Sunday 11 February 2018

Tanker om bok - Jan Kjærstad: Normans område

Normans område - genialt, jeg fant det i denne romanen, men jeg har skjønt det lenge - jeg føler at jeg har litt av det selv. Dette synes jeg er Kjærstads beste roman. (I hvert fall før Berge kom)
Tittel: Normans Område
Forfatter: Jan Kjærstad
Innleser: Anders Ribu
Produsert av: LBF
Målform: Bokmål
Spilletid: 11:37:00
Først utgitt: 29.09.2011
ISBN: 9788242152848

Jeg brukte lydbok lånt på biblioteket og lyttet den i oktober 2011. Papirutgaven er gitt ut på Aschehoug Forlag i 2011, 369 sider, ISBN13 9788203350344 

Mine tanker om Normans område:

Da jeg leste Jan Kjærstads siste roman Berge i desember 2017, kom jeg til å tenke på at jeg ikke hadde lest så mange bøker av Kjærstad – (fire - fem romaner, tror jeg) men at det var én roman som jeg hadde likt spesielt godt – og nå syntes jeg tiden var inne til å si litt om hvorfor jeg likte den -  syv år etter at den er lest. Den er nok kommet noe på avstand nå – og mange detaljer er glemt, men som alltid når jeg leser, gjør jeg noen kladd-notater – jeg fant frem det jeg hadde om Normans område. Kort fortalt var historien slik: Hovedpersonen John Richard Norman er en dyktig forlagsdirektør – han hadde vokst opp i et strøk på  Grünerløkka som jeg merket meg fordi jeg hadde vært der mange ganger hos slektninger…..Her er en liten video-snutt fra forlaget som illustrerer hvor John Richard vokste opp:
John Richard får en dag, som femti-åring, problemer med å lese manuskripter, det gjør han faktisk kvalm. (Kjærstad setter vel her søkelyset på forlags-virksomhet og kritikere og den alminnelige leser). Norman går i ”eksil” i et hus ved havet – her dukker den "store" kjærligheten opp i form av Ingrid – og den overgår litteraturen - ja, bare for en stund da – det blir en pause i all lesing, han nyter tilværelsen, kjærligheten, ”friheten” fra jobben og naturen.
Men på et vis finner han tilbake til litteraturen – og dette ble for meg hovedtemaet i romanen - en hyllest til litteraturen - dette nådde inn til meg: Kjærstad formidler her litteraturens styrke og ser den som inspirasjonskilde for menneskene - å lese er ingen drømmetilværelse eller flukt fra virkeligheten - litteraturen er en forlengelse og utdypning av virkeligheten, litteraturen overgår den prosaiske kjærligheten som har en tendens til å blekne etter hvert eller til å bli kjedelig og triviell - men litteraturen består. Litteraturen gir livet mening, litteraturen ER livet. Og kjærligheten til litteraturen blir vel så lidenskapelig som til en kvinne, mener John Richard - og for han er det å lese det samme som å leve.
Kjærligheten mellom mennesker dør ofte, men ikke den til litteraturen. Kjærstad skriver om dette uten å bli for prosaisk eller klisjébetont.
Og Normans område, hva er nå det? - Kanskje å finne seg selv, "identity quest"...å komme i harmoni med seg selv, sitt yrke, sine omgivelser? (I John Richards hjerne er det faktisk også et litt spesielt område - en nevrolog har fortalt han det, han har fått det etter ulykkes-skader - så litt konkret blir dette også det såkalte Normans område).
Kjærstad lager en fin følelse av litteraturen som en "extension of life", i denne romanen, han fokuserer på at det å lese er en berikelse mer enn en hemsko for selve livet.
Dette synes jeg nesten er Kjærstads beste roman, han skriver så intenst om det som skjer i et forhold når "besettelsen" blekner og man begynner å irritere seg ...interessant at han henvender seg direkte til leseren også.
Det sterkeste her er stemningen jeg fornemmer, og den finner en streng i meg som blir til en samklang, nærmest en harmonisk akkord for å si det litt på det "sjelelige" nivået...hmmm...
En estetisk nytelse å lytte til. Anders Ribu leser den med følelse. Jeg tror nesten det er det språklige som fenger mest hos meg her...og i tillegg da at han skriver om alle disse andre romanene som jeg har lest opp gjennom årene; hovedpersonen John Richard har også lest "mine" romaner og det har formet han, det har gitt han livserfaring -  jeg finner en god samstemmighet her - for forfatteren ser ut til å ha opplevd noe av det samme som meg selv da jeg leste disse. Gjenkjenning er et viktig element for å like en bok. Litteratur i litteraturen. Besettelse på flere områder.
En som er i Normans område overlever alt - å være i sin egen verden, oppslukt - Normans område - at han var der berget jo livet hans to ganger.
Normans område er en roman til å undres over.
Terningkast:5


Omtale av Jan Kjærstad: Berge

 

6 comments:

  1. Interessant, og fint skrevet Randi.
    Denne boka må jeg ta en titt på en dag:)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Det er 7 år siden jeg leste den! Jeg ble grepet av den. Nå skulle jeg omtale Berge - men fant kladden på denne, og fant ut at den burde komme i bloggen FØR Berge

      Delete
  2. Jeg er imponert over hva du klarer/gidder ta tak i så lenge etterpå :) Spennende å høre om denne boken som du likte og husker etter så lang tid. Selv har jeg bare lest Slekters gang, og ser på bloggen at jeg flesket til med en 6`er :)

    ReplyDelete
  3. Slekters gang har jeg ikke lest. Dessverre så ligger jeg veldig på etterskudd med omtalene mine - det var egentlig Berge jeg skulle omtale nå, jeg blogger etter lystprinsippet - så fant jeg Normans område, og syntes den fortjente å komme i bloggen før jeg la inn Berge. Egentlig en interessant roman spesielt for litteratur interesserte.

    ReplyDelete
  4. Så mye jeg har lest OM Kjærstad og bøkene hans, og så har jeg ennå ikke lest ei eneste bok! Det er mulig det endrer med Berge, siden den ligger på BBP-lista, men jeg er veldig usikker.. Sitter hele tiden med en følelse av at han ikke er for meg. Nå har jeg nå fått Berge på Kindle da, så nærmere har jeg aldri vært :-) Fin omtale, Randi.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Jeg har heller ikke vært helt der - når det gjelder Kjærstad må jeg innrømme. Det første jeg leste av han var Speil tror jeg - rett og slett fordi den kom automatisk fra Bokklubben.(1982) Men det er først med Normans område og Berge at jeg verdsetter denne forfatteren som seg hør og bør. De to bøkene faller godt i min smak. (Sitter og skriver om Berge nå, ikke lett - den inneholder så utrolig mye.)

      Delete