Tuesday, 31 October 2017

Tanker om bok - Tore Renberg: Skada gods

Her kommer tredje bok om Hillevåg-gjengen – og nå blir det skikkelig alvor – og den Jan Inge du, han har mange sider – fra det mest guddommelige, bokstavelig talt, til det mest demoniske – også det bokstavelig talt. Og så Rudi da stakkar, nå er han riktig ille ute - Gå ikke glipp av denne – det er bare å håpe på enda en oppfølger.
 

Tittel: Skada gods
Forfatter: Tore Renberg
Produsert av: LBF
Først utgitt: 04.10.2017
Spilletid: 14:57:05
ISBN Lydfil: 9788242165398
Innleser: Tore Renberg - helt perfekt det

Jeg brukte lydfil fra Lydbokforlaget og papirutgaven fra Oktober forlag, 2017, 497sider, ISBN/EAN:9788249518548

Trigger på bokens bakside:

Prøver meg på et nytt bilde av forfatteren - lånt fra Oktober forlag - Fotograf: Tommy Ellingsen
Om forfatteren - Wikipedia

Mine tanker om Skada gods:

Det er mye som ”skrur seg til” i denne tredje boken om Hillevåg-gjengen. Livet blir enda tøffere på mange måter – det blir mer alvor på mange fronter - Jan Inge kommer i en utsatt posisjon på grunn av blind fortapelse i femme fatale Beverly – Ganske tidlig i boken (s.27 - Kap 3 - Deilig er jorden) tar Jan Inge steget inn i selveste Stavanger domkirke - vanligvis har gjengen holdt seg til Hillevåg kirken - men nå understrekes alvoret - Jan Inge snakker med presten Moland her - det fortoner seg nokså kryptisk for presten – et slags merkelig skrifte – her kommer Jan Inges religiøse ”talenter” frem. Vi får se flere slike teologiske høydepunktene med Jan Inge i Skada gods. Dess verre Jan Inge sin forbryter-syndige side blir, dess mer åndelig og nærmest sakral blir hans andre side.
Det mangler ikke på advarsel fra forfatteren når vi starter lesingen av Skada gods - her er side 7 i bokem:
Og her på side 9 i boken blir det slått fast hvordan "stoda" er i året 2012 -  i verden, i Stavanger og for Hillevågsgjengen:
Jan Inge er den karakteren i boken som forundrer meg mest – jeg skal ikke avsløre for mye av det spennende innholdet her – men bare trekke frem dette besynderlige at Jan Inge har en dyp religiøs side og en annen side som begår de grusomste handlinger. Det paradoksale med denne Hillevåg-gjengen er kontrasten mellom de forbrytelsene de gjør og tilhørigheten til kristne verdier og partitilhørigheten til KrF – (Jan Inge assosierer jeg litt med den bisarre skikkelsen Pinkie i Graham Greenes roman Brighton Rock – også en person som begikk de verste forbrytelser  - katolikk og opptatt av skyld og straff, skrifte og tilgivelse.) 
Handlingen i bok tre foregår over en kort periode i den ”hellige” advents-tiden – og det er ikke lite som skjer på få dager – Rudi er overlykkelig med sin store kjærlighet Cecilie og gleden over tvillingene de venter – (til og med om den avrettede Tong skulle være  faren, så ser Rudi frem til å inneha farskapet ) – men så skjer det flere ting rundt Rudi, så han blir bokstavelig talt ”jaget på dør”,  her har nok Cruella de Vil damen Beverly en finger med i Rudis tragedie – hun har nå nettopp feiret stort bryllup med Jan Inge.
Renberg gjør beretningen sin ekstra levende og inspirerende ved å flette  både musikk-stoff og litteratur naturlig inn i handlingen – Jan Inge har satt seg fore at han skal lese mye, han vet det finnes mange store forfattere i den ”normale” verden – og han vet han har gjort mye rart selv og lurer på hvordan han skal kunne transformere seg over i den normale verden med sin ballast – et ”morsomt” trekk dette at han går på biblioteket og får hjelp til å finne en ”stor” bok som svar på sine spørsmål, det er Dostojevskijs Forbrytelse og straff.
Også Rudi leser en interessant bok som gjør inntrykk på han – og passer inn i den situasjonen han har kommet opp i – han leser The Road (Veien) av Cormac  McCarthy (En bok og en film som gjorde dypt inntrykk på meg: En far og en sønn i en apokalyptisk verden hvor alle er i kamp med alle, ingen kan stole på noen – fantastisk bok, - det er vel ikke uten en mening Renberg drar inn et glimt av denne i sin tekst – her har vi også et tema rundt ”det ondes problem” - jeg valgte å lese inn i The Road at det ikke er helt blottet for håp, jeg tolket slutten positivt, tross alt det grusomme som har skjedd, finnes det samhold, og respekt for menneskeverdet...en tro på det gode i mennesket? - Er det kanskje håp for Hillevåg-gjengen også?)

