

Saturday 19 July 2014

Tanker om bok - Agnar Mykle: Prinsessen på bordet!- Redigert av Arne Bust Mykle

Tittel:Prinsessen på bordet!
Utvalg ved:Arne Bust Mykle
Forfatter:Agnar Mykle
Forlag:Gyldendal
Utgivelsesår:2014
Antall sider:336
1. utgave
ISBN/EAN:9788205462892


Jeg lånte boken på biblioteket, men fikk også et Leser-eksemplar fra forlaget. Den er en av de bøkene man helst vil eie selv..... 

Agnar Mykle - Fra Gyldendals side - Foto:Fred Monclair-1956

Om forfatteren fra forlagets side:

Agnar Mykle (1915–1994) var en myteomspunnet og kontroversiell forfatter. Mest kjent er han for romanen Sangen om den røde rubin , som ble beslaglagt etter dom i byretten for brudd på sedelighetsparagrafen. Dommen ble omgjort av høyesterett året etter.
Agnar Myklebust ble født i Trondheim i 1915, og her tilbrakte han hele oppveksten. Han tok artium ved handelsgymnaset, og året etter underviste han selv ved skolen. I 1937 reiste han til Nord-Norge for å jobbe som lærer der, og etter to år vendte han tilbake til studiene; Mykle utdannet seg til siviløkonom ved handelshøyskolen i Bergen. I 1942 giftet han seg med Jane.
Mykle fikk sin første novelle på trykk i et magasin i 1945, men han debuterte først tre år senere med novellesamlingen Taustigen, som ble godt mottatt. I mellomtiden hadde han sammen med Jane studert dukketeater i Paris (og i 1954 ga de to ut læreboka Dukketeater!). Mykle begynte nå å bli kjent; blant annet for sine mange kronikker i avisene, først og fremst i Arbeiderbladet.
Tre år etter debuten kom den første romanen, Tyven, tyven skal du hete, og dette året reiste Mykle til USA for å studere teater som Fulbright-stipendiat. I 1954 kom Lasso rundt fru Luna, og to år etter Sangen om den røde rubin, som ble konfiskert etter dom i byretten. Dette var de to første delene av en planlagt trilogi, men det skulle ta ni år før Mykle ga ut noe nytt, og trilogien ble aldri avsluttet. I 1960-årene uttrykte Mykle seg mye i en annen form; gjennom offentlig brevskriving – "Brev til makthaverne". Disse er å finne i de tre tekstsamlingene som ble utgitt posthumt, Mannen fra Atlantis, Alter og disk og En flodhest på parnasset.
Mykle ble etter hvert kjent som litt av en eksentriker, og ikke minst for sine påstander om egen overlegenhet. Etter utgivelsen av Largo (1967) trakk han seg imidlertid tilbake fra offentligheten, og det ble heller ikke flere bøker, med unntak av de tre nevnte samlingene som ble utgitt etter forfatterens død.

Utgivelser:

ROMANER
Tyven, tyven skal du hete. 1951
Lasso rundt fru Luna. 1954
Sangen om den røde rubin. 1956
Rubicon. 1965
NOVELLER
Taustigen. 1948
Jeg er like glad, sa gutten. 1952
Kors på halsen. 1958
Largo. 1967


Mer info:Wikipedia

Om Prinsessen på bordet! Fra forlagets side:

Tyrefektning og de fire evangelister, Divisjonsmusikken og LSD - den uforlignelige Agnar Mykle
Da Agnar Mykle døde i 1994, etterlot han seg tusenvis av skrevne sider. Arne Bust Mykle har gått igjennom sin fars etterlatte papirer, og redigert Prinsessen på bordet!
Boken forteller om barndom og ungdomstid i Trondhjem, om Mykles foreldre, om hans kvinner, om seksualitet, om mat og skatt og døden, om sovetabletter, om brorens død, om romfart, tyrefektning og de fire evangelister, om Divisjonsmusikken og LSD, om sigaretter, båtreiser og, selvsagt, togreiser. Samtidig som den også forteller om en svunnen tid, hvor filmene var stumme, men hvor man spilte levende musikk til. Å lese Prinsessen på bordet! er som å bla i et gammelt fotoalbum, men her er det ordene som utgjør bildene. De fleste personene som omtales er borte, stedene finnes ikke lenger, husene er revet eller bombet eller brent.
Prinsessen på bordet! er et gjensyn med en av norsk etterkrigstids mest uforlignelige forfattere; Mykle er original, inspirert, rasende – og hylende morsom.

(Min tilføyelse -  13.10.2015:Arne Bust Mykle er død)

Mine tanker om Prinsessen på bordet!:

(Her går jeg ikke så mye inn på selve innholdet i detaljer - det fremkommer godt nok i det som er gjengitt fra Gyldendal forlags omtale, nevnt ovenfor)
Agnar Mykle, opprinnelig Myklebust var født 08.08.1915 i  Trondheim, og døde 14.01.1994 i Asker i  Akershus. Han  var en person som likte litt røre rundt seg, og mange forbinder han kanskje mest med den  skandaløse rettssaken i 1957 - og Sangen om den røde rubin. Det så ut til at denne "saken" ga han mer blest, enn den greide å deprimere han - frkjent ble han jo også. Her et glimt fra rettsaken:
Klipp miniatyrbilde
Rettssaken mot Agnar Mykle (1:35 min)
Nå har Arne Bust Mykle (en omskriving av det opprinnelige familienavnet Myklebust?) gjort sin far Agnar Mykle(post mortem) aktuell igjen. Upubliserte manus-sider - ca 100000? eller 500000? (mange i hvert fall) er funnet frem og strukturert til en ny "Agnar Mykle-bok" (og alt etterlatt Mykle-materiale skal nå være i Nasjonalbibliotekets eie)
Boken Prinsessen på bordet! står frem som en solid enhet - utrolig at dette lot seg "tråkle sammen" på en slik vellykket måte.
Her får vi glimt fra forfatterens liv fra fødselen og tidlig barndom, vi kan danne oss et bilde av hans foreldre og besteforeldre, og naboer i barndommen og ungdomsårene, vi får episoder fra skoledager og studietid, og ikke minst utleverer han sine seksuelle opplevelser og hans mange kvinneaffærer…..det er et rikt materiale fra oppveksten i Trondheim - (svært interessant lesing om mitt kjære Trondheim dette.) Det er utrolig hva han husker - i tillegg er det vel en god del "diktning" også - oppveksten ser ut til å ha både gode og såre minner, enstydende lykkelig var den vel ikke, men det ser ut til å ha vært mange rike opplevelser som har satt spor i forfatteren - byen er skildret med varme, og Trøndelag Teater er det "flotteste i verden", og Divisjonsmusikken er et viktig innslag i byen, og stort var det å vandre frem og tilbake på Norde blant andre ungdommer en kveldsstund, frem og tilbake forbi Erichsens konditori er da egentlig gode minner. (Selv minnes jeg også fast besøk på Erichsens konditori hver lørdag etter skoletid i gymnastiden….)
Dette er selverkjennelses-litteratur helt i tråd med dagens forfattere, blant annet Karl Ove Knausgård.
Men man kan vel kanskje ikke beundre og betrakte denne romanen utgitt i 2014 på linje med en "moderne" manns "gangbare" synspunkter når det gjelder moral, kvinnesyn og dess like - man må ta i betraktningen at dette var en "burlesk" forfatter som hadde sin storhetstid for 50-60 år siden.
Agnar Mykle er også blitt beskyldt for å lide av megalomani - jeg synes det er litt sterkt å bruke det om han da, men tendensene var nok der:
"Er jeg the greatest writer in the world, eller er jeg ikke?" - (s.159) Og han likte helst å presisere dette så ofte som mulig på engelsk: "I am the greatest writer in the world"
For også det med skrivingen og det å være forfatter har han vært opptatt av i disse manus-notatene (som Marcel Proust før han og Karl Ove Knausgård, Tomas Espedal m.fl etter han) -  vi blir stadig minnet om hans fortreffelighet som forfatter - og etter hans syn er det viktig å ha store tanker om seg selv: for uten "storhetsvanvidd" gjør mannen ingenting"… "Mennesket må overgå seg selv!" (s.175)

