Wednesday 14 February 2018

Tanker om bok - Jan Kjærstad: Berge

Berge er kanskje det mest solide arbeidet til Jan Kjærstad  - romanen er gjennomarbeidet, strukturert, fengslende, lærerik og tankevekkende. En fulltreffer. 

Tittel: Berge
Forfatter: Jan Kjærstad
Forlag: LBF
Målform: Bokmål
Spilletid: 14:46:41
Først utgitt: 14.08.2017
ISBN Lydfil: 9788242165589
Innlesere: Hedda Munthe, Kyrre Haugen Bakke, Yngve Berven
Jeg brukte lydfil fra LBF og papirutgaven fra  Aschehoug forlag , ISBN: 9788203362583, 378 sider, lest/lyttet:desember2017
 

Om forfatteren - Forfatterens hjemmeside 

Mine tanker om Berge:

Jeg har ikke lest så mange av Kjærstads bøker, men disse er lest: Speil (1982),  Forføreren (1993), Erobreren (1996),   Jeg er brødrene Walker (2008), Normans område (2011, denne likte jeg best før jeg leste Berge), Berge (2017) – og denne siste synes jeg så absolutt topper hans forfatterskap.
Historien i korthet: Året er 2008, fem mennesker blir brutalt drept i en hytte i Nordmarka, strupene er skåret over med kniv. De fem er: en kjent Ap-politiker Arve Storefjeld, hans samboer, hans datter Gry – AUF-tilknyttet, hennes kjæreste og hans unge datter. Hvem står bak? Er det terrorisme? Er det sjalusidrap? Dette ser i første rekke ut til å være en kriminalgåte.
 

Vi får etter hvert historien fra tre synsvinkler, med tre ulike personer i fokus – og på en genial måte knyttes disse sammen på grunn av ”saken”: Det er den ambisiøse journalisten Ine Wang som på forhånd er involvert i et bokprosjekt om Arve Storefjeld, hun vil nå skrive om ”saken” og involverte personer, det er den garvede  tingrettsdommer Peter Malm som må ta ”saken” og det er Nicolai Berge (han som gir romanen tittel) som blir "sakens" tiltalte - han har vært kjærest med Gry Storefjeld.
Etter hvert som de tre hovedpersonene utbroderer historien, gir det leseren mer og mer å undres over – romanen blir en spennende kriminalgåte, samtidig med at den er noe helt annet og mer dyptgående – på en uuttalt og genial måte handler det om det som det er vanskelig å skrive om: da det ”uskyldsrene” lille Norge mistet uskylden og mye forandret seg. Det er snakk om et FØR og et ETTER tragedien. (At dette er et ”riksanliggende” er godt illustrert og symbolisert med romanens cover – riksløven med øksen):

Kjærstad setter i tillegg søkelyset på blant annet media, på politikere, på rettssystemet, på folkehopen – men gjennomstrømmende symbolikk er  ”22.juli”, uten at Kjærstad kan påberope seg at han skriver om ”akkurat det” – men den sentrale rettssaken etter den brutale nedslaktingen i Nordmarka blir holdt i rettssal 227 – så mye er sagt…. Romanen er på mange måter en genial nyskapning, et eksperiment på å skrive om noe man helst ikke skal skrive en roman om, og likevel er det blitt en roman om nettopp det ….
Noe annet som skjer med de tre hovedpersonene etter hvert som saken skrider frem, er at det brutale drapet på en måte gir dem et mer innholdsrikt liv, for å si det slik – ”saken” berører dem sterkt på ulike måter og skaper en endring i livene deres. Alle tre personene er godt skildret og interessante å følge – for meg ble kanskje Ine Wang den jeg fant mest interessant – hun profitterte på saken, ser den som en sjanse til å gjøre et reporter scoop - hun viste den negative siden ved reporter-yrket, men svingte også innom medfølelse og sympati, og kanskje også skam fordi hun ville utnytte en tragedie til egen vinning. Fordi Nicolai Berge har vært kjærest med den drepte Storefjelds datter Gry, bruker Ine denne Nicolai som en innfallsport til saken – og da settes det i gang både det ene og det andre mellom journalisten og Nicolai Berge – Mellom dommeren Peter Malm og Nicolai Berge skjer det også en del ”strømninger” under rettssaken – og etter hvert forstår vi hvorfor romanens tittel ble ”Berge” – Nicolai  Berge er et merkelig sentrum og viktig dreietapp i hele utviklingen etter hvert – han skaper spenning og driv i historien.
Egentlig kunne det være rom for en fortsettelse med Nicolai Berge i en Berge II også – slik romanen slutter, (uten å røpe det her....) vil leseren bare fortsette å undres og spekulere – vi sitter med mange spørsmål og svarene er langtfra klare – hva som skjer videre med Ine kan man også lure på – i det hele tatt, livene til disse tre hovedpersonene  blir på en forunderlig og fascinerende  måte knyttet sammen.
Peter Malm, (en forfinet, gammeldags mann med engelske gentlemans manerer) får også livet sitt endret en del med denne ”saken” – fra et noe kjedelig, ryddig og pliktoppfyllende liv, får han på en måte ny glød i sitt engasjement, og interesse for - ja, nettopp den noe mystiske Nicolai Berge og hans spesielle opptreden i rettssalen – og hele saken styrker hans sans for rettferdighet, en egenskap som for så vidt alltid har vært sterk hos han. 

Den tredje hovedpersonen, Nicolai Berge, står for meg som en alvorsfylt, dypttenkende og reflektert ungdom – en spennende karakter som Kjærstad har skapt her – skulle gjerne fulgt han videre, det var vanskelig å komme til bunns i denne kompliserte, tragiske karakteren. Han har i hvert fall sine strenge og dystre meninger om AP-”dynastiet”, og han har en forunderlig beskrivelse av den avdøde eks-kjæresten, her har han gjort forbløffende observasjoner, og vi øyner en ganske sammensatt Gry-karakter. Dette var mesterlig og levende skildret av Kjærstad – jeg følte jeg ble kjent med denne ”freidige” Gry. Og gjennom tragedien og tiltalen  - en tiltale som bygger på indisier og ingen direkte bevis – ser Nicolai ut til å få et positivt løft for det arbeidet han har prøvd seg på, som novelleforfatter.
Selv om vi klart og tydelig ser enkeltpersonene her – blir dette en sterk roman om det kollektive – det kollektive sjokket, den kollektive angsten og skyldfølelsen, om en felles sorg, men også om et felles sensasjons-hysteri og smakløs fråtsing i tragedien – De tre hovedpersonene ikke bare berøres av tragedien, men de ”drar fordeler” av den – smakløst? Ja, men slik er virkeligheten også.
Forøvrig lager Kjærstad en glimrende skildring av det gamle strøket i Oslo der Malm bor – strøket ved Christiana torv, Engebret og Kvadraturen (Jeg har ofte vandret og fotografert der - her noen bilder tatt på en av vandringene):
Det gamle rådhus - Christiania torv - Kvadraturen - Foto:RandiAa©
Café Engebret – byens eldste  - Foto:RandiAa©
Café Engebret – Malm bor i huset ved siden av - Foto:RandiAa©
Kongens hanske - Christian IV’s berømte ord etter bybrann i 1624:
Her skal byen ligge  - Foto:RandiAa©
Og sannelig greier Kjærstad å formidle sin kjærlighet til litteraturen i denne romanen også (se min omtale av Normans område) – Han lar for eksempel Charles Dickens Bleak House få en sentral plass – alle de tre hovedpersonene har  denne Dickens-romanen, men de har ulikt forhold til den – for Malm er lesing en lidenskap og han elsker den boken, (slik er han lik John Richard i Normans område), Ine Wang er mer tørr realistisk og boken står vel nærmest urørt i hennes bokhylle – hun leser helst faglitteratur – (må innrømme at Kjærstad fikk meg til å finne frem min utgave av Bleak House som jeg leste en gang for lenge, lenge siden i studietiden, den måtte oppfriskes nå – og jeg skjønte jo hvorfor denne passet inn i Berge – Bleak House har også en rettssak som står sentralt i historien)
Konklusjon:  Berge er kanskje det mest solide arbeidet til Jan Kjærstad  - romanen er gjennomarbeidet, strukturert, fengslende, lærerik og tankevekkende – det er vanskelig å omtale den på en fyllestgjørende ”rettferdig” måte, for den inneholder så uoverkommelig mye – ikke bare i alle linjene, men også i det usagte mellom linjene – det er en viktig roman som er verd å lese.

Terningkast: 6
  
Jan Kjærstad: Berge from Bokklubben on Vimeo.

Noen andre  bloggere som har omtalt denne:
Anita i Artemisias verden
Bjørn Bakken i Bjørnebok

Rose Marie


Min omtale av Jan Kjærstad: Normans område

Etternotat 21.02.2018

I forbindelse med min omtale av Normans område og Berge fikk jeg en veldig hyggelig respons fra Jan Kjærstad - det er alltid inspirerende med tilbakemeldinger fra forfattere man omtaler bøkene til - i etterkant utvekslet vi litt synspunkter på om Berge ville "ha godt av" en oppfølger eller ikke - Kjærstad kom med en god kommentar på det, og jeg spurte om jeg kunne gjengi den - han sier: "Det er helt i orden for meg. Du kan sitere så mye du vil".

Angående en eventuell fortsettelse av Berge sier Kjærstad: "Nei, jeg har ingen planer om det. Og grunnen er nettopp den du antyder: Her er det fritt frem for leserens egen imaginasjon (den imaginasjonen som kanskje er hovedtemaet i Berge).
Det er ofte det som skiller sakprosa og skjønnlitteratur: Sakprosaen streber mot en konklusjon, en «fasit», et svar med to streker under. Skjønnlitteraturen forsøker å ta vare på åpenheten – også fordi virkeligheten er så kompleks og mangefasettert. Jeg håper det vil være like mange tolkninger av romanen min som det er lesere.
En av de kriteriene som brukes altfor lite (spør du meg), er at en god bok får deg til å tenke videre, i dobbelt forstand." (Sitat: Jan Kjærstad)





 

Sunday 11 February 2018

Tanker om bok - Jan Kjærstad: Normans område

Normans område - genialt, jeg fant det i denne romanen, men jeg har skjønt det lenge - jeg føler at jeg har litt av det selv. Dette synes jeg er Kjærstads beste roman. (I hvert fall før Berge kom)
Tittel: Normans Område
Forfatter: Jan Kjærstad
Innleser: Anders Ribu
Produsert av: LBF
Målform: Bokmål
Spilletid: 11:37:00
Først utgitt: 29.09.2011
ISBN: 9788242152848

Jeg brukte lydbok lånt på biblioteket og lyttet den i oktober 2011. Papirutgaven er gitt ut på Aschehoug Forlag i 2011, 369 sider, ISBN13 9788203350344 

Mine tanker om Normans område:

Da jeg leste Jan Kjærstads siste roman Berge i desember 2017, kom jeg til å tenke på at jeg ikke hadde lest så mange bøker av Kjærstad – (fire - fem romaner, tror jeg) men at det var én roman som jeg hadde likt spesielt godt – og nå syntes jeg tiden var inne til å si litt om hvorfor jeg likte den -  syv år etter at den er lest. Den er nok kommet noe på avstand nå – og mange detaljer er glemt, men som alltid når jeg leser, gjør jeg noen kladd-notater – jeg fant frem det jeg hadde om Normans område. Kort fortalt var historien slik: Hovedpersonen John Richard Norman er en dyktig forlagsdirektør – han hadde vokst opp i et strøk på  Grünerløkka som jeg merket meg fordi jeg hadde vært der mange ganger hos slektninger…..Her er en liten video-snutt fra forlaget som illustrerer hvor John Richard vokste opp:
John Richard får en dag, som femti-åring, problemer med å lese manuskripter, det gjør han faktisk kvalm. (Kjærstad setter vel her søkelyset på forlags-virksomhet og kritikere og den alminnelige leser). Norman går i ”eksil” i et hus ved havet – her dukker den "store" kjærligheten opp i form av Ingrid – og den overgår litteraturen - ja, bare for en stund da – det blir en pause i all lesing, han nyter tilværelsen, kjærligheten, ”friheten” fra jobben og naturen.
Men på et vis finner han tilbake til litteraturen – og dette ble for meg hovedtemaet i romanen - en hyllest til litteraturen - dette nådde inn til meg: Kjærstad formidler her litteraturens styrke og ser den som inspirasjonskilde for menneskene - å lese er ingen drømmetilværelse eller flukt fra virkeligheten - litteraturen er en forlengelse og utdypning av virkeligheten, litteraturen overgår den prosaiske kjærligheten som har en tendens til å blekne etter hvert eller til å bli kjedelig og triviell - men litteraturen består. Litteraturen gir livet mening, litteraturen ER livet. Og kjærligheten til litteraturen blir vel så lidenskapelig som til en kvinne, mener John Richard - og for han er det å lese det samme som å leve.
Kjærligheten mellom mennesker dør ofte, men ikke den til litteraturen. Kjærstad skriver om dette uten å bli for prosaisk eller klisjébetont.
Og Normans område, hva er nå det? - Kanskje å finne seg selv, "identity quest"...å komme i harmoni med seg selv, sitt yrke, sine omgivelser? (I John Richards hjerne er det faktisk også et litt spesielt område - en nevrolog har fortalt han det, han har fått det etter ulykkes-skader - så litt konkret blir dette også det såkalte Normans område).
Kjærstad lager en fin følelse av litteraturen som en "extension of life", i denne romanen, han fokuserer på at det å lese er en berikelse mer enn en hemsko for selve livet.
Dette synes jeg nesten er Kjærstads beste roman, han skriver så intenst om det som skjer i et forhold når "besettelsen" blekner og man begynner å irritere seg ...interessant at han henvender seg direkte til leseren også.
Det sterkeste her er stemningen jeg fornemmer, og den finner en streng i meg som blir til en samklang, nærmest en harmonisk akkord for å si det litt på det "sjelelige" nivået...hmmm...
En estetisk nytelse å lytte til. Anders Ribu leser den med følelse. Jeg tror nesten det er det språklige som fenger mest hos meg her...og i tillegg da at han skriver om alle disse andre romanene som jeg har lest opp gjennom årene; hovedpersonen John Richard har også lest "mine" romaner og det har formet han, det har gitt han livserfaring -  jeg finner en god samstemmighet her - for forfatteren ser ut til å ha opplevd noe av det samme som meg selv da jeg leste disse. Gjenkjenning er et viktig element for å like en bok. Litteratur i litteraturen. Besettelse på flere områder.
En som er i Normans område overlever alt - å være i sin egen verden, oppslukt - Normans område - at han var der berget jo livet hans to ganger.
Normans område er en roman til å undres over.
Terningkast:5


Omtale av Jan Kjærstad: Berge

 

Saturday 10 February 2018

Tanker om bok - Kagge Forlag inviterer - Vår 2018 - Trondheim - Thon Hotel Nidaros - 06.02.2018

Det er alltid spennende og interessant å bli invitert til Kagge og Stenersen Forlag sine bok-treff. Anita og jeg har vært på flere slike arrangementer både "Høst-lanseringer" og "Krim-festivaler". Tirsdag 6.februar var vi invitert til tidlig vårmøte med Kagge Forlag på Thon Hotel Nidaros - dette var faktisk et godt valg for boktreff - den gamle mursteinsgården har noe fornemt over seg - Gildevangen het den før i tiden - det ytre er nok som før, men interiørmessig har Thon Hotel gitt gården en smakfull innredning. Vi ble godt mottatt, og fikk ordnet oss både mat og drikke, og hilst på forlags-folkene før "bok-showet" startet.
Og dette ble virkelig en inspirerende kveld med utrolig mange "midt-i-blinken-bøker". Salgssjef Bjørn Fredrik Drangsholt og salgs- og markedskonsulent Tine Hvistendahl ønsket velkommen og "ledet oss" gjennom den rikholdige vårkatalogen i ord og bilder.
Bjørn Fredrik Drangsholt og Tine Hvistendal - Foto:RandiAa©
Ta en titt selv i den innholdsrike vår-2018-katalogen - Her kan man bla i katalogen
Her er noen få bilde-glimt fra det som lanseres nå:
Iran - sentral i Midtøsten - Katalog s.11 - Foto:RandiAa©
Øystein Bogen - ekspert på Russland - Katalog s.12 - Foto:RandiAa©
Suzanne Brøgger i Norge - Katalog s.13 - Foto:RandiAa©
Gi litt mer "blaffen" - Se Katalog s. 14 - Foto:RandiAa©
Bunadbøker er alltid populære - Katalog s.24-25 - Foto:RandiAa©
Gleder som gjør oss lykkelige - Katalog s.26 - Foto:RandiAa©
Her ble det også noen nye bøker med i sekken hjem – blant annet Vilt rike kinesere av Kevin Kwan – denne er første bok i en serie, en romantisk komedie om  ekteparet Rachel og Nick som bor i New York, de reiser ”hjem” til hans hjemland Singapore for et bryllup – da oppdager Rachel overraskende ting om ektemannen – og ferien blir også en overraskelse.
Jeg og familien min: Sirkus storfamilie av Anja Hitz er en barnebok om Rose 11år – fra å være enebarn får Rose en stor ny familie når foreldrene skilles – ser ut til å være en realistisk, humørfylt og viktig bok tematisk:

 
Så var det pause med litt mer å spise og drikke, og litt mingling med andre bok-interesserte tilhørere - før det ble "bokbading" med to interessante forfattere og enda to fine bøker å putte i sekken:
Foto:RandiAa© iPhone
Foto:RandiAa©
Og så ble det god anledning til å snakke med forfattere og forlagsfolkene som var til stede - signeringer og fotograferinger ble det også god tid til. - Og vi utvekslet "Gå-erfaringer" - motivert av Erling Kagges nye bok om "gåing" - Og Jan Åge Fjørtoft hadde samme Fitbit Charge 2 aktivitets-sak som meg, (og vi sammenlignet hvor langt vi hadde gått denne dagen - gjett hvem som hadde gått lengst?)
Forøvrig var Jan Åge Fjørtoft ny for meg som bokbader,  jeg forbandt han mer med fotball, men han gjennomførte to spennende bokbad - humørfylt og "bokvant":
Kaja Nordengen - Hjernetrening - Jan Åge Fjørtoft - Foto:RandiAa©
Spennende om hjernetrening - mange gode tips - aldri for sent å trene hjernen - Les mer her
Hyggelig å lese bok med hilsen fra forfatteren
Deretter var det bokbad med forlagssjef Erling Kagge selv - jeg var på lanseringen av Stillhet i støyens tid høsten 2016, en tankevekkende liten bok.
Erling Kagge og Jan Åge Fjørtoft snakker om Å gå - Ett skritt om gangen -
Foto:RandiAa©
Å gå - Ett skritt om gangen - Kagge er idealistisk når det gjelder "gåing" og bekymrer seg over at folk, voksne som barn, går mindre og mindre - det er å håpe at slike innbydende bøker, om dette enkle med å bevege seg mer, kan motivere og inspirere folk til å bruke beina mer enn andre fremkomstmidler.
Se katalogen s.15
I 2017 kom Kagge Forlag ut med Johan Kaggestad sin "gå-bok": GÅ! Verdens beste mosjon - det var også en bok midt i blinken for meg. (Omtalt her)
For jeg elsker å gå, og gjør det hver dag - gjennomsnittet er 10km om dagen men ofte blir det over 20km også - Min Fitbit årsrapport for 2017 ser slik ut (med en samlet års-distanse på 4046km ):
 
Erling Kagge - Kaja Nordengen - Jan Åge Fjørtoft - Foto:RandiAa©
Konserndirektør ved Olav Thon Gruppen, Morten Thorvaldsen, holdt en liten tale og snakket om hotellet og litteraturengasjement - bra!
Morten Thorvaldsen - Erling Kagge - Kaja Nordengen - Jan Åge Fjørtoft - Foto:RandiAa©
 Sjef på Thon Hotel Nidaros - Jan Åge Fjørtoft  - Kaja Nordengen - Morten Thorvaldsen -Erling Kagge - Foto:RandiAa©
Før vi forlot hotellet prøvde vi en av de fargerike sofaene og konkluderte med at vi hadde hatt en vellykket bokaften. En takk til Kagge Forlag for invitasjonen.
Fornøyd etter bok-kvelden  - Foto:RandiAa©
Også fornøyd etter bok-kvelden  - Foto:Anita med RandiAa's kamera
Noen flere bilder på min Flickr:


Anita sitt referat fra Kagge Vår 2018
Beathe refererer fra Bergen
Tine refererer fra Bergen


Flere bok-kvelder med Kagge Forlag:
Kagge Forlag inviterer høst 2016
Kagge Forlag inviterer høst 2017
Kagge Forlag inviterer vår 2018
Kagge Forlag - Krim - Bokbad - 04.02.2014
Kagge Forlag - Krim - Bokbad - 29.02.2016 

Kagge Forlag inviterer høst 2018 
Kagge Forlag inviterer høst 2019 
Kagge Forlag inviterer høst 2021

Sunday 4 February 2018

Tanker om film: Erik Poppe - Tusen ganger god natt - Juliette Binoche - sett på NRK TV

Jobb og familie. Ikke alltid lett å kombinere. Og for Rebecca og den jobben hun hadde var det spesielt vanskelig. Og det ble nødvendig å velge. 
Tittel: Tusen ganger god natt
Originaltittel: A Thousand Times Good Night
Regi: Erik Poppe
Skuespillere: Juliette Binoche, Nikolaj Coster-Waldau, Mads Ousdal, Larry Mullen jr., Maria Doyle Kennedy, m.fl.
Nasjonalitet: Norsk
Språk: Engelsk
Utgitt: 2013
Aldersgrense: 11 år 

Mine tanker om Tusen ganger god natt:

Da så jeg filmen igjen, på NRK TV – mange år etter at den kom ut i 2013 – jeg forhåndsomtalte den for flere år siden.
Jeg er stor beundrer av Juliette Binoche (hun spilte også i Krzysztof Kieślowski's fantastiske "Three Colours Trilogy"  - den har jeg omtalt her)
I Tusen ganger god natt spiller Juliette Binoche Rebecca, en berømt, idealistisk krigsfotograf med et umulig valg:jobben eller familien. Hun er gift med en marinbiolog og har to døtre – Steph, den eldste spiller en vesentlig rolle i filmens problemstilling.
I filmens begynnelse blir Rebecca alvorlig skadet i Kabul og blir sendt hjem. Hun konfronteres med en mann og to døtre som ikke holder ut å ta farvel igjen og igjen og ikke vite om de får se henne mer. Jobben og familielivet kan ikke kombineres, men hun elsker jo begge deler.
Manuset til Harald Rosenløw Eeg fungerer godt under Erik Poppes regi.

Filmfotograf John Christian Rosenlund gjør denne filmen spesielt god med sine bilder fra Irland, hvor familien bor, og andre relaterte steder – og ikke minst fotograferingen av persongalleriet – spesielt hovedpersonen Juliette Binoche og den eldste datteren Steph.
Bakgrunnen er krig og terror og reporter-fotograf-yrket – men hovedtemaet er vel mer familiedynamikken og hva som skal til for at det skal fungere på hjemmefronten. I filmen kontrasteres stadig sjokkartede krigs-scener og ”normale” hjemmesituasjoner. Hovedpersonen er nok mer ”levende” for å si det slik, når hun er i farefulle jobb-situasjoner, enn når hun er i hjemmets trygge omgivelser. Det virker nesten som hennes pågående bruk av kameraet gir henne ”kick-opplevelser”, og her ligger det øyensynlig ikke bare idealisme bak hennes handlinger, men også en god porsjon egoisme.

Bilde fra filmen
Den eldste datteren får også en sentral rolle i filmens handling – gjennom henne ser vi klart at morens farefulle yrkes-engasjement går på bekostning av familien og da spesielt barna. En reise til Kenya hvor hun tar med seg eldste-datteren Steph skal være en slags forsonende familiefremstøt fra Rebeccas side – men her kommer det til et avslørende klimaks i filmen – (mer røpes ikke her)
”Jeg har begynt noe som jeg ikke bare kan kutte ut. (Cannot walk away from) jeg må finne en måte å avslutte det på.” – sier Rebecca til datteren.

Og datteren sier: ”Det hadde faktisk vært lettere hvis du var død. Da kunne vi alle vært lei oss sammen. En gang for alle”.  Og så ”skyter” Steph moren symbolsk med kameraet "tusen" ganger og så gjør Rebecca et valg. Hvilket skal ikke røpes her. 
Steph holdt foredrag i et prosjekt på skolen om turen til Kenya, den hadde blitt annerledes enn tanken var. ”De trenger henne mer enn jeg gjør” – sier Steph (Om menneskene og barna i traumatiske situasjoner som moren fotograferer). Jeg ser det som en slags tillitserklæring til moren og det valg hun gjør. En forståelse mellom mor og datter. Men hva med ektemannen og familien generelt?
Og døren lukker seg bak ektemannen når han går inn i huset. Og historien gjentar seg. Skjebnebestemt.?

En tankevekkende film – Terningkast 5
 

Video-trailer fra filmen - den sier det meste:

Filmer med Juliette Binoche jeg har omtalt:
Three Colors Trilogy: Blue, White, Red (Trois Couleurs: Bleu, Blanc, Rouge)


Min forhåndsomtale av Tusen ganger god natt - 2013