Thursday, 12 November 2015

Tanker om bok - Terje Wangberg: Dramakomedier innpå Lamon - Malvin, Monrad og Mindor på Eventyr

 
Tittel: Dramakomedier innpå Lamon - Malvin, Monrad og Mindor på Eventyr
Forfatter: Terje Wangberg
Forlag: Alpha Forlag
Format: Heftet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 290
Illustratør: forside av Øystein Dolmen
ISBN: 9788283350128
Bakside-bildet av Terje Wangberg er malt av Christer Tamnes Tronsmed

Omtale fra forlaget:

"Dramakomedier innpå Lamon" er fra forfatter Terje Wangbergs eget barndommens rike inne på Lademoen og Lilleby i Trondhjem by. Det er fantasifulle beretninger om Lamoguttene Malvin, Monrad og Mindors ungdommelige eventyr - med en del horrible betraktninger om både dagligliv inne i Østbyens arbeiderstrøk og fra kirkelige miljøer - blant både geistlige og andre av kirkens fast ansatte personer. En humørfylt roman og med forfatterens egne og tydelige kjennskaper til sin barndoms hverdag.

Fra Lademoen Historielags Hjemmeside:

Fast "Lamo-skribent", Terje Wangberg, følger opp "Trompetkurs på gamlehjemmet" med en trilogi, hvor vi følger Malvin, Monrad og Mindor.
De tre vennene er også rivaler og svirebrødre, og de har stort sett base på Lademoen. Rent historisk er boken også interessant, idet vi får innblikk i hvordan livet kunne være for noen tiår siden. Wangberg skildrer på humoristisk vis klasseskiller, intriger og hvorledes man kunne karre seg frem fra trange kår. Spesielt fornøyelig er Wangbergs beskrivelser fra kirkelivet.
De mange som ukentlig leser hans "Huskerier" på Lademoen Historielags nettside vil kunne nikke gjenkjennede til hans ledige språk og fortellerevne. "Dramakomedier innpå Lademoen" anbefales på det varmeste, og den finnes på Brun's (Ark) på Nordre.

Mine tanker om Dramakomedier innpå Lamon:

Mer moro fra den muntre Terje Wangberg og Lademoen. Allerede den glade cover-tegningen til Øystein Dolmen indikerer hva det dreier seg om.

Boken består av Bind 1 med 18 kapitler og Bind 2 med 31 kapitler og Bind 3 med 28 kapitler. Og den har 290 sider, men her går det unna - ikke et kjedelig leseøyeblikk. Wangberg er ustoppelig med sine kunnskaper om et miljø og sine skildringer av særegne karakterer, og morsomme episoder - han tar nok mangt og meget på kornet - han er en god observatør - og god til å huske, for det er nok ikke bare fantastisk oppdiktning alt sammen - noe har litt rot i bydelen Lademoen for en god del ti-år tilbake, en svunnen tid? Nei, heldigvis blir den ikke svunnen - dette er Wangbergs "huskerier", og på dette er han god. Her er ikke bare innhold og karakterer folkelige, språket er det også - vi får god, "ærverdig" Lamo-dialekt som krydrer det hele innimellom litt mer avbalansert bokmål. Til tross for fattigdom, trangboddhet og lite arrangerte aktiviteter for barn og ungdom gjorde oppfinnsomheten og samholdet tilværelsen ikke bare levelig, men også til tider rik og morsom - det var nok å legge merke til blant folk og hendelser rundt seg og som det står helt i begynnelsen (på rett "Lamo-dialekt"): "Folk får kløe på stemmebainnan, vesst dæm tilfeldigvis itj skoll ha nokka å sladder om" -
Sang-glede og romantiske følerier ble det tid til den gang også - og sorger og savn ble ofte møtt på en konstruktiv måte. Brødrene Monrad og Malvin for eksempel ble foreldreløse og husløse - men: "Både Monrad og Malvin godtet seg over at når de nå var blitt både arbeids- og husløse, så skjedde det på den fineste sommertida.  - Hus oinner kvær busk, mente Monrad" - (Bind 2, kap.2)
Og Mindor, kirkegårdsarbeider, gjorde det jo riktig bra "vant" prestedatteren Eleonora "Og de levde lykkelige alle sine dager".(Bind 1, kap.18) - og etter at han hadde steget i gradene til begravelsesagent - fikk etter hvert arbeidsløse og husløse Monrad og Marvin ved hans hjelp arbeid som kirkegårdsarbeidere - husrom i Jomfruburet i prestegården fikk de også. Barn ble det også i prestegården - og hvem som var far? Avsløres ikke her.
Da presten døde og kona Margot giftet seg igjen med Leander, den nye presten, ble det en stud litt dystert i prestegården (Bind 3, kap.3) - Den svartkledde heksa (Margot) gjorde det litt verre for Monrad og Marvin å forlyste seg....men det rettet seg etter hvert:"Det hele tok skikkelig av, da Monrad bød opp Margot på en feiendes reinlender....litt av et syn......storvokste Margot Prestefrue i sine svarte gevanter, stadig lifligere ble ført rundt i dansen av en infernalsk og svært dansegal Monrad." (Bind 3, kap.4) - og Margot slo seg til de grader løs....
Ja, her er nok av hendelser og muntre scener - jeg skal ikke røpe mer, men dette er "huskerier" og en tid og et miljø til å humre litt over - anbefalt "moro-lesing"
Terningkast:4


Andre bøker av Terje Wangberg:

Min omtale av Lamogutt av Terje Wangberg
Min omtale av Munkebrødre av Terje Wangberg
Min omtale av Musikeren av Terje Wangberg 
Min omtale av Vandrere på Guds jord av Terje Wangberg
Min omtale av Trompetkurs på gamlehjemmet av Terje Wangberg
Min omtale av Dramakomedier innpå Lamon av Terje  Wangberg

 

No comments:

Post a Comment