Tanker om bok - Agnes Ravatn: Fugletribunalet

Tittel:Fugletribunalet
Forfatter:Agnes Ravatn   
ISBN:9788252183238
Forlag: Samlaget   
Språk:Nynorsk   
Format:Innbundet   
Trykkeår:2013   
Utgitt: 2013   
Sider: 207

Fra forlagets side:

Fengslande roman om skam, skuld og soning
TV-programleiaren Allis Hagtorn forlèt mann og jobb etter ei offentleg sexskandale og byrjar som hushjelp for Sigurd Bagge, ein mann i førtiåra. Ho skal servere han tre måltid dagleg, halde orden i hagen og elles la han vere i fred. Allis går frå å vere på alles lepper til å bli heilt anonym. Til å begynne med omfamnar Allis den nye situasjonen som ei mulegheit til å starte på ny, men det tar ikkje lang tid før fascinasjonen for Sigurd Bagge dominerer livet hennar. Etter kvart som dei kjem nærare kvarandre, blir det avgjerande spørsmålet: Kven er Sigurd Bagge, og kva vil han med Allis?
I eit avsidesliggande hus ved havet har to menneske søkt eksil. Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Den eine ber på skam, den andre skuld. Kva må til for å kunne starte på ny?

Agnes Ravatn - Foto:Agnete Brun (Fra Samlagets side)

Forfatter-informasjon fra Samlagets side: Agnes Ravatn (f. 1983) er forfattar og spaltist frå Ølen i Vindafjord. Sidan romandebuten i 2007 har Ravatn gitt ut fleire kritikarrosa og prislønte essaysamlingar, og ho er kjend for si særeigne, vittige stemme og skarpe blikk for menneskeleg svakheit. Ravatn debuterte med romanen Veke 53 i 2007. Her møter vi den middelaldrande, skilde lektoren Georg Ulveset, som innser at han er misfornøgd med dei fleste vala han har teke i livet. I 2008 kom den svært utradisjonelle utgivinga Ikke til hjemlån, med høgdepunkt frå undergrunnsfanzinen som Ravatn var ein av drivkreftene bak. I essaysamlinga Stillstand, frå 2009, skriv Ravatn ein serie essay med utgangspunkt i situasjonar der ingenting skjer. Resultatet vart eit humoristisk og sivilisasjonskritisk portrett av Noreg, med høg gjenkjenningsfaktor. Seinare tråla ho bladhyllene på Narvesen og tok jaktblada på kornet og pornoblada på dei mest erogene sonene i essaysamlinga Folkelesnad (2011). For Veke 53 fekk Ravatn Natt & Dags Bergenspris for beste bok i 2007, og ho blei tildelt Alfred Andersson-Rysst fond for 2008. Ravatn bur i Oslo

Mine tanker om Fugletribunalet:

Dette er muligens en roman jeg ikke ville ha kommet på å lese, om den ikke var nominert på Bokbloggerpris-listen av flere andre som hadde lest den. Men det var meget interessant å stifte bekjentskap med denne forfatteren - jeg hadde heller ikke lest hennes debut-roman Veke 53 fra 2007.
Jeg tok en lesedag på biblioteket, fant en av de gode lenestolene og forsvant inn i denne boken - den var virkelig lett å leve seg inn i  - stemningen, freden på den ene siden, uroen og det mystiske og "farlige" på den andre siden. To mennesker som begge har behov for å skjerme seg fra resten av verden for en stund - begge med noe bagasje; det skjønner vi helt fra starten. Men hvilken bagasje? Dette blir faktisk på en mesterlig måte avslørt litt etter litt - og så ender det med - for noen sikkert - overraskende avslutning - men her er det bygd opp så mye spenning, her har man stilt så mange spørsmål underveis - (ordvekslingen mellom de to hovedpersonene har vært nokså knapp)  - at avslutningen måtte bare bli slik kraftfull og ikke minst avslørende på mange måter.
NRK-kjendisen Allis har følt fornedrelsen av å bruke sex som "bestikkelse" for å klatre i NRK-systemet - og flykter fra sitt "hore-stempel" og utroskapens skyld og skam til ensomheten med mannen Bagge som trenger en til å stelle litt for seg og i hagen.  Det tegner til å bli ren terapi for Allis, hun ønsker å begynne "et nytt liv" - men så virker mannen Sigurd Bagge etter hvert som en mystisk magnet - og livet blir igjen komplisert.
Og tittelen? Fuglene blir sentrale - de er tilstedeværende vitner i fortid som i nåtid. Ravatn har brukt dette "fugle-innspillet" på en effekt-full måte i romanen - det er fugler som går i musefellene, det er fugler som angriper, det er fuglemasker i drømmer …., nesten på linje med andre som har brukt dette (Vesaas i Fuglane fra 1957 for eksempel),
De to hovedpersonene som begge i utgangspunktet har søkt ensomheten med sin tunge bagasje, begynner etter hvert å tiltrekkes hverandre, replikkene blir flere, avstanden mellom dem mindre - kanskje har begge funnet sin "rednings-partner"?  - Allis øyner et håp om dette, ny nærhet, nytt liv - men så avsløres hemmeligheter  - ikke brått, men snikende langsomt - det skaper nesten en uhyggelig stemning. Det blir kanskje ikke så lett å begynne på nytt? Og fuglene har jo vært vitner  - de er skremmende nærgående (Allis blir faktisk angrepet av måker som verner eggene sine) - de er onde varsler, de er hovedpersonenes dårlige samvittighet - Sigurd Bagge har faktisk drømt om å stå til doms for "Fugletribunalet" - en flokk mennesker med fuglemasker. Skam, skyldfølelse og dårlig samvittighet er vel ikke de beste forutsetninger å starte et kjærlighetsforhold med. Og om Allis trodde hun hadde løpt fra skammen og sitt gamle liv, får hun en påminnelse om at det ikke er så lett - det er kommentarene, spørsmålene og nysgjerrigheten til "butikkdamen" som påminner henne om at det ikke bar er å "flytte på landet" så blir livet nytt og enkelt.
Jeg tolket også romanen litt dit hen at det er mye man ikke kan flykte fra, spesielt ikke dårlig samvittighet, skyld og skam - og det er mye man ikke kan beskytte seg mot i livet - her synes jeg Norrøn mytologi ble dratt inn i romanen på en interessant måte - Balders død stod sentralt - og Balder fikk jo sin bane til tross for alle anstrengelser som ble gjort for at han skulle leve og være beskyttet  - livet er komplisert, både for de gamle gudene og for hovedpersoner i moderne litteratur…..
En roman som gjorde inntrykk var dette i hvert fall. 
 Terningkast:5

P2 Lytternes romanpris

Rose-Maries omtale 
Artemisas verden 

Tilføyelse 19.11.2015 - Romanen er dramatisert nå: