Tanker om bok - Jørgen Brekke: Avgrunnsblikk

Ser ut til at det finnes hekser nå-til-dags også - overraskelser på løpende bånd i denne - en kreativ sjonglering mellom tre hendelses-tidspunkt (2016, 1997, 2009) skaper et interessant perspektiv - og selvsagt er Odd Singsaker med, og en herlig Trondheims-bakgrunn er alltid et pluss i Jørgen Brekkes kriminalromaner.
Tittel: Avgrunnsblikk
Forfatter: Jørgen Brekke
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 316
Forlag: Juritzen forl.
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788282059725
Jeg leste en ”tidligutgivelse” fra forlaget i august 2017 

Om forfatteren:
Se forlagets side.

Jørgen Brekke leser fra Avgrunnsblikk - Foto:RandiAa©

Jørgen Brekkes bøker pr.april 2018 – seks av bøkene er med den sympatiske helten Odd Singsaker, og selvsagt er byen hans Trondheim
Nådens omkrets – kriminalroman med Odd Singsaker - 2011
Drømmeløs – kriminalroman med Odd Singsaker  - 2012
Menneskets natur – kriminalroman med Odd Singsaker - 2013
Doktor Fredrikis kabinett – kriminalroman - 2014
Paradisplaneten – kriminalroman med Odd Singsaker - 2016
Akademiet: Oppdrag Mars 1) – ungdomsroman - 2016
Avgrunnsblikk – kriminalroman med Odd Singsaker  - 2017
Reisen: Oppdrag Mars 2) – ungdomsroman - 2017
Alle kan drepe - kriminalroman med Odd Singsaker 2018

Mine tanker om Avgrunnsblikk:

Det hender så altfor ofte ofte at en del bokomtale-notater blir avglemt - jeg leser nok flere bøker enn jeg rekker å omtale, det er en god stund siden jeg leste denne (august 2017) - men når kladd-notatene på en forlengst lest anbefalelses-verdig bok dukker opp, gir det en fin anledning til en rask repetisjon. Skal ikke røpe så mye av selve handlingsforløpet, men her kommer en liten skissering av settingen i Avgrunnsblikk.
Vi veksler mellom tre tidsperioder i året 2016 er Odd Singsaker og hans Felicia på en etterlengtet tur til en hytte de har leid i Femundsmarka – men feriedagene blir alt annet enn romantiske – de blir møtt av en kvinnekropp hengende fra taket i hytta – og Singsaker blir minnet om en sak fra 2009 som han ikke helt fikk avsluttet, (han havnet på sykehuset selv med en hjerneoperasjon) – i hytta ble han nå møtt med liket av henne som en gang var gift med den drepte professor  Bjørn Sauvage – det var i Trondheim, og Fredrikke Nilsen ble funnet i leiligheten til professoren, ung studine den gang, og wicca-heks med kniv i hånden. Hadde hun drept Sauvage, veilederen sin? Eller var det rett mann som ble fengslet for mordet?
Vi opplever også en annen besynderlig hendelse i Trondheim, det er i året 1997 – en 11 årig jente betror sine dystre hemmeligheter til Skyggenes bok, dagboken sin – hun har greid å ta livet av sin far med sovepiller – men det forblir hennes hemmelighet.
Rundt hendelsene i Trondheim 2009 dras leseren inn i et nokså vilt liv med et miljø rundt wicca-bevegelsen og de to kvinnene Vera og Fredrikke er sentrale her.
Odd Singsaker tar fatt på denne saken på ny i 2016 – og her kommer overraskelsene på rekke og rad. Mystisisme og uhygge preger romanen, stemningen er virkelig dyster og skremmende.
Wicca-kulturen og de to ”heksene” som står sentralt i handlingen her forener gamle myter og hekse-kunster med moderne ondskap og utagering. Jørgen Brekke legger ofte frem litt bisarre og spesielle fascinasjoner – og her har han avslørt litt av denne wicca-kulturen  - sant å si må jeg innrømme at fascinasjonen smitter litt over på leseren – ritualene i Brennebukta la et uhyggelig skjær over ”mitt” sommerens badested fra gamle dager. Og det er tydelig at forfatteren har satt seg godt inn i dette - han har til og med selv sett en slik hekse-seremoni i Brennebukta - og historien om "heksen" Finn-Kirsten har også fått sin plass i boken. (Min omtale)
Med Jørgen Brekke er det ofte litt mer enn A4 format som kommer til syne – han har sansen for det litt aparte….det skaper variasjon og kulør i det uniforme.
Og hvordan utspinner kriminalgåten seg her – og hva er løsningen? Det skal ikke røpes - den er litt finurlig, og ikke så helt rett frem – men faktisk: jeg likte den. Ringen ble liksom sluttet, fra den litt mystiske begynnelsen med et barn som dreper sin "slemme" far. Vi fikk merke gjennom lesingen at saker og ting og personer ikke alltid er slik  de fortoner seg på overflaten – det ble en interessant oppnøsting på slutten av denne - her fikk man løsning med mange aha-opplevelser. Realistisk? Tja....slikt kan vel skje. Og tittelen passet godt til innholdet
Den henspeiler til Nietzsches filosofi og dystre ord hvor "budskapet" sier noe slikt som at det å sloss mot uhyrer kan gjøre en til et uhyre selv - og stirrer man lenge nok ned i avgrunnen, vil avgrunnen stirre tilbake på en selv – ja, slik var det både symbolsk og bokstavelig talt i Avgrunnsblikk.
En anbefalt spenningsroman som går i ”dybden” og gir en noe å tenke på.
Terningkast 5
 

Foto:RandiAa©

 I Jørgen Brekkes romaner finner jeg ofte gjenkjenning av "mine steder" - Her fra Tyholt: Blussuvollsbakken. Kvilhaugen. Tyholt tårnet. Strinda Videregående skole. 

Mer om noen av Jørgen Brekkes bøker - mine omtaler:

Avgrunnsblikk - Boklansering Litteraturhuset
Avgrunnsblikk - Boklansering Baklandet Skydsstation
Avgrunnsblikk - Min omtale
Paradisplaneten - Boklansering
Doktor Fredrikis kabinett - Min omtale
Alle kan dø - Boklansering - noen bilder
Menneskehunger

Tanker om bok - Camilla Läckberg: Heksen

Camilla Läckberg vet å skape spenning i det tilsynelatende idylliske Fjällbacka - og det er ofte viktige, meningsfulle temaer hun tar opp i bøkene sine - samtidig får vi et innblikk i livet til ekteparet Patrik og Erica med deres tre barn. Til tross for at det er vel mye som skjer i denne hennes siste roman, og at den for noen kan føles unødig lang - så er den vel verd å lese for oss som er Camilla Läckberg fans.
Tittel: Heksen
Forfatter: Camilla Läckberg
Oversetter: Kari Bolstad
Kategori: Krim og spenning
Produsert av: LBF
Målform: Bokmål
Original tittel: Häxan
Serier: Fjällbacka-serien
Spilletid: 23:52:24
Først utgitt: 05.10.2017
ISBN Lydfil: 9788242165442
Innleser: Bodil Vidnes-Kopperud

Jeg brukte lydfil fra LBF og papirutgaven fra Gyldendal forlag, 656sider, 2017, ISBN 9788205488878

Mine tanker om Heksen:

Denne romanen av Camilla Läckberg ble presentert for meg på Gyldendals høstmøte - Forfatterne kommer 03.10.2017, og jeg lyttet/leste den i november 2017

