Tittel: Liebhaberne
Forfatter: Anne B. Ragde
Produsert av: LBF
Først utgitt: 09.08.2017
Spilletid: 09:27:36
ISBN Lydfil: 9788242165404
Målform: Bokmål
Lest av: Anders T. Andersen
Jeg lyttet lydfil fra Lydbokforlaget og brukte også papirutgaven fra Oktober forlag, 2017, ISBN9788249518951, 317sider
 |
| Anne B. Ragde - Bilde fra OktoberForlag ved Lasse Berre |
Mine tanker om Liebhaberne:
Liebhaberne (2017) er femte romanen i Neshov-serien - som begynte med Berlinerpoplene (2004) og ble etterfulgt av Eremittkrepsene (2005), Ligge i grønne enger (2007) og hele 9 år senere kom Alltid tilgivelse (2016)Det er Tormod som er i fokus i denne femte Neshov-boken - Tormod som Torunn velger å kalle farfar - men vi vet jo nå at han egentlig er halvbroren til Torunns avdøde far Tor - og til Margido som driver begravelsesbyrået, og Erlend som lever sammen Krumme i København.
Tormod er kommet på et trygt sted nå, et aldershjem på Byneset - og han har aldri hatt det så bra - her har de tid for han og vennlige ord til han, han får lese sin favoritt-litteratur i fred - (alt han leser er krigrelatert til 2.verdenskrig - og grunnen får vi vite etter hvert) - Han er panisk redd for å måtte forlate dette hyggelige, velfungerende "hjemmet", for han tror at da blir han plassert på et sykehus eller et annet utrygt sted. Margido og Torunn besøker han jevnlig og prøver å gjøre livet lysest mulig for han - Anna, Torunns hund, blir også en god venn for Tormod.
Vi får avdekket hendelser fra Tormods barndom og ungdom - det har vært et trist liv - et streif av kjærlighet har det nok vært, men det hadde faren Tallak satt en stopper for - men den kjærligheten har Tormod aldri glemt.
Torunn har tatt tak på gården og prøver å sette sitt preg på den med oppussing og mange planer - hun har også involvert seg i Margidos begravelsesbyrå og det har vokst frem et fint og varmt vennskap mellom Margido og hans niese Torunn.
All informasjonen vi får rundt Margidos yrke er beskrevet på en omtenksom og fin måte av Ragde her - det virker som hun har satt seg godt inn i begravelses-yrket - det kunne ha blitt et nokså grotesk tema dette, men faktisk så fant jeg det lærerikt og behandlet på en respektfull måte. Det handler nok mye om døden og begravelser i Liebhaberne - døden rammer både spedbarnet i krybbedød, og den gamle på pleiehjemmet (Olaug) - Ragde får fint frem dette med at døden er noe allment og den angår oss alle - til tross for mye død og tristesse, så er det da også mye humor og livsglede i romanen - sorger og gleder går som i det virkelige livet hånd i hånd. Av de lyse skildringene kan nevnes at Torunn og moren på en måte kommer hverandre nærmere etter hvert, og Erlend og Krumme finner glede i de tre ungene de har fått med to mødre og de ser frem til en nyoppusset villa som Krumme har arvet - et skår i (mat)gleden er det for paret at Krumme må passe seg for matfristelsene hvis han skal overleve - men det ser ut som dette også går seg til etter hvert.
Vi får et godt innblikk i Erlends mestring av papparollen til tre barn og en stor villa som skal pusses opp - og bekymringer for Krumme som vi husker hadde et alvorlig hjerte-attakk i forrige bok - likevel, livet er et annet når settingen foregår i Danmark, her er det overflod og luksus, og hverdagene fortoner seg litt annerledes enn på Neshov - en interessant kontrastering Ragde gjør her - vi hopper mellom to forskjellige verdener - noen lesere vil kanskje finne dette litt "irriterende", men jeg synes det er litt spennende og varierende med denne juxtaposisjonen.
Tittelen som er valgt denne gangen velger jeg å se litt symbolsk – det er flere av karakterene i boken som ser ut til å uttrykke sine følelser eller kjærlighet gjennom det materielle – kanskje det er en erstatning for å uttrykke seg gjennom ord – her pusses det opp, her kjøpes det dyre gjenstander, til og med Margido har anskaffet et par luksus-kister til sortimentet sitt – og Erlend og Krumme (spesielt Erlend) er veldig opptatt av å finne de beste og flotteste alternativene i oppussings-prosjektet sitt – og Erlend kjøper dyre designerklesplagg – Tormod sitter på pleiehjemmet og bestemmer at han skal spandere på Torunn ny flaggstang og flagg – prisen spiller ingen roll – ja, det er utallige eksempler på denne forkjærligheten for det materielle – selve ordet oversatt til norsk betyr ”å ha kjærlighet til” – definisjon fra en ordbok:”person som viser stor interesse for noe, person som gjerne vil ha noe”.
En annen assosiasjon tittelen gir meg, er tilknytningen til det tyske – allerede i første bok Berlinerpoplene hører vi om tyske soldater som hadde plantet popler fra Berlin på Byneset – det er tyske soldater i området under krigen – Tormod leser mye litteratur om krigen og i denne siste boken hører vi om den unge tyske soldaten Dieter – (skal ikke røpe her hvor han kommer inn i bildet - men Liebhaber innebærer også "Ich habe dich lieb" - Jeg elsker deg......)
Anne B. Ragde har skapt en varm og menneskelig serie med Neshov- kvintetten sin. Den har gledet mange - kanskje spesielt trøndere, for det er mye man kjenner igjen av mennesketyper og steder i skildringene her. Fra starten var jeg noe skeptisk til serien om grisebonde-scenariet fra Byneset. Jeg har alltid sett på hennes Arsenikktårnet som den beste og spesielle. ( Og det er den for så vidt enda). Men jeg må innrømme at jeg har ”falt for” Neshov-serien også – man blir litt betatt av disse frodige og folkelige karakterene som fremstår som høyst levende mennesker - man blir glad i dem og føler omtanke for dem.
Skal jeg peke på det som var minst vellykket i denne romanen, må det være dette med litt vel mye mat-prat og oppussings-prat og et utall detaljer rundt dette - men på den andre siden er det et slags hverdagsliv og det mange mennesker er opptatt av i dag som skildres her – og for leserne er det nok en del å kjenne seg igjen i, for meg ble det kanskje litt vel mye av dette.....
Og til slutt et antiklimaks: Det ble brått slutt. Men det kan da ikke slutte her? Det er da så mye mer vi vil vite. Ragde må bare fortsette å skrive om Neshov - og det ser da faktisk ut til at hun har tatt leserne på alvor - jeg synes å ha hørt "rykter" om at "neida - dette er nok ikke slutten" - og bra er det - Neshov-serien fortjener en mer harmonisk og fyllestgjørende slutt enn den vi finner i Liebhaberne - her er det så mange løse tråder og så mye å spille på at jeg ser frem til en interessant fortsettelse
Denne gir jeg terningkast: 5
Linker til mine Anne B. Ragde omtaler:
Jeg har et teppe i tusen farger
Alltid tilgivelse
Liebhaberne
Posts
.png)
