Tanker om bok - Jørgen Brekke: Menneskehunger

Menneskehunger - grøss og gru for en tittel. Gourmet restaurant og Trondheims-miljøet står sentralt i Jørgen Brekkes siste roman. Spenning så det holder. Og den trivelige, godt voksne Odd Singsaker, nå som nybakt pappa, er selvsagt etterforskeren. Kan utgangspunktet bli bedre?
Tittel: Menneskehunger
Forfatter: Jørgen Brekke
Utgivelsesår: 2019
352 sider
Forlag: Gyldendal
ISBN/EAN: 9788205529564
Jeg hadde lesereksemplar fra forlaget og lydfil fra LBF, ISBN: 9788242181961, lest av Torgeir Reiten 
Om forfatteren fra forlagets side.
Bokens "bakside-cover" gir oss en kort og presis introduksjon til boken:

Mine tanker om Menneskehunger:

Man kan mistenke Jørgen Brekke for å være litt besatt av filosofien rundt ”Det ondes problem” – det har slått meg i flere av bøkene hans og i særdeleshet i denne. Heldigvis får vi en viss motvekt til ondskapen i snille, milde, sympatiske etterforsker Odd Singsaker. (Litt ut av konseptene går han nok denne gangen når morderen er frekk nok til å "besøke" barnevognen til datteren Anne)
I årets krim-roman lager Brekke en fin blanding av gammelt og nytt – arkeologi med middelaldergrav og et lårbein av nyere dato i samme grav – mat-oppskrift på gulnede dokumenter, munke-kokker fra middelalderen og moderne "Michelin-restauranter" - Odd Singsaker får sannelig noe å bryne seg på, godt er det at han har gode hjelpere, konas venninne Siri for eksempel. Morderen leker virkelig katt og mus med han denne gangen – og altfor nært og farlig blir det når morderen legger igjen ”tegn” i barnevognen deres - blant annet en blodflekk som stammer fra det første offeret - den myrdede restaurantanmelderen Tor Mjølner - han som har skrevet den verst tenkelige anmeldelsen av et måltid på en av byens beste restauranter, Honningkrukken,  i bydelen Lilleby. Ikke rart at de første mistenkte er og blir stedets kokker, og da først og fremst ”topp-kokken” Mattis Monsen. Handlingen tar mange interessante og uventede veier i denne romanen – og persongalleriet er ikke mindre interessant. Her er det fart og spenning hele veien - og man føler man må bare lese og lese (eller lytte, som jeg gjorde) uten stans.
Et innslag av kannibalisme gjør denne romanen spesielt ”ekkel", Brekke ser ut til å ha gjort en del research på emnet, slik at det faller naturlig inn i handlingen. Velger man å se det litt symbolsk, så er jo mange i dag opptatt av at vi ødelegger kloden vår på mange vis - og kannibalisme blir her et konkret tegn på at vi fortærer oss selv.
(Et lite sidesprang - her er noe bakgrunnsinfo på kannibalisme:
Wikipedia - NRK - Videnskap.dk -  Forskning.no - sistnevne er ganske grusom)
Arkeologiske utgravinger har en sentral plass i denne romanen. Og det passer godt inn i Trondheims-miljøet, for her graves det stadig i flere deler av byen og mye spennende kommer for en dag – arkeologi-"biten" i romanen falt i hvert fall veldig i smak hos meg.
Et annet interessant innslag er de to ungdommene Markus og Ida som finner liket i containeren ved Honningkrukken – de er idealistiske og ressursbevisste, og ser det som en slags "sport” å nyttiggjøre seg kastet mat.
Sentralt står også oppskriften på levergryte og selve retten i restauranten – et poeng som Brekke virkelig har utnyttet – ikke uten humor i alt det groteske.
Kanskje er det ikke en realistisk virkelighet Brekke skriver om, men så helt urealistisk er det vel heller ikke – og det er tydelig at han leker med leseren og har det moro når han skriver – det føles litt som en demper på det grusomme og farlige. Hvis man skal se litt seriøst på slik ”underholdende” krim-litteratur, kan man jo alltid påpeke at det setter søkelyset på skyggesider i samfunnet og skyggesider ved mennesket. I hvert fall er det slik jeg ”leser” en del av de krim-romanene jeg tar en nærmere kikk på.

Konklusjon:

Jeg unngår å dra frem for mye av handlingen her, for det kan lett avsløre mange "morsomme" krumspring og poeng i boken.  Men jeg kan innrømme at jeg gru-hygget meg hele veien. Romanen mangler ikke noe denne gangen - det er fart og spenning, mye humor og mye gourmet-prat - og handlingen er faktisk veldig logisk også; og ikke minst -  Menneskehunger er så absolutt en velskrevet roman.
Ett poeng til: denne gangen var jeg sikker på at jeg hadde ringet inn den rette morderen, men den gang ei - jeg ble grundig lurt - løsningen var et skikkelig trumf-ess i bokens siste del - Og oppskriften på levergryte? Den kan leserne finne på siste side i boken.
Terningkast:5     

Her er noen bilder i forbindelse med boklanseringen på Baklandet Skydsstation 07.08.2019 - Odd Singsaker sitt favoritt-sted - der han stresser ned med sild og aquavit. (Bildene er bare tatt med mobil - 1.Pål koser seg på boklanseringer, spesielt på dette stedet. 2. Jørgen Brekke i samtale med Ørjan Greiff Johnsen. 3. Vi satt ved denne veggen. 4. Boksignering var det også):

Mer om noen av Jørgen Brekkes bøker - mine omtaler:

Avgrunnsblikk - Boklansering Litteraturhuset
Avgrunnsblikk - Boklansering Baklandet Skydsstation
Avgrunnsblikk - Min omtale
Paradisplaneten - Boklansering
Doktor Fredrikis kabinett - Min omtale
Alle kan dø - Boklansering - noen bilder
Menneskehunger