Tanker om bok - Helga Flatland: Det finnes ingen helhet

I denne siste boken er det gått fem år siden tragedien og livet går på et vis videre. Alle prøver å finne noe som erstatter tomrommet.
Tittel: Det finnes ingen helhet
Forfatter: Helga Flatland
Produsert av: LBF
Først utgitt: 26.09.2013
Spilletid: 07:29:31
Antall CDer: 6
ISBN CD: 9788242157126
Innlesere: Nina Woxholtt, Ingrid Vollan, Bernhard Ramstad, Jan Martin Johnsen
Papirutgaven er gitt ut på Aschehoug forlag i 2013, 219 sider, ISBN 978-82-03-35497-7

Om forfatteren - klipp fra Aschehougs side:

Mine tanker om Det finnes ingen helhet:

Her er et video-klipp fra forlagets side om denne tredje boken:
Denne romanen avslutter "Afghanistan-trilogien" - og Helga Flatland får leserne til å henge entusiastisk med - det er flere grunner til at bøkene hennes er så fengslende og gode: Hun har et godt plot, handling - men enda mer: hun er god til å skildre menneskelige følelser og relasjoner. Det har vært interessant å følge et lokalsamfunn slik gjennom tre bøker – og få innblikk i flere skjebner i etterkant av en tragedie som rammer dem på ulike måter. I denne siste boken er det gått fem år siden tragedien og livet går på et vis videre. Alle prøver å finne noe som erstatter tomrommet.
Jeg leste disse tre bøkene i kronologisk rekkefølge, men egentlig er de skrevet slik at de kan leses som tre selvstendige romaner. Hele fem år er gått siden tragedien med Tarjei, Trygve og Kristian. I denne romanen trår karakteren Ragnhild tydeligere frem – en sympatisk lege som har innsikt i mye av det som har skjedd. Hun kommer nært innpå flere av karakterene – og er en god støttespiller for de som er i sorg og har mistet noen – samtidig får vi innblikk i at Ragnhild også har sine svakheter og problemer. Livet blir mer fokusert på hennes egen ensomhet og hennes problemer når de hun hjelper kanskje ikke trenger henne så mye etter hvert. Bjørn – en annen av guttene som dro til Afghanistan, har også en sentral plass i bok tre. Tilfeldighetene gjorde at han ikke var der da ulykken skjedde – han ble derfor ikke drept, men han kunne ikke bare være glad for det – han forfølges av skyldfølelse – hvorfor fortjente han å overleve, mens de tre andre gikk bort? – Jeg ble veldig grepet av ”tilfellet” Bjørn, og den måten Helga har fått frem hans følelser og situasjon på. Bjørn har på en måte en slags ”dobbel-sorg” – Kameratene som døde er helter, men hva er Bjørn? En ”taper”? En som ikke får til å sørge over kameratene på rett måte, for han har skyldfølelse – og i tillegg er det vondt for Bjørn å være ”glemt” av de andre når han kommer hjem – alle er mest opptatt av de tre som døde – og ikke av han som kom levende, men traumatisert tilbake.
Karin og Hallvard, foreldrene til Tarjei, hører vi også mer om – de mistet helt meningen med livet da de mistet sønnen – vi hører om Karin som møysommelig er på vei inn i en normalisert hverdag – ikke uten dårlig samvittighet, om hun glemmer sorgen og tapet i noen øyeblikk – Hallvard kommer smått om senn i arbeid igjen også.
Tittelen ”Det finnes ingen helhet” assosierer jeg med at ingenting kan bli helt som før etter en slik tragedie – på en eller annen måte går livet videre, og tiden kan være en faktor som demper noe av sorgen. Men kanskje kan man greie seg uten en "helhet" i livet også - kanskje det er noe utopisk som ikke finnes i virkeligheten?
Man øyner lyspunkter for karakterene etter hvert som tiden går - Julie, for eksempel, mestrer gårdsdriften bra og forholdet til Mats har kommet inn i rett spor – slik har datteren Solveig både foreldre og besteforeldre i nærheten.
Den vesle bygda prøver å ”lappe sammen” relasjoner og følelser – og finne  en slags normalitet.
Disse tre bøkene hadde en veldig strukturert og logisk oppbygging  – i bok en hører vi om grunnene til at tre av guttene dro – Trygve fordi han ikke kunne vise sine følelser for nabogutten Sigurd, Tarjei fordi han ville unngå farens press om å drive gården (han fikk meg faktisk til å tenke på ”Per Bufast” som jeg første gang leste om i gymnasiet – Det store spelet av Tarjei Vesaas – store likhetspunkter mellom denne Per og Flatlands Tarjei), og Kristian ser ut til å ha ”rømt” fra kjedsomhet og det trange bygdesamfunnet, han ville oppleve spenningen. I bok to handler det om sorgen rundt tapet av disse tre guttene, og hva denne sorgen gjør med personene vi møter, og hvordan de takler sorgen – og den siste boken handler altså om veien tilbake til en slags normalitet. 
Når det gjelder krigen i Afghanistan – så ble ikke dette noe tema i seg selv – ingen av disse guttene dro på grunn av en idealisme som måtte følges – og her berører vel Helga Flatland et annet viktig tema – unge mennesker som drar ut i slike kriger, det er ikke alltid idealismen som driver dem – motivasjonen er ofte spennings-søken, eller flukten fra noe, eller manndoms-idealer….
Konklusjon:
Sikkert er det at Helga Flatland har befestet sin posisjon som forfatter med tre pluss to solide romaner per nå 2017
Terningkast:4+

Mine omtaler av Helga Flatlands romaner:

• Bli hvis du kan. Reis hvis du må (2010) – Terningkast 5
• Alle vil hjem. Ingen vil tilbake (2011) – Terningkast 5
• Det finnes ingen helhet – (2013) – Terningkast 4+
• Vingebelastning – (2015) – Terningkast 5
• En moderne familie – (2017) - Terningkast 5