Showing posts with label Niels Fredrik Dahl. Show all posts
Showing posts with label Niels Fredrik Dahl. Show all posts

Saturday, 15 September 2018

Tanker om bok - Niels Fredrik Dahl: Mor om natten - presenteres også på Kapittel 18 - Litteraturfestivalen i Stavanger - 19. - 23. september 2018

Mor om natten av Niels Fredrik Dahl ble jeg minnet på igjen nå da jeg ser den er tatt med i programmet på Kapittel 18 - Litteraturfestivalen i Stavanger. Motto for årets festival er "Samhald" - og hva passer ikke bedre inn under det begrepet enn forholdet mellom mor og sønn......
Tittel: Mor om natten
Forfatter: Niels Fredrik Dahl
Format: Innbundet
Utgivelsesår: 2017
Forlag: Oktober
Språk: Bokmål
ISBN:9788249505913
Sider:225
Jeg brukte lydfil fra LBF - innsiktsfullt innlest av Øystein Røger, ISBN 9788242166586
og lesereksemplar fra Oktober forlag - boken ble lest og lyttet i desember 2017
 
Niels Fredrik Dahl leser fra Mor om natten - Kapittel 18 Stavanger  - Foto:RandiAa©

Litt om forfatteren

Mine tanker om Mor om natten:

Kort om innholdet: En sønn har fått morens dagbok en gang på hennes gamle dager – etter morens død vil han helst glemme det hele, og det tar lang tid før han åpner denne dagboken. En nattbok kalte hun det, det var da hun ”levde” – om natten. Gjennom dagboken konfronteres "han" både med eget liv og morens liv - og forholdet mellom dem.        
Og dagboken gir et bilde både av moren og av sønnen – to mennesker som er nært i slekt, men likevel ganske separate. Ulike på mange måter, men også med mange felles trekk – ensomhet og engstelse og mangel på tilhørighet er en felles arv de har. 
Kan dagboken føre dem nærmere? Niels Fredrik Dahl får oss til å se at det er tungt å bli konfrontert med eget liv, eller ens nærmestes liv - og i tillegg måtte innse at relasjoner har sviktet - det er lett å ty til escapisme da, for eksempel gjennom alkohol.
Ved glimtene inn i morens liv og hennes verden, finner han også ut noe om seg selv – vi får etter hvert forståelse av at, fjernhet til tross, det er også binding og kjærlighet mellom mor og sønn – kanskje hadde man ønsket at forholdet og oppveksten hadde vært annerledes, men det er nå en gang denne moren man har fått – og dette familielivet man har hatt. Å holde avstand er også en måte å beskytte seg selv på – nærhet kan være farlig, kommer man for nær et annet menneske, blir det ekstra vondt om man blir sviktet – det er noe mange barn intuitivt vet – slik har vel sønnen her også holdt en beskyttende avstand til moren gjennom oppveksten. (Tankene mine gikk litt til den gripende fortellingen i Dahls roman På vei til en venn – her så man de ytterste konsekvensene av et barns ensomhet)
Niels Fredrik Dahl kan skrive vakkert om slikt. Tittelen "Mor om natten" fører tankene til leseren til den melankolske og litt mørke siden av livene våre – men denne siden hører med den også….
Og så ensomheten da – du verden, dette har Dahl fått frem gripende sterkt i denne romanen – moren hadde vært ensom, sønnen er ensom – og så blir dette noe helt allmenngyldig – vi er i bunn og grunn ensomme alle sammen, uansett hvor mange mennesker og slektninger man har rundt seg. Og hva gjør man så med denne ensomheten? Mange prøver nok å bøte på den gjennom rusavhengighet – og i Mor om natten handler det også om alkoholavhengighet (tenk at det kunne skildres på en nesten vakker måte, som leseren nærmest føler på kroppen….)
Og angsten som moren gikk med, som også sønnen følte sterkt – det følte jeg rett og slett som en beskrivelse av vår alles eksistensielle angst. 

