Tanker om bok - Jonas Jonasson: Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant

Tittel: Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant

Orig.tittel:Hundraåringen som klev ut genom fönstret och forsvann

Forfatter: Jonas Jonasson

Utgitt: 2011

Forlag: Piratforlaget - nå Vigmostad & Bjørke

Språk: Norsk Bokmål

Spilletid: ca.13t.

ISBN: 9788281433359

Utgave: 1.utg.

Oversetter: Elisabeth Bjørnson

Oppleser: Trond Brænne

Jonas Jonasson - Photo: Geoff Pugh

Forlagets omtale:

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant
Knalldebut for svensk debutant! Over 600 000 solgte i Sverige

Forrest Gump møter Populærmusikk fra Vittula og Paasilinna. Du vil garantert le godt og lenge!

Etter et langt og begivenhetsrikt liv havner Allan Karlsson på gamlehjem hvor han tror han snart skal ende sine dager. Problemet er bare at helsa nekter å svikte. En dag fyller han ubønnhørlig hundre år. Pomp og prakt, ordfører, lokalavis og bløtkake venter. Men Allan vil ikke være med. Han klatrer ut gjennom vinduet. Boken handler om Allan Karlssons månedslange reise gjennom Sverige. En reise som kompliseres ved at han kommer på kant med både politiet og en motorsykkelbande som han dessverre kom til å stjele en verdifull koffert fra. Men boken er også en reise gjennom det forferdelige 1900-tallet, den uendelig sorgløse Allan Karlssons livsreise. Det viser seg at Allan Karlsson ikke bare har deltatt i, men også forårsaket flere av 1900-tallets store begivenheter. Han har vært innblandet i utviklingen av atombomben, blitt god venn med formann Maos unge hustru og både planlagt og avverget et attentat mot statsminister Winston Churchill.

Mine tanker om "Hundreåringen":

Det er mange som har sagt mye positivt om denne romanen, og det er interessant å se at den har gledet og moret utallige lesere. Vanligvis blogger jeg på bøker som jeg får et slags positivt forhold til, bøker som engasjerer på en eller annen måte - denne leste jeg i april 2011 fordi den var blitt valgt i Litteraturforumet vårt. - Når jeg begynner på en roman, skjer det vel nesten aldri at jeg legger den fra meg før den er lest til siste side - slik var det med denne også, jeg fant den ikke særlig verdifull for meg, men leste den ut på trass, for å si det slik. Tross alle anbefalinger og gode kritikker, så falt ikke denne i smak hos meg. Det var vel flere faktorer som virket inn her - blant annet minnet den for mye om stilen og konseptet til Arto Paasilinna for de som måtte like han (og det er ikke meg). Jeg ble ikke engasjert, dette var en lettvekter som jeg ikke kunne se noe budskap i - bortsett fra at den tydeligvis ville more leserne, og det er jo en ærlig målsetting i en tid hvor vi overdynges av triste oppslag i media og mye av dagens litteratur preges også av dystre historier og dokumentariske hendelser og psykologisk tungsinn. Men her ble det vel mye eventyr og røver-roman i Olsenbande-stil.

Vel skal det sies at forfatteren skriver lett og elegant, men med uendelig mange unødige ord og vendinger….heller ikke ble jeg imponert over alle de historiske begivenhetene som hovedpersonen på en forunderlig måte greide å veve inn i sitt eget liv - særlig dokumentariske og pålitelige ble ikke disse hendelsene gjengitt da - (for noen så virket det kanskje morsomt, og komisk - på meg virket det heller flaut) - Man får assosiasjoner til Forrest Gump's race gjennom historiske begivenheter og kjente skikkelser - og i sammenligning med den glimrende romanen Forrest Gump (og filmen) faller jo dette fullstendig igjennom….

Noen tilløp til kostelige episoder, og interessante tilknytninger til historiske begivenheter var det kanskje i romanen - men dette var ujevnt og ustrukturert, og langt mellom "gullkornene" var det for mitt vedkommende - om det i det hele tatt var noen (gullkorn altså)

Jeg vil nok ikke si at jeg ikke anbefaler romanen - jeg ser klart at det er mange som vil mores over denne, vi er heldigvis ikke en homogen skare av lesere der ute…..det er rom for mange typer litteratur - det er da spennende det….og dessuten: kanskje den kan gi litt håp om at man kan ha et interessant, begivenhetsrikt og morsomt liv når man blir riktig gammel også - kanskje noen kan finne på å kopiere oppskriften her? Da ville jo denne romanen virkelig være betydningsfull - en viktig grunn til å lese den kanskje? Med tanke på en aktiv alderdom…. 

Her er en positiv kritikk på romanen

Min vurdering ble nok bare terningkast: 2+