En annen "fallen angel" i denne serien er den korrupte politimannen  Tommy Pogo, vi får vite litt mer om han i Skada gods – det skjer litt av hvert sjokkerende rundt  han – (minner litt om en virkelighetens politietterforsker som har stått til doms nylig, og som visstnok har forholdt seg på en nokså suspekt side av loven) - Tommy er en karakter som jeg faktisk har følt mye sympati for - han vet ikke helt hvor han hører hjemme, stakkars menneske - og verre skal det bli for han.
Og så presten Joar Moland og kona da  - deres ”befatning” med Hillevågsgjengen er en nokså bisarre affære – dette håper jeg blir mer avklart i neste bok – som jeg tror må komme.
Ja, ikke til å benekte – det ble mye vaudeville  og teksas i denne tredje serie-boken, en god del mer enn i de to foregående – den mistet nesten bakkekontakten og gikk litt inn i farsen og fantasy-verdenen  - her så jeg noen av volds- og farse-tendensene jeg så i Pixley Mapogo -  men resultatet ble så mye bedre her – det kunne ha blitt bare galskap – men det ble en veldig god bok!

Skada gods gir oss et innblikk i ”det ondes problem”, og i mennesker som kanskje vil noe annet med livet sitt enn det det blir til – og vi føler faktisk empati med disse villstyringene, det er vel fordi forfatteren selv viser en slags godhet og empati for karakterene han har skapt. Mange vil kanskje lese denne serien som en kriminal-roman eller thriller – den har jo litt av det i seg også – for meg blir den mer en samfunnskritisk roman som bruker spenning, vold, humor og farse som virkemidler – samtidig beveger den seg noe inn på det store spørsmålet om det ondes problem i enkeltmennesker og kanskje det kan sees i verdens-sammenheng også – det onde skjer, man flyter inn i noe, drives av krefter som man ikke styrer helt selv – og så vil man kanskje noe annet…..Paradokset i "det ondes problem" er jo noe som alltid forundrer: hvordan kan en god og allmektig Gud tillate alt det onde som skjer.....
Ondskapen i Skada gods gir oss også en støkk - mot slutten av boken slår den jo nærmest ut på linje med skrekk og gru i American Psycho  stil– (vel,det kan argumentere med at mordene som skjer er som fortjent kanskje...men ikke hvis man er motstander av døds-straff)
Denne tredje boken ble nok enda mer ”røverhistorie” enn de to foregående – nokså ”overkill” i siste delen – her tar Renberg det helt ut to the extreme and far beyond - Men det var vel tilsiktet og med hensikt tenker jeg. (Full Circle liksom – back to Videogutten og House of Horrors ( Hmmm - litt påvirket her av all engelsk språkbruk som er strødd i boken)
 

Kontrastene er store i Hillevåg-gjengen – vold og mord og forbrytelser til tross – ”storfamilien” pynter seg for en vakker, tradisjonell jul – gavene ligger under treet og julemat av beste sort serveres og så går de  i kirken til midnattsmesse – og så kommer de hjem på natten og hva skjer? Her må vi få vite mer i neste bok. Det blir spennende det.

Terningkast:5+


Andre bloggere som har omtalt denne:
BokBloggBerit
Marianne i ebokhylla mi
Bjørn i Bjørnebok

 
Mine omtaler av Tore Renbergs bøker:
Dette er mine gamle dager
Vi ses i morgen
Angrep fra alle kanter
Skada gods
Du er så lys


 

Saturday, 28 October 2017

Tanker om bok - Tore Renberg: Angrep fra alle kanter

Oppfølgeren til Vi ses i morgen kom ut ett år etter den første boken om Hillevåg-gjengen. Sannelig greide Renberg å gjenta suksessen fra året før - bok nummer to er minst like god som den første.
Tittel: Angrep fra alle kanter
Forfatter: Renberg, Tore
Innleser: Renberg, Tore
Forlag: Lydbokforlaget
År: 2014
Antall CD-er: 12 – Spilletid:14t 28min
Serie - Fortsettelse av: Vi ses i morgen - Fortsetter i: Skada gods
ISBN: 9788242158390

Jeg lyttet lydbok lånt på biblioteket. Fint å høre forfatteren selv lese. Papirutgaven er gitt ut på Oktober forlag, 2014, 440sider, ISBN:9788249513116

Omtale fra forlaget:

Den briljante Sandnes-gutten Ben er fed up av sin gjerrige far og sin psykotiske mor. Han er lei av å sniffe bensin med storebroren Rikki bak det nedlagte speiderhuset. Nå har han en sommerfuglkniv i lomma og vil sette himmel og helvete i bevegelse for å skaffe seg et nytt liv.
Seksten kilometer lenger nord ligger verdens rikeste by, Stavanger. Der bor Hillevågsgjengen: onkel Rudi, Jan Inge og Cecilie. De lever utenfor loven. De er KrF-fans, digger heavy metal og gir blanke i oljesamfunnets regler. Det eneste de mangler er et brekk som gir store penger.
Sammen med sin skremte storebror Rikki forlater Ben barndomshjemmet og legger ut på en reise som skal bli katastrofal for enkelte og skinnende for andre.
Det er oktober i Rogaland. Jorden drønner. Pengene knitrer. Pariserhjulet dreier. Stakkars barn av regnbuen.
Med den potente og amoralske thrilleren Vi ses i morgen (2013) fornyet Tore Renberg spenningsromanen, til stor applaus hos lesere og kritikere. Den var første bok i Teksas-serien. Angrep fra alle kanter er andre bok. Skada gods er tredje bok.

Tore Renberg  - Foto tatt på Kapittel 11 - Foto:RandiAa©

Mine tanker om Angrep fra alle kanter:

Heller ikke denne boken fikk jeg omtalt rett etter lesingen/lyttingen i september 2014 – jeg skal prøve å gjenoppfriske den – Dette er altså  bok to i Teksas-serien – og enda mer teksas blir det enn i første bok. Her er det kampen om penger og rikdom som gjelder – oljen i Norge har gjort livet og ”go-for-it”-mentaliteten mer lik USA og ideologien der. – Og når man ikke har arvet rikdom og lykke fra en ideell foreldregarde, må man ut og skaffe seg det på egen hånd – ”no matter what it takes”.
Bekjentskapene utvides litt i bok nummer to  - søskenparet Ben og Rikki er blant disse ulykkelige unge som mangler funksjonelle foreldre – og guttene flykter inn i sniffekluten. Etter å ha kommet over store mengder penger som faren Frank har gjemt bort, drar de fra det ulykkelige Digervold-hjemmet og til Rudi som er onkelen deres – Rudi og broren Frank er ikke på talefot. Ben og Rikki kommer til Jan Inges hus hvor mye er på styr for tiden – Rudi og Cecilie skal ha barn – eller kanskje det er Tong som er faren, Cecilie gjennomgår en krise i svangerskapet, og Jan Inge har stupforelsket seg i Beverly, amerikansk og hemmelighetsfull  - vi øyner trøbbel her. Men Jan Inge er blind av forelskelse. (Det skal skje mye rart rundt denne Beverly – spesielt i neste bok – Skada gods) – Ben og Rikki blir en del av gjengen for de har en plan klar som kan innbringe mer penger til Jan Inge-huset – og så går det slag i slag med ulykksaligheter – de nye ungdommene som kommer med i gjengen kan være "usikrede elementer", for her er det også snakk om en god del rusavhengighet – noe som Jan Inge har greid å holde seg unna. Kjernen  i Hillevåg-gjengen har drømmer om familieliv og normalitet – men for å komme i gang med det, må de ha litt ”start-kapital” – så her må det nok noen kriminelle sprell til for å kunne begynne på det rette livet.