Gyldendals katalog s.66

Den svenske forfatteren Camilla Läckbergs fulle navn er egentlig Jean Edith Camilla Läckberg Eriksson, og hun er født i 1974. Hun er født på stedet Fjällbacka i Bohuslän, der har hun også lagt settingen til sine populære kriminalromaner. Egentlig er hun utdannet siviløkonom, men forfatteryrket er vel hennes hovedgeskjeft nå. Serien hennes fra Fjällbacka har blitt veldig populær, og flere av bøkene er også filmet. Jeg har lest dem alle – og det er så absolutt ”småkoselig” krim med ekteparet Erica Falck som er forfatter og som ofte bistår politi-ektemannen Patrik Hedström å løse uhyggelige saker som foregår i nærmiljøet deres. Samtidig får vi et innblikk i deres dagligliv som familie og småbarnsforeldre – et ”koselig” avbrekk i kontrast til alvorlige tildragelser i Läckbergs krim-romaner.
Jeg har fått med meg disse bøkene - Isprinsessen var hennes første i serien, den kom på svensk i 2003, og Heksen er til nå den siste:

Storyen i Heksen er i korthet denne: Et mystisk sammentreff med to barn som forsvinner og blir funnet drept under like omstendigheter og på samme stedet. Men med et tids-spenn på tretti år. – I nåtid er vi i Fjällbacka selvsagt – Linnea er fire år når hun forsvinner og man tenker tilbake på vesle Stella som også forsvant da hun var fire år  - men det var lenge siden – to tenårings-venninner ble anklaget, og lever med dette over seg i tretti år – de ble ikke fengslet for de var for unge. Den ene av jentene dro fra Fjällbacka og har gjort karriere som filmstjerne, den andre ble i lokalsamfunnet – den feterte skuespilleren er tilfeldigvis på hjemstedet etter tretti år – de to venninnene ble skilt fra hverandre den gang (et sterkt element her er fokuset på foreldre – barn relasjonen, det fungerte godt synes jeg) – interessant blir det også å se hva som skjer når de to venninnene møtes igjen etter tretti år?
Patrik Hedström og det lokale politiet blir selvsagt satt på saken og som vanlig blir den effektive kona til Patrik ”innblandet” – de to sakene blir satt i sammenheng med hverandre og Erica var tilfeldigvis i gang med en bok om det som skjedde for tretti år siden.
Vi beveger oss ikke bare tretti år tilbake i tid i denne romanen, vi blir også tatt med til et miljø på 1600-tallet med ”hekser” og tragiske familie-hendelser – det kan kanskje føles som litt vel mye hopping i tid for enkelte lesere?
Vi presenteres også for intoleranse og utsatte kvinneskikkelser, urettferdighet og mobbing og til og med rasisme i denne romanen – det blir ganske mange ulike temaer å holde styr på.
I  lokalsamfunnet denne gangen skildrer Läckberg et mottak for syriske flyktninger og meningene blant de ”fastboende” er ikke bare positive når det gjelder dette ”fremmed-elementet”.  Det er altså ganske mye Camilla Läckberg vil ha oss med på i denne romanen, derfor er den blitt temmelig ”sidedryg” også. (656 sider) – mange navn blir det å holde styr på, og mye merkelig skjer etter hvert – det hoper seg liksom om med både det ene og det andre – det kommer også en politisk vinkling her som er sterkere hos Läckberg nå – spørsmålet om innvandring og flyktninger i det svenske samfunn – det er i hvert fall visualisert, uten at det er videre drøftet – men dette gjør ”Heksen” ganske tids-aktuell…. 
Spørsmålet er om ikke Läckberg har favnet over litt vel mye i denne romanen?
Jeg har likt godt de fleste av hennes krimromaner – spesielt fordi det er kjekt å møte igjen noen av de samme  kjente karakterene og det kjente lokal-miljøet. Men denne synes jeg var annerledes på mange måter.
Jeg merket helt fra starten av her var det mange navn å forholde seg til – og i tillegg forflytter vi oss frem og tilbake i tre ulike tids-perioder – det kan være interessant og spennende, men det kan også virke noe ustrukturert og rotete om det ikke fungerer helt – her var det litt på kanten synes jeg….
Og i tillegg griper Läckberg over så mange temaer samtidig denne gangen, at det nesten blir noe overlesset.
For å nevne noen av temaene: Relasjonen barn - foreldre, kjærlighet, mobbing, homofili, flyktninger, rasisme, fordommer, urettferdighet, dårlige oppvekst-forhold, tragiske familieskjebner, hekseprosesser i fortid og nåtid.
Alt er viktige temaer og positivt at det blir satt søkelys på i en kriminalroman, men ”alt på en gang” kan virke noe kaotisk på leseren slik at man mister fokus underveis.
Intensjonen med for eksempel å dra frem hekseprosesser rundt 1670, og ”hekseprosesser” i dagens samfunn er en god idé – og kunne alene ha vært et hoved-tema. (Jeg tenker på en amerikansk forfatter som gjorde dette på en fantastisk måte – Arthur Miller og hans The Crucible - 1953 – hvor han lager en strålende allegori på McCharthy-tiden i sin samtid og hekseprosessene i Salem på slutten av 1600-tallet)

Konklusjon: Boken var aldri kjedelig, den ga en mye å tenke på – og det små-koselige familie-livet hos  Patrik og Erica ga litt pusterom for all aktivitet som akselererte etter hvert – man får litt følelse av at dette er ”overkill” og urealistisk – at politimannen Bertil Mellberg gjør tabber, kjenner vi til – men også en del av politiarbeidet for øvrig denne gangen var noe urealistisk på enkelt områder…

Alt i alt, Heksen anbefales fordi den er spennende og fordi det alltid er hyggelig å møte igjen Camilla Läckbergs faste persongalleri – men jeg vil ikke plassere Heksen blant hennes beste….
Terningkast: svak 4 på denne
 
Andre bloggere som har omtalt denne:
Tine sin blogg
Bjørnebok

 

Tanker om bok - Trondheims siste heksebrenning - Trolldomsprosessen mot Finn-Kirsten - Suhmhuset med Ellen Alm - 28.10.2015

Heksen ønsker velkommen - Foto:RandiAa©

Foredrag i Suhmhuset - i regi av "Kunnskapsbyen" (noe museene i byen står bak)- Og selvsagt var det heksen som ønsket oss velkommen. 

Merete Røskaft ledet arrangementet og salen var fylt til randen - ekstra stoler bakerst i salen til og med
Ellen Alm snakket om hekse-prosesser generelt og Finn-Kirsten spesielt. Interessant utdyping av demonolog-begrepet og hvordan denne "læren" var blomstrende på 1600-tallet - lærde menn skrev bøker og emnet ble studert på universiteter - og dette forsterket jakten på "hekser" - det ble en spennende time og i etterkant var det også mange spørsmål - det var tydelig at emnet fenget.

Merete Røskaft og Ellen Alm - Foto:RandiAa©

Illustrasjoner på lerretet - Foto:RandiAa©

En side fra en "lærd" demonologi-bok - Foto:RandiAa©

Ellen Alm - Foto:RandiAa©

Min omtale av Trondheims siste heksebrenning - Trolldomsprosessen mot Finn-Kirsten

Tanker om bok - Ellen Alm: Trondheims siste heksebrenning : trolldomsprosessen mot Finn-Kirsten

Tittel: Trondheims siste heksebrenning: trolldomsprosessen mot Finn-Kirsten
Forfatter: Ellen Alm
Språk: Norsk bokmål
Utgitt: 2014   
Forlag: Museumsforlaget - Trondheim , 2014
Antall sider: 184s.
ISBN: 978-82-8305-010-3 (h.)
Emner: Finn-Kirsten, Hekseprosesser, Historie, Sør-Trøndelag fylke, Gauldal

Omtale fra forlaget:

På 1500- og 1600-tallet brant heksebålene i Europa. I Norge ble omtrent åtte hundre mennesker anklaget for å ha utøvet trolldom, og av disse ble om lag tre hundre henrettet for hekseri. Så sent som i 1674 ble «Finn»-Kirsten Iversdatter brent etter en av de verste og mest omfattende trolldomsprosesser som har funnet sted i Trondhjems amt. Som tilnavnet «Finn» tyder på, var Kirsten av samisk herkomst. Hun var en fattig omstreifer som en tid hadde gått rundt i gauldalsbygdene og tigget til seg mat og truet bøndene med ulykke. Da den rettslige granskningen mot henne fant sted i Støren i 1673, ble hun dømt fra livet for unnlatelse av kirkegang samt hor. Etter en tid i fangenskap og tortur tilstår Kirsten å «ha gitt seg til djevelen og øvet trolldoms kunst». Mot slike ugudelige trolldomssynder foreskrev loven bålstraff. Før hun ble henrettet, anga hun over tretti personer fra Gauldalen, Stjørdalen og Trondheim by, både fattige og rike samt fremtredende bønder. Saken fikk forgreininger til Flesnes i Troms og Rødøy i Nordland. Boka beskriver hekseprosessen mot Finn-Kirsten basert på de originale saksdokumentene.

Ellen Alm er utdannet historiker og konservator (NMF). Siden 2004 har hun arbeidet som førstebibliotekar og leder for Spesialsamlingene ved NTNU Universitetsbiblioteket, Gunnerusbiblioteket i Trondheim. Hun har skrevet hovedoppgave og flere faglige artikler om de historiske hekseprosessene.

Mine tanker om Trondheims siste heksebrenning:

Leste denne på biblioteket i dag. Interessant med slike historiske bøker. Feilaktig har vi forresten trodd at det var Lisbet Nypan som var den siste heksen som ble brent i Trøndelag, men det var i 1670, og denne Finn-Kirsten ble brent i 1674.(Forklaringen på denne "feiloppfatningen" kan skyldes noen  forviklinger med at dokumentene til Finn-Kirsten-saken hadde vært  ført under Nordland, og dessuten ble det kanskje ikke så mye ettersnakk på en "finn-kjerring" som ble brent, det var litt "viktigere" med en trøndersk, veletablert bondekone).
Imidlertid, Norge fulgte skikken i Europa for øvrig - de som skilte seg ut på en eller annen måte, spesielt kvinner som drev med "hekseri" og var ugudelige ble henrettet, de "forbrøt seg imot religionen" og religion var en viktigere maktfaktor enn politikk og jus på den tiden.

Hekser hadde sine svartebøker - Illustrasjon fra boken - iPhone-foto

Heksesabatt - Illustrasjon fra boken - iPhone-foto

Det er ca 300 kjente tilfeller  av henrettelser for "trolldom" i Norge.
I denne boken får vi en god innføring i tidens syn på "hekser" generelt og hvordan samfunnet og menneskelig fordømmelse fungerte. Dette gir god bakgrunns-informasjon for denne siste hekseprosessen. Det er et imponerende kildemateriale som er benyttet.
Forfatteren setter Kirsten Iversdatter inn i et samfunn, et miljø og en kultur som gir oss en "naturlig" forklaring på prosessen mot henne - hun var  en "fiende" av staten, og tillikemed streifet hun rundt og tagg, og i tillegg var hun "finn" eller same, og det var ikke bra blant trauste "nordmenn".
Mange av de som drev med trolleri, eller tigging kunne kanskje straffe folk om de ikke fikk det de ville ha, de gannet dem - og slikt gjorde "finn-folk" -
Bøndene i Holtålen og Gaudalen hadde ikke særlig godt å si om slike - Dessuten var de stadig i konflikt med samer, som ødela jaktområder og var til mye "ulempe"

Bønder fra Tydal, Holtålen på den tiden - Illustrasjon fra boken - iPhone-foto

Æresbegrepet i det norske samfunn var sterkt på den tiden, slik det er i mange fundamentalistiske samfunn fortsatt i vår tid, og de som krenket æren, eller religionen, var en trussel for folk og land. En trussel i det trønderske bondesamfunnet var altså Finn-Kirsten - denne fattige, omstreifende tiggersken, som ikke eide annet enn klærne hun gikk i. Foruten tigging og hekseri, drev hun også "horeri", hun hadde visst barn, og hun var ugift - da var man en hore. Hun vandret rundt i strøket ved Støren og i Gauldalen.
Etter mange klager og folkesnakk, ble hun sannsynligvis valgt ut som en syndebukk,  fogden forhørte henne i 1673, og stakkar Kirsten benektet at hun drev med trolldom, men "bevisene" med vitnemål fra prest og "skikkelig" folk sa noe annet. Syndene var mange, løsaktighet, barn uten å være gift, ikke vist gudsfrykt ved å gå i kirken, trolldoms-kunster, og mye mer. Dommen ble avsagt: halshugging, og tilstod gjorde hun da også etter en stund - da beviselig etter en god del tortur med tau og remmer. (Noen av datidens torturinstrumenter var grusomme)
Hun "tilsto" da sitt ledtog med djevelen (han var visst i en hunde-skikkelse.), hun tilsto flyging i luften og evnen til å finne tapte gjenstander, og hun tilsto å kunne avsløre tyver - dessuten navnga hun 30 andre som var involvert i dette. (Det ble flere rettssaker og tumulter senere rundt disse angitte, men de fikk nok ikke samme skjebnen som Finn-Kirsten, de var gode borgere, bønder med jord og vel ansette, så trolig de fleste slapp unna)
Trolig ble hun satt i et lite fangehull i Kongsgården, Erkebispegården. Stiftsamtmann Joacim Frederik Vind hadde tilsyn med henne:

I porten her til Erkepispegården er det et vindu til cellen - Illustrasjon fra boken - iPhone foto

På høyre side når man går inn porten, kan man se cellevinduet - Foto:RandiAa©

Etter tilståelsen ble det ført en retts-sak som faktisk ble omdiskutert i ettertid, det ble stilt spørsmål om den hadde gått rett for seg. - Hun ble torturert og hun "tilstod" ledtog med djevelen. Lagmann Peter Drejer førte retts-saken.
Og tre måneder etter rettsaken, 12.oktober 1674, ble hun brent på bålet - ikke i byens sentrum, det var ikke bra å tenne bål midt blant all trehusbebyggelsen i byen - bålplassen var oppe på Steinberget, der var det satt opp en stige som hun ble bundet til.
Med de samme tauene som hun hadde blitt torturert med, sier boken. (Strappado?)

Gammelt kart fra bålplassen i Steinberget

Ellen Alm har funnet frem et rikholdig kildemateriale fra denne tiden, rettsprotokoller og autoritets-personer er godt dokumentert.
Det finnes dokumentasjon til og med på utgiftene rundt retts-sak og fengselsopphold, litt grotesk dokumentasjon dette - over kostnader ved fengselsoppholdet, prisen på tortur-tauet, betaling til Nattmannen som fraktet henne til retts-sak og til henrettelsen, utgifter til rengjøring av fengsels-cellen - det var jo betydelige utgifter for staten dette da den "skyldige" ikke etterlot noen midler som kunne dekke utgiftene.
Egen tilføyelse: Den siste som ble brent som heks i Norge var Johanne Nilsdatter i Troms, i 1695.
Lovene om "trolldom" ble opphevet i 1842. Da hadde det vært 780 slike hekserisaker rundt omkring i Norge, og 250 "hekser" var henrettet, og 50 "trollmenn".
Her er en oversikt over hekse-henrettelser i en del land:

Stoffet Ellen Alm har samlet i boken "Trondheims siste heksebrenning" var spennende lesing, et gufs fra fortiden - jeg mintes en annen bok jeg leste i studietiden: The Crucible av Arthur Miller, om hekseprosessene i Salem, Massachusetts, (egentlig en allegori på de moderne hekseprosessene som foregikk i USA mot kommunister under ledelse av senator McCarthy - McCarthyism)
Dessverre så kan man finne mange eksempler på "moderne" hekseprosesser i vår tid også - dette skal jeg ikke gå nærmere inn på her, men Ellen Alm sitt grundige arbeid med denne boken gir oss noe å tenke på…..
Terningkast:5 
UkeAdressa har omtalt boken:
Side 1-2
Side 3-4