Wednesday, 13 October 2010

Tanker om bok - Mikhail Sjisjkin: Venushår



Litteraturfestivalen i Stavanger, Kapittel 10 bød på det meste innen litteratur og kultur. Det var midt i blinken for en litteraturelsker..og jeg fikk med meg så mye jeg rakk fra morgen til kveld, fra tirsdag 21.til søndag 26.september 2010
Jeg vil blogge litt utførlig om denne Litteraturfestivalen i et eget blogg-kapittel senere, men foregriper begivenhetene litt ved å trekke frem en roman som jeg leste ferdig i dag
.








 Mikhail Sjisjkin er født i Moskva 1961,og bor nå delvis der og i Sveits. Det var interessant å få kjennskap til denne forfatteren på litteraturfestivalen; et navn å merke seg innen nyere russisk litteratur.


Venushår av Mikhail Sjisjkin, skrevet i 2005, oversatt til norsk av Marit Bjerkeng i 2010.Oktober forlag, 527 sider

 
Han har mottatt mange betydningsfulle priser for denne allerede, blant annet Nasjonal bestselger i 2005.


Venushår, selve tittelen henspeiler vel på Adiantum capillus-veneris, en bregnelignende urt, brukt innen medisinen til litt av hvert av plager.
I romanen kan vel tolkningen gå mer i retning av det sensuelle med henblikk på den romerske guden for kjærlighet og skjønnhet, Venus.



Kort handlings informasjon fra cover:"En navnløs tolk intervjuer tjsetsjenske asylsøkere i Sveits, som gir ham sine historier, sanne og usanne. I pausene leser han Xenofon, om gamle greske leiesoldater og persernes felttog mer enn to tusen år tidligere. Men han har også hodet fullt av minner om sin fraskilte kone Isolde og deres liv sammen, og han skriver brev til sønnen som han aldri sender. Planen om en biografi om den store russiske romansesangerinnen Bella faller sammen da hun dør før han får intervjuet henne. Men hennes dagbøker, som strekker seg over russisk og sovjetisk historie fra før-revolusjonær tid til siste halvdel av det 20. århundre, blir en viktig del av romanene. "


Nå har jeg "lest gjennom" denne (skammelig å si det slik): Frodige fortellinger, glitrende fortalt - et mangfold av personer og skjebner; mange "stories within the story" - uendelig rikt og variert som livet selv, uten særlig kapittel-inndeling. Man får nesten assosiasjoner til fortellertradisjoner hundrede-vis av år tilbake, til Boccaccio og Chaucer.En fascinerende blanding av fantasi og virkelighet; det var en underlig verden å kaste seg inn i; dessverre lot jeg denne bare få en rask gjennomlesing - den fortjener at jeg tar den fatt en dag og går grundigere til verks. Men jeg sitter i hvert fall igjen med den gode stemningen av rik leseopplevelse; dette er en forfatter med et utrolig fortellertalent som kommer til uttrykk i form av brever, dagbøker, kriger og kjærlighets-historier - og innimellom alt dette: tolkens daglige gjøremål i "nåtiden" - en spennende struktur. Selv om forfatteren nå er bosatt i Sveits, er det ingen tvil om at han har  sin faste forankring i den russiske fortellertradisjonen, ikke ulik Mikhail Bulgakov, skjønt hans Mesteren og Margarita er mer preget av det politiske symbol-aspekt.

527 sider ren lesefryd anbefales.

Denne boken vurderer jeg til terningkast:5
Litteraturfestival: Alle postene

3 comments:

  1. Spennende at du trekker frem denne boka! Jeg kjøpte den i sommer, men merker at jeg har litt sperrer mot å begynne fordi "alle" sier den er så ugjennomtrengelig. Takk for at du brakte inn mer optimisme! ;-)

    ReplyDelete
  2. Neida..den er "lettlest", må innrømme det skapte jo min nysgjerrighet det at jeg "møtte" forfatteren og hørte han på Litteraturfestivalen. Men som sagt, jeg har litt dårlig samvittighet fordi jeg har pløyd gjennom den så raskt...må nok fordype meg mer i den, - den fortjener bedre. Utrolig innholdsrik..lett flyt i språket og fantasifull som 1001-natt. Men ikke så uoversiktlig som for eksempel Mesteren og Margarita...jeg likte faktisk denne bedre.

    ReplyDelete
  3. Fikk med meg Bokprogrammet på NRK i dag, det var bra. Opptaket var gjort ved den hyggelige Bok-kafeen Bøker & Børst i Stavanger. "Den nye vodkaen" er de nye forfatterne som har dukket opp etter Sovjet-tiden. Vi møtte Mikail Sjiskin og Andrej Kurkov, som begge var gjester under Kapittel-festivalen i Stavanger i høst. Programleder var Siss Vik. Harmoni og helhet er det viktige i romanen, sier Sjiskin, når han blir spurt om å oppsummere, eller forklare innholdet av Venushår. Fint å høre, for det har alltid vært noe av det viktigste for meg når jeg leser en roman: Å fornemme harmoni, en følelse, en enhet....

    ReplyDelete