Den mangel på nærhetsom det hadde vært mellom mor og sønn, synes jeg på mange måter det ble bøtet på gjennom sønnens samvittighetsfulle nærvær hos moren i hennes siste tid. Vakkert skildret det også!
Den mangel på nærhetsom det hadde vært mellom mor og sønn, synes jeg på mange måter det ble bøtet på gjennom sønnens samvittighetsfulle nærvær hos moren i hennes siste tid. Vakkert skildret det også!
Niels Fredrik Dahl har skrevet flere innsiktsfulle diktbøker – og denne litt sorgtunge, kloke romanen bærer preg av poetens korte, slagkraftige form.


Konklusjon: 

Man lurer på om man skal lese denne boken som en vanlig roman eller et bekjennelses-skrift - Jeg syntes det var en fin kombinasjon av begge deler.
I utgangspunktet visste ikke hovedpersonen hvem han var, eller hvem denne moren var - men etter hvert følte jeg at han fant litt ut av det, og at han, om enn uvillig, følte noe slektskap med moren.
Og moren dør - og det blir "slekters gang" - det handlet om å leve, det handlet om å dø - og det handler om å "finne seg selv".
Det handlet om en søken etter nærhet, og en erkjennelse av at livet innebærer ensomhet - vi lever alene, vi dør alene. (Selv om det er mennesker rundt oss).
Videre skjønner vi at en etterlatt dagbok ikke kan gi et bilde av et helt liv, den gir bare fragmenter - men så kan den som leser dagboken tolke sitt bilde inn i den.
Man forsøker ofte å finne svar i livet, men må slå seg til ro med at det som oftest ikke er mulig å finne svar fullt ut.
Dette var en  god og innsiktsfull psykologisk roman  - melankolsk og alvorlig, men på samme tid lys og optimistisk - det virker som om sønnen/forfatteren har skrevet seg igjennom noe vanskelig og har kommet styrket og klokere igjennom det
Terningkast:5


Anita i Artemisias verden har også omtalt denne.


Mine omtaler av noen av bøkene til Niels Fredrik Dahl:
Vi har aldri vært her før - 2011
Dette er et stille sted - 2017
Mor om natten - 2017


Etternotat: Fredag 21. september 2018 var jeg til stede på Kapittel 18 - Litteraturfestivalen i Stavanger - Mottoet for årets Kapittel var "Samhald". Forfatter Rune Christiansen samtalte med Niels Fredrik Dahl om blant annet boken Mor om natten - Christiansen greide å balansere samtalen fint mellom alvor og humor. Og i etterkant fikk jeg også anledning til å veksle noen ord med Niels Fredrik Dahl. Her er noen av bildene fra programmet på Kapittel 18:

Niels Fredrik Dahl i samtale med Rune Christiansen - Foto:RandiAa©
Niels Fredrik Dahl leser fra boken sin - Foto:RandiAa©
Rune Christiansen fikk frem både humor og alvor i samtalen - Foto:RandiAa©

 

Kapittel 18 - Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet - 19. - 23. september 2018 - Del I

Utenfor Sølvberget - Foto:RandiAa©
Tiden er inne for et nytt Kapittel på Sølvberget i Stavanger - vi er kommet til det 18. i rekken. Dette er en av Norges viktigste Litteratur-festivaler - hvert år med sitt tema og motto. I år er temaet Samhald (og det synes jeg er et godt valg - for Samhald kan omfatte så mangt - dette blir spennende)
Jeg har vært på flere Kapittel-festivaler tidligere og kan bare fastslå at her er det mye kultur, litteratur, inspirasjon og kunnskap å hente.
Programmet i år ser slik ut.

Jeg skal prøve å få med meg så mye som mulig - det er ikke lett å plukke ut ett arrangement fremfor alle andre, men jeg gjør det likevel - Jeg ser frem til det meste på Kapittel dette året også - ikke minst Niels F. Dahl i samtale med Rune Christiansen. (En annen forfatter jeg har stor respekt for)
Mor om natten har jeg lest for lengst. (Min omtale).
Jeg likte også spesielt godt den første boken jeg leste av Niels Fredrik Dahl  - På vei til en venn.

Her har jeg laget  en oversikt og nærmere info om den "erfaringen" jeg har med Kapittel

Mine referater fra tre av Kapittel-festivalene jeg har vært på:

Kapittel 10
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del I
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del II 
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del III
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del IV  
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del V  
Kapittel 11
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 Del I
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del II 
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del III
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del IV  
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del V   
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del VI
Kapittel 18
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 18 - Del I
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 18 - Del II
 Mine foto-album Flickr fra Kapittel 10 og Kapittel 11 og Kapittel 18

Saturday, 13 May 2017

Tanker om bok - Niels Fredrik Dahl: Dette er et stille sted - Dikt 1995-2017

Bok-cover : Exil Design -  Bokfoto arrangert - Foto:RandiAa©
Dette er et stille sted - Dikt 1995-2017 av Niels Fredrik Dahl - Kjekt å fylle 60 og feire med en utgivelse av hans siste tre diktsamlinger i ett verk. 

Tittel: Dette er et stille sted
Forfatter: Niels Fredrik Dahl
Format: Innbundet
Utgivelsesår: 2017
Forlag: Oktober
Språk:Bokmål
ISBN9788249517954
Dikt
Antall sider: 188


(Lesereksemplar fra Oktober forlag)

Om forfatteren på Oktober forlags side.
Niels Fredrik Dahl - Foto: Pål Rødahl

Mine tanker om Dette er et stille sted:

En fin samling av Dahls dikt fra 1995 til 2017 kom nylig ut nå til forfatterens 60-års dag. Den er tilegnet barna Hanna, Dagny og Kasper og inkluderer Antecedentia fra 1995, Min tredje muskel fra 1999 og Vi har aldri vært her før fra 2011 - i tillegg kommer et nyskrevet langt dikt fra 2017: Hvordan klare seg (s.169-174) - Rune Christiansen har skrevet et etterord (s.177-187
Niels Fredrik Dahl reflekterer over livet og realitetene i tilværelsen ved å uttrykke det han ser og opplever gjennom dikt. Han kan nok skrive prosa også - både noveller og romaner, men jeg synes det er gjennom diktene hans livserfaring og refleksjoner kommer sterkest frem.

Tittelen "Dette er et stille sted" er velvalgt og treffende - her føler man at poeten Dahl slår fast at når han skriver dikt er han "der" - og "stedet" handler vel mer om å gå inn i seg selv og lytte til sitt eget tankespinn - enn en fysisk stille sitteplass - den lille gutten (Niels) på bok-coveret ser også ut til å være på sitt indre stille sted der han sitter på trappehellen.

Refleksjonene til Niels Fredrik Dahl går langt utover egen hverdag - han er sterkt opptatt av urettferdighetene i verden, kontrastene mellom mennesker som er begunstiget fra fødselen ved å være født på "riktig" sted på kloden og mennesker som tilfeldigvis fødes inn i verdens fattigdom og skyggesider.
Men Dahl gir også rom for det positive, og vakre i diktene sine  - diktsamlingen Vi har aldri vært her før er en markant ode til kjærligheten - (jeg husker jeg ble veldig grepet av den vare stemningen av fred og lykke og nærhet som gjennomsyret denne.)

Her er noen glimt inn i bokens poesi -
Første delen er diktsamlingen Antecedentia (s.9-63). Den kom ut for 22 år siden (1995) - selve tittelen gir oss en pekepinn om det sentrale tema her -  det latinske ordet betyr noe som har skjedd tidligere, det som ligger i fortiden - og de første strofene gir en fin innledning til "det forgangne" :
......."Du sitter med en gammel globus i fanget. Du lar den snurre og stopper den med pekefingeren. Lar den snurre og stoppe. Utdatert, kuriøs, med forlorne grenser, fortapte stedsnavn, det forutgående, en eller annen verden". (s.11)
Ja, mye er i endring - kloden også, og menneskene....
Det skjer ting i verden, og ikke alle bryr seg om det som skjer - den rike Howard Hughes, for eksempel er nokså uberørt av det katastrofale jordskjelvet i Managuas, Nicaragua 1972: "Byen hviler på sju revner i jorda og hver gang jeg forsøker å tenke på deg og meg faller bilder fra veggene blodet ned i føttene på enda en syk millionær uten tanke på de døende."(s.13)  (Hughes var gjest hos diktatoren Somoza i 1972)

I denne diktsamlingen er det en blanding av verdens-begivenheter og egne personlige kjærlighets-opplevelser og lengsler: "I går hentet jeg ut en boks med iskrem fra fryseren. Det hadde dannet seg et frostlag som minnet om gammel snø på lokket. Jeg ripet i det med tommelfingerneglen og tenkte på henne"(s.27)

Niels Fredrik Dahl har sin egen rytmiske poesi-stil, her er ikke tradisjonelle diktlinjer med rim og verselinjer - men det er i høyeste grad stemning, rytme og metaforer - det er små epistler, og på de korte diktene på hver side av denne diktsamlingen fra 1995, er det nesten som vi leser en liten novelle inn i de få linjene......

Den andre diktsamlingen som er inkludert er Min tredje muskel fra 1999 (s. 63-120).  Den er ny for meg.
"Jeg sa: jeg har én muskel hjerte
Jeg har to muskler: leppene
Jeg har tre muskler: bli hos meg" (s.90)


Den starter nokså rystende og surrealistisk i året 1258 da mogul-høvdingen Hulagu Kahn erobrer Bagdad
Det var blodsutgydelser, massakrer og terror - Dahl dikter om forhandlingene mellom disse to "storhetene" - både mogul-høvdingen Hulagu og den rådende kalif ønsker begge å bli husket, å bli stående i tiden.
Og diktene går videre inn i moderne tid med krig og ødeleggelse, det er revolusjoner, det er hjemløshet og en apokalyptisk, kaotisk stemning i størstedelen av diktsamlingen Min tredje muskel ...... når kistene senkes, når historien skrives (s.77) - denne diktsamlingen er rett og slett rystende.
Niels Fredrik Dahl bruker også den revolusjonære forfatteren Vladimir Majakovskij sitt tragiske liv, kjærlighetssorg og selvmord i diktene her (s.84-97)
Det virker nesten som Dahl i denne diktsamlingen er inspirert av Majakovskijs futurisme, som betegnes i Store Norske Leksikon som: "original, dynamisk stil, full av overraskende metaforer, ofte utviklet til fantastiske, groteske bilder og dristige rim og rytmer som bryter med tradisjonelle rimregler og metra"
 

Fra tragedien rundt den russiske revolusjonære hopper han til et avisoppslag med massemorderen Thomas Quick
Dette er et stille sted - s.101
Jeg følte at hele denne samlingen fra 1999 ga meg sterke assosiasjoner til Allen Ginsberg  (hans "Howl and Other Poems" ble behørig studert for mange år siden i studietiden)

Dette var bare et kort lite glimt inn i denne urovekkende "Min tredje muskel"- samlingen fra 1999

Den tredje diktsamlingen Vi har aldri vært her før  fra 2011 - min favoritt (s.123-166), har jeg omtalt tidligere. Han skriver om kjærlighet og nærhet på en intens og personlig måte. Det handlet om å stå undrende overfor kjærligheten, lykken, lengselen - en reise inn i noe spennende og dristig - vakre, patetiske ord om kjærligheten....
 

Til slutt kommer et nytt, enkeltstående dikt fra 2017: Hvordan klare seg selv (s.169-174)
Et vakkert kjærlighetsdikt - jeg tolket det som lengselen etter å komme nær hverandre - å forstå hverandre:
"og det    skal være mulig å lese og forstå hva det vil si å være deg, være meg, være med deg, med meg".....(s.171)
 

Etterordet til Rune Christiansen (s.177-187) har overskriften "...og av og til kan jeg tro jeg er helt alene" - om Niels Fredrik Dahls poesi.
Christiansen starter med å fortelle en "anekdote" fra det virkelige liv - da han anbefalte Niels Fredrik Dahls diktbøker i en bokhandel i Bristol - "Helt spontant meldte jeg at de diktbøkene jeg hadde hatt størst glede av å lese, var Niels Fredrik Dahls Antecedentia (1995) og Min tredje muskel (1999)" (s.177)
Jeg skal ikke gjengi her hva Christiansen sier om Niels Fