Tanker om bok - Helga Flatland: En moderne familie

Jeg har likt alle romanene til Helga Flatland veldig godt - kanskje jeg likte denne best - eller kanskje jeg føler det slik fordi dette er den siste jeg leste.
 
Tittel: En moderne familie
Forfatter: Helga Flatland
Produsert av: LBF
Først utgitt: 01.08.2017
Spilletid: 07:42:32
ISBN Lydfil: 9788242165640
Målform: Bokmål
Innlest av: Anne Ryg, Anna Bache-Wiig, Jon Arne Arnseth
Jeg brukte lydfil fra Lydbokforlaget.
Papirutgaven er utgitt på Aschehoug forlag, 2017 - 238 s. ISBN 978-82-03-36236-1 

Helga Flatland - Foto lånt fra Aschehougs side
- Fotograf:Niklas Lello

Mine tanker om En moderne familie:

Nå føler jeg at jeg har blitt ganske "familiar" med Helga Flatlands forfatterskap - dette er hennes siste roman - og det er den femte jeg leser av henne.  Den fremstår kanskje som en triviell hverdagshistorie, ikke spesielt enestående – men kanskje nettopp derfor vil nok mange like denne romanen – hverdagslig, ”ufarlig” og ”småkoselig”,  ja vel – men det som skjer i livet til disse menneskene er viktig nok for hovedpersonene – det dreier seg om livet de lever – og det er vel det viktigste hvert enkelt menneske har. 
Helga Flatland skriver godt om det alminnelige, og gjør det gjenkjennbart for mange – Det handler om en ganske vanlig familie - mor, far og tre søsken, det er relasjonene vi hører om, relasjonene mellom foreldrene, mellom foreldre og barn – nå voksne da, og aller mest handler det om relasjonene mellom de tre søsknene.  
Handlingen skal jeg ikke gå detaljert inn på, men det kan nevnes at det starter med en forventningsfull familie-tur til Italia for å feire Sverre, familie-overhodets 70-årsdag – og her kommer den store overraskelsen under ”fest-middagen” – foreldre-paret Sverre og Torill kunngjør at de skal skilles etter 40 års ekteskap. Og dette kommer som lyn fra klar himmel på de tre godt voksne barna - Ellen, Liv og "lillebroren" Håkon.
Eller kommer det egentlig som lyn fra klar himmel? Når man tenker etter – har det ikke vært små tegn, enkelte ord som kunne gi hint om at ekteskapet til Sverre og Torill ikke har vært så 100 prosent vellykket likevel? Pensjonistalderen skal møtes med en ny giv for begge – men dette skaker opp ”barnas” vante hverdagsliv og forestillinger – Foreldrene og familien har vært den faste grunnvollen i livet deres – illusjoner kanskje, men nå blir i hvert fall mye snudd på hodet for de tre søsknene. 
Romanen gir oss hver av dem som jeg-personer i vekslende kapitler. Vi får tankene deres om eget liv, om synet på foreldrene og skilsmissen og synet på de andre søsknene.  
Men det mest sentrale er vel egentlig hver forteller-persons eget liv - og det de ønsker seg av livene sine. Trygghet og stabilitet ser ut til å stå høyt på ønskelisten – uten at det skal gå på bekostning av deres frihetsfølelse.  (Spesielt Håkon har vært talsmann for dette med frihet – frihet til å velge og frihet i et hvert forhold – men hva skjer når man Forelsker seg – med stor forbokstav?)
Helga Flatland gir oss en interessant fremstilling av de tre søsknenes ulike reaksjoner i tiden etter skilsmissen – og vi følger dem et par år videre:
Liv, den eldste, hører vi kanskje mest om – hun er muligens den som har tatt skilsmissen tyngst – hun er selv så opptatt av å skape den ideelle kjernefamilien med mann og de to barna som hun hegner om som en mønster-hønemor – ja, så mye at de to søsknene hennes ofte kommer med fleipete bemerkninger om "dullingen" hennes – men nå, med foreldrenes skilsmisse, føler hun det nærmest som et angrep på egen "familie-idealisme"  -  hun  blir faktisk deprimert og grunner og tenker på årsaker til at foreldrene gjør dette, tankene og spekulasjonene opptar henne så mye at det går ut over jobb og barn og ektemann. I tillegg bærer hun litt nag til de to søsknene sine fordi hun synes de har fått mer oppmerksomhet og omtanke fra foreldrene. (Det samme mener vel søsteren Ellen også – tydelige tegn på søskensjalusi her) -
Søsteren Ellen lar sine egne problemer overskygge foreldrenes skilsmisse – hun er midt i en krise selv – hun har nemlig funnet ”mannen i sitt liv”, og de ønsker barn og så er ikke det så lett å få til – hun blir sykelig opptatt av fertilitets-spørsmålet, de prøver og prøver selv og de bruker opp kvoten på kunstig befruktning også – og det ender med at de skiller lag.  (Ellen har nærmest vært "sykelig" opptatt av at det er "riktig" å ha barn når man er kvinne, når man går inn i et forhold, når man vil være en familie.)
Håkon, ”lillebroren” vet vi ikke så mye om før i siste kapittel – her står han frem som noe ambivalent – han har vært en tydelig talsmann for ”det frie menneske” – men så kommer Anna inn i hans liv og han må revurdere noen av sine postulater – kanskje ikke offisielt (enda) men i sitt indre – han viser tegn til å spenne bein under seg selv – så hvordan går det videre med Håkon? (Tror denne romanen kan tåle en oppfølger jeg).
Jeg fant Håkon som den sterkeste representanten for vår tids ”moderne” mennesker – det er ikke så lett å finne sitt ståsted alltid – man vil liksom ha både i pose og sekk – Men det var vondt for alle de tre "barna" å se deres ankerpunkt i livet, deres trygge solide foreldre-par bli så ”moderne” at de kaster mye av det de har stått for tidligere over bord for å følge sine ”nye” idealer: selvrealisering og frihet.
Helga Flatland har gitt oss en interessant beskrivelse her av familie-dynamikken – temaene er flere, for å oppsummere og gjenta: skilsmisse (da spesifikt blant eldre – som det sikkert kan bli flere av etter hvert fordi vi lever lengre nå) og forholdet foreldre barn, søsken-relasjoner, barnløshet og fertilitets-spørsmål, tenårings-tiden (Liv og Olaf sin sønn – kvise-problem og ”selvstendighets-trening”), frihet kontra forpliktelser, trygghet, savn og søsken-rivalisering – her er det mye gjenkjennbart for de fleste.
Mulig mange vil synes at Helga Flatland legger altfor mye åpent og forklart for leserne i denne romanen, at hun ikke overlater så mye til lesernes funderinger og spørsmål – men jeg følte det ikke slik – jeg likte både innhold og komposisjon av En moderne familie, og jeg syntes den også ga meg mye å tenke på i etterkant. Jeg anbefaler den som en allmenngyldig hverdags-historie som vil interessere de fleste.
Terningkast:5

Andre bloggere som har omtalt denne:
Rose-Marie
Anita 
Bjørn i Bjørnebok
Beathe
Tine
 

Mine omtaler av Helga Flatlands romaner:

• Bli hvis du kan. Reis hvis du må (2010) – Terningkast 5
• Alle vil hjem. Ingen vil tilbake (2011) – Terningkast 5
• Det finnes ingen helhet – (2013) – Terningkast 4+
• Vingebelastning – (2015) – Terningkast 5
• En moderne familie – (2017) - Terningkast 5

Tanker om bok - Helga Flatland: Vingebelastning

Alt ligger til rette for et vellykket liv for Andreas – han tilhører ”dessertgenerasjonen” – så hvorfor er han ikke lykkelig?

Tittel: Vingebelastning
Forfatter: Helga Flatland
Produsert av: LBF
Først utgitt: 23.12.2016
ISBN Lydfil: 9788242164759
Målform: Bokmål
Innlest av: Christoffer Hag Maure

Jeg brukte lydfil fra Lydbokforlaget og papirutgaven fra Aschehoug forlag (2015), 267s ISBN978-82-03-35940-8

Mine tanker om Vingebelastning:

Det handler om Andreas og Vingebelastning
- Helga Flatland i samtale med Anne Tønseth - Foto:RandiAa©

Helga Flatland hørte jeg på første gang da hun snakket om romanen Vingebelastning på biblioteket i Trondheim høsten 2015. Men jeg leste ikke denne romanen umiddelbart da. Hennes debut-roman fra 2010 var overraskende bra og ble godt mottatt. Jeg har lest fem romaner av henne og alle kan anbefales - givende litteratur.
Flatland er godt skolert innen litteraturen med bachelor i Nordisk språk og litteratur i tillegg til tekstforfatter- utdanning – og prisene og nominasjonene har vært mange helt fra debuten.
Vingebelastning handler om Andreas, født inn i verden i en tid og i et land hvor alt ligger til rette for han – han er i sin beste alder når vi møter han, 30 år. Han har utdanning og god jobb, han har en flott samboer, Hanne, som jobber i NRK – likevel, Andreas er ikke fornøyd, han grubler og tenker  og sentrerer seg om seg selv. En ulykke dreier kursen hans inn i et nytt spor -  det blir et slags escape fra den ”problematiske” verden han føler han lever i – nå kan psykiatrien og helsevesenet ta ”saken” Andreas, så slipper han å anstrenge seg selv.
Vi får glimt inn i Andreas sitt liv både i fortid og i nåtid  - Det handler om å være vellykket eller mislykket, å være tilpasset eller utilpass – det er nesten så man ender med Hamlets ord ”To be or not to be, that is the question” – Andreas er i ”eksistensiell nød” – og psykologen (Bjørnar) blir nærmest krykken og guden hans….for Andreas ble den lille ulykken en slags ”stopp karusellen jeg vil av” – men nå blir han enda mer selvsentrert, dyrker sin egen nevrotiske situasjon – hjelp får han til dette av psykologen sin – hjelp til å degge om denne nye ”psykologiserte” tilstanden som han finner ganske beleilig.
Coveret lydboken har fått gir et godt bilde på en (Andreas) som virkelig føler seg i klemmen – han skuer mot en himmel og en frigjørelse – flyet som stadig nevnes i romanen blir en sterk metafor også – et fly gir luft under vingene og frihet – men det hender jo at fly crash-lander.....
I de glimtene vi får av Andreas tidligere i livet, skjønner vi at han alltid har vært litt spesiell – liker seg for seg selv, og pusler hele tiden med flymodeller som han bygger – og så skjer det noe som kanskje ble en traumatisk opplevelse som følger han resten av livet – han er 15 år og betatt av en jente som er flere år eldre – og hun tar initiativet og introduserer han til ”voksen sex” – men i det store og hele handler vel historien om Andreas og hans liv og om at det  ikke bare er rosenrødt å vokse opp i dag heller – livet handler om å gjøre valg, om å innfri forventninger, om sosial tilpasning, om forelskelser, om lengsler og savn – og ”weltschmerz” – livslede kan være en naturlig del av livet for mange, i hvert fall i en periode av livet…. – så kanskje ikke historien om Andreas er så unik - han blir mer en representant for og et symptom på en tid og en generasjon - c'est la vie – (Slik er livet)
 
Denne syntes jeg, om mulig, var enda bedre enn hennes tre første romaner –  Terningkast:5

Mine omtaler av Helga Flatlands romaner:

• Bli hvis du kan. Reis hvis du må (2010) – Terningkast 5
• Alle vil hjem. Ingen vil tilbake (2011) – Terningkast 5
• Det finnes ingen helhet – (2013) – Terningkast 4+
• Vingebelastning – (2015) – Terningkast 5
• En moderne familie – (2017) - Terningkast 5

Tanker om bok - Helga Flatland: Det finnes ingen helhet

I denne siste boken er det gått fem år siden tragedien og livet går på et vis videre. Alle prøver å finne noe som erstatter tomrommet.
Tittel: Det finnes ingen helhet
Forfatter: Helga Flatland
Produsert av: LBF
Først utgitt: 26.09.2013
Spilletid: 07:29:31
Antall CDer: 6
ISBN CD: 9788242157126
Innlesere: Nina Woxholtt, Ingrid Vollan, Bernhard Ramstad, Jan Martin Johnsen
Papirutgaven er gitt ut på Aschehoug forlag i 2013, 219 sider, ISBN 978-82-03-35497-7

Om forfatteren - klipp fra Aschehougs side:

Mine tanker om Det finnes ingen helhet:

Her er et video-klipp fra forlagets side om denne tredje boken:
Denne romanen avslutter "Afghanistan-trilogien" - og Helga Flatland får leserne til å henge entusiastisk med - det er flere grunner til at bøkene hennes er så fengslende og gode: Hun har et godt plot, handling - men enda mer: hun er god til å skildre menneskelige følelser og relasjoner. Det har vært interessant å følge et lokalsamfunn slik gjennom tre bøker – og få innblikk i flere skjebner i etterkant av en tragedie som rammer dem på ulike måter. I denne siste boken er det gått fem år siden tragedien og livet går på et vis videre. Alle prøver å finne noe som erstatter tomrommet.
Jeg leste disse tre bøkene i kronologisk rekkefølge, men egentlig er de skrevet slik at de kan leses som tre selvstendige romaner. Hele fem år er gått siden tragedien med Tarjei, Trygve og Kristian. I denne romanen trår karakteren Ragnhild tydeligere frem – en sympatisk lege som har innsikt i mye av det som har skjedd. Hun kommer nært innpå flere av karakterene – og er en god støttespiller for de som er i sorg og har mistet noen – samtidig får vi innblikk i at Ragnhild også har sine svakheter og problemer. Livet blir mer fokusert på hennes egen ensomhet og hennes problemer når de hun hjelper kanskje ikke trenger henne så mye etter hvert. Bjørn – en annen av guttene som dro til Afghanistan, har også en sentral plass i bok tre. Tilfeldighetene gjorde at han ikke var der da ulykken skjedde – han ble derfor ikke drept, men han kunne ikke bare være glad for det – han forfølges av skyldfølelse – hvorfor fortjente han å overleve, mens de tre andre gikk bort? – Jeg ble veldig grepet av ”tilfellet” Bjørn, og den måten Helga har fått frem hans følelser og situasjon på. Bjørn har på en måte en slags ”dobbel-sorg” – Kameratene som døde er helter, men hva er Bjørn? En ”taper”? En som ikke får til å sørge over kameratene på rett måte, for han har skyldfølelse – og i tillegg er det vondt for Bjørn å være ”glemt” av de andre når han kommer hjem – alle er mest opptatt av de tre som døde – og ikke av han som kom levende, men traumatisert tilbake.
Karin og Hallvard, foreldrene til Tarjei, hører vi også mer om – de mistet helt meningen med livet da de mistet sønnen – vi hører om Karin som møysommelig er på vei inn i en normalisert hverdag – ikke uten dårlig samvittighet, om hun glemmer sorgen og tapet i noen øyeblikk – Hallvard kommer smått om senn i arbeid igjen også.
Tittelen ”Det finnes ingen helhet” assosierer jeg med at ingenting kan bli helt som før etter en slik tragedie – på en eller annen måte går livet videre, og tiden kan være en faktor som demper noe av sorgen. Men kanskje kan man greie seg uten en "helhet" i livet også - kanskje det er noe utopisk som ikke finnes i virkeligheten?
Man øyner lyspunkter for karakterene etter hvert som tiden går - Julie, for eksempel, mestrer gårdsdriften bra og forholdet til Mats har kommet inn i rett spor – slik har datteren Solveig både foreldre og besteforeldre i nærheten.
Den vesle bygda prøver å ”lappe sammen” relasjoner og følelser – og finne  en slags normalitet.
Disse tre bøkene hadde en veldig strukturert og logisk oppbygging  – i bok en hører vi om grunnene til at tre av guttene dro – Trygve fordi han ikke kunne vise sine følelser for nabogutten Sigurd, Tarjei fordi han ville unngå farens press om å drive gården (han fikk meg faktisk til å tenke på ”Per Bufast” som jeg første gang leste om i gymnasiet – Det store spelet av Tarjei Vesaas – store likhetspunkter mellom denne Per og Flatlands Tarjei), og Kristian ser ut til å ha ”rømt” fra kjedsomhet og det trange bygdesamfunnet, han ville oppleve spenningen. I bok to handler det om sorgen rundt tapet av disse tre guttene, og hva denne sorgen gjør med personene vi møter, og hvordan de takler sorgen – og den siste boken handler altså om veien tilbake til en slags normalitet. 
Når det gjelder krigen i Afghanistan – så ble ikke dette noe tema i seg selv – ingen av disse guttene dro på grunn av en idealisme som måtte følges – og her berører vel Helga Flatland et annet viktig tema – unge mennesker som drar ut i slike kriger, det er ikke alltid idealismen som driver dem – motivasjonen er ofte spennings-søken, eller flukten fra noe, eller manndoms-idealer….
Konklusjon:
Sikkert er det at Helga Flatland har befestet sin posisjon som forfatter med tre pluss to solide romaner per nå 2017
Terningkast:4+

Mine omtaler av Helga Flatlands romaner:

• Bli hvis du kan. Reis hvis du må (2010) – Terningkast 5
• Alle vil hjem. Ingen vil tilbake (2011) – Terningkast 5
• Det finnes ingen helhet – (2013) – Terningkast 4+
• Vingebelastning – (2015) – Terningkast 5
• En moderne familie – (2017) - Terningkast 5

Tanker om bok - Helga Flatland: Alle vil hjem. Ingen vil tilbake

En serie på tre romaner - alle like engasjerende - om en sorg som rammer noen i et lite bygdesamfunn når tre unge gutter plutselig blir revet bort - Dette er bok to i serien.
 
Tittel: Alle vil hjem. Ingen vil tilbake
Forfatter: Helga Flatland
Prrodusert av: LBF
Først utgitt: 16.01.2012
Spilletid: 07:19:18
Antall CDer: 6
ISBN CD: 9788242153760
Innlesere:Håvard Bakke, Heidi Gjermundsen Broch, Herman Bernhoft
Papirutgaven kom ut på Aschehoug forlag i 2011, 201 sider, ISBN9788203350375 

Helga Flatland bilde fra Aschehougs side - Foto: Niklas Lello

Mine tanker om Alle vil hjem. Ingen vil tilbake:

Alle vil hjem. Ingen vil tilbake er bok nummer to i Helga Flatlands trilogi som startet med de tre vennene som dro til krigen i Afghanistan og mistet livet der - og lokalsamfunnet i den vesle bygda de kom fra ble berørt på mange måter av denne hendelsen. Bok nummer to kom ut i 2013, to år etter debut-romanen. I denne boken får vi vite mer om noen av menneskene i lokalsamfunnet til Tarjei, Trygve og Kristian – guttene som ble forulykket i Afghanistan. Helga Flatland fortsetter i denne andre romanen av trilogien med flere ulike forteller-personer. Jeg-personene er her Julie, søster til Tarjei som ikke ville bli bonde, og derfor ”flyktet” til Afghanistan, og det er Mats – en veterinær fra Bærum som har hjulpet til på Julies gård og har en relasjon til henne, og det er stemmen til Sigurd, gutten på nabogården som har sin spesielle relasjon til Trygve å sørge over – og å føle skyld i forhold til.
(Når det gjelder handlingsforløpet mer detaljert, anbefales Rose-Marie sin blogg )
Livet må gå videre – ”alle vil hjem” handler om å finne utav det etter at tilværelsen har blitt snudd på hode – man vil ”hjem” til det trygge, man vil finne sin tilhørighet og ikke minst man søker å finne en måte å mestre sorgen på. 
Helga Flatland er en ung forfatter (f.1984) som formidler med stor modenhet – menneskene hun skildrer og deres måte å takle sorgen og hverdagen på er realistisk skildret. En viss effekt oppnåes også ved den bevisste bruken av veksling mellom bokmål og nynorsk alt etter hvilken jeg-person som er i fokus. Julie som tar over gården når broren ikke kommer tilbake, er egentlig odelsjente -  og hun føler tilknytning til gården – noe som ikke broren hadde gjort – men faren er knust av sorg, for det var sønnen som skulle ha gården, mente han – Julie hadde sin egen kamp i tillegg til sorgen over tapet av broren: hun måtte bevise at hun var god nok til gårdsdriften – dette satte forholdet til Mats, far til hennes datter, i skyggen – i tillegg var foreldrene så knust av sorgen at de bare hadde nok med seg selv.
På nabogården går Sigurd med sin sorg alene – skyldfølelse for ikke å ha vedkjent seg sine følelser for Trygve som nå er borte – og Mats som kommer utenfra settes ganske på sidelinjen og føler seg utenfor – han når ikke frem til Julie. 
Som leser blir man grepet av det som skjedde med disse menneskene og den vesle bygda da tragedien rammet – det er vanskelig å gjenvinne normaliteten. 
Terningkast:5



Mine omtaler av Helga Flatlands romaner:

• Bli hvis du kan. Reis hvis du må (2010) – Terningkast 5
• Alle vil hjem. Ingen vil tilbake (2011) – Terningkast 5
• Det finnes ingen helhet – (2013) – Terningkast 4+
• Vingebelastning – (2015) – Terningkast 5
• En moderne familie – (2017) - Terningkast 5

Tanker om bok - Helga Flatland: Bli hvis du kan. Reis hvis du må

Helga Flatlands debut-roman fra 2010 var overraskende bra og ble godt mottatt. Jeg har lest fem romaner av henne og alle kan anbefales - det er stemningsfull og tankevekkende litteratur. 
Tittel: Bli hvis du kan. Reis hvis du må
Forfatter: Helga Flatland
Produsert av: LBF
Først utgitt: 17.01.2012
Spilletid: 05:42:00
Antall CDer: 5
ISBN CD: 9788242153555
Innlesere: Lasse Kolsrud, Ingrid Vollan, Axel Aubert, Thomas Bye
Jeg brukte lydbok lånt på biblioteket, papirutgaven er gitt ut på Aschehoug forlag 2010, 170 sider, ISBN13 9788203195914 

Helga Flatland her i samtale med Anne Tønseth om romanen Vingebelastning -  Foto:RandiAa©

Om forfatteren:

Helga Flatland hørte jeg på første gang da hun snakket om romanen Vingebelastning på biblioteket i Trondheim høsten 2015. Debuten hennes i 2010 ble svært positivt mottatt – Flatland er godt skolert innen litteraturen med bachelor i Nordisk språk og litteratur i tillegg til tekstforfatter-utdanning – og prisene og nominasjonene har vært mange helt fra debuten.
(Vi bokbloggere nominerte henne til Bokbloggerprisen for 2013)

Mine tanker om Bli hvis du kan. Reis hvis du må:

Etter å ha fått utallige spørsmål fra venner og kolleger (de som vet jeg leser ganske mye) om hva jeg syntes om Helga Flatlands bøker, skjønte jeg at jeg burde ta meg tid til å lese dem - for å kunne synes noe om dem. Jeg anskaffet flere og leste alle i en bolk. Og hva syntes jeg? Overraskende bra  - er mitt svar – nå skal jeg prøve å rekapitulere litt og omtale fem bøker av henne som jeg har lest over en femårs periode. De "fortjener" alle å komme i Litteraturbloggen min.
”Afghanistan trilogien” var jeg ferdiglest på i juli 2016, og Vingebelastning fra 2015 og En moderne familie fra 2017 er lest nå høst 2017 - (Må innrømme at jeg  er noe på etterskudd med bok-bloggingen min, ser jeg har liggende kladd-notater på ca 200 bøker som er lest, men ikke omtalt - jeg har ingen ambisjoner om å overkomme å blogge om alle disse, men noen skal jeg ta frem med tid og stunder) 
Det er en god stund siden jeg leste denne romanen hennes fra 2010, men jeg oppfrisker den nå ved å ta frem boknotatene jeg alltid gjør underveis når jeg leser/lytter en roman.  Og dette video-klippet fra forlaget frisker litt på minnet også:
 
Barndomsvennene  Tarjei, Trygve og Kristian i et lite lokalsamfunn i Norge bestemmer seg av ulike grunner å tjene i de norske styrkene i Afghanistan. Og lokalsamfunnet der alle kjenner alle blir sterkt rammet når ingen av guttene kommer tilbake (dvs. de kommer tilbake i kister, en landmine tok livet deres) – (Det var en gutt til, Bjørn - han unngikk ulykken, og kom tilbake - det var heller ikke enkelt - det får vi høre om i den tredje og siste boken.)
Her er det mange spørsmål man kan stille seg: Hvorfor forlate et trygt samfunn, venner og familie og dra til det ukjente og farlige – er det det spennende som lokker, som får dem til å dra, eller er det noe der hjemme de ville bort fra? – Jeg skal ikke referere handlings-forløpet i romanen, det er spennende nok (anbefaler å lese Rose-Marie sin omtale)
Temaene romanen tar opp er mange – det handler om valg man gjør i livet og konsekvensene av disse valgene, det handler om å vokse opp i et lite lokalsamfunn og ikke våge å være seg selv, det handler om press fra foreldre til å gå veier man ikke velger selv, det handler om ungdom og oppvekst – og selv om Helga Flatland har skrevet en trilogi som benevnes "Afghanistan-trilogien", så handler den ikke om denne krigen – bortsatt fra et fokus på at krig tar liv og skaper sorg og tap…. Og kanskje også at kriger kan lokke unge mennesker til å ”rømme” fra ett eller annet.
Helga Flatland benytter seg av fire fortellerstemmer – og denne skiftingen skaper variasjon, og innsikt fra flere synsvinkler: Tarjei var odelsgutten som ikke ville bli bonde, men han torte ikke stå opp mot farens forventninger – Afghanistan ble ”løsningen”, Jon Olav var naboen som har en sønn Sigurd som er knust over tapet av sine venner, eller spesielt én venn, og den tredje ”stemmen” er Karin, Tarjeis mor, en by-jente som ikke helt passet inn i det lille bondesamfunnet, (hennes fortellerstemme er gjengitt på bokmål, Tarjei sin fortellerstemme er også bokmål - mens de to andre, Jon Olav og Trygve bruker nynorsk) og Trygve er den fjerde fortellerstemmen – han hadde også sine grunner til å dra, han kunne ikke vise sin legning og sin kjærlighet i lokalsamfunnet – det var ikke lett for en som ”var annerledes” enn forventet i venneflokken – at han ikke kom hjem igjen, skapte stor sorg hos flere.
Helga Flatland har gitt romanen sin en noe ambisiøs tittel – men etter min mening passer den godt til innholdet – linjene er hentet fra et dikt av Charles Baudelaire, det er hentet fra hans eneste diktsamling Les Fleurs du mal (1857) (Ondskapens blomster, på norsk) – Den er gjendiktet av Haakon Dahlen og utgitt i tre bind, Pariserbilete (1996), Reisa og andre dikt (1997) og Spleen og ideal (1999). I diktet Reisa finner vi disse linjene Flatland har brukt som tittel – symbolikken er klar, i Reisa finner vi temaer som fremmedgjøring, skuffelse over livet, en lengsel bort, en lengsel til noe annet – men ”reisen” kan også symbolisere døden.

Konklusjon:

En vakker og velskrevet roman - og handlingen og persongalleriet skaper nysgjerrighet hos leseren - hva skjer videre i neste bok i trilogien? (Flere bokomtaler kommer)
Terningkast:5  
 

Mine omtaler av Helga Flatlands romaner:

• Bli hvis du kan. Reis hvis du må (2010) – Terningkast 5
• Alle vil hjem. Ingen vil tilbake (2011) – Terningkast 5
• Det finnes ingen helhet – (2013) – Terningkast 4+
• Vingebelastning – (2015) – Terningkast 5
• En moderne familie – (2017) - Terningkast 5