Monday 30 March 2015

Tanker om bok - Aina Basso: Finne ly

Tittel: Finne ly
Forfattar: Aina Basso
Utgåve: 1
Opplag: 1
Utgitt: 2014
Språk: Nynorsk
Antall sider: 252
Forlag: Samlaget
Format: Innbunden
ISBN: 9788252185348


(Jeg hadde lesereksemplar fra forlaget) 

Forlagets omtale:

Skogen syg meg inn i seg og lukkar seg rundt meg, slik han løynde meg då eg trong han, eit ly mot dei som jaga meg. Det kunne gått så gale, alt saman. Men det har gått godt i staden, og no er eg her.

Finnskogen, 1849. Hanna søkjer teneste hos ein enkemann med to søner. Karfolket på garden har ikkje mykje til overs for dei som er av reisande slekt, og Hanna må halde tett om kven ho er. Den yngste sonen får eit godt auge til henne, men odelsguten står i vegen for hans forsøk på å nærme seg. Fordommar, frykt og sjalusi gjer seg etterkvart gjeldande, og Hanna må ta stilling til kva tryggleiken er verdt om han går på kostnad av hennar eigen fridom.

Finne ly er ei forteljing frå romanifolkets nære forhistorie, som også speglar vår tid.

Aina Basso - Foto:Tove K. Breistein
"Aina Basso (f. 1979) kjem frå Giske. Ho debuterte i 2008 med ungdomsromanen Ingen må vite. I 2010 følgde ho opp med ein roman for vaksne, Fange 59. Taterpige. I 2012 kom ungdomsromanen Inn i elden, som vart nominert til Brageprisen og Nordisk Råds Pris for beste barne- og ungdomsbok 2013.
Basso er utdanna historikar og bur i Oslo."
 


Forfatterens blogg

Mine tanker om Finne ly:

Dette er en av de nominerte romanene for Bokbloggerprisen 2014. Og den skal leses i mars - litt i siste liten nå, men jeg leste hele romanen i ett strekk i dag. Det er ikke sikkert jeg hadde funnet frem til denne uten tips fra Bokblogger "miljøet" - det kan være interessant å lese bøker som man ikke direkte har favorisert selv - det kan være inspirerende, og til og med tilføre en ny lærdom.
 

Kjærlighet og forelskelse på tvers av sosiale og kulturelle barrierer er ofte problematisk - både i dag og ikke minst for 160 år siden. Aina Basso har laget en dramatisk skildring av en slik håpløs kjærlighet i denne romanen - det er Hanna fra det farende romani-folket og bondesønnen Johannes som er hovedpersonene - og rundt 1850 var nok ikke fremmedfrykt og fordommer og diskriminering mindre fremtredende enn i dag. 
Samtidig er dette en illustrerende beretning om forholdene for romani-folket i Norge.
Hanna har flyktet fra tukthus og familieproblemer, og kommer tilfeldigvis i tjeneste hos en enkemann med to sønner - odelsgutten Harald, og den yngre broren Johannes som hun forelsker seg i - hun trodde dette var stedet hvor hun kunne "finne ly" og trygghet, men erfarer hun egentlig det? Vil hun finne frihet fra engstelse, sjalusi, slåssing og alt det vonde her?
Aina Basso tar frem en sekvens av norsk historie som vi ikke har særlig grunn til å være stolte av - en folke-telling av disse "fantene" skjedde utover 1800-tallet slik at myndighetene kunne ha en viss kontroll på dem. Eilert Sundt
satte seg nærmest fore å få skikk på "farende fant", de skulle registreres og gies fast bopel.
Hanna har ikke bare storsamfunnet å forholde seg til, men også det lille lokale bondesamfunnet - hun kan ikke stå frem og være den hun er, hverken familien hun har kommet til eller naboene vil akseptere henne som kommer fra slikt uønsket folk.
Vi følger ikke bare Hannas historie som jeg-person, men det veksler mellom henne og Johannes som jeg-personer - litt forvirrende kanskje i begynnelsen, men dette ga romanen et fint pluss, synes jeg. Johannes har også sitt å stri med, og det avsløres etter hvert at forholdet til broren er spesielt problematisk - og forholdet til den avdøde moren er noe han også ofte tenker på.
Det nynorske språket i romanen er vakkert og poetisk og passer både til tema, mennesker og miljøet - men av og til kommer det noen merkelige korte setninger som var litt gåtefulle for meg…….

Finne ly er en tankevekkende roman - vakker, stemningsfull - men trist på samme tid.
 

Terningkast - en sterk:4

Aina Basso - Foto:RandiAa©

Bokbloggerprisen for 2014 Del 1
Bokbloggerprisen for 2014 Del 2
Bokbloggerprisen for 2014 Del 3
 

10 comments:

  1. Et viktig tema og poetisk språk - fristende. Takk for fin omtale. Denne vil jeg lese.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Veldig poetisk skrevet i hvert fall, Gerd. Diskriminering for 160 år siden - gjelder mye i dag også.

      Delete
  2. Denne romanen har jeg ikke oppdaget enda. Du har en fengende omtale som gjør at jeg får lyst til å lese . Dette er i høyeste grad et tema vi ikke bør være stolt av.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Den er lettlest og lyrisk, Marit - og har egentlig flere problemstillinger. Selv om handlingen foregår for lenge, lenge siden, så har den noe allmenngyldig over seg.

      Delete
  3. Flott omtale Randi. Jeg liker også å slenge meg på bøker bokbloggere har anbefalt, som jeg gjerne ikke ville valgt selv. Finne ly likte jeg veldig godt, og spesielt Johannes som var en innfløkt karakter oppi det hele :)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Takker for kommentar, Tine. Litt mystisk med de korte, kryptiske setningene her og der - har ikke funnet noen forklaring på det.

      Delete
  4. Nå er det en stund siden jeg leste boka, rett på nyåret, men jeg husker handlingen og stemningen godt. Synes det var en fin-fin bok, og fin var omtalen din også:)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Takk, Anita - jeg ser det er flere som "rater" denne langt høyere enn meg - Den var OK, med fin stemning som du sier, men ikke noe litterært "storverk" for å si det slik - min mening, selvsagt. På det jevne, på det jevne.

      Delete
  5. Jeg likte virkelig godt denne romanen. Men så er jeg også ekstra glad i alle Aina Bassos bøker :-)
    Ønsker deg en fin påske!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, det er fin stemning i den, Astrid. Fikk nesten assosiasjoner til noe trolsk, nasjonalromantisk jeg.
      God Påske til deg også.

      Delete