Tanker om bok - Helga Flatland: Bli hvis du kan. Reis hvis du må

Helga Flatlands debut-roman fra 2010 var overraskende bra og ble godt mottatt. Jeg har lest fem romaner av henne og alle kan anbefales - det er stemningsfull og tankevekkende litteratur. 
Tittel: Bli hvis du kan. Reis hvis du må
Forfatter: Helga Flatland
Produsert av: LBF
Først utgitt: 17.01.2012
Spilletid: 05:42:00
Antall CDer: 5
ISBN CD: 9788242153555
Innlesere: Lasse Kolsrud, Ingrid Vollan, Axel Aubert, Thomas Bye
Jeg brukte lydbok lånt på biblioteket, papirutgaven er gitt ut på Aschehoug forlag 2010, 170 sider, ISBN13 9788203195914 

Helga Flatland her i samtale med Anne Tønseth om romanen Vingebelastning -  Foto:RandiAa©

Om forfatteren:

Helga Flatland hørte jeg på første gang da hun snakket om romanen Vingebelastning på biblioteket i Trondheim høsten 2015. Debuten hennes i 2010 ble svært positivt mottatt – Flatland er godt skolert innen litteraturen med bachelor i Nordisk språk og litteratur i tillegg til tekstforfatter-utdanning – og prisene og nominasjonene har vært mange helt fra debuten.
(Vi bokbloggere nominerte henne til Bokbloggerprisen for 2013)

Mine tanker om Bli hvis du kan. Reis hvis du må:

Etter å ha fått utallige spørsmål fra venner og kolleger (de som vet jeg leser ganske mye) om hva jeg syntes om Helga Flatlands bøker, skjønte jeg at jeg burde ta meg tid til å lese dem - for å kunne synes noe om dem. Jeg anskaffet flere og leste alle i en bolk. Og hva syntes jeg? Overraskende bra  - er mitt svar – nå skal jeg prøve å rekapitulere litt og omtale fem bøker av henne som jeg har lest over en femårs periode. De "fortjener" alle å komme i Litteraturbloggen min.
”Afghanistan trilogien” var jeg ferdiglest på i juli 2016, og Vingebelastning fra 2015 og En moderne familie fra 2017 er lest nå høst 2017 - (Må innrømme at jeg  er noe på etterskudd med bok-bloggingen min, ser jeg har liggende kladd-notater på ca 200 bøker som er lest, men ikke omtalt - jeg har ingen ambisjoner om å overkomme å blogge om alle disse, men noen skal jeg ta frem med tid og stunder) 
Det er en god stund siden jeg leste denne romanen hennes fra 2010, men jeg oppfrisker den nå ved å ta frem boknotatene jeg alltid gjør underveis når jeg leser/lytter en roman.  Og dette video-klippet fra forlaget frisker litt på minnet også:
 
Barndomsvennene  Tarjei, Trygve og Kristian i et lite lokalsamfunn i Norge bestemmer seg av ulike grunner å tjene i de norske styrkene i Afghanistan. Og lokalsamfunnet der alle kjenner alle blir sterkt rammet når ingen av guttene kommer tilbake (dvs. de kommer tilbake i kister, en landmine tok livet deres) – (Det var en gutt til, Bjørn - han unngikk ulykken, og kom tilbake - det var heller ikke enkelt - det får vi høre om i den tredje og siste boken.)
Her er det mange spørsmål man kan stille seg: Hvorfor forlate et trygt samfunn, venner og familie og dra til det ukjente og farlige – er det det spennende som lokker, som får dem til å dra, eller er det noe der hjemme de ville bort fra? – Jeg skal ikke referere handlings-forløpet i romanen, det er spennende nok (anbefaler å lese Rose-Marie sin omtale)
Temaene romanen tar opp er mange – det handler om valg man gjør i livet og konsekvensene av disse valgene, det handler om å vokse opp i et lite lokalsamfunn og ikke våge å være seg selv, det handler om press fra foreldre til å gå veier man ikke velger selv, det handler om ungdom og oppvekst – og selv om Helga Flatland har skrevet en trilogi som benevnes "Afghanistan-trilogien", så handler den ikke om denne krigen – bortsatt fra et fokus på at krig tar liv og skaper sorg og tap…. Og kanskje også at kriger kan lokke unge mennesker til å ”rømme” fra ett eller annet.
Helga Flatland benytter seg av fire fortellerstemmer – og denne skiftingen skaper variasjon, og innsikt fra flere synsvinkler: Tarjei var odelsgutten som ikke ville bli bonde, men han torte ikke stå opp mot farens forventninger – Afghanistan ble ”løsningen”, Jon Olav var naboen som har en sønn Sigurd som er knust over tapet av sine venner, eller spesielt én venn, og den tredje ”stemmen” er Karin, Tarjeis mor, en by-jente som ikke helt passet inn i det lille bondesamfunnet, (hennes fortellerstemme er gjengitt på bokmål, Tarjei sin fortellerstemme er også bokmål - mens de to andre, Jon Olav og Trygve bruker nynorsk) og Trygve er den fjerde fortellerstemmen – han hadde også sine grunner til å dra, han kunne ikke vise sin legning og sin kjærlighet i lokalsamfunnet – det var ikke lett for en som ”var annerledes” enn forventet i venneflokken – at han ikke kom hjem igjen, skapte stor sorg hos flere.
Helga Flatland har gitt romanen sin en noe ambisiøs tittel – men etter min mening passer den godt til innholdet – linjene er hentet fra et dikt av Charles Baudelaire, det er hentet fra hans eneste diktsamling Les Fleurs du mal (1857) (Ondskapens blomster, på norsk) – Den er gjendiktet av Haakon Dahlen og utgitt i tre bind, Pariserbilete (1996), Reisa og andre dikt (1997) og Spleen og ideal (1999). I diktet Reisa finner vi disse linjene Flatland har brukt som tittel – symbolikken er klar, i Reisa finner vi temaer som fremmedgjøring, skuffelse over livet, en lengsel bort, en lengsel til noe annet – men ”reisen” kan også symbolisere døden.

Konklusjon:

En vakker og velskrevet roman - og handlingen og persongalleriet skaper nysgjerrighet hos leseren - hva skjer videre i neste bok i trilogien? (Flere bokomtaler kommer)
Terningkast:5  
 

Mine omtaler av Helga Flatlands romaner:

• Bli hvis du kan. Reis hvis du må (2010) – Terningkast 5
• Alle vil hjem. Ingen vil tilbake (2011) – Terningkast 5
• Det finnes ingen helhet – (2013) – Terningkast 4+
• Vingebelastning – (2015) – Terningkast 5
• En moderne familie – (2017) - Terningkast 5