Tanker om hefte - Juleroser 2019 - Julehefte - Herborg Kråkevik

Jeg kan ikke tenke meg vakrere og mer stemningsfylt julehefte enn dette – det er femte året jeg har gleden av å lese og beskue Juleroser – håper Herborg Kråkevik og Samlaget  vil fortsette denne tradisjonen.
Tittel: Juleroser
Format: Heftet
Utgivelsesår: 2019
Redaktør: Kråkevik, Herborg
Forlag: Samlaget - Egmont
Språk: Bokmål og Nynorsk
ISBN9788242964649
Sider: 88

Mine tanker om Juleroser 2019:

Da har jeg brukt mellom-julen til å nyte årets Juleroser. Det ga en fin og passende avslutning på et rikt leseår - 2019. Disse heftene blir virkelig et samle-objekt. I år er det femte året redaktøren Herborg Kråkevik gir ut dette på Samlaget Egmont. Jeg skriver litt om bakgrunnen for disse juleheftene i en tidligere omtale.
Her er de fem Juleroser som til nå er utgitt fra Samlaget:

Av de fem heftene som nå er utkommet, er det vanskelig å si hvilken årgang jeg liker best. Alle er utrolig flotte -  jeg synes nesten de blir vakrere og vakrere for hvert år. Årets hefte er et praktverk - man målbindes bokstavelig talt både av tekster og illustrasjoner. Jeg ble sittende lenge bare å studere den utrolig dekorative forsiden - og på baksiden finner man en liste over alle bidragsyterne - forfatterne og kunstnerne, og miniatyr-bilder av de tre flotte kunst-trykkene man finner inne i heftet - her et bilde av heftets bakside:

Her en gjengivelse av den interessante innholdslisten:

Jeg skal ikke gjengi innholdet i årets Juleroser - det er best å nyte det selv i fred og ro – men jeg vil gi noen få glimt fra noen av tekstene og kunstverkene. Her er noen stikkord jeg mener karakteriserer Juleroser 2019: Det er tradisjon, det er nostalgi, det er kunst, det er stemning, det er kultur, det er opplevelse, det er minner – og ja, det er vakkert!
I forordet sier Herborg Kråkevik litt om bakgrunnen, om kunstnerne og vekten på Kjell Aukrust, om stjernen som symbol - og at heftet har 5-års jubileum i år, og at det derfor er en forside med "lån" fra Juleroser av 1902.
Av tekster kan nevnes at forfatteren Siri Hustvedt gir oss norske juleminner fra barndomshjemmet i Minnesota - med vekt på betydningen av tradisjoner, fine minner å lese - god oversetting av Knut Johansen (Jul - ss.7-9).  Psykiater Finn Skårderud gir i Juletrøst nyttige betraktninger om balansekunsten mellom "Juleroser og julenevroser" - og andre tanker rundt en klok balanse i livet. (ss.10-11).  Lars Saabye Christensen har laget diktet Gled deg og Mathias Eick har laget melodi til. Jeg hørte L.S.C. lese dette diktet på NRK, Kvelden før kvelden i år - og  jeg fant at det hadde noe viktig ved seg, som man kanskje ikke ser i første omgang - refrenget gir en noe å tenke på: Gled deg til - Gled deg fra - Gled deg over - Gled deg glad (s.13) - 
Juleheftet har egen side på Facebook, og der fant jeg dette bildet med Herborg Kråkevik og Lars Saabye Christensen:

Foto fra NRK TV - Kvelden før kvelden

Maja Lunde gir oss en meget personlig jule-historie kalt Stjernen - velskrevet, stemningsfylt, og tankevekkende. (ss.19-26)
En historie til må jeg nevne - Arve Tellefsens jul (ss.49-52) - for her ble det mimring og kjente trakter for meg. Tellefsen forteller om sin barndom til Alfred Fidjestøl - og da først og fremst om julen slik han husker den. En gripende historie om å vokse opp i nøysomhet, ja nærmest fattigdom, kontrastene er store til den julefeiringen han opplever i dag.