Livsnyter var han, men alkohol beruset han seg ikke med: s.165 (da det var snakk om Bjørnebo og Bjerke som var alkoholikere)…."jeg forstod ikke, den gang, at en mann kunne trenge noe mer enn sin diktning for å komme i ekstase" - Også ble det bemerket av Ernst Sørensen som "sa stille i andakt:'Du drikker ikke du Agnar'.. Han sukket og så la han til:' Nei, når man er deg, så trenger man jo ikke å drikke. Du er jo beruset, du, beruset i deg selv!' - " (s.166)
Jeg må gi Mykle rett i at han var en god forfatter. Det meste jeg har lest av Mykles skriverier fremstår som velskrevet, samtidig som det er noe vulgært, vågalt og frimodig over det - det er litt spesielt å lese når han skriver "frydefullt" om all sin onanering og til og med om den glede han har av å sitte og drite i åpen natur - Mykle er ikke for en "prippen frøken-leser" - men det er god lesing - du verden, han kan skrive.
Ja,  det flyter så lett - og med bruk av ironi og humor gjør han det lettere for en leser å akseptere "selv-diggingen"
I mye av det han skriver her er det sterke følelser å merke, enten det gjelder hans oppslukthet av en far som fremstår nesten litt mytisk for han, eller nærmest avsky for nynorsken og kirken, arbeiderbevegelse og mer til.
(Når det gjelder faren, fremstår også skrivingen som en "Proust-aktig" søken, da etter å få vite mer om sin far "A la recherche du père perdu" s.280 )
Han legger ikke fingeren imellom (bokstavelig talt) når han skildrer enkelte episoder - hverken når han avslører utprøving av LSD, eller når han ringer legen for å beordre han til å skrive ut flere sovetabletter (noe han brukte storparten av sitt liv - han avslører også forresten grunnen til sove-pille-bruk, se s.171-173, jeg røper ikke mer, eller når han skildrer en episode med legen som undersøker hans prostata  - grotesk, men morsom skildring.
Hele boken består av bruddstykker av Agnar Mykles liv, hans tanker og hans følelser og lidenskaper, men bruddstykker til tross, den fremstår som en kronologisk helstøpt beretning - Mykle som spiller fele på coveret, i en bonde-romantisk setting, legger an tonen i denne rapsodien over hans liv. (Boken har jo også fått undertittelen "rapsodi" - som stammer fra gresk og antyder et bruddstykke av et større episk dikt i antikkens Hellas - så her er det nok mange bruddstykker fra et større episk dikt, dvs hele  Mykles liv) - Og i dette livet stod han selv selvsagt som midtpunktet, om det var mange kvinner og forelskelser i hans liv, så var nok den største forelskelsen knyttet til han selv, og den største lidenskapen rettet mot hans egen skrivemaskin og forfatterskap. Det virker ikke som hans "kjærlighet" når særlig langt utenfor hans egen forfatter-"glorie" - et kaotisk liv, en sammensatt personlighet - noe han selv var klar over også. Jeg synes hans egen sammenligning og identifisering med tegneserie-figuren Dennis er god - gutten som klokelig sier til en mor som klager over rot på rommet hans og skal rydde og støvsuge: "Det rotet du alltid snakker om, mamma, det er livet mitt det" Ja, livet kan være "et rot" for mange, men for Mykle hadde han vel et slags system i rotet…….


Et lite blikk inn i hans forfatterskap, med et NRK-program fra 1998 - Leseforeningen
(Som et apropos til denne boken som fremstår som en slags memoarer, hadde jeg lyst til å nevne "memoarer" fra min farmors søster.
Det har vært noe interessant tilknytningspunkt i Trondheim mellom Myklebust/Mykle/Mykke og min oldefar-familie på farssiden (min oldefar var også Brigade musiker i Trondheim samtidig med Agnar Mykles far.)
Men det er historier jeg muligens kommer tilbake til senere. Lar det forbli familiehemmeligheter foreløpig)

Min konklusjon på boken Prinsessen på bordet! er at dette var langt fra kjedelig lesing, og at den gir et veldig godt bilde av Agnar Mykle både som forfatter og menneske, og som menneske lar jeg være å bedømme han, men boken hans gir jeg gjerne ett Terningkast: 5

Jeg fikk leser-eksemplar fra Gyldendal Forlag

Etternotat 08.08.2015 - 100 år siden Agnar Mykle ble født - Til minne 
 

Saturday 12 July 2014

Tanker om bok - Jørgen Brekke: Doktor Fredrikis kabinett

Tittel:Doktor Fredrikis kabinett
Forfatter:Jørgen Brekke
Produsert av:LBF
Først utgitt:05.05.2014
Spilletid:09:43:37
Antall CDer:8
ISBN CD:9788242157676
ISBN Lydfil:9788242160805
ISBN Digikort:9788242157690
Målform: Bokmål
Sjanger:Krim og spenning
Lest av:Kim Haugen
 

(Jeg brukte lydbokutgaven)
Men fikk også et Lese-eksemplar fra forlaget:
Tittel: Doktor Fredrikis kabinett
Forfatter: Jørgen Brekke
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår:2014
344 sider
1. utgave
ISBN/EAN: 9788205462625

Jørgen Brekke - Foto: Elin Iversen (fra forlagets side)

Om forfatteren fra forlagets side:

Jørgen Brekke
Krimforfatter i særklasse
Jørgen Brekke (f. 1968) har vokst opp i Horten. Etter fullførte studier ved NTNU bosatte han seg i Trondheim der han i dag bor med kone og tre barn. Brekke har lektorutdannelse, men har de siste årene jobbet som frilansjournalist ved siden av deltidsjobb i omsorgsyrket. Han debuterte med Nådens omkrets i 2011. Den var hovedbok i to bokklubber og ble solgt til tretten land.

Utgivelser:

Nådens omkrets. Kriminalroman 2011
Drømmeløs. Kriminalroman 2012
Menneskets natur. Kriminalroman 2013
Doktor Fredrikis kabinett 2014


Mer info

Om  Doktor Fredrikis kabinett fra Gyldendals side:

Trondheim anno 1769: Politimester Nils Bayer har lovt å holde seg unna de sterke drikker i et forsøk på å vinne kropiken Ingrid Smeddatters kjærlighet. I tillegg sliter han med helsen, men får liten tid til sengeleie. Først dukker det blodige liket av en ung jente opp i et skogholt utenfor byen. Så vender byens tidligere lege, Stadsfysikus Fredriki, tilbake etter over ett år i utlendighet, han har med seg et mystisk kabinett og en søvngjenger med profetiske evner. Bayer får annet å tenke på enn numne lemmer og hyppig vannlating. Snart virvles politimesteren inn i en spiral av hendelser, som kan vise seg å være mer dødelig enn sykdommen han bærer på.

I Doktor Fredrikis kabinett tar Jørgen Brekke en pause fra serien om førstebetjent Odd Singsaker, men leserne av disse bøkene vil likevel gjenkjenne den gretne, men skarpsindige politimesteren Nils Bayer fra Singsaker-romanen Drømmeløs, der han spiller en viktig rolle i fortellingens historiske partier.

Mine tanker om Doktor Fredrikis kabinett:

I 2011 leste jeg Nådens omkrets, Jørgen Brekkes første kriminalroman. Den syntes jeg var overraskende god - og ikke minst falt settingen i smak hos meg, min egen kjære by, Trondheim. Brekke greide å skape skikkelig Trondheims-atmosfære i den romanen, jeg følte at byen og personene var levendegjort på en interessant måte, samtidig som boken var en riktig spennende krim-roman.
Doktor Fredrikis kabinett har også en setting lagt til Trondheim, men da i tid 250 år tidligere enn Nådens omkrets. Trondheims "gullalder" - opplysningstiden - på slutten av 1700-tallet, året er 1769, og byen har et innbyggertall på ca 7000, her kjente vel nærmest alle hverandre. Steder og personer er levendegjort og miljøet er godt skildret. Forfatteren har tydeligvis gjort god research når det gjelder lokalhistorie og persongalleri. Han forteller litt om dette i epilogen til boken, at utgangspunktet for noen av karakterene er historiske personer, og steder, bygninger osv har mye av realismen i seg. (Noen kjente personer har han sogar brukt rette navn på, for eksempel Gerhard Schønning, veimester Krogh med flere)
Politimesteren er den sympatiske Nils Bayer (han opptrer også i Drømmeløs fra 2012), han er både boklærd og glad i "flasken", byens rikmann er en slags parallell til Thomas Angell, han heter her Thomas Egeland og har et sjuskete sted på Bakklandet - hvor det hele starter med en ung pike som er forsvunnet derfra - og dette er det første mordet….mer drama blir det når byens tidligere stadsfysikus Fredrikis kommer tilbake med et merkelig kabinett - og innholdet i dette er enda merkeligere, en søvngjenger som han skal lage show og forestilling med. Persongalleriet består av enda flere interessante karakterer, blant annet en tjener som er "svart" og til og med homofil - (avsløres etter hvert).
Jørgen Brekke skriver så levende og velformulert og interessant at jeg følte meg hensatt til denne historiske tidsepoken - jeg formelig opplevde steder, gater, veiter, søppel, søle, kråkene ved Domkirkegården, skjenkesteder, Bakklandet, Brattøra, de kondisjonerte, tjenestefolk, fattiglemmer osv slik det var for 250 år siden - riktig fornøyelig. (spesielt når man har historie i sin fagkrets). Her nevnes lukter av mat, av skitne kropper og parykker - og hvordan de "fine" prøvde å skjule luktene med parfyme og pudder - men selvsagt er krim-storyen viktig også i tillegg til den historiske skildringen av folk og steder Trondheim anno 1769 - og den er ikke mindre spennende - en ung pike forsvunnet, og blir funnet myrdet - men her er det en velformulert intrige som utspilles - ingrediensene er mange og spennende, det ligger blant annet et nederlandsk skip på havnen, er det forløperen til moderne trafficking som utspilles? En del drap blir begått, vi fornemmer kjærlighets-historier også, misunnelse og hevn og sjalusi - noe vold, men heldigvis ikke detaljert og spekulativt.

Min konklusjon: Skal man lese krim-litteratur foretrekker jeg krim som er "meningsfull" og velskrevet, og det greier Jørgen Brekke å fremskaffe. Dette er bra - håper han fortsetter å skrive fra Trondheims-miljøet.

Terningkast:5


Jeg fikk leser-eksemplar fra Gyldendal Forlag


Friday 11 July 2014

Tanker om bok - Gretchen Rubin: The Happiness Project - Lykkeprosjektet

Tittel:Lykkeprosjektet
Originalens tittel:The happiness project, or ....
Forfatter:Gretchen Rubin
Oversatt av:Lars Borgersen Lenth
Produsert av:LBF
Utgitt:11.01.2011
Antall CDer:8
CD-Spilletid 09:53:44
ISBN:9788242150851
Målform:Bokmå
Lest av:Ane Skumsvoll


Papirutgaven:
Forlag:Gyldendal
Tittel:Lykkeprosjektet
Forfatter:Gretchen Rubin
Oversetter:Lars Lenth
Utgivelsesår:2011
304 sider
1. utgave
Språk:Bokmål
ISBN/EAN: 9788205405349 

Gretchen Rubin - foto fra Gyldendals side

Om forfatteren - fra forlagets side:

Gretchen Rubin er utdannet jurist, men lever nå som forfatter på heltid. Hun er født i Kansas City og bor i New york med mann og to døtre. 

Litt mer forfatter-info:
Forfatterens web-side
Forfatterens FB-side
Wikipedia 
The Happiness Project 

Om Lykkeprojektet fra forlagets side:

Gretchen Rubin sitter på bussen i New York en regnfull ettermiddag. Hun har et godt ekteskap, to barn, vellykket karriere og storfamilien rundt seg. Allikevel treffer en innsikt henne med full tyngde: Jeg er ikke så lykkelig som jeg burde være. Der og da bestemmer hun seg for å bruke et år på å gjøre noe med det. Men kan man bestemme seg for å bli lykkeligere? Forskere hevder at lykkefølelsen er 50 prosent genetisk bestemt, mens mellom 10 og 20 prosent består av rammevilkår som helse, økonomi og familiesituasjon. Resten er opp til oss selv.

Gretchen legger en plan, og setter seg et personlig mål hver måned. Januar er måneden for å få mer energi, juni er måneden for å dyrke vennskap. Hvert mål følges av leveregler, både praktiske – gå til sengs tidligere – og prinsipielle – gjør det som må gjøres. Og det virker!

Lykkeprosjektet handler om å ta tak i dagliglivets små og store problemer med én hensikt: å bli så lykkelig som mulig i den hverdagen vi har.

Lykkeprosjektet har blitt en enorm bestselger og er oversatt til flere språk. Den er lettlest, underholdende, inspirerende og tankevekkende. En bok for alle kvinner som har lest Spis, elsk, lev, men uten all reisingen.

«Lykkeprosjektet» beviser at du ikke trenger å reise jorda rundt for å bli mer fornøyd! Den er proppfull av inspirerende tips til hvordan vi selv kan ta tak i stort
og smått i hverdagen, lære oss til å sette pris på det vi har – og ja; kanskje ende opp litt lykkeligere! Vi tok oss selv i, flere ganger, å notere oss enkle grep bak øret. Underholdende, gjenkjennelig, lettlest og med høy bruksverdi!" KK

Mine tanker om Lykkeprojektet:

(Denne ble lest faktisk i 2011 da den utkom, så fant jeg nå tilfeldigvis mine halvferdige notater på den, repeterte litt og fant ut at den kunne være verd en blogg-post.)
Det er så mye man kanskje vil bli flinkere til, bedre med osv - man går med drømmer og målsettinger som ikke blir satt ut i livet - forfatteren Gretchen Rubin gjør et forsøk på å hjelpe oss å sette noen av disse "drømmene" ut i livet. Av egenerfaring, da noe buttet midt i livet til tross for vellykkethet både med hensyn til familieforhold og jobben - så lå det uforløste drømmer der som kanskje kunne fylle opp for "manglene" i tilværelsen.

Men hun skjønte hun måtte jobbe for det, ga prosjektet ett år, med ett tema å jobbe med hver måned.
Det handler om å strukturere sin tilværelse. Og akseptere seg selv. Man må ta kontroll over egen tilværelse -skape system og orden.

Det blir vel kanskje i meste laget med systematisering her…… til og med for meg som er litt kontroll-freak på forhånd - og har "drevet med dette" selv - men i langt mindre stram målestokk.

På sine systematiserings-runder refererer hun til svært mange personer, forfattere og sitater - ikke noe i veien med det - bortsett fra at dette ble i overkant. I overkant ble det nok også med all planleggingen her, alle reglene, og alle systemene som ble satt i verk - og i tillegg ble det en del unødig, tørt prat - forfatteren stod frem som en skikkelig bokholder

Hun systematiserer,planlegger og lager regler, orden og system - ikke noe i veien med det heller - bortsett fra at også dette ble i overkant.

Det kan bli mye unødig, tørt prat med en bokholder som fører regnskap med det meste. Det mest positive er vel budskapet om å være seg selv - og så endrer man livet sitt, egentlig uten å ha endret det, man har bare strukturert litt, og fått fokuset på det som i utgangspunktet var bra og positivt, og dette er jo opplagt verdt å satse på  -å kunne fremheve det positive og beste man er god for, og kunne følge opp alle sine gode forsetter - at man lytter til seg selv, og kjenner etter "når er jeg lykkelig" - og så gjør man bare "mer av det som gjør en lykkelig".
Summa summarum: å systematisere, strukturere og skrivet ned alt - og så er den store, etterlengtede lykken nådd når året er omme.

Forfatteren har skrevet om hvordan dette fungerte for henne og deler sine erfaringer med mange andre som er på lykke-jakt

Men sannelig må man stå på for å oppnå suksess - og nokså ressursrik på forhånd med et godt utgangspunkt både når det gjelder økonomi og en vellykket familie-setting.

Dette er vel "Hjelp-deg-selv" "Elsk-deg-selv"-boken som topper alle de andre gitt ut rundt dette tema - typisk amerikansk "pursue the dream"-opplegg  - mon tro om ikke mange bare blir mer deprimert eller stresset ved å følge dette opplegget. Men mislykkes man, kan man vel også snu litt på mislykketheten og si at det også er en erfaring, som gir livet litt spenning og "lykke-rus".
For å konkludere med noe positivt om denne: den overrasket meg  litt, hun skriver godt og lett, man kjenner seg igjen og man tar poengene raskt..egentlig mye i denne som det er lurt å bli påminnet.

 Terningkast:4-

Tuesday 1 July 2014

Tanker om bok - Åsa Larsson: Solstorm


Produsert av:Lydbokforlaget
Serie:Rebecka Martinsson-bøkene
Forfatter: Åsa Larsson
Først utgitt: 16.05.2005
Originaltittel: Solstorm
Spilletid: 08:31:34
ISBN Lydfil:9788242132543
Målform:Bokmål
Oversetter:Andreas Eilert Østby
Sjanger:Krim og spenning
Innleser:Andrine Sæther


Boken er gitt ut i 2013 på Gyldendal Forlag. ISBN/EAN:9788205447745

Fra forlagets side:

"Solstorm" er en grøssende god – og sørgelig aktuell – krim om religiøs fanatisme og skjulte motiver. Dette er Åsa Larssons første kriminalroman med Rebecka Martinsson i hovedrollen.

Kiruna, en vinternatt i februar. I den nybygde Kraftkildens kirke blir forsamlingens åndelige leder, Viktor Strandgård, brutalt myrdet midt i altergangen. Neste morgen får stockholmsadvokaten Rebecka Martinsson, som er vokst opp i Kiruna og kjente Viktor, en uventet telefon. Det er søsteren hans, Sanna, som ber om hjelp. Sanna er overbevist om at politiet mistenker henne for drapet, og frykter at noen vil ta fra henne barna. Motvillig vender Rebecka tilbake til den snødekkede barndomsbyen. Hjemkomsten vekker til live sterke følelser, og snart jages hun både av sin egen fortid og av krefter som ønsker å bringe henne til taushet.

Åsa Larsson ble tildelt svenska deckarakademins pris for best svensk krimdebut 2003 for "Solstorm".

Åsta Larsson - Foto av Bengt Oberger

Åsa Larsson (f. 1966) er oppvokst i Kiruna, men forlot byen for å studere jus i Uppsala, og er nå bosatt i Mariefred like utenfor Stockholm. Som sin hovedperson, Rebecka Martinsson, er hun utdannet jurist med spesialområde skatterett. Hun utkom for første gang på norsk i 2004 med romanen «Solstorm», som ble tildelt Svenska Deckarakademins pris for beste svenske krimdebut. Hennes andre roman, «Spilt blod» (Gyldendal 2005), ble kåret til «Årets bästa svenska deckare 2004».

I Sverige har Åsa Larsson oppnådd stor suksess både blant lesere og kritikere, og bøkene hennes er totalt solgt i over 1,2 millioner eksemplarer. De er oversatt til 23 språk.

Mine tanker om Solstorm:

Åsa Larsson har gitt ut disse bøkene:
Jeg har de alle i lyd liggende, men har bare lest to av dem - kanskje de andre tre er verdt å lese?

Solstorm var Åsa Larssons debut roman - jeg begynte kanskje i den gale enden med lyttingen av disse. Altså jeg startet med den siste, Et offer til Molok, som jeg faktisk syntes var OK, tenkte så å starte med "begynnelsen" - svensk krim har jeg gode erfaringer med gjennom forfattere som Stieg Larsson, Camilla Läckberg, Henning Mankell, Liza Marklund, Håkan Nesser for å nevne noen.

Setting og tema i denne romanen burde innby til spenning nok, men den ble noe tam etter min mening - Hadde Knutby affæren kommet et år tidligere enn den gjorde, ville jeg trodd dette var inspirasjonen - men det finnes nok mange lignende historier fra virkeligheten om slikt som kan foregå i lukkede, spesielle religiøse samfunn. Så slik sett er settingen i romanen interessant - persongalleriet kunne også ha vært det, men man blir bare overfladisk "kjent" med hovedpersonene her - jeg synes romanen virker nokså grunn, det fungerte heller ikke helt godt med tilbakeblikkene som var strødd inn her og der, og kanskje skapte mer forvirring enn innblikk i det som har skjedd i fortiden - disse hintene kunne kanskje ha gitt et interessant og spennende innblikk i dette samfunnet og hvordan Rebecka var del i det tidligere osv - men her ble det med noen fattige glimt som ikke var interessant nok fremstilt, etter min mening.

Romanen var heldigvis ikke lang, så slik sett kjedet den ikke direkte - men noe særlig driv, stigning og spenning bød den ikke på - den manglet også en troverdig fremstilling og utvikling av de hovedpersonene som ble viktige i sluttfasen, og ja,  ikke engang slutten og oppklaringen ble noe høydepunkt, eller spesielt overraskende.

Det mest positive for meg, ble kanskje det lille innsynet roman ga av Kiruna og det "motstykke" et slikt avsidesliggende sted blir til storbyen, Stockholm. - (Jeg minnes også et TV program jeg så med forfatteren på besøk til dette hjemstedet sitt - det var nesten mer spennende og givende enn å lese hennes kriminalroman fra stedet). Positivt var vel også at det var rom for kvinnelige hovedpersoner i fremtredende roller som jurister og politietterforskere - men det skulle vel være et opplagt valg i et vestlig, moderne samfunn - skjønt her var det jo også lagt vekt på et "suspect" religiøst samfunn med dominerende maktsøkende menn…….

På det jevne, på det jevne - med en sterk helling mot det trivielle og kjedelige.
Terningkast:3