Tanker om bok - Kate Morton: Tilbake til Riverton

Tittel: Tilbake til Riverton
Forfatter: Kate Morton
Oversetter: Elisabet W. Middelthon
Forlag: Schibsted
Språk: Norsk Bokmål
Format: Lydbok
Spilletid: 16t. 17min.
ISBN: 9788251656146
Orig.tittel: The House at Riverton
Sted: England
Genre: Romaner
Oppleser: Anne Ryg
Utgitt: 2011

Fra forlagets side:

Innenfor murene til det herskapelige Riverton-huset hviler en livslang hemmelighet. Etter 75 år letter tjenestejenta Grace på sløret.

"En besettende leseopplevelse."
Jorid Mathiassen, Bok & samfunn

Sommeren 1924
Under et glitrende sosietetsball, ved bredden av en liten innsjø på et engelsk gods, inntreffer en tragedie som skal endre mange menneskers liv. De eneste vitnene, søstrene Hannah og Emmeline Hartford, snakker aldri med hverandre igjen.

Vinteren 1999
Nittiåtte år gamle Grace Bradley, tidligere hushjelp på godset, får besøk av en ung produsent som lager en film om hendelsen ved Riverton. Gamle spøkelser blir vekket til live, og minner baner seg vei opp til overflaten. En sjokkerende hemmelighet er i ferd med å slippe frem i lyset ...

Anmeldelser:
"Kate Mortons Tilbake til Riverton solgte mer i løpet av første uke enn noen annen underholdningsroman har gjort siden Dan Browns Da Vinci-koden ble sluppet i pocket i mai 2006."
Bookseller Magazine 2007

"Tilbake til Riverton byr raust på det meste av det man trenger for å fortape seg i fantasiens vidunerlige verden."
Jorid Mathiassen, Bok & samfunn

Forfatterens web-side

Mine tanker om Tilbake til Riverton:

Da har jeg tatt for meg en forfatter jeg ikke har lest før - har alle lydbøkene liggende, men de har aldri blitt prioritert - jeg har vel vært forutinntatt - nå gjenstår det å se om mine "bange anelser" stemmer. Det er Kate Morton: Tilbake til Riverton - ikke kommet så veldig langt enda, og jeg skal fortsette med åpent sinn. Men må nok innrømme at jeg får en følelse av det noe sentimentale, litt banale, romantiske......hmmm. Forstår at dette er engasjerende lesing for mange - er det diskriminerende å si at dette er en forfatter som treffer kvinner mer enn menn? Kaster jeg ut en liten brannfakkel nå? Skal nok lytte ut hele romanen før jeg uttaler meg mer bastant - og før jeg tar stilling til om jeg skal lese/lytte de tre andre jeg har av henne...(Jeg legger så å si aldri fra meg en bok jeg har begynt på.....)

Kommer tilbake med mer......dette blir jo litt spennende, kanskje endrer jeg mening?

09.09.2013

Ny lese/lytte-rapport:

Gir denne meg noe lærdom rent tematisk? Gir den meg spesiell språklig nytelse? - spør jeg meg selv

Må nok svare nei på begge spørsmålene.

Kan jeg peke på noe positivt ved romanen?

Joda, den skildrer en tid, og samfunnsklasser på en tilnærmet realistisk måte - men det var ikke noe nytt å lære her, eller skildringer som er bedre enn i mer "seriøs" litteratur fra samme periode. (jfr.Evelyn Waugh - se nedenfor)

På den annen side er det klart at disse skildringene, denne jeg-personen - tjenestepiken i herskapshuset appellerer til en stor lesergruppe som blir servert en story og et miljø som faller i smak - ganske tidlig i romanen får man sine sterke fornemmelser at Grace tjeneste-jente som var sendt til herregården av sin mor, kanskje har gode grunner til å komme til nettopp dette herskapshuset - "spennende hemmeligheter" ligger vel klart i dagen her.

500 sider? Er ikke det litt drøyt da? Nå er jeg kommet en tredjedel i lyttingen - det har vært mye unødig pjatt og selvfølgeligheter - ganske kjedsommelig - ikke helt "my cup of tea" - men jeg forstår utmerket godt at Kate Morton skriver med stor kunnskap om hva "hennes" lesergruppe vil ha - hun treffer nok absolutt en stor leserskare "hjemme"……

Noe mer positivt å si så langt?

Joda. Lit mer spenning blir det etter hvert…….i langsomt tempo, man trenger ikke å anstrenge seg særlig som leser, det er ingen krevende form for litteratur…så slik er den "lett å sykle til" (Det er slik jeg lytter lydbøkene - gående eller syklende)

Arthur Evelyn Waugh's  roman fra 1945 - Brideshead Revisited  (TV serie fra 1980 tallet og filmer fra 2000-tallet) - har tydeligvis vært et forbilde for Kate Morton - den omhandler samme tidsperiode, med krigens desillusjonerende virkning, et klasseskille som går i oppløsning og en tid i endring - men Waugh unngikk det sentimentale, platte, banale, romantiske som Mortons roman bærer preg av. Vel...jeg fortsetter lyttingen - kommer med ny rapport senere.

10.09.2013 

Glemte noe annet positivt: Vekslingen mellom fortid og nåtid fungerer bra - overgangene er alltid klare så man "vet hvor man er" - Grace, 98 år i nåtid fungerer best for meg - synes det blir litt mer interessant da, med hennes tilbakeblikk til tiden rundt første verdenskrig - det er vel heller ikke unormalt at eldre mennesker husker så godt ting som skjedde i deres ungdom.

11.09.2013 

Dagens rapport etter kveldsturen:
Langsom -  langsom er vel denne romanen - jeg vet litt mer nå:
Fin skildring av Grace's forhold til barnebarnet - hun har kjøpt diktafon og prøver å sende han noen epistler etter at han har blitt "borte" da konen så plutselig døde.
Vet ikke hvordan det går da - det står mye igjen av boken enda. Jeg konstaterer at Grace er en interessant hovedperson - beundringsverdig tar hun universitetsutdanning (arkeolog) som skilt mor, kanskje ikke så vanlig på den tiden det - så hun er nok en ressurs-sterk kvinne.

18.09.2013

Lyttingen har vært lagt til side en uke under oppholdet i Oslo. Det var annet å konsentrere seg om der.
Startet på igjen under gåturen i dag:
Jeg er nå kommet halv-veis - komprimering er noe jeg føler strerkt for her.
Ser positivt på enkelte temaer som belyses:
Bilindustrien i begynnende fase
Fremvekst av fagforeningenes makt
Middelklassens økende posisjon i forhold til overklassen.
Hvordan menn kom merket og endret hjem fra første verdenskrig (Alfred, Robbie)

Joda: Skal innrømme at det er litt mer interessant nå - men altså her hadde det vært en fordel med komprimering, det er fortsatt "langdrygt"
Som et apropos til Alfreds hjemvending fra krigen, kom jeg til å tenke på en novelle av Ernest Hemingway - Announcement om denne her.

21.09.2013

Det tok da VELDIG LANG tid før det begynte å bli interessant,  etter turen i dag er lyttingen kommet helt til spor 140 av 154, og innrømmer at jeg liker den atskillig bedre nå."Plottet" begynner å bli mer fengslende....Vi har fått flere clues på hvem Grace's far er - og nå ble det klart for Grace selv også - vel, akkurat det med fars-identiteten skjønte jeg nokså tidlig. - Så er det Hannah, hun står frem som en interessant kvinne, beretningen om hennes ekteskap med Teddy fenger også, man spekulerer på hvorfor hun gikk inn i dette ekteskapet....jeg har mine formeninger, kan være flere grunner til det - en grunn kan være: "får man ikke den man virkelig ville ha, kan det være det samme hvem man gifter seg med...."
Så kommer den spennende forfatteren R.S. Hunter (Robbie) inn i handlingen igjen - og inn i livet til Hannah - "Livet mitt begynte i kveld" er Hannahs ord da hun snek seg ut for første gang for å høre på Robbie lese dikt - og så begynner en spennende periode i hennes liv...... lurer på om romanen nå greier å holde seg på dette mer intense, engasjerende nivået helt til siste "track"?...Neste oppdatering tror jeg blir den siste - Jeg vil prøve å komme med en konklusjon da - når boken endelig er ferdig-lyttet.
(PS. Om det er navn jeg ikke gjengir helt korrekt, er det fordi jeg ikke har sett de i skrift, bare hørt dem gjennom lyttingen...som oftest har jeg "papir-boken" i tillegg og kan kontrollere slikt i, men det har jeg ikke denne gangen)

23.09.2013

Da er romanen endelig "ferdig-gått". Mot slutten kom det en fin scene med Grace, datteren Ruth og Marcus barnebarn som sammen skal se filmen som er laget om Riverton...(Og Hannahs barnebarn Ursula står bak den). Det er mye som nøstes opp på slutten - romanen står frem som en sterk kjærlighets-historie - egentlig sprakk den vel litt? Hannah fikk kanskje et annet syn på Robbie i sluttscenen nede ved vannet da "han tok livet sitt" - som det het seg? Grace får i hvert fall avslørt alle hemmelighetene i lydbåndene hun har snakket inn til barnebarnet Marcus - og her kommer vel også sannheten frem om det som skjedde nede ved vannet under et selskap på Riverton i 1924 - Skal ikke røpe for mye...siste delen av boken var mer engasjerende - skal innrømme det, men det meste av boken var altfor lang og utmalende - jeg har visst gjentatt det noen ganger nå.
Positivt med et lett og malende språk var det i hvert fall, - terningkast 2 på de to første tredjedelene, og 4 på den siste delen - summa summarum, jeg velger å gi den terningkast: 3