Her er et par av de vakre illustrasjonene i heftet:

Her er et par videoklipp som handler om Juleroser 2019:
Konklusjon: Juleroser 2019 - og alle de fire  foregående har blitt en skatt for meg - de kommer til å bli en fast "ligge-fremme-tradisjon" hver jul

Terningkast:6

Flere omtaler av Juleroser:

Barnas Juleroser 2018

Barnas Juleroser 2019

Juleroser 2015-2016-2017

Juleroser 2019   

Juleroser 2020

Juleroser 2021

Barnas Juleroser 2021 

 

Tanker om bok - Maja Lunde og Lisa Aisato: Snøsøsteren

Skal man lese EN bok ved juletider, så er ikke valget vanskelig - det må bli denne - og dette må da bli en jule-klassiker, en tradisjon. 
Tittel: Snøsøsteren - Forfatter: Maja Lunde - Illustratør: Lisa Aisato - Forlag: Kagge Forlag - ISBN: 9788248922056 - Utgitt: 2018 - Innbundet - Antall sider: 192

Om forfatterne:

Lisa Aisato - illustratør - foto fra forlagets side

Maja Lunde - forfatter - foto fra forlagets side

Litt om illustratøren Lisa Aisato: Web-side - Wikipedia
Litt om forfatteren Maja Lunde: Web-side - Wikipedia

Mine tanker om Snøsøsteren:

Skal man lese EN bok ved juletider, så er ikke valget vanskelig - det må bli denne - og dette må da bli en jule-klassiker, en tradisjon - ta den frem i kommende advents-tider og gjenopplev vennskap, samhold sorg og glede og ikke minst håp. Boken har så mange aspekter - både for voksne og barn.
Jeg skal ikke gå i detaljer med innholdet - men nevnes bør det at det er spennende og interessant, og at det er viktig - og ikke minst at det er pakket inn i en utrolig vakker poetisk språkdrakt - og ledsaget av illustrasjoner på et høyt kunstnerisk nivå.
Boken er laget som en slags lese-advents-kalender med 24 kapitler. Og kanskje det er lurt å lese små deler av denne hver gang man tar den frem – for her er det så mye å undres over, så mye å tenke på, og så mange detaljer å dvele ved i de flotte illustrasjonene.
Vi følger Julian i tiden før julaften - han har "jul" i navnet sitt og blir 11 på julaften – en trist tid for Julian dette året – han har bare en kamerat, John – som han ikke er så mye sammen med for tiden – dessuten er storesøsteren Juni død dette året - hun var 16 og gikk fra glad og munter til trist og deprimert og mager – så stemningen i familien er gledesløs og trist – og Julian er mye for seg selv med sitt savn og sine tanker. Hverken advents-tiden eller familien hans (mor, far og lillesøster Augusta) er som før - her er ikke mye førjuls-stemning.
Men så skjer det plutselig noe - han "møter" Hedvig - røde kinn og rød kåpe og røde krøller - her er det varme og glede og vennskap – og tiden før julaften blir fylt med mer mening for Julian – ”Men at Hedvig faktisk skulle endre livet mitt, det ante jeg ingenting om” (s.24)

Hedvig i Snøsøsteren - illustrasjon s.11

Godt å ha en venn å drikke kakao  sammen med - illustrasjon s.25

Vi skjønner etter hvert at det er noe eventyraktig og mystisk over det hele – Hedvigs familie, Villa Kvisten - huset deres, og den mystiske mannen med nøklene som dukker opp.
”Snøsøsteren” møter vi på side 44-45– det er adventstid og hva kan snøen brukes til: Jo, lage en snøsøster – det er det Julians umiddelbare tanke blir, her er det nok underbevisstheten som taler – og vi øyner terapi-aspektet – det hjelper å bearbeide sorgen, snakke om den eller få den ut på andre ”håndfaste” måter.
"Minner hun deg om noen?" - spurte hun (Hedvig) lavt (s.46)
Og snøsøsteren ligner på Juni - den døde søsteren hans - og så ble det åpningen for å kunne fortelle, for å kunne tenke på henne - og etter det kom advents-staken på plass hjemme også. (s.54-55) 

Endelig kom advents-lysestaken frem - illustrasjon s.55

Og hvem er den gamle mannen med nøklene? Her ble det veldig spennende for alle aldre....
Julian forstår etter hvert at det går an å dra frem de gode, glade minnene når man tenker på de som har gått bort - i stedet for å gjemme bort alle tankene om dem...Vi ser også at Julian erfarer at når man trenger det. kan det være godt å lage seg sin egen verden og flykte inn i den for en stund - når man ikke finner det man trenger i den reelle verden. Men det er også godt å finne sammen andre som har lignende erfaringer og sorger og savn å dele - det gir trøst.
Og etter hvert kan han kjenne på sorgen og akseptere den.
 
Maja Lunde skriver på en muntlig-fortellende, direkte og gripende måte – og så får vi Lisa Aisato sine illustrasjoner i tillegg – de utfyller, utdyper og levende-gjør fortellingen på en utrolig fin måte. For et fantastisk samarbeid av disse to - Maja og Lisa!
Fargevalget i boken underbygger også handlingen og stemningen – svart bakgrunn der det er ekstra trist eller skummelt, lyse farger i gult og hvitt der det går bedre og vi skjønner at dette går riktig vei….
Denne boken minnet meg også litt om budskapet i en av romanene til Levi Henriksen: Her hos de levende - Det er et budskap om å ta vare på hverandre - i familien eller blant vennene - alle de som fortsatt lever. Det er hos de levende man hører hjemme - mens man lever, samtidig kan man ha de gode minnene om de som er borte.
Dette er en vakker bok om sorg, vennskap og mestring av sorgen – og faktisk ikke en bok til å bli trist av - men en bok til å bli klok av.
Terningkast:6

Her kan man høre episodene på NRK

Og her er en liten video-trailer:  

Flere av mine omtaler av de samme forfatterne:
Lisa Aisato - Fugl 
Lisa Aisato - Snokeboka
Lisa Aisato - Tambar på sykehuset 
Lisa Aisato og Maja Lunde - Snøsøsteren
Maja Lunde - Bienes historie
Maja Lunde - Snøsøsteren
 

Tanker om bok - Kagge Forlag inviterer - Høstens bøker - Trondheim - Byscenen - 10.09.2018

Tuva Ørbeck Sørheim og Bjørn Fredrik Drangsholt - Foto:RandiAa©

Så er vi i gang med de inspirerende forlags-høst-bok møtene, eller festene kan man nesten kalle det - for det er virkelig fest over høstens boklanseringer. Først ute var Kagge forlag - Byscenen i Trondheim.
Vi fikk en variert billed-kavalkade som viste stort mangfold - Mye alvor. Mye lærerikt og også mye morsomt. Noe for barn og noe for mat- eller vinelskere. Her er et lite innblikk.Tuva Ørbeck Sørheim og Bjørn Fredrik Drangsholt ledet oss gjennom presentasjonene og deilig mat og drikke ble vi traktert også.
Her er et lite innblikk i det vi fikk høre om. Bok om hjernen og bok om ungdomsopprør, bok om rock og hvordan bli bedre på jobb - og åstedsgransking høres også spennende ut, vi følger kriminaltekniker Håvard H. Arntzen jakt på sannheten, Hege Duckert forteller oss om "Summen av små ting" som også blir en historie-fortelling om Norge.Sylvi Listhaug kommer med bok om "Der andre tier"
Snøsøsteren med tekst av Maja Lunde og illustrasjonene til Lisa Aisato kan jeg ikke gå glipp av
Og Ruth Lillegraven begir seg ut i nytt terreng med spennende krimbok som hun kanskje vil følge opp med bok 2 og 3 også.
En folkelig bok om Munch har Øystein Ustvedt skrevet. Petter Mejlænder har skrevet Pushwagner-biografi - visstnok den første sådan - og Are Kalvø må ha skrevet en utrolig morsom hyttebok - Hyttebok fra helvete - i hvert fall hørtes et slik ut da han fortalte om den.
Jeg fant mange bøker her som jeg føler jeg "må" lese, for eksempel Hjertet ditt av Jonas Skogestad og Huden er guden av Jon Anders Halvorsen, og Sterk hjerne med aktiv kropp av Ole Petter Hjelle .....jeg skal ikke referere alt spennende vi fikk vite på denne bok-kvelden, men det anbefales å bla i denne katalogen:

Her kommer noen foto-glimt fra kveldens begivenheter:

Tuva Sørheim og Maja Lunde - Foto:RandiAa©

Maja Lunde og Snøsøsteren - Foto:RandiAa©

Han som skrev Den underjordiske jernbanen

Tuva Sørheim og Ruth Lillegraven - Foto:RandiAa©

Tuva Sørheim og Ruth Lillegraven - Foto:RandiAa©

Spennende kokebøker også - Foto:RandiAa©

Hege Duckert med Summen av små ting - Foto:RandiAa©

Ja, vi elsker av Ken André Ottesen - veldig morsom - Foto:RandiAa©

Odd Karsten Tveit om Trygve Lie - Foto:RandiAa©

Odd Karsten Tveit om Trygve Lie - Foto:RandiAa©

Are Kalvø med morsom hyttebok - Foto:RandiAa©

Hjertet ditt av Jonas Skogestad - Foto:RandiAa©

...også Loddtrekning med fine premier - Foto:RandiAa©

Boken om Bettan annonseres - Foto:RandiAa©

Arnhild Skre og Elisabeth Andreassen har samarbeidet - Foto:RandiAa©

Arnhild Skre og Elisabeth Andreassen har samarbeidet - Foto:RandiAa©

Og bok-nett fikk man med hjem- Foto:RandiAa©

Det hele ble avsluttet med boken om Bettan, skrevet av henne selv - Elisabeth Andreassen og Arnhild Skre - og Bettan sang en utrolig vakker sang helt uten musikk til - A cappella.

Takk til Kagge Forlag for en innholdsrik bokkveld.

Flere bok-kvelder med Kagge Forlag:
Kagge Forlag inviterer høst 2016
Kagge Forlag inviterer høst 2017
Kagge Forlag inviterer vår 2018
Kagge Forlag - Krim - Bokbad - 04.02.2014
Kagge Forlag - Krim - Bokbad - 29.02.2016 
Kagge Forlag inviterer høst 2018 
Kagge Forlag inviterer høst 2019 

Kagge Forlag inviterer høst 2021

Tanker om bok - Boklansering: Aschehoug Forlag på Trondheim Hovedbibliotek - 13.10.2015

Ketil Bjørnstad - Det handler om Sekstitallet - Foto:RandiAa©

Jeg hadde satt av kvelden for Aschehougs boklansering på Trondheim Folkebibliotek - "Aschehoug inviterer til festkveld på hovedbiblioteket!" stod det i invitasjonen.
Og det ble et interessant møte med ganske mange, og ganske ulike forfattere på samme kvelden:

Maja Lunde med Bienes historie, Helga Flatland med Vingebelastning, Ketil Bjørnstad med Verden som var min -  Sekstitallet, Kari Brænne med Himmelfall og Trude Teige med Mormor danset i regnet.
Det ble humørfylte og interessante bokbad med hver enkelt - spennende bøker, alle på sitt vis. Jeg skal ikke gå i enkeltheter her - bokomtaler vil komme senere. Bienes historie har jeg allerede omtalt.
Ketil Bjørnstads Sekstitallet trenger jeg litt mer tid på - det var veldig hyggelig å møte han igjen, det ble tid for en liten etterpå-prat, en klem vanket det også - Bjørnstad er raus slik. Likeså er han "raus med seg selv" i sine skildringer i denne første romanen i en forhåpentligvis lang syklus på flere enkelte ti-år. Det første bindet - Sekstitallet hadde jeg allerede fått tidlig i sommer, den er gjennomlest - og jeg lytter lydbokutgaven nå, før jeg drister meg til å omtale den:

 
   

(Her er min omtale av Sekstitallet)

Her er forfatterne i tur og orden i Bokbad:

Maja Lunde og Ole Jacob Hoel - Foto:RandiAa©

Maja Lunde - Det handler om bier - Foto:RandiAa©

Ketil Bjørnstad og Ole Jacob Hoel - Foto:RandiAa©

Helga Flatland og Anne Tønseth - Det handler om Andreas - Foto:RandiAa©

Kari Brænne og Anne Tønseth - Det handler om Tsarfamilien - Foto:RandiAa©

Trude Teige - intens og humørfylt - Foto:RandiAa©

Trude Teige og Anne Tønseth - Det handler om "tyskertøser" og kjærlighet - Foto:RandiAa©

Aschehougs boklansering høsten 2015

Aschehougs boklansering høsten 2016

Aschehougs boklansering høsten 2017

Aschehougs boklansering høsten 2018

Aschehougs boklansering høsten 2019

 

Tanker om bok - Maja Lunde: Bienes historie

Tittel: Bienes historie
Forfatter: Maja Lunde
Forlag: Aschehoug
Antall sider: 464
Utgivelsesår:    2015
Målform: Bokmål
ISBN: 9788203359354

Jeg hadde Lesereksemplar fra forlaget og lydfil fra Lydbokforlaget (utgitt 07.08.2015, spilletid:11.37.55.  ISBN CD: 9788242170736, 
ISBN Lydfil: 9788242162342, innlesere: Håkon Ramstad, Anne Ryg, Stein Grønli

Omtale fra forlaget:

William er en melankolsk biolog og frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007 og kjemper i motbakke, men han håper sønnen kan bli gårdens redning. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få en utdannelse og et bedre liv enn henne selv.

"Bienes historie" skildrer menneskenes første spede forsøk på å holde bier, via dagens industrielle landbruk og til en fremtid hvor biene er døde. I bunnen ligger tre sterke historier om relasjoner mellom foreldre og barn, og om menneskenes sårbarhet.

Maja Lunde - Foto: Oda Berby

Om forfatteren (kilde Aschehoug forlag):

Maja Lunde er forfatter og manusforfatter. Hun er utdannet medieviter med en master fra Universitet i Oslo. Hun har skrevet fire barne- og ungdomsbøker og manus til blant annet TV-serien "Barnas Supershow", dramaserien "Hjem" og humorserien "Side om Side". Alle disse har vært store publikumssuksesser. "Bienes historie" (2015) er hennes første roman.
Maja Lunde's web-side

Mine tanker om Bienes historie:

Min innledning til romanen: Denne romanen fikk meg til å tenke litt rundt temaet insekter og deres betydning for vår menneskelige tilværelse - dette har jo selvsagt vært forfatterens innfallsvinkel da hun skrev romanen. Det er realisme i Maja Lunde sin roman - selv om deler av den ligner litt på en fabel.
Utgangspunktet er at  menneskeheten ikke vil opprettholdes uten insektene. Og romanen fikk tydelig frem betydningen av insektenes livsviktige oppgave - å sørge for formeringen og veksten av planter, nyttevekster, frukt. Det er  illevarslende når vår bi-bestand krymper inn. Årsakene er  sammensatt - plantevernmidler, klimaendringer, miljøforurensning er vel en del av forklaringen. Romanen er faktisk et viktig ledd i kampanjen for å bevare vår vepse-stand, humler og bier.
Våren 2014 ble det da også startet en kampanje i Norge - "Summende hager" - Det norske hageselskap og Miljødirektoratet stod bak tiltaket. Her samles kreftene for å gjøre hagene og miljøet vårt tiltrekkende for bier og humler. Å sette opp et lite "insektshotell" i hagen eller på hytta, kan bli et lite tilskudd til denne redningsoperasjonen. - Første gangen jeg så dette var i Ringve Botaniske hage:

Insektshotell - Ringve Botaniske hage - Foto:RandiAa©

Litt relevant bakgrunns-stoff:

• Bier - Wikipedia 
• Bie-kollaps - Dagens Næringsliv
• NRK - Insektgift og bi-kollaps
• Insektgift - Aftenbladet
• Norges Birøkterlag (interessant Meny, venstre side)
• Bidøden - (CCD) - Wikipedia

Fra litt bakgrunnsopplysning - over til selve romanen:
Som debutant har Maja Lunde lagt ned et solid og imponerende arbeid. Romanen er realistisk knyttet opp til "fenomenet" Colony Collapse Disorder (CCD) 
De tre hovedpersonene med familiene sine lever i tre ulike tidsepoker, men er knyttet til hverandre med biene - som et stikkord. Andre tilknytningspunkter mellom de tre hovedpersonene og tidsepokene er "katastrofe" og det er foreldrerollen.
Romanen har en genial komposisjon - lik en fuge  - eller rettere sagt trippelfuge ( Bach) for å bruke et uttrykk fra musikken. Det er tre historier som følges ad på en flukt gjennom en historie- og som på en eller annen måte forenes til slutt. Man kan også assosiere med begrepet Kontrapunkt fra musikken - det er tre selvstendige stemmer som på en måte kommuniserer - og til slutt ser vi den geniale sammenhengen mellom de tre "stemmene". Some fugen  i musikken har "hode" og "hale" - så har også denne romanen det - det er Taos innledning, og det er Taos slutt.....
 Lik helheten og sammenhengen i en fuge - så fungerte også dette som en helhet, det var ikke vanskelig å "rullere" mellom de tre hovedpersonene - den eldste epoken stod William for, biolog og forhandler av frø i England - kone og stor barneflokk - han er opptatt av å utvikle bikuber og best mulig forhold for birøkting - og her er det rom for den gløgge datteren Charlotte som kløktig nærmer seg sin far med sitt innsikt.  - så har vi George i USA, birøkter og knyttet til landbruket og gården, han har bare en sønn - Tom og handlingsåret er 2007, - han lever i en tid hvor det begynner å gå dårlig med birøktingen, og sønnen vil heller gå inn i et annet yrke -  og den tredje hovedpersonen er Tao som lever i Kina år 2098, med mann og en liten sønn på tre år - og her forstår vi at det har skjedd mye drastisk med insektene, slik at menneskene må streve og håndpollinere selv.
Biene er tilknytningspunktet mellom de tre familiene og de tre epokene, men også dette med foreldre-barn situasjonen er sentral i alle tre "epokene".  
Hos William er det den eneste sønnen Edmund som teller, de syv andre barna er døtre og ikke så interessante for William - men dessverre så er det ikke særlig to i Edmund, men Charlotte derimot……et interessant trekk i romanen - jeg vil ikke røpe mer av handlingen...
 
Georg i USA, 2007 strever med sin kontakt med sønnen Tom - begge vil så gjerne, men kommunikasjonen er vanskelig, men det er lyspunkter her også - selv om ikke Tom vil følge farens ønske om å gå inn i gårdsdriften.
 
Tao år 2098 er også i villrede om hvordan hun skal oppdra sønnen Wei-Wen - hun vil undervise han, men han er ikke særlig mottagelig enda - og så skjer katastrofen med sønnen   (jeg går ikke i detalj på innholdet her) - men det som skjer, fører Tao ut på en underlig reise til et spøkelsesaktig Beijing (Akkurat denne delen ga meg assosiasjoner til The Road av Cormac McCarthy - om ikke akkurat til handlingsforløpet så i hvert fall til stemningen og den apokalyptiske situasjonen og kampen for tilværelsen. I all sin gru, var også denne romanen med et gryende håp på slutten - Og i Taos siste del åpnet det for et slags fremtidig håp……)
Det er driv og spenning i romanen, og merkelig nok opplevde jeg at jeg likte de tre hovedpersonene like godt, det var vanskelig å favorisere én av dem - selv om tyngdepunktet kanskje lå mest på Tao - det er hun som både begynner og avslutter denne romanen.
Troverdigheten og realismen i disse sterke historien om bienes betydning og deres katastrofale forsvinning er kanskje ikke noe man "leser bokstavelig", jeg velger å se dette som en "miljø-vekker", og på mange måter en allegorisk og symbolsk roman - slik fungerer den i hvert fall best for meg. Jeg opplevde den som en stemningsfull og vakker roman - en historie på tre plan, men likevel en enhet som hang sammen.
Den ga meg en god lese-opplevelse, og blir så absolutt en av disse bøkene jeg husker - i tillegg var det et pluss å lytte til lydboken med de tre ulike stemmene. Opplesingen forsterket det vakre i denne romanen  - og jeg anbefaler den med et terningkast: 5

...... og så vil vi selvsagt beholde et håp om at disse små nyttige skapningene skal forsette å være en del av vårt miljø:

 Foto:RandiAa©

 Foto:RandiAa©

Foto:RandiAa©

Andre omtaler av denne romanen:

• Tine sin blogg
• Rose-Marie sin blogg 
• Berit sin blogg - Bøker & bokhyller