Saturday, 28 February 2015

Tanker om bok - Ida Hegazi Høyer: Unnskyld


Tittel: Unnskyld
Forfatter: Ida Hegazi Høyer
Forlag: Tiden
Antall sider: 246
ISBN: 9788210053986
Utgitt: 2014   

Jeg hadde leser-eksemplar fra forlaget

Forlagets omtale av Unnskyld:

Man må være to, sa du, og jeg skulle vært en bok, og jeg skulle vært uendelig. Jeg skulle stått i hylla di, eller ligget på bordet ditt, eller hvilt i hendene dine. Og du skulle bladd i meg, lest i meg, tegna kruseduller i margen min, små dyr og strekmennesker, lev vel og la stå. Jeg skulle ikke ønsket mer. Jeg skulle ikke ønsket lenger. Men at du ville tilgitt denne boka. De minste orda, og de aller største.

En ung kvinne møter en ung mann, de flytter sammen nærmest umiddelbart, fullstendig oppslukt av hverandre. Men etter kort tid kommer de første tegnene på at alt ikke er som det skal være. Hva vet de egentlig om hverandre, hvor mye vil de vite, og hvor går den faktiske grensen mellom sannhet og løgn, drøm og virkelighet?

Ida Hegazi Høyer - Foto: Susanne Horn

Om forfatteren:

Ida Hegazi Høyer - (1981 - )
Ida Hegazi Høyer er opprinnelig dansk-egyptisk, har røtter i Lofoten, og er oppvokst i Oslo. Hun har studert sosiologi, men nå skriver og bor hun i Oslomarka. Hun har utgitt tre bøker. Debutromanen Under verden kom ut høsten 2012, etterfulgt av Ut i 2013. I 2014 kom romanen Unnskyld.

For romanene Under verden og Ut ble Hegazi Høyer tildelt Bjørnsonstipendet i 2014.

Mine tanker om Unnskyld:

Da er vi i gang med samlesingen av de seks nominerte til Bokbloggerprisen for 2014
Dette er en av de tre nominerte i klassen Årets roman.
Siden debuten i 2012 har Ida H. Høyer allerede rukket å skrive tre bøker. Alle titlene begynner faktisk på bokstaven U - Under verden i 2012, Ut i 2013 og Unnskyld i 2014.

Jeg begynner med hennes siste roman, fordi den står på Kortlisten til Bokbloggerprisen 2014 og skal leses i februar.


Da jeg startet lesingen av romanen må jeg innrømme at jeg  hengte meg litt opp i det monotone ved fortellermåten: så skjedde det…, så det…, så det. Og han sa…sa…, sa…. - men etter hvert som jeg kom inn i historien, så glemte jeg det - og fortellermåten og språket og hele "rekonstruksjonen" av et samboerforhold over et par år, ble en medrivende fortelling.
Jeg konsentrerte meg mer og mer om kjæresteparet og utviklingen av deres forhold - Hun, Jeg-personen, er 20 år, Han 26 år - Det er hennes fortelling - en fortelling om Han/Du,  om kjærligheten, om forhåpningene, om illusjonene og drømmene - Som fortellingen skrider frem, skjer det endringer - lykken drukner i motgang, håpløshet, illusjonene blir borte, løgner avsløres litt etter litt - men kanskje hadde tvilen og usikkerheten vært der i underbevisstheten allerede fra starten?

Hun beundrer og forelsker seg i Han som er "vellykket", akademiker, basehopper og mandig, Hun "bare" en barnehageansatt jente på 20 full av beundring -"Jeg likte tankene dine. Du ga meg en omverden, et voksenliv" sier hun (s.13).
Hovedpersonen er jo egentlig Han - Daniel, eller Sebastian - og hans forhold til livet, til realitetene og til sannheten. Vi skjønner gjennom hele fortellingen at her ligger det mye alvorlig og uhyggelig gjemt - vi øyner avsløringer som skal komme. Og det skjer på en stillferdig og fin måte - vi drives frem i historien mot "avgrunnen" som vi etter hvert forstår må komme.
Han avslører gradvis sitt forhold til livet eller rettere sagt misforhold til det, han snakker om basehopp, det snakkes generelt om ulike måter å begå selvmord på - uten at det gir henne noe tegn som hun burde være vaktsom overfor.
Og bokstavelig talt borer han seg under huden på Henne, - Hun bærer en ring av fiskesnøre hun har fått av Han, og den skjærer seg inn under huden på fingeren og blir en "symbolsk" del av henne. - Et sterkt bilde på den dominansen han har fått over livet hennes....
Historien om Sebastian innebærer også historien om to dyr som har funnet hverandre - en elg og et rådyr, ulike er de, men hører sammen ser de ut til at de  gjør - en sterk symbolikk for Han og Henne i denne romanen. Elgen og rådyret er der ved barndomshjemmet hans i mange år, men så skjer det en ulykke med dem, og de burde avlives - men Sebastian er ikke i stand til å se at han bør gi dem en smertefri død.
Vi hører også om den aggressive lille gutten i barnehagen der Hun jobber - Hun ser hva som sannsynligvis har gjort gutten til et problembarn, men "symbolsk" nok, gjør hun ikke noe med det  og gutten utvikler seg til en passiv, fraværende, liten skapning med "døde" øyne.
Ensomhet preger også Sebastian - hvor er vennene hans - vi følger paret på besøk hjem hos hans foreldre, og hjem til hennes mor -

Hjemme hos Sebastian sitter den deprimerte, dystre moren, og faren er som oftest ute på Taxi-oppdrag - og dette ekteparet og forholdet får vi høre mer om......

Etter hvert kommer spørsmålene og usikkerheten mer og mer i fokus hos Jeg-personen. Hun begynner å spionere på Sebastian - han er ferdig med "studiene" sier han, og har fått seg lærerjobb - men er han på skolen? - Hun ser han sittende på en benk, hunden Lily er med, men Sebastian sitter bare og stirrer tomt ut i luften. Den ene avsløringen etter den andre kommer for dagen - og det er mange hentydninger til Død i romanen - Hun lufter spørsmålet om måter å ta livet sitt på (s.75) - de betrakter en hummer som langsomt dør i kokende vann (s.90)
På en togtur, når toget må stoppe, snakker han om alle de som dør på skinnene (s.105), han snakker om "de sju ulike selvmords-kategoriene" (s.107)
Etter hvert får vi hint om Sebastians negative, pessimistiske syn på mennesket - på de som trenger andre, på de svake - "det er dem vi skal elske, folk som går sin egen vei, folk som klarer seg alene" (s.98), sier han, og videre at han "jobber med sitt eget uavhengighetsprosjekt" - Som et symbol på dette, ser jeg de ulike "brenningene" Sebastian gjør på peisen - som om han vil demonstrere at han er "uavhengig", det er boken om Howard Roark, det er NSB-jakken, (han fikk en jobb ved NSB), det er sekken.
"Hennes" mor har stilt han spørsmålet "Hvem er du?" (s.99) og han avslører at han er opptatt av Howard Roark figuren, og troen på individualisme og uavhengighet fremfor samarbeid.
Allerede som 12-13 åring hadde han lest boken om Roark - "Hennes" mor antyder noe slikt som at å være seg selv bevisst, å være glad i seg selv er en forutsetning for å elske andre. (s. 101)
Det virker som "Hennes" mor skjønner litt mer av denne Sebastian, og hun er ikke særlig positivt innstilt til at datteren skal gifte seg med han.

Vi skjønner vel etter hvert tegningen også, at det er mange bakenforliggende årsaker til at Sebastian har blitt denne "jeg-trenger-ingen"-personen. Og etter hvert ser vi også at om Han ikke trenger noen, så blir han likevel en ødeleggende "faktor" for omgivelsene, da spesielt for kjæresten.

Ca midtveis i romanen kommer avsløringer vi har hatt en "uhyggesfølelse" av helt fra første side - vi skjønner mer av hvorfor Sebastian er den han er. Sol - moren hans, et menneske i randsonen - spør "Jeg"-personen: Har Daniel fortalt deg noe om barndommen - (s.125) - og her kommer tragiske avsløringer. (Skal ikke røpe noe av dette)

Sebastian er ikke helt det han har gitt seg ut for, og moren hans er ikke utdannet lege, som han har sagt - og - ja, en bror har han hatt - han har beholdt "badeanden"
Og hva står "Unnskyld" for? - Hun har prøvd å nå inn til Han, men alt som er fortiet, alt som er gjemt bort i skap og under gulvplanker - ja, når man tror man kjenner kjæresten, når man tror det beste om folk - (og hvorfor skal man ikke gjøre det?) - så har det vel ikke vært så lett å komme "inn til" Sebastian, det er dette hun ber om unnskyldning for - Når hun kanskje begynner å forstå, er det for sent.
Men når vi ikke skjønner, forstår eller tolker tegnene, er det ikke alltid lett å hjelpe......
Et Unnskyld bør også sies for barnet som ikke ble tatt på alvor i barnehagen, for dyreparet som ikke ble avlivet i stedet for å lide - og - ja, det er mye å be om unnskyldning for når man ser rundt seg, det beste er vel å forhindre at man kommer til et stadium der man får behov for å si Unnskyld.

Det var en sterk roman, som gir leseren mye å tenke på…..
Terningkast:5

Bokbloggerprisen for 2014 Del 1
Bokbloggerprisen for 2014 Del 2
Bokbloggerprisen for 2014 Del 3
 

22 comments:

  1. Flott omtale Randi! Jeg hadde ikke lagt merke til at alle romanene hennes begynner på U :)
    Kjekt at du likte boken, det gjorde jeg også. (Ser forøvrig at vi har søkefunksjonen på samme sted :)

    ReplyDelete
  2. Takk, Tine - det er litt hastverksarbeid. Hele romanen og bloggingen er gjort i dag, innimellom tur og VM-titting. Så jeg regner med det er en del feil.
    (Sikkert min PC som ikke viser det, men jeg kan ikke se din søke-rute - Jeg har min øverst i høyre marg.)

    ReplyDelete
  3. Er egentlig litt usikker på hva jeg synes. Jeg vaklet mellom terningkast 4 og 5 på den. Når jeg tenker etter ( i etterkant) var historien ganske stereotyp - det er nesten en "vanlig" historie, men godt fortalt var den. Sikkert mange som er uenig med meg...

    ReplyDelete
  4. God analyse Randi, selv om jeg kanskje synes du spoliet for mye. Kanskje hadde det vært lurt å varsle om det tidlig i innlegget?
    Jeg slukte romanen da jeg leste den, men senere har jeg lest så mange andre gode norske 2014-romaner at jeg synes denne havnet i skyggen.. Den satt ikke i meg lenge, men det skjer jo med mange bøker som man sluker, og så blir jeg litt lei når nesten alle bokbloggere roser en bok i skyene.. ;)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Helt enig med den, Anita. Plot er mest en psykologisk case-study mer enn en roman. Og det som skjer blir ganske forutsigbart. OK Litt fengslende da. Det er to romaner jeg savner blant de nominerte. Men det er ikke plass til alt v

      Delete
    2. Jeg savner nesten alle mine nominerte romaner.. var kun Tiller som kom på longliste, av mine.. But that`s life..

      Delete
    3. Men i åpen klasse var det fler av mine som kom med da..

      Delete
    4. Og det handler vel mest om at veldig mange ikke har lest mange av de beste bøkene i fjor;)

      Delete
    5. Ja, så du hadde lest mye av det der. Nå holder jeg på med den "nazi" boken, og jeg har mange motforestillinger - lurer faktisk på om ikke den andre "nazi" er bedre, den av M.M.

      Delete
    6. Er ikke de to bøkene veldig forskjellige da? MM sin handler vel mest om jødene, gjør den ikke? Har ikke lest den, men skal det en dag..
      Spent på å høre dine motforestillinger mot Jacksons personlige bok..

      Delete
    7. Joda. Forskjellige. Poenget var bare at jeg tror MM sin ville være et bedre valg for meg.

      Delete
  5. Pst,,, Randi du ha søkefunksjon både opp i venstre hjøren (som Tine) og en du har lagt til i høyremargen,, ;)

    ReplyDelete
    Replies
    1. OK. Dere mener den Google søkeren "left" da.

      Delete
    2. Jepp, den funker som bare det. Bruker den for å søke opp egne innlegg også.:)

      Delete
    3. He.He. Har oversett den, Anita. Aldri tenkt på den. Takk for hjelp.Men det er faktisk viktig med søkefunksjon ja - det begynner å bli så mye stoff på de bloggene jeg besøker nå, og ofte er det behov å gå tilbake på ting.

      Delete
  6. Takk skal du ha Ellikken - det er mest litt strø-tanker.
    Ser du har lest alle tre bøkene av Høyer - det gir et riktigere bilde av en forfatter når man får med seg litt mer av forfatterskapet....

    ReplyDelete
  7. En god og grundig beskrivelse og refleksjon. Jeg har ikke lest den boka, men den høres litt mørk og tung ut.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Takker, Marit. Det er en god roman, realistisk og godt skrevet. Ikke egentlig tung og mørk - men dramatisk er det.

      Delete
  8. Takk for interessant og grundig omtale!

    ReplyDelete
    Replies
    1. ...og takk for hyggelig kommentar.

      Delete