Tuesday, 19 May 2015

Tanker om bok - Pierre Lemaitre: Alex


Tittel: Alex
Forfatter: Pierre Lemaitre
Forlag: Lydbokforlaget
Utgivelsesår: 2015
Antall CD-er:10
Original tittel: Alex
ISBN: 13 9788242170347
Språk:  Bokmål
Oversetter: Christina Revold
Lest av: Håkon Ramstad

Papirutgaven er gitt ut på Aschehoug forlag i 2015, 384 sider, bokmål, oversatt av Christina Revold,  ISBN 9788203370052

Omtale fra forlaget:

Hvem kjenner egentlig Alex? Hun er vakker. Sexy. Tøff. Er det derfor hun er blitt kidnappet, innesperret og utsatt for det utenkelige?

Overbetjent Camille Verhoeven og hans menn famler i blinde: ingen mistenkte, ingen ledetråd, og håpet svinner fra time til time. Det eneste de vet, er at en kvinne er blitt revet vekk fra fortauet på en gate i Paris og kastet inn i en hvit varebil. Men når politiet finner ut av hvor hun har vært innestengt, er situasjonen langt ifra den de trodde.

'Alex' er thrilleren som får det til å gå iskaldt nedover ryggen din. Det handler om morderisk galskap og er drevet av en djevelsk logikk. Du legger den ikke fra deg.

Om forfatteren:

Pierre Lemaitre er født 1956 i Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. Han har skrevet fem anmelderroste og prisvinnende kriminalromaner, hvorav "Alex" er utkommet på norsk til flotte kritikker. I 2013 fikk han den prestisjetunge Goncourt-prisen for sin roman "Vi sees deroppe", som blir utgitt på norsk høsten 2015.
Pierre Lemaitre - Foto fra forlagets side ved: Thierry Rajic

Mine tanker om Alex:

Dette var også et nytt bekjentskap innen krim-litteraturen for meg - "jeg leser ikke så mye av den slags" - sier jeg ofte - men jeg gjør visst det likevel.
Hver gang jeg har lest en "seriøs" roman, med dagsaktuelle temaer, mye symbolikk, metaforer og annet litterært man kan "bryne seg på", kobler jeg av med en krimbok på øret mens jeg går og går.....

Alex var et godt valg - spennende, utrolig spennende - også velskrevet - og så ble jeg som leser grundig lurt ut ifra det som skjer i starten, og den vendingen historien fikk etter hvert.
Vi blir nysgjerrig på den unge, vakre Alex helt fra starten - hun virker besluttsom og planmessig, liker å kjøpe og bruke parykker, og så får vi et lite hint om at parykker er et middel til å ikle seg roller…….(men dette var faktisk ikke noe jeg la så mye vekt på i starten, før det plutselig gikk opp for meg, og det var lenge etter at det grusomme rotte-racet hadde startet)
Alex blir kidnappet, såpass skal jeg røpe, hun får en grusom behandling av en som sier han "bare vil se henne dø".
Den ganske originale, kortvokste Camille Verhoeven blir leder for et team som prøver å finne henne før det er for sent - en traumatisk oppgave for Verhoeven som ikke kan fri tankene sine fra sitt eget mareritt: han har opplevd å få sin gravide kone kidnappet og drept tidligere.


(By the way - tittelen på romanen - navn ser ut til å være favoritt-titler hos Pierre Lemaitre. Han har faktisk skrevet en spennende trilogi på noen spesielle skikkelser, to med kvinnenavn som boktittel, og en hvor Camille - etterforskerens historie er i fokus):

 
Tilbake til Alex: Plottet er ganske genialt i denne - man kan ikke "gjette" noe som helst fra starten, om man prøver, viser det seg at det er ikke akkurat slik det henger sammen. Her må både leser og etterforskere revurdere sine antagelser.
Samtidig som dette er spennings-litteratur av god kvalitet, er det alvorlige temaer og hendelser her som gir leseren noe å tenke på, noe mer enn bare et "spennings-kick" - det gjelder barns oppvekst-vilkår, det gjelder barneomsorg, og ikke minst: misbruk av barn…..men også den styggeste form for hevn-motiv er et sterkt tema i boken…(og akkurat det er jeg ikke særlig på bølgelengde med…)
Her er det intens skildring av vold og grusomheter - det var sekvenser jeg måtte kjøre lydboken på dobbel hastighet for ikke å dvele ved alt det makabre.

Boken vekslet også fint mellom tilstedeværelse i den "voldsomme" Alex-rotte-verdenen og den mer rolige, systematiske etterforsker-verdenen. (Jeg må innrømme jeg likte meg best i etterforsker-verdenen - den var ikke så skremmende).
Jeg vil prøve å unngå for mye avsløring her - men må nevne at den kidnappede Alex havner nokså tidlig i romanen i et bur, dette kan jo gi assosiasjoner til Jussi Adler-Olsens Kvinnen i buret - men i videre handling skiller nok de to bøkene lag…..

Andre nevner likhetspunkter med Lisbeth Salander-trilogien til Stieg Larsson - her er det først og fremst bakgrunnen til de to kvinneskikkelsene og den utrolige "styrken" deres man har i tankene,  - i tillegg til manne-hatet da - tenker jeg.

Etterforsker-helten i denne trilogien er i hvert fall noe for seg selv - kanskje ikke helt den store, mandige, kraftfulle typen vi er vant med i mange andre krim-bøker - et savn for noen, for han er ikke så veldig spennende, heller litt tam og kjedelig - men han kan jo sees som en god avveksling til de mer tradisjonelle, barske etterforskerne - synes jeg.


Mot slutten hører det selvsagt med et kappløp med tiden i denne thrilleren også - et kappløp som endrer karakter, når visse fakta kommer på bordet - så går romanen også inn i en enda mørkere fase når alt det skjulte og hemmelige med Alex blir avslørt.
Jeg skal medgi at jeg fant boken spennende, men jeg må også medgi at jeg er ikke helt tilhenger av den type krimromaner som baserer seg på utstrakt bruk av vold og "djevelskap"…..jeg finner alltid "studier av grusomheter" vanskelig å lytte til. (Jeg foretrekker spenningsbøker med litt mer "snill" vold og spenning, mer i Jørn Lier Horst-stil)

Likevel - spenningen og drivet i denne fortjener at man strekker terningkastet nært opp til


Andre som har omtalt denne:

4 comments:

  1. Enig med deg, Alex er frydefullt, grøsselig ekkel og spennende på en gang. Skjønte da jeg leste at jeg gjerne skulle lest de foregående bøkene, for han etterforskeren skulle jeg gjerne hørt forhistorien til. Rottene var forferdelige, men jeg likte godt hvordan romanen snudde etterhvert som vi ble kjent med Alex :)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, det var en god vri med Alex-karakteren ja, uventet.

      Delete
  2. Jeg står på vent på bib på denne.. Men den amkabre volden du og andre refererer til, gjør meg skeptisk.. Ellers god omtale, Randi;:) Pst. jeg synes omslagene er litt annerledes, fine, de skiller seg ut i jungelen..

    ReplyDelete
    Replies
    1. Den er interessant - jeg tålte volden, (på dobbel hastighet), rotter var eklest. Stalker var vel like voldelig....

      Delete