Det var ikke dannet språk og pen adferd som preget disse to første bøkene i Hillevåg-serien – språklig får man nesten en sjokkopplevelse – under lyttingen måtte jeg ta mange pauser under veis – det ble ofte for sterke saker – jeg måtte stadig ”overbevise” meg selv om at dette måtte være slik, det står ”i stil med” persongalleriet og miljøet – og det er jo knakende godt skildret da – hele dette fatale miljøet, med de dysfunksjonelle foreldrene, de kriminelle og rusavhengige, de pengesøkende og kjærlighets-søkende -  Hvor tar han alt dette fra, Tore Renberg? - en grenseløs fantasi, en grenseløs ordrikdom – og selv om humoren både er grotesk og burlesk, så skinner det alltid igjennom en menneskelig forståelse og respekt – han får oss ikke til å forakte disse ”ekle krypene” i Hillevåg-gjengen – vi blir faktisk gitt en slags forståelse for at dette også er mennesker, mennesker med følelser, lengsler og drømmer, mennesker som arv og miljø ikke har gitt de beste forutsetninger for det normale livet de fleste ønsker å leve.
Og bokens tittel? Jeg tolket ”Angrep fra alle kanter” som et uttrykk for at her kommer det mange kjepper i hjulene for disse ulykksalige menneskene – som lever slike nedverdigende og kaotiske liv, men som sikkert ønsker å få livene sine inn i andre baner – men det er ikke så lett når man er ”angrepet fra alle kanter.”
Mange vil vel betrakte Renberg som en sosialrealistisk forfatter med kollektivromanen som uttrykksform her – skildrende det kollektive i en gruppe mennesker på skyggesiden, en gjeng ”have-nots” som desperat kjemper for å ende opp som ”The haves” – og dette er vel tyngdepunktet i roman-serien slik jeg ser den, men jeg velger også å lese enkelt-karakterenes ”lidelses-historie”  - å se Jan Inge gjennom hele serien som det strevende, ulykksalige menneske han er, Rudi likeså og Cecilie – og flere av de andre karakterene. 

Og heldigvis så kan vi følge dem alle videre i neste bok – med den høyst talende tittelen ”Skada gods”.
Terningkast: 6

Mine omtaler av Tore Renbergs bøker:
Dette er mine gamle dager
Vi ses i morgen
Angrep fra alle kanter
Skada gods
Du er så lys


 
 

Thursday, 26 October 2017

Tanker om bok - Tore Renberg: Vi ses i morgen


Denne romanen er starten på en serie fylt med spenning og alvor - og en god del humor i all "elendigheten". Jeg lyttet denne i 2013, så det er fire år siden - jeg får prøve så godt jeg kan å "rekapitulere" tankene jeg hadde om denne da jeg leste den.
Tittel:Vi ses i morgen
Forfatter:Tore Renberg
Produsert av:LBF
Serie:Teksas-serien eller Hillevåg-serien
Først utgitt:20.09.2013
Spilletid:19:38:16
Antall CDer: 16
ISBN CD:9788242156723
Målform:Bokmål
Innleser:Tore Renberg
Jeg brukte lydbok lånt på biblioteket - Utrolig den opplesingen til Tore Renberg (han bør lese alle romanene sine selv...)
Papiurutgaven er gitt ut på Oktober forlag, 2023, 603sider, ISBN13 9788249511167

Tore Renberg på hjemmebane - Kapittel 11 - Foto:RandiAa©
Nå har jeg bestemt meg for at jeg må omtale litt flere av bøkene til Tore Renberg – jeg har jo lest dem alle, romanene, men bare omtalt Dette er mine gamle dager (2011) – Nå skal jeg ta for meg alle tre bøkene om Hillevåg-gjengen og i tillegg Du er så lys (2016)

Her er en oversikt over de jeg har lest, og alle har fått høye ”terningkast”
Fem bøker om Jarle Klepp:
Mannen som elsket Yngve  (2003) - Terningkast:5
Kompani Orheim (2005) - Terningkast:6
Charlotte Isabel Hansen  (2008) - Terningkast:6
Pixley Mapogo (2009)  - Terningkast:4-
Dette er mine gamle dager (2011) - Terningkast:6

Så har jeg lest to tankevekkende bøker som også kan sees som en liten opptakt til Hillevåg-bøkene - "Farmoren" var en vakker bok, Videogutten var skremmende:
Farmor har kabel-tv og Videogutten (2006)  - Terningkast:5

Så kommer Hillevåg-romanene – ”fæle”, men gode:
Vi ses i morgen (2013) - Terningkast:6
Angrep fra alle kanter (2014) – Terningkast:6
Skada gods (2017) – Terningkast:5

I 2016 kom denne helt spesielle, veldig gode romanen:
Du er så lys (2016) – Terningkast:6

Mine tanker om Vi ses i morgen:

Vi ses i morgen - dette ble en overraskende "ny-vending" etter Jarle Klepp-bøkene - det virket som om Renberg selv trengte en "new-deal" i sitt forfatterskap.
Kort innblikk i handling og persongalleri: Kjernen i Hillevåg-gjengen er Jan Inge (Jani) – overvektig, intelligent, men uten grenser og søsteren Cecilie (Chessi) - en utrolig gripende karakter Renberg har skapt her - disse to holder til i et hus i stort forfall – foreldrene kom tidlig ut av livet deres – alkoholiker-moren var aldri noen egnet mor for dem og døde tidlig, og faren rømte fra det hele for å bli rik i Amerika - olje selvsagt der også - Jan Inge brukte sin ide-rikdom på å være hallik for sin tenårings-søster - han måtte jo få inn penger for å forsørge dem - og nå mange år senere (enn Videogutten) er  ”familien”  utvidet med Rudi, en vill og sexlysten fyr med sterke ADHD symptomer, grotesk morsom -  han blir kjærest med Cecilie - og kjærligheten til henne er uendelig sterk. Tong, (etnisk koreaner, så vidt jeg husker) er også inne i bildet en stund når han omsider kommer ut av fengsel.
"Vi ses i morgen" ble mottoet for den stupforelskede, uskyldige Sandra og den skakk-kjørte fostergutten Daniel - et tragisk forhold og et eksempel på kjærlighets-søken i romanen. "Vi ses i morgen"-hilsenen kan innebære optimisme, men her lå det mye ironi i uttrykket - det var ikke alltid så opplagt at man kunne "ses i morgen".
Disse menneskene er ganske ambivalente på mange måter: modige og barske - små, redde og ensomme - og alle sulteforet på kjærlighet, omsorg og trygghet.
Hillevåg-gjengen drives av jaget etter penger, ”lykke” og rikdom i Stavanger, en by full av ny-rike og velstand – kjærlighet og aksept er mangelvare. Jan Inge, Rudi og Cecilie driver et merkelig flyttebyrå som skalkeskjul for annen kriminell business – hyppige innbrudd og voldelige ”innkrevings-oppdrag” – Et slikt oppdrag er hjelp til den ulykkelige  alene-familiefaren med to tenårings-døtre, Pål Fagerland, han er i krise med spillegjeld – fingert innbrudd og litt vold mot han skal skaffe han forsikrings-penger – ikke alt går som planlagt kanskje….
Her blir det i hvert fall mye action og vold og spenning i løpet av få dager.

I tillegg til disse sentrale karakterene, møter vi også en del andre nokså mislykkede, ikke helt lykkelige ungdommer – blant annet Daniel som bor i fosterhjem i familien til den døve Veronika, og Sandra som er desperat forelsket i han.
Alle disse taperne og ulykkelige menneskene vi møter blir nokså levende for leseren slik Renberg greier å skildre dem – vi kan ta avstand fra handlingene deres, men vi kan ikke ta avstand fra dem som mennesker.
Møtet med denne første romanen i "Teksas-serien" ble spennende - vel var det en god del "stygt" språk og vold - men det får man tåle for det beskriver et spesielt miljø og en gruppe mennesker som absolutt ikke er mors beste barn. Dette er realisme fra samfunnets skyggeside. Action og språklig fart preger romanen, og det kommer ekstra godt frem med Renbergs egen innlesing av lydboken. Av og til må man nesten stoppe opp for å trekke pusten – og kanskje også stille seg spørsmålet om person-galleriet rett og slett er karikert – eller eksisterer slike?
Persongalleriet i denne Renberg-serien er særs, særs interessant - for noen typer! Man kjenner igjen noen av dem fra tidligere bøker - Videogutten får vi langt bedre kjennskap til nå. Og vi skjønner at alle de grusomme filmene han har spesialisert seg på, har gitt han mange tips til forbryterbanen.
Renberg har skildret personer og miljø her som man så absolutt ikke glemmer så fort.
Noe annet som preger denne romanen er "foreldre-sviket" - et trist tema - foreldre som er fraværende, eller foreldre som er høyst uskikket til foreldre-oppgaven. Dette sviket gir leseren en beisk ettersmak.
Da jeg leste denne i all sin grøss og gru i 2013, føltes et stort savn da boken var slutt, og jeg håpet virkelig det ikke skulle bli lenge til en fortsettelse.....og den kom året etter.

Full score på denne - Terningkast:6

Mine omtaler av Tore Renbergs bøker:
Dette er mine gamle dager
Vi ses i morgen
Angrep fra alle kanter
Skada gods
Du er så lys

Tuesday, 24 October 2017

Tanker om bok - Aschehoug Forlag inviterer - Høstens bøker - Trondheim - Dokkhuset 17.10.2017

Høsten er tiden for forlagenes store boklanseringer - Foto:RandiAa©

Dokkhuset 17.10.2017 - Høstens bøker fra Aschehoug Forlag
Vi fikk presentert bokskattene i lysbilder -  Foto:RandiAa©
Det er tredje høsten på rad at Anita og jeg er på Aschehougs store høst-boklansering. Her var det mye interessant og spennende - en meget hyggelig kveld. Vi fikk presentert utrolig mye interessant både for barn, ungdom og voksne. Her var det bøker som ga kunnskap, bøker som sprer humor og glede,bøker med spenning og fakta-stoff - matbøker og strikkebøker og praktiske bøker - ja, alt hva leselystne små og store måtte ønske.... Kvelden bød også på møte med forfatterne, og jeg benyttet anledningen til en kort prat med de tre dyktige kvinnelige romanforfatterne: Trude Teige, Helga Flatland og Maja Lunde  - jeg har lest bøkene deres og det er meget god litteratur som absolutt anbefales.
Aschehoug presenterte to kataloger - en med barne og ungdoms-bøker og en med nye bøker for voksne:

Aschehougs kataloger - arrangert bilde -  Foto:RandiAa©
Fra forlaget ledet salgssjef Kjersti Myre med kjedeansvarlige Asbjørg Engebø Rystad og Vegard Bye hele høstfesten.
Vi startet med barnebøker og Gudrun Skretting fortalte om sin nye bok med Anton – vi finner en hel del gode barnebok-forfattere med i årets katalog – flere av dem skriver både ”voksen-bøker” og barne-bøker. (Jørgen Brekke, Jo Nesbø, Unni Lindell og Maja Lunde for å nevne noen).

Her noen glimt fra barne-ungdoms bøkene:
Gudrun Skretting skriver om Anotn - 12 år gammel -  Foto:RandiAa©
Gudrun Skretting leser om Anton - Asbjørg Engebø Rystad og Kjersti Myre  -  Foto:RandiAa©
Spennende om kjøretøy og byggeplasser - med flotte illustrasjoner - Foto:RandiAa©
Lukas får mange venner å leke med -  Foto:RandiAa©
Unni Lindell har også skrevet barnebok - Kjærestehjerte, om forelskelse - og en spesiell "voksen-bok" - ganske dokumentarisk om sitt 18-årige vennskap med katten Knut:
Unni Lindell og katten Knut -  Foto:RandiAa©
Etter barne- og ungdoms-bøker kom presentasjonen av bøker for de voksne, her er et lite utvalg:
Forbudte sanger med Moddi - Terningkast 5 Dagbladet -  Foto:RandiAa©
Kjersti Myre presenterer Kari Frenchs kamp for sønnen -  Foto:RandiAa©
Av bøker jeg ikke har lest enda, merket jeg meg en vakker bok av Björg Thorhallsdottir – Du er sterkere enn du tror – den skal jeg så absolutt lese. Anita har allerede lest den, og omtalt den:
Du er sterkere enn du tror - nydelige illustrasjoner - Foto:RandiAa©
Helga Flatland med En moderne familie - Foto:RandiAa©
Det var hyggelig å møte Helga Flatland - Hun presenterte sin siste roman, En moderne familie. Jeg har lest alle hennes romaner, og nå fikk jeg signert den siste - og også vekslet noen ord med henne om denne romanen:
Mine omtaler av Helga Flatlands romaner:
Aschehoug hadde med tre av sine virkelig gode kvinnelige roman-forfattere denne kvelden. Maja Lunde var den neste til å fortelle om sin andre roman - Blå - også denne gang om menneskers relasjon til naturen - vann denne gangen. Det var insektene, biene, hun gjorde suksess med i sin debut i 2015.
Bienes historie har jeg omtalt her. Jeg ga den terningkast 5 - Nå er jeg spent på å lese Blå - signert utgave av denne også:


Maja Lunde - Blå 2017 - Bienes historie 2015 -  Foto:RandiAa©
Maja Lunde forteller om Blå -  Foto:RandiAa©
Trude Teige presenterte sin årets roman Pasienten - nå har jeg endelig lest en del av hennes romaner - de overrasket meg, hun skriver godt:
Trude Teige forteller om arbeidet med Pasienten Vegard Bye th -  Foto:RandiAa©
Trude Teiges krimbøker med Kajsa Coren som hovedperson -  Foto:RandiAa©
Veldig hyggelig med respons fra forfattere når du på hobbybasis bruker mye tid på å lese og omtale bøker
Her er min omtale av Pasienten
Her er noen av de mannlige forfatterne som også har utgivelser i 2017 - men de var ikke til stede selv:
Tom Egeland - Lasaruseffekten -  Foto:RandiAa©
Jeg har ikke lest så av Tom Egelands bøker, så jeg tror jeg skal lese denne.  Jeg kan anbefale Den 13. disippel - likte den godt - leste den for noen år siden og omtalte den.
Carl Frode Tiller har jeg lest det meste av - og årets bok - Begynnelser - er en mesterlig roman. Jeg har omtalt den her - terningkast 6 fikk den av meg.
Begynnelser av Carl Frode Tiller -  Foto:RandiAa©
Ketil Bjørnstads tredje bok om "Verden som var min" er klar nå -  Foto:RandiAa©
Jeg har lest det meste av  Ketil Bjørnstad - jeg liker både bøkene hans og musikken hans - hyggelig å snakke med er han også.

Her er mine omtaler av noen Ketil Bjørnstad verk:
Jo Nesbø har jeg også lest det meste av - Ny Proktor barnebok i år og Tørst kom våreren 2017 (min omtale) -  Foto:RandiAa©
Takk til Aschehoug for inspirerende høstmøte i Trondheim - det er mange flotte utgivelser i år, og lesehøsten blir nok ikke kjedelig.
Det er hyggelig å gå sammen en litteratur-interessert bokblogg-venninne på disse forlags-arrangementene - Anita og jeg har vært på veldig mange boklanseringer sammen de siste årene. Her er Anitas referat fra samme kvelden

Aschehougs boklansering høsten 2015
Aschehougs boklansering høsten 2016
Aschehougs boklansering høsten 2017 

Aschehoug - Flickr-album 2017:
Aschehoug - Flickr-albun 2015 
Aschehoug - Flickr-album 2016

Monday, 16 October 2017

Tanker om bok - Helga Flatland: En moderne familie

Jeg har likt alle romanene til Helga Flatland veldig godt - kanskje jeg likte denne best - eller kanskje jeg føler det slik fordi dette er den siste jeg leste.
 

Tittel: En moderne familie
Forfatter: Helga Flatland
Produsert av: LBF
Først utgitt: 01.08.2017
Spilletid: 07:42:32
ISBN Lydfil: 9788242165640
Målform: Bokmål
Innlest av: Anne Ryg, Anna Bache-Wiig, Jon Arne Arnseth
Jeg brukte lydfil fra Lydbokforlaget.
Papirutgaven er utgitt på Aschehoug forlag, 2017 - 238 s. ISBN 978-82-03-36236-1 


Helga Flatland - Foto lånt fra Aschehougs side
- Fotograf:Niklas Lello

Mine tanker om En moderne familie:

Nå føler jeg at jeg har blitt ganske "familiar" med Helga Flatlands forfatterskap - dette er hennes siste roman - og det er den femte jeg leser av henne.  Den fremstår kanskje som en triviell hverdagshistorie, ikke spesielt enestående – men kanskje nettopp derfor vil nok mange like denne romanen – hverdagslig, ”ufarlig” og ”småkoselig”,  ja vel – men det som skjer i livet til disse menneskene er viktig nok for hovedpersonene – det dreier seg om livet de lever – og det er vel det viktigste hvert enkelt menneske har. 
Helga Flatland skriver godt om det alminnelige, og gjør det gjenkjennbart for mange – Det handler om en ganske vanlig familie - mor, far og tre søsken, det er relasjonene vi hører om, relasjonene mellom foreldrene, mellom foreldre og barn – nå voksne da, og aller mest handler det om relasjonene mellom de tre søsknene.  
Handlingen skal jeg ikke gå detaljert inn på, men det kan nevnes at det starter med en forventningsfull familie-tur til Italia for å feire Sverre, familie-overhodets 70-årsdag – og her kommer den store overraskelsen under ”fest-middagen” – foreldre-paret Sverre og Torill kunngjør at de skal skilles etter 40 års ekteskap. Og dette kommer som lyn fra klar himmel på de tre godt voksne barna - Ellen, Liv og "lillebroren" Håkon.
Eller kommer det egentlig som lyn fra klar himmel? Når man tenker etter – har det ikke vært små tegn, enkelte ord som kunne gi hint om at ekteskapet til Sverre og Torill ikke har vært så 100 prosent vellykket likevel? Pensjonistalderen skal møtes med en ny giv for begge – men dette skaker opp ”barnas” vante hverdagsliv og forestillinger – Foreldrene og familien har vært den faste grunnvollen i livet deres – illusjoner kanskje, men nå blir i hvert fall mye snudd på hodet for de tre søsknene. 
Romanen gir oss hver av dem som jeg-personer i vekslende kapitler. Vi får tankene deres om eget liv, om synet på foreldrene og skilsmissen og synet på de andre søsknene.  

Men det mest sentrale er vel egentlig hver forteller-persons eget liv - og det de ønsker seg av livene sine. Trygghet og stabilitet ser ut til å stå høyt på ønskelisten – uten at det skal gå på bekostning av deres frihetsfølelse.  (Spesielt Håkon har vært talsmann for dette med frihet – frihet til å velge og frihet i et hvert forhold – men hva skjer når man Forelsker seg – med stor forbokstav?)
Helga Flatland gir oss en interessant fremstilling av de tre søsknenes ulike reaksjoner i tiden etter skilsmissen – og vi følger dem et par år videre:
Liv, den eldste, hører vi kanskje mest om – hun er muligens den som har tatt skilsmissen tyngst – hun er selv så opptatt av å skape den ideelle kjernefamilien med mann og de to barna som hun hegner om som en mønster-hønemor – ja, så mye at de to søsknene hennes ofte kommer med fleipete bemerkninger om "dullingen" hennes – men nå, med foreldrenes skilsmisse, føler hun det nærmest som et angrep på egen "familie-idealisme"  -  hun  blir faktisk deprimert og grunner og tenker på årsaker til at foreldrene gjør dette, tankene og spekulasjonene opptar henne så mye at det går ut over jobb og barn og ektemann. I tillegg bærer hun litt nag til de to søsknene sine fordi hun synes de har fått mer oppmerksomhet og omtanke fra foreldrene. (Det samme mener vel søsteren Ellen også – tydelige tegn på søskensjalusi her) -
Søsteren Ellen lar sine egne problemer overskygge foreldrenes skilsmisse – hun er midt i en krise selv – hun har nemlig funnet ”mannen i sitt liv”, og de ønsker barn og så er ikke det så lett å få til – hun blir sykelig opptatt av fertilitets-spørsmålet, de prøver og prøver selv og de bruker opp kvoten på kunstig befruktning også – og det ender med at de skiller lag.  (Ellen har nærmest vært "sykelig" opptatt av at det er "riktig" å ha barn når man er kvinne, når man går inn i et forhold, når man vil være en familie.)
Håkon, ”lillebroren” vet vi ikke så mye om før i siste kapittel – her står han frem som noe ambivalent – han har vært en tydelig talsmann for ”det frie menneske” – men så kommer Anna inn i hans liv og han må revurdere noen av sine postulater – kanskje ikke offisielt (enda) men i sitt indre – han viser tegn til å spenne bein under seg selv – så hvordan går det videre med Håkon? (Tror denne romanen kan tåle en oppfølger jeg).
Jeg fant Håkon som den sterkeste representanten for vår tids ”moderne” mennesker – det er ikke så lett å finne sitt ståsted alltid – man vil liksom ha både i pose og sekk – Men det var vondt for alle de tre "barna" å se deres ankerpunkt i livet, deres trygge solide foreldre-par bli så ”moderne” at de kaster mye av det de har stått for tidligere over bord for å følge sine ”nye” idealer: selvrealisering og frihet.

Helga Flatland har gitt oss en interessant beskrivelse her av familie-dynamikken – temaene er flere, for å oppsummere og gjenta: skilsmisse (da spesifikt blant eldre – som det sikkert kan bli flere av etter hvert fordi vi lever lengre nå) og forholdet foreldre barn, søsken-relasjoner, barnløshet og fertilitets-spørsmål, tenårings-tiden (Liv og Olaf sin sønn – kvise-problem og ”selvstendighets-trening”), frihet kontra forpliktelser, trygghet, savn og søsken-rivalisering – her er det mye gjenkjennbart for de fleste.
Mulig mange vil synes at Helga Flatland legger altfor mye åpent og forklart for leserne i denne romanen, at hun ikke overlater så mye til lesernes funderinger og spørsmål – men jeg følte det ikke slik – jeg likte både innhold og komposisjon av En moderne familie, og jeg syntes den også ga meg mye å tenke på i etterkant. Jeg anbefaler den som en allmenngyldig hverdags-historie som vil interessere de fleste.
Terningkast:5


Andre bloggere som har omtalt denne:
Rose-Marie
Anita 
Bjørn i Bjørnebok
Beathe
Tine
 

Mine omtaler av Helga Flatlands romaner: