Litterær salong i Trondheim Trondheim Folkebibliotek har ofte kulturformidling av stor interesse for folk, og av høy kvalitet. Tirsdag 05.05 arrangerte de i samarbeid med Goethe-Institutt en markering av at det er 70 år siden siste verdenskrig sluttet.Fra Folkebibliotekets program:
Hovedinnslaget var ved Marte Michelet som snakket om sin bok, Den største forbrytelsen - ja, ikke bare om boken, men hun ga en glimrende "utfylling" av arbeidet med boken og vi fikk et innblikk i måten hun hadde arbeidet på og tanker rundt dette med "manglende" formidling av "det norske Holocaust" - ikke mye har vært publisert rundt denne tragedien - kanskje det mest viktige rett og slett var en hovedfagsoppgave på 1990-tallet. Men før Marte Michelet kom bak mikrofonen, fikk vi en innledning ved Sverre Nyrønning.
Han fokuserte på de norske jødene i Trondheim under krigen - og la vekt på viktigheten av å føre historiene fra de siste "sannhetsvitnene" videre - han nevnte to sentrale jøder som har brukt mye av sitt liv til slik formidling, nå har de begge gått bort: Julius Paltiel og Samuel Steinmann. Sverre M. Nyrønning er forlegger i Communicatio Forlag, Trondheim. Før og etter Martes foredrag var det en fremføring av sanger fra gruppen Comedian Harmonists repertoar. Skuespiller Hallbjørn Rønning sang, akkompagnert av Else Bøe - dette skapte en spesiell stemning for denne kvelden:
M.Michelet nevnte noe som hadde forundret henne da hun arbeidet med dette stoffet: at ikke jødene fikk mer hjelp i Norge - Det lå jo til rette for at mange flere kunne ha vært reddet i Norge enn 60%, mente hun - Det var mange plasser i bortgjemte bygder og fjellområder å gjemme seg, det var mange muligheter til å krysse grensen til Sverige - men her hadde vel ikke jødene vært "viktige nok" til å bli helhjertet hjulpet...
Hun viste også en del sitater på jødehetsen i aviser i årene før krigen. Nevnt ble også den "jødisk-bolsjevikske konspirasjonen" - som ble sett på som en trussel mot "det germanske folk".
Wilhelm Wagners rolle ved jødedeportasjonen i Norge ble også nevnt.
Boken har jeg lest, lyttet til og omtalt tidligere - Min omtale - og nå benyttet jeg anledningen til å få forfatterens autograf i mitt eksemplar:
Kveldens Litterære Salong fortsatte i mine tanker - en stor kontrast til den vakre vårkvelden da jeg vandret hjem - Det norske holocaust mot jødene slik Marte Michelet så fint har dokumentert i sin bok, er grusomheter som aldri bør gå i glemmeboken....... Min omtale av boken
Tittel: Den største forbrytelsen Forfatter: Marte Michelet Utgivelsesår: 2014 Antall sider: 320s. 1. utgave ISBN/EAN: 9788205470439 Språk: Bokmål Forlag: Gyldendal
Jeg hadde lesereksemplar fra forlaget, men brukte også lydboken: Lydbokforlaget, utgitt 2014, ISBN13 9788242159854, 8 CD-er, innlest av Cathrin Gram
Forlagets omtale:
Den største forbrytelsen Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust Marte Michelet En rystende fortelling om frontkjempere, statspolitiet og de nazistiske byråkratene som gjorde den norske jødeutryddelsen mulig.
På begynnelsen av 1900-tallet kommer det unge jødiske ekteparet Benzel og Sara Braude til Kristiania. De slår seg ned på Grünerløkka og får fire barn: syersken Helene, kommunisten Isak, skuespillerspiren Harry og bokseren Charles. På en annen kant av byen vokser Stian Bech jr. opp. Han er sønn av en antisemittisk høyesterettsadvokat og sliter med å leve opp til omgivelsenes forventinger. Krigen skal gi Bech jr. nye muligheter. En kald februardag i 1941 kommer Wilhelm Wagner fra sikkerhetspolitiet i Berlin til Oslo for å kartlegge alle jøder i Norge. På hvert sitt vis flettes alle disse skjebnene inn i nazismens fanatiske utryddelsesprosjekt. Hvem stod bak forsøket på å utslette jødene fra Norge? Hvorfor og hvordan kunne denne forbrytelsen skje? Marte Michelet behandler dette traumatiske kapitlet av norsk krigshistorie i sin fulle bredde, basert på moderne forskning og en møysommelig gjennomgang av norsk og tysk arkivmateriale. Det er en rystende beretning, og samtidig et levende portrett av jødisk liv i Norge i mellomkrigstiden og de skjebnesvangre okkupasjonsårene. 26. november 1942 står ofre og gjerningsmenn ansikt til ansikt. Da går den første transporten med norske jøder til Auschwitz. Bare et fåtall skal vende tilbake i live.
Tror aldri jeg har fått denne grusomme Holocaust-historien i slik klartekst før! - det blir så smertelig nært når vi følger enkelt-mennesker slik Marte Michelet har valgt å presentere det i denne dokumentariske "rapporten". - På en objektiv måte setter hun også søkelyset på skyld og skam - det var ikke bare den tyske okkupasjonsmakten og "nazi-udyret" som var med på denne udåden - den lot seg gjennomføre fordi "vi" lot det skje, - ja, til og med hjalp til med utføringen av dette "oppdrag" Jeg skal ikke gå inn på handlingen i særlig grad i min omtale her (den grufulle slutten på "jødeproblemet" er vel innprentet hos de fleste vestlige voksne mennesker i dag) - jeg vil legge mest vekt på det inntrykk boken gjorde på meg, og den viktigheten en slik beretning har for oss i dagens samfunn - vi kan aldri bli minnet ofte nok på at dette har skjedd, og at lignende grusomheter skjer mange steder i verden i dag også - man kan ha et ørlite håp om at beretningene om menneskers ondskap og uforstand kan være med på å forhindre at masseutryddelser skjer, og at beretninger som dette kan vekke oss til mer årvåkenhet til det som skjer rundt oss - at det kan åpne øynene våre for lidelser i verden og hjertene våre for mer varme og medmenneskelighet overfor mennesker i krig, nød og landflyktighet. Og ikke minst, at vi kan sette søkelyset på oss selv og vår intoleranse overfor andre som på en eller annen måte skiller seg ut fra "mainstream". Og hva har så Marte Michelet gjort for å nå frem med sitt "budskap"?: Først og fremst tror jeg det var den helstøpte strukturen og komposisjonen av stoffet som gjorde at dette nådde inn til meg fra første til siste side av boken - det hele ble "sirklet" logisk inn til det toppet seg med "den endelige løsningen" - Michelet gir en fin gjennomgang av jødenes historie internasjonalt og i Norge - etter hvert får vi en presentasjon av de viktigste "aktørene" hun vil fokusere på for å skape en sammenhengende historie av dette dokumentar-stoffet. Det er tydelig at hun har gjort et enormt "research" arbeid rundt dette. Historien blir levendegjort, eller menneskelig-gjort for leseren ved at vi kommer nært inn på Braude-familien, jøder opprinnelig fra Litauen, men Benzel og Sara har søkt lykken i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, slått seg ned på Grünerløkka og lever et tilnærmet vellykket familieliv med fire barn som kommer til etter hvert - De fire Braude-barna får vi et innblikk i livet til - Charles som en habil bokser, Harry som drømmer om å bli skuespiller, Helene som greide å rømme til Sverige i 1940, Isak som er motstandsmann - (to av barna overlevde krigen)
Foto-illustrasjoner fra boken - Braude-familien
Og på den "gale" siden følger vi Wilhelm Wagner, tysk gestapooffiser som er ansvarlig for de norske planene på deportasjon, og den norske nazisten Stian Bech - en eksponent for den mest grusomme sorten av "nazi-svin" i det norske statspolitiet. Den norske Holocaust handler om de 530 jødene som 26.november ble stuet inn på skipet Donau og deportert, til sammen var 772 norske jøder sendt mot sin undergang, bare 34 av de deporterte overlevde - og skammen etter dette bør ikke ligge bare over det tyske nazi-regimet, men også hos de norske "medhjelperne" som bistod med gjennomføringen av deportasjonen. (Nå er det ingen unnskyldning, men kanskje en ørliten forklaring at jødene som kom til Norge etter at jødeparagrafen i grunnloven var avskaffet i 1853, ikke var særlig ansett av mange nordmenn på forhånd, mange etnisk norske hadde dessverre en forestilling om "jødepakk" når det ble snakk om dem)
Marte Michelet fokuserer også på noe som kanskje ikke er så allmenn kjent rundt "jøde-historien" i Norge - at de ble regelrett plyndret for eiendom, hus og alt før deportasjons-tiden - og i disse ugjerningene er Stian Bech plassert som en av de sentrale personene - han ble arrestert i 1945, satt på tvangsarbeid til han slapp løs i 1954. (Wagner ble dømt til døden, men ble benådet, satt til tvangsarbeid til han slapp fri i 1951, og slo seg ned i Tyskland). - "Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust" - står det på bokens cover. - Men forfatteren har også plassert "norsk holocaust" i den større sammenheng hvor det også hører hjemme. Det er kommet noen innvendinger og motforestillinger på Michelets bok - at hun ikke har vært nyansert nok, ikke fått med at det VAR en del "norske" som prøvde å hjelpe - dette synes jeg ikke hun fortjener, hun har nevnt "hjelpere" også, men jeg tror hun med hensikt har valgt å fokusere på at "vi lot dette skje"
Dette er en bok som burde bli "pensum" i norske skoler…….vi trenger denne vekkeren….. Et grundig og godt arbeid som jeg vurderer til et sterkt terningkast:5
Jeg har hovedfag i engelsk, med vekt på amerikansk litteratur. - Også historie, samfunnskunnskap og psykologi i fagkretsen - Undervisning av unge mennesker har vært mitt yrke i mange år.
Dette er et fritt og uavhengig nettsted, basert på egen leseglede - og på egne tanker om bok. Dette er en ubetalt "hobby" og det meste av det jeg omtaler er lånt på biblioteket.
Jeg vil gjerne ha motforestillinger til og diskusjon rundt mine bok-tanker - jeg setter stor pris på en kommentar når du besøker en blogg-post.
Marcel Proust var født i Auteuil i 1871. Allerede i 20-års-alderen var han en “utartende” sosietets person som titt besøkte de fashonable Paris-salongene. Etter 1899 , plaget av kronisk astma, sorg over foreldrene som var borte, og skuffelse over menneskeheten, trakk han seg tilbake fra verden - sov om dagen - arbeidet om natten, skrev en mengde brever, og viet seg til sitt store 12-binds livsverk: På sporet av den tapte tid. Han døde i 1922 før de siste tre bindene var publisert.
Posts
.png)
