Showing posts with label Advent. Show all posts
Showing posts with label Advent. Show all posts

Saturday, 29 December 2018

Tanker om bok - Maja Lunde og Lisa Aisato: Snøsøsteren

Skal man lese EN bok ved juletider, så er ikke valget vanskelig - det må bli denne - og dette må da bli en jule-klassiker, en tradisjon. 
Tittel: Snøsøsteren - Forfatter: Maja Lunde - Illustratør: Lisa Aisato - Forlag: Kagge Forlag - ISBN: 9788248922056 - Utgitt: 2018 - Innbundet - Antall sider: 192

Om forfatterne:

Lisa Aisato - illustratør - foto fra forlagets side
Maja Lunde - forfatter - foto fra forlagets side
Litt om illustratøren Lisa Aisato: Web-side - Wikipedia
Litt om forfatteren Maja Lunde: Web-side - Wikipedia

Mine tanker om Snøsøsteren:

Skal man lese EN bok ved juletider, så er ikke valget vanskelig - det må bli denne - og dette må da bli en jule-klassiker, en tradisjon - ta den frem i kommende advents-tider og gjenopplev vennskap, samhold sorg og glede og ikke minst håp. Boken har så mange aspekter - både for voksne og barn.
Jeg skal ikke gå i detaljer med innholdet - men nevnes bør det at det er spennende og interessant, og at det er viktig - og ikke minst at det er pakket inn i en utrolig vakker poetisk språkdrakt - og ledsaget av illustrasjoner på et høyt kunstnerisk nivå.
Boken er laget som en slags lese-advents-kalender med 24 kapitler. Og kanskje det er lurt å lese små deler av denne hver gang man tar den frem – for her er det så mye å undres over, så mye å tenke på, og så mange detaljer å dvele ved i de flotte illustrasjonene.
Vi følger Julian i tiden før julaften - han har "jul" i navnet sitt og blir 11 på julaften – en trist tid for Julian dette året – han har bare en kamerat, John – som han ikke er så mye sammen med for tiden – dessuten er storesøsteren Juni død dette året - hun var 16 og gikk fra glad og munter til trist og deprimert og mager – så stemningen i familien er gledesløs og trist – og Julian er mye for seg selv med sitt savn og sine tanker. Hverken advents-tiden eller familien hans (mor, far og lillesøster Augusta) er som før - her er ikke mye førjuls-stemning.
Men så skjer det plutselig noe - han "møter" Hedvig - røde kinn og rød kåpe og røde krøller - her er det varme og glede og vennskap – og tiden før julaften blir fylt med mer mening for Julian – ”Men at Hedvig faktisk skulle endre livet mitt, det ante jeg ingenting om” (s.24)

Hedvig i Snøsøsteren - illustrasjon s.11
Godt å ha en venn å drikke kakao  sammen med - illustrasjon s.25
Vi skjønner etter hvert at det er noe eventyraktig og mystisk over det hele – Hedvigs familie, Villa Kvisten - huset deres, og den mystiske mannen med nøklene som dukker opp.
”Snøsøsteren” møter vi på side 44-45– det er adventstid og hva kan snøen brukes til: Jo, lage en snøsøster – det er det Julians umiddelbare tanke blir, her er det nok underbevisstheten som taler – og vi øyner terapi-aspektet – det hjelper å bearbeide sorgen, snakke om den eller få den ut på andre ”håndfaste” måter.
"Minner hun deg om noen?" - spurte hun (Hedvig) lavt (s.46)
Og snøsøsteren ligner på Juni - den døde søsteren hans - og så ble det åpningen for å kunne fortelle, for å kunne tenke på henne - og etter det kom advents-staken på plass hjemme også. (s.54-55) 

Endelig kom advents-lysestaken frem - illustrasjon s.55
Og hvem er den gamle mannen med nøklene? Her ble det veldig spennende for alle aldre....
Julian forstår etter hvert at det går an å dra frem de gode, glade minnene når man tenker på de som har gått bort - i stedet for å gjemme bort alle tankene om dem...Vi ser også at Julian erfarer at når man trenger det. kan det være godt å lage seg sin egen verden og flykte inn i den for en stund - når man ikke finner det man trenger i den reelle verden. Men det er også godt å finne sammen andre som har lignende erfaringer og sorger og savn å dele - det gir trøst.
Og etter hvert kan han kjenne på sorgen og akseptere den.
 

Maja Lunde skriver på en muntlig-fortellende, direkte og gripende måte – og så får vi Lisa Aisato sine illustrasjoner i tillegg – de utfyller, utdyper og levende-gjør fortellingen på en utrolig fin måte. For et fantastisk samarbeid av disse to - Maja og Lisa!
Fargevalget i boken underbygger også handlingen og stemningen – svart bakgrunn der det er ekstra trist eller skummelt, lyse farger i gult og hvitt der det går bedre og vi skjønner at dette går riktig vei….
Denne boken minnet meg også litt om budskapet i en av romanene til Levi Henriksen: Her hos de levende - Det er et budskap om å ta vare på hverandre - i familien eller blant vennene - alle de som fortsatt lever. Det er hos de levende man hører hjemme - mens man lever, samtidig kan man ha de gode minnene om de som er borte.
Dette er en vakker bok om sorg, vennskap og mestring av sorgen – og faktisk ikke en bok til å bli trist av - men en bok til å bli klok av.

Terningkast:6

Her kan man høre episodene på NRK

Og her er en liten video-trailer:  

Flere av mine omtaler av de samme forfatterne:
Lisa Aisato - Fugl 
Lisa Aisato - Snokeboka
Lisa Aisato - Tambar på sykehuset 
Lisa Aisato og Maja Lunde - Snøsøsteren
Maja Lunde - Bienes historie
Maja Lunde - Snøsøsteren
 

Friday, 8 September 2017

Tanker om bok - Jørn Lier Horst: Katharina-koden

Katharina-koden - arrangert cover-foto - Foto:RandiAa©
Velskrevet og "velavrundet".  Fin og logisk historie. Og velsignet "voldsfri" - uten at det tok bort noe spenning.  Det passet meg utmerket. Og Wisting var om mulig enda mer sympatisk enn vanlig.
Og Line er så absolutt datter av Wisting. Ingen tvil om det. Hun spilte sin ”assistent-rolle” med glans i denne romanen også. Og koden hadde en genial løsning - morsomt også at Trøndelag (Malvik) var med i scenariet denne gangen.


Tittel: Katharina-koden
Forfatter: Jørn Lier Horst
Produsert av: LBF
Serie: William Wisting-serien
Først utgitt: 17.08.2017
Spilletid: 09:02:05
ISBN Lydfil: 9788242165480
Målform: Bokmål
Innleser: Ivar Nergaard


Jeg brukte lydfil fra Lydbokforlaget, (svært god innlesing) og leser-eksemplar fra Gyldendal forlag,2017,384 sider, ISBN/EAN: 9788205505643 

Jørn Lier Horst - foto fra Gyldendals side - Foto: Jesper Magerøy

Mer info om Jørn Lier Horst:

Forfatterens hjemmeside
Wikipedia
Store Norske Leksikon 
Gyldendal Forlag

Mine tanker om Katharina-koden:

Her er den tolvte krim-romanen med etterforsker William Wisting som hovedperson – og så er ikke leserskaren gått lei enda. Det er mange grunner til det: Wisting holder stilen, og spenningen og kvaliteten – Wisting er et godt alternativ til all volds-kriminalitet som florerer på bokmarkedet for tiden, og Wisting er intelligent, ikke korrupt, og i tillegg er han nok en slags idealist som søker rettferdighet og en bedre verden – for å bruke store ord – men det skal vel ikke nektes heller at William Wisting finner glede i yrket sitt, og i tillegg gir det han litt kick og spenning å rydde opp i kaos og ondskap – det gir tilfredsstillelse å finne ut av ting og kunne avslutte en sak – i Katharina-koden tar han for seg en sak som han har hatt i tankene i 24 år – en ”Cold Case” – Katharina Haugen forsvant plutselig og faktisk hvert år har han mimret sammen med  Katharinas ektemann, Martin Haugen, på årsdagen for Katharinas forsvinning – den mistenkte er jo ofte en av offerets nærmeste – og Wisting har vel også grunnet mye på om Martin Haugen har noe å skjule – et merkelig ”vennskap” har oppstått mellom Wisting og Martin.
Etter 24 år begynner ting å skje – Martin er ikke hjemme på årsdagen for forsvinningen – en annen sak blir knyttet opp imot Katharina-saken og den unge, effektive etterforskeren Adrian Stiller fra Kripos skal lede det hele og han ”bruker” Wisting på en ganske spesiell måte som en slags ”spaner” her….ikke noe skal røpes. Men opplegget er ganske genialt. (Stiller virker som en interessant karakter - ser gjerne mer til han i kommende Wisting-bøker)

En stor del av handlingen utspilles på en hyttetur – Wisting er med til Martin Haugens hytte – En merkelig hyttetur som blir både hyggelig og uhyggelig – bra kreativt av Horst  denne hytteturen - mange stemningsfulle skildringer her, men kontrasten med spenning og utrygghet ligger på lur....

William Wisting er på sitt beste i denne romanen – slik jeg liker han – og sannelig blir ikke datteren Line involvert denne gangen også, enda hun har morspermisjon.– (her fikk William Wisting en ny rolle som han også kledde veldig godt – glimtvis opplevde vi han i morfar-rollen) - Line jobber for VG og ser ut til å bli mønster-bildet av den perfekte, vellykkede journalisten som gjør en utmerket jobb samtidig som hun holder seg på den hensynsfulle, omtenksomme, menneskelige siden, - morsomt at hun her lager Podcast på reportasjen sin - og Horst gjør en vellykket beskrivelse av hvordan dette foregår. Joda, Katharina-koden og saken som egentlig er 24 år gammel er "tatt inn i " tiden med ny teknikk, nye former for etterforskning, nye former for reportasjer - Åsted Norge har også fått sin lille "rolle" i denne tolvte Wisting-boken.

Konklusjon:

Velskrevet og "velavrundet". Fin og logisk historie. Og velsignet "voldsfri" - uten at det tok bort noe spenning. Det passet meg utmerket. Og Wisting var om mulig enda mer sympatisk enn vanlig. Og Line er så absolutt datter av Wisting. Ingen tvil om det. Hun spilte sin ”assistent-rolle” med glans i denne romanen også. Og koden hadde en genial løsning - morsomt også at Trøndelag (Malvik) var med i scenariet denne gangen.
Jørn Lier Horst må bare fortsette å skrive ”Wisting”-bøker – vi blir aldri lei av han.
Terningkast:5


Andre bok-blokbloggere om denne: Bjørnebok og Min bok- og maleblogg

Mine omtaler av William Wisting serien:
Nøkkelvitnet - 2004 - 4
Felicia forsvant - 2005 - 5
Når havet stilner - 2006 - 4
Den eneste ene - 2007 - 5
Nattmannen - 2009 - 5
Bunnfall - 2010
  - 4
Vinterstengt - 2011 - 5
Jakthundene - 2012 - 6
Hulemannen – 2013 - 5
Blindgang - 2015 - 5
Når det mørkner - 2016 - 4
Katharina-koden – 2017 - 5

Det innerste rommet - 2018 - 4
Illvilje - 2019 - 5-