Monday, 25 August 2014

Tanker om bok - Litterær hagefest ved Adrianstua i Ringvebukta - 2014

Litterær hagefest - Foto:RandiAa©
Litterær Hagefest en augustkveld, på Ringve ved Adrianstua  - det er en begivenhet jeg prøver å få med meg hver sommer. Her var det navn som  Agnes Ravatn, Bjørn F. Rørvik, Jørgen Brekke, Nina E. Grøntvedt og mange, mange flere nevnt i programmet.
 
I Adrian skriverstua satt forfatteren Kristian Kristiansen (1909-1980) og skrev den vakre, historiske romanen Adrian Posepilt - og nå er stua hans blitt kommunal bolig for unge, lovende forfattere.
Og skulpturen av Adrian står sentralt i hagen:

Foto:RandiAa©
Festen startet allerede klokken 14  med åpning ved de som nå bor i Adrian Skriverstue: Mathias R. Samuelsen og Maren Berg Grimstad. Og her vanket det roser og champagne til årets midtnorske forfattere.
Jeg deltok ikke på første del av programmet som var en variert underholdning for barn, med opplesing og hagequiz og premier. Det var barneboklansering og "kokkelering" av hagefestkunstner Tore Reisch. 

Det var mange litterært interesserte som hadde benket seg opp:
Foto:RandiAa©
Forfatter Jørgen Brekke og Hagekrim i fokus, i samtale med Mathias R. Samuelsen. Jeg har lest Jørgen Brekkes romaner, jeg ble meget overrasket over hans første roman Nådens omkrets - den likte jeg godt, spesielt fordi den hadde en kjent setting fra Trondheim. Hans siste roman, Doktor Fredrikis kabinett var også meget god. Den har jeg omtalt.
I pausen etter dette fikk jeg en hyggelig samtale med Jørgen Brekke, og tok et bilde av den blide forfatteren:
Jørgen Brekke - Foto:RandiAa©
Mange var samlet rundt Adrian i pausen - Foto:RandiAa©
Så var det representanter fra Trøndelag Teater sin tur - vi fikk informasjon om teateroppsetning av Adrian Posepilt - en fantastisk roman som jeg har lest flere ganger. Dramaturg Petter Rosenlund har prøvd å sette seg inn i hvordan det var i byen på Adrian Posepilts tid. Bakgrunnsmateriale til teaterstykket. Etter informasjonen fikk vi et godt tilbud på teaterbilletter til stykket. Det skal jeg benytte meg av.
Dramatiker og journalist Petter Rosenlund - Informasjon om teaterstykke - Foto:RandiAa©
Hagelyrikk hørte også med på festen - presentert av Mathias R. Samuelsen, Tora Seljebø (debutant) og Anna Kleiva.
Forfatteren Agnes Ravatn i samtale med Kristin Fridtun var neste post på programmet. Hun er en av forfatterne vi har nominert til Bokbloggerprisen for 2013.  Jeg har omtalt hennes roman Fugletribunalet.

Kristin Fridtun og Agnes Ravatn - Foto:RandiAa©
Agnes Ravatn - Foto:RandiAa©
Her er vi på første rad - Norsk Forfattersentrum Midt-Norge's photo
I siste del av programmet  møtte vi Aina Basso, Markus Lantto (debutant) og Anne B. Ragde.
Aina Basso - Finne ly - Foto:RandiAa©
Markus Lantto - Foto:RandiAa©
Markus Lantto leste fra sin Bruken av Gjedde. Fra forlagets omtale:
"Markus Lantto kombinerer mytisk materiale, historiske personar, obskure vitskaplege fakta med det svært kvardagslege livet. Gjennom brev, kontaktannonsar, anekdotar, observasjonar og eit rikt persongalleri, som mellom andre inkluderer Lantto sjølv, kjem mange forteljingar til syne. Vi møter eit overskot av kvardagsleg absurditet når Lantto med eit leikent blikk losar oss gjennom variasjonar over det underlege og eventyrlege livet her på jorda".

Til slutt var det Anne B. Ragde - alltid like energisk og humørfylt, selv om temaene hennes kan være seriøse nok. Gleder meg tl å lese hennes siste bok - Håper den er like god som Arsenikktårnet (det er den av hennes bøker jeg liker best)
Anne B. Ragde - med strek av mikrofon - Foto:RandiAa©
Konferansier var Mathias R. Samuelsen.
Hagefastkunstner var Tore Reisch.
Hagefestquiz var ved Kristin Ribe. Tema: mat.
Arrangør var Trøndersk forfattarlag, Adrianstua og Norsk Forfattersentrum. Det hele var støttet av Trondheim kommune, Norsk Forfattersentrum Medlemsfondet, Forlaget Oktober, Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm
I en av pausene  traff jeg en tidligere kollega som nylig har slått inn på forfatterbanen - Roar Ræstad - som lanserer sin krim-roman Sovende hunder i disse dager. Jeg ser frem til å lese den.

Roar Ræstad - Foto:RandiAa©
Anne B. Ragde ved Adrian-stue-veggen - Foto:RandiAa©
Rekordbesøk - 503 deltagere var det på denne hagefesten - Vakkert vær er også et pluss på litterære hagefester - jeg syklet hjem i sensommerkvelden i vakkert lys og i fint terreng.
Hundhammeren og Skatval sett fra Ringvebukta - Foto:RandiAa©
Adressa Kultur reportasje fra Hagefesten
Anitas reportasje fra Hagefesten
Åslaugs reportasje fra Hagefesten

Flickr-album fra Hagefsten

Hagefest Adrianstua 2014
Hagefest Adrianstua 2015

Monday, 18 August 2014

Tanker om bok - Ingvar Ambjørnsen: Natten drømmer om dagen


Tittel: Natten drømmer om dagen
Forfatter: Ingvar Ambjørnsen
Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesdato: 15.10.12
ISBN: 9788202393342
Språk/målform: Bokmål
Innbinding: CD
Antall CD'er: 7
Spilletid: 7 t. 54 min.
Lest av: Ivar Nergaard

Fra forlagets side:

NATTEN DRØMMER OM DAGEN handler om vandreren Sune fra skogen. Han bryter seg inn i hytter i fjell-og skogsområder ut mot sørlandskysten, eller tar seg inn på den måten han liker best: Med nøkkelen som ligger under hellen. Han stjeler provianten og flanellskjorta som henger på knaggen, men maler gjerne sørveggen samtidig.  Sune er en drømmer som har forlatt noen unger og helst vil være alene, men han blir stadig trukket inn i et nettverk av likesinnede. De ligger på hytter ved sjøen, eller bor på en nedlagt skole på en øy. I dette blomstrende minisamfunnet trikses og deales det, men her tar man også vare på hverandre, og har ekspertise som f.eks. kan gjøre enkle operasjoner på dem som ikke har lovlig opphold i landet. En dag kommer en ung asiatisk kvinne gående rett ut av skogen. Sune  vil overgi henne til andre folk, men hun limer seg fast på ham.
Så blir de to som går. Han først, og hun etter.

Ingvar Ambjørnsen - Foto:Tine Poppe 

 Om forfatteren - fra forlagets side:

Ingvar Ambjørnsen er født i 1956, debuterte i 1981, og har utgitt bøker i flere sjangre - romaner, kriminalromaner, novellesamlinger, barne- og ungdomsbøker og essaysamlinger. Hans store gjennombrudd kom med romanen Hvite niggere (1986). Kritikerne fikk for alvor øynene opp for novellisten Ambjørnsen med Natt til mørk morgen (1997). Med de fire romanene om Elling - Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996) og Elsk meg i morgen (1999) - ble han en av våre mest leste samtidsforfattere. Av litterære priser kan nevnes Rivertonprisen, Brageprisen, Bokhandlerforeningens pris for "80-årenes beste barnebok", Riksmålsprisen og Bokhandlerprisen. Novellesamlingen Delvis til stede kom høsten 2003. Alle novellene handler om menn. Og om løgn, og hallingkast når det gjelder forståelse av identitet og realiteter. De er åpne, med mye handling og dialog, noen av dem nesten som små romaner. Innocentia Park (2004) er en annerledes roman fra Ingvar Ambjørnsen. Handlingen er lagt til Tyskland, og fortelleren, en tysk eiendomsmagnat, er en helt ny type i forfatterskapet. Det er en eksistensiell roman om tretthet, oppbrudd og dekadense, med ypperlige skildringer fra Hamburg og Berlin. I Tyskland forgår også En lang natt på jorden (2007). Romanen er en dypt menneskelig, bitende og underholdende skildring av en mann som føler han nærmer seg slutten, men får et ekstranummer blant de levende som han ikke hadde kunnet forestille seg. I Opp Oridongo (2009) og Natten drømmer om dagen (2012) er Ambjørnsen tilbake i Norge. I sistnevnte møter vi vandreren Sune, som bryter seg inn i hytter i fjell- og skogsområder på Østlandet, og helst tar seg inn med nøkkelen som ligger under hellen. Han stjeler proviant og flanellskjorta fra knaggen, men maler gjerne sørveggen samtidig.
Ambjørnsens bøker er solgt til en rekke land. Flere av bøkene er filmatisert med stor suksess. Filmen "Elling" ble nominert til Oscar i 2001. Drapene i Barkvik - serie for unge lesere. Boken presenterer oss for Fillip Moberg, 16 år, som bor hos onkelen sin etter at det har skåret seg helt med begge foreldrene. Onkel Ernst er journalist i Nye Kriminaljournalen og en ytterst dårlig fotograf. Fillip Moberg er et spennende bekjentskap som det skal bli morsomt å følge videre.
(Linker tilføyd av meg - mer info Wikipedia)

Mine tanker om Natten drømmer om dagen:

Sune, den halvkriminelle 40-årige outsideren inngår i et større prosjekt (sier Ambjørnsen selv) - Sune er ikke som oss vanlige A4-mennesker ("normale mennesker finnes ikke for meg" sier forresten forfatteren selv). Men i denne romanen har altså hovedpersonen hoppet helt av "karusellen" - han har stilt seg utenfor både familie og samfunn - og lever  et eventyraktig liv i vakker Telemark-natur. Her føler vi oss hensatt til Jean-Jacques Rousseau's "Back to Nature"-filosofi. (Fikk også litt assosiasjoner til Sture Erik Lunds Staahlbox
I norsk natur og i norske skoger er det rom for mye, der ligger mange hytter og venter på slike som Sune - de er tomme store deler av året, og nøkkelen er lett å finne - og Sune behandler hytta pent, han kan til og med gjøre små reparasjoner, hogge mer ved osv - og så synes han det er litt spennende å filosofere litt rundt hva slags type eieren er - han kommuniserer til og med med skrevne lapper til en kvinnelig eier - han gjenbruker noen av hytte-stedene sine.
Jeg var praktisk talt på loffen selv med denne lydboken på øret en del kilometer og mil, og fikk helt fra starten noe ambivalente følelser til hva jeg skulle mene om den - den var så absolutt ikke enkel å "gå til",  jeg fikk liksom ikke taket på den i starten - ikke før halvveis i den, da det kom et pikeansikt på hyttevinduet der Sune oppholdt seg.
Underveis fikk jeg imidlertid en del clues på hvor forfatteren ville - han lar f.eks Sune lese Knausgårds roman "Ute av verden", og det sier jo litt.

Ambivalente følelser fikk jeg også til hovedpersonens sterke escapisme - fleinsopp-spising og andre rusmidler, drømmerier og flukt fra denne verden. Likevel - det var en viss fascinasjon ved dette, et miljø jeg har vanskelig for å identifisere meg med - samtidig ble jeg litt nysgjerrig på Sune og de andre personene i romanen, på miljøet rundt dem og på handlingsforløpet. Atmosfæren føltes negativ på meg, og hele settingen virket ganske psykedelisk. Tittelen passer godt, synes jeg - hele romanen har et slags drømmeaktig slør over seg.....
Men Sune, outsideren, som ville være helt alene i sin verden, greide seg vel kanskje ikke så helt isolert - han hadde sine hjelpere og han fikk jo ufrivillig denne lille, forunderlige asiatiske følgesvennen som han kalte Vale å "ta ansvar for" (Navnet Vale henspeiler sikkert til den overjordiske skapningen vi hører om i Norrøn mytologi)
Hvorfor Sune har tatt nettopp dette valget, lar forfatteren være et åpent spørsmål - kanskje kommer det mer oppklarende informasjon i senere bøker. (?)
Det største plusset for meg ved romanen er nok Ambjørnsens språklige ferdigheter - han formulerer seg knakende godt i et vakkert, poetisk språk - han skildrer mennesker, miljø, naturen, outsiderne, rusmisbruk og dess like så godt som noen  - Og i tillegg gjør oppleser Ivar Nergaard en flimrende jobb.
Når det gjelder språk, skildringer, atmosfære og originalitet, kan jeg godt rulle frem terningkast 6,  - men på en måte ga denne romanen meg en slags creepy følelse, et slags ubehag -  i det store og hele så ender den hos meg på terningkast:4

(Det er fortsatt bøkene om Elling  som ligger meg nærmest til hjertet av Ambjørnsens romaner)

Fint intervju i Dagsnytt 18
Diverse videoer om Ambjørnsen tilgjengelige fra NRK

Saturday, 16 August 2014

Tanker om bok - Eystein M. Andersen: Paradishaven - Trondhjems Kulturmiljø på 1700-tallet

Foto av cover - Foto:RandiAa©

Cover bakside

Tittel:Paradishaven - Trondhjems kulturmiljø på 1700-tallet
Forfatter:Andersen, Eystein M.
Språk:Norsk, bokmål
Utgitt:Trondhjems Historiske Forening, 2014
Serie:Skrifter / utgitt av Trondhjems Historiske Forening
Antall sider:91
Illustrert
ISBN:978-82-997479-8-1 (h.)
Emner:Historie,Kulturhistorie,Sør-Trøndelag fylke,Trondheim

Mine tanker om "Paradishaven":

Jeg kom tilfeldigvis over dette spennende "kulturarbeidet" som gir et innblikk i en "storhetstid" i byens historie, opplysningstiden på slutten av 1700 tallet - med et opplyst høyborgerskap som likte å omgi seg med litt prakt og pomp, som hentet ideer og inspirasjon fra det sentrale Europa - som bygde paléer i sin lille by, og hadde landsteder noen  hest-og-vogn kilometer i utkanten av byen - som anla hager etter mønster fra prakthager spesielt i Frankrike, men også Tyskland og England - til og med med eksotiske planter som måtte overleve et egnet sted innendørs i vårt klima.
Til dette bygde de orangerier -  (om orangeri s.46):


Stiftsgården - orangeriet til høyre - Foto:RandiAa©
Vi hører også om slike eksotiske vekster i Trondheim blant annet i Schøllers hage i Prinsenkrysset i 1760-årene. Før de bygde Stiftsgården. Gerhard Schøning beskrev aprikos og melon med fantastisk blomstring, potter og baljer med planter for orangeriet. "Byen ser dermed ut til å ha hatt et miljø for samlere og curieux fleuristes" (s.51).(curieux fleuristes, dvs. nysgjerrig på blomster.)

Fra "Paradishaven" - s.56

Og hagene skulle gjerne minne om et overjordisk Paradis - noe som Amaranthus Cristatus planten  var et symbol på - 
(udødeligheten i Paradiset, jord, liv, styrke, tro,  ble brukt til å dekorere graver og gudebilder med i antikken)

I boken "Paradishagen" av Eystein M. Andersen får vi vite mye interessant om denne tiden og spesielt om et tapet (malt tapestry) som ble oppdaget under restaurering av Cecilie Schøllers palé Stiftsgården. ("Det malte tapetet oppsto i Europa i senmiddelalderen som et substitutt for de kostbare vevde billedtepper". s. 29)

Jeg fant det morsomt at et slikt tapet kunne være innfallsporten til kunnskap om Trondheim på 1700-tallet.
Tapetet ble først oppdaget på 1950-tallet, brukt som "underlag" for mer moderne tapeter, opprinnelig hadde det sannsynligvis vært montert i Orangeriet. - Det er et lerrets-tapet fra 1700-tallet med en billedlig fremstilling av "Jakobs drøm" (Vakkert beskrevet i Første Mosebok, kap.28, vers 10-22).
Arkitekt Wilhelm Swensen stod for restaureringen i Stiftsgården -  tapetet ble ikke gjort særlig vesen av da, men det ble tatt vare på, det ble gjenoppdaget i 1977, og man begynte å legge planer om "restaurering" av det. I 1990 ble det tatt hånd om av Vitenskapsmuseet, og senere i 2001 av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum - men det ble ikke helt restaurert enda, og ikke før nå har  man begynt å se nærmere på dette spennende kunstverket. Det er et lerret på 2.7 x 2.7 meter.  

Jakob er fremstilt sovende med hodet på steinen, (steinen som han reiste opp etter sin søvn og kalte Betel - Guds Hus),  ved siden av han står en Amaranthus i krukke, (bilde s. 23), i bakgrunnen stigen mot himmelen - og englene rundt den. - Tapetet gjengir historien fra bibelen om Jakob på sin vandring som  kom til et sted hvor han ble natten over, for solen var gått ned. Han tok en av steinene der på stedet og la den under hodet, og så la han seg til å sove der. Da hadde han en drøm om en stige som var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Guds engler steg opp og steg ned på den. Og  Herren stod øverst på den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det land hvor du nå ligger, vil jeg gi deg og din ætt ... Og i deg og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes. (Litt fritt gjengitt fra bibelstedet)
Boken tar først for seg litt om Det Trondhjemske Selskap som ble stiftet i 1760 av biskop Johan E. Gunnerus, rektor Gerhard Schøning og historiker Peter E. Suhm. Dette selskapet ble noen år senere lagt under kongens beskyttelse og het Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap (Vitenskapsselskapet) - og vi hører om den sentrale plassen dette "Vitenskapsselskapet" fikk, og den inspirasjon det ga til byens opplysning og kulturelle miljø.
Videre hører vi om det sosiale livet i byen på den tiden, om praktboligene - paéene - og spesielt om Stiftsgården og byens "leading lady": Geheimerådinne Cecilie Christina Schøller (1720-1786) (s. 2-5)
Så får vi en grundig og interessant gjennomgåing av dette tapetet som ble oppdaget, om motiv og utførelse  og betydningen av tapetet. (s.5-29) "Vi står overfor en sjelden fremføring av Jakobs drøm, og et sentralt arbeid i en ellers lite rokokkopreget trøndersk malerkunst på 1700-tallet" (s.11)
Stigen blir også forklart med veien opp til Paradis, og trinn for trinn når man et dydigere liv….og de syv englene som "formidlere" mellom himmel og jord.
Vi hører om roser som englene strør om seg med, og det drøftes litt symbolikken rundt roser. (s.14). Palmer, stjerner, krans, olivengren og ikke minst Amaranthus er andre motiver og symboler i tapetet.(s.15-23)

Bildet er fra side 23 i boken
Signaturen på tapetet er også viet oppmerksomhet (s.23-29): "På tapetets venstre side, utenfor rammen og midt på i forhold til hovedmotivet, er navnet 'Johan' malt i gull. Det står alene. Skrifttype og maling er den samme som på motivet".(s.23) - signering på kunstverk var visst ikke så vanlig på den tiden, det begynte man ikke med før ut på 1800-tallet - Det nevnes at malerne som arbeidet for fru Schøller da Stiftsgården ble bygget i 1700-årene er ukjente. Det fantes  en del verksteder i byen på den tiden som tok slike oppdrag for det "fine" borgerskapet. Og det nevnes også omreisende malere som tok slike oppdrag  - blant annet er en Johan Carl Christian Michaelsen nevnt. Vi får interessante opplysninger om denne Johan fra Holstein:(s.25-26), en annen Johan nevnes som en mer sannsynlig opphavsmann, Johan Friedrich Schweiger (1703-1788) fra Tyskland  - denne Johan var knyttet til miljøet rundt Vitenskapsselskapet. (s.26-27) (Han har for øvrig malt et vakkert portrett av biskop Gunnerus ca. 1765 og portretter av andre notabiliteter i byen) - andre malere kan også være aktuelle, man er altså ikke helt sikker på opphavspersonen enda.
Boken tar også for seg "moten" med slike malte tapeter, form, motiver, plassering m.m. (s.29-42) - interessant lesing alt dette.
Deretter hører vi om orangerier, utforming og bruk og de fasjonable hagene på den tiden. (s.42-59) . (Det var faktisk god tradisjon i Trondheim for overvintring av sarte planter, vi hadde jo hatt en flink gartner på 1600-tallet, Christian Gartner. Jeg har tidligere blogget om han og hans hagebok).


Spesielt spennende å lese er beskrivelsen av Stiftsgårdshagen (s.51-54)
Den er vakker i dag også, men jeg tror nok den var enda mer interessant på den tiden, etter beskrivelsen å dømme:

Stiftsgårdshagen i dag - bildet er tatt mai 2014 - Foto:RandiAa©

Siste delen av boken tar for seg tapetet sett i lys av religion, naturvitenskap og opplysningstid på den tiden.(s.59-67)
Boken har et fint register av Sluttnoter, Kilder og Litteraturhenvisninger (s.68-86) og helt til slutt en grei Summary in English (s.88-91) - Her er begynnelsen av den engelske "Summary" s.88:


Alt i alt en spennende tid å lese om og boken er bygd opp naturlig og inspirerende rundt funnet av dette tapetet. - Absolutt god lesing til avveksling fra vanlige skjønnlitterære verker eller krim-bøker. Dette er en bok jeg kommer til ta frem igjen flere ganger........
Terningkast:5

Thursday, 7 August 2014

Tanker om bok - Jette A. Kaarsbøl: Den lukkede bok


Tittel: Den lukkede bok
Forfatter: Jette A. Kaarsbøl
Innbinding: CD
Antall CD-er:15
Utgivelsesår: 2008
Innleser: Birgitte Victoria Svendsen
Spilletid: 19:24
Forlag: J.W. Cappelens Forlag
Språk: Norsk Bokmål
Originaltittel: Den lukkede bog
Oversetter: Erik Johannes Krogstad
ISBN: 9788202276065


Papirutgaven kom ut på Cappelen i 2003 og har 507 sider. ISBN/EAN:9788202235468

Fra forlagets side:

Prisbelønt og kritikerrost roman om de store tingene i livet.
Året er 1875. Tjueen år gamle Frederikke Leuenbech lever en søvngjengeraktig og overbeskyttet tilværelse som brått skal opphøre idet hun treffer den idealistiske og sjarmerende fødselslegen Frederik Faber. Han kan gi henne friheten hun drømmer om, men hun får snart erfare at frihet kan ha en høy pris.
I kretsen omkring Frederik finner vi flere av Det Moderne Gjennombrudds mest markante kulturpersonligheter. Med denne gruppen mennesker er det Frederikke innleder et tilsynelatende misunnelsesverdig liv i frihet og økonomisk uavhengighet og med utstrakt selskapelighet.
Men under den perfekte overflaten lurer hemmelighetene og de skjulte lengslene. Frederikke presses til å gjøre valg som skal få store konsekvenser for hennes omgivelser og for henne selv.
Den lukkede bok er befolket av idealister, medløpere, ildsjeler, dagdrivere, åndsaristorkrater og proletarer. Det er en bok om uforløst kjærlighet, om mål og midler, om idealisme og feighet. Men først og fremst er det en fengslende historie om å hanskes med overraskelsene livet byr på.

Jette A. Kaarsbøl - Foto fra Politiken.Kultur

Mine tanker om Den lukkede bok:


Jette A. Kaarsbøl er født i 1961 i Hillerød, Danmark og denne romanen, Den lukkede bok, var hennes debut roman. Og dette var en lovende debut. I 2004 mottok hun den danske Boghandlerklubbens Gyldne Laurbær og Læsernes bogpris.

Dette var mitt første møte med denne forfatteren, jeg har også hennes andre bok liggende, i lyd den også: Din nestes hus. Jeg vil vel ta den frem en gang, når det har gått en stund - Jeg synes denne hennes første var noe langdryg, spesielt de to første tredjedelene, nesten til det kjedsommelige - jeg fant den også noe rotete og ustrukturert - men den tar jo opp interessante og viktige temaer. Det er kanskje viktig å bli påminnet at seksualmoral, homofili, kvinnens posisjon i ekteskapet og samfunnet var noe forskjellig fra vår tid, dette er nesten 150 år tilbake i tiden. Noe fremskritt har det da vært på disse områdene.

Den siste tredjedelen av boken var noe strammere i strukturen og en tanke mer engasjerende.

Skildringen av hovedpersonene Frederikke og Frederik var også interessant å følge - og jeg må innrømme at jeg nokså tidlig fikk mest sympati for Frederik; men den triste skjebnen til Frederikke føler man vel også umiddelbart medynk med - for å bruke et av ordene i tittelen: Hun gikk vel nærmest inn i ekteskapet med Frederik med lukkede øyne - men det var vel kanskje slik at mange var uvitende  om, eller lukket øynene for at det finnes andre seksuelle legninger enn den "enkle" heterofile.

Bokens begynnelse gir oss med en gang følelsen av at her står vi overfor en trist skjebne - vi trer inn i handlingen egentlig "når boken lukkes"….

Men så hopper vi raskt inn i Frederikkes liv en gang når hun er ung og vakker og har livet, lykken, kjærligheten, håpene og lengselen foran seg - hun velger å bryte forlovelsen med den stødige, men stivbente og kjedelige presten til fordel for en hodestups forelskelse i den unge legen Frederik, og hun kommer med i det spennende miljøet rundt ham - det er "jet-settet" i København på slutten av 1800-tallet, det er datidens radikale og utagerende kultur-elite, og "kjendisen" Georg Brandes stod sentralt i klikken.

Men egentlig passer vel ikke Frederikke inn i dette miljøet, hun er spissborgerlig, "snerpete" og preget av datidens generelle trangsyn
.

Lite forstår Frederikke av verden rundt seg og menneskelige følelser - Frederik kan gi henne økonomisk trygghet, et godt liv på alle måter, bortsett fra å gi henne "ekteskaplig" lykke og fysisk kjærlighet.  Han forberedte henne på dette da de inngikk ekteskap, ikke i rene ord, men Frederikke hadde ingen forutsetninger for å forstå  -

For meg virket denne romanen noe anmassende, den nådde ikke helt frem, jeg skjønte hva forfatteren ville, jeg øynet budskapet, tonen og den språklige uttrykksformen var også greit tilpasset tema og "gamle dager" - høytidelig og noe forfinet - men det virket som forfatterens prøvde på noe som ble en tanke for stort og svulstig - og i skildringen av de to hovedpersonene ligger det noe uforløst……..  


Terningkast en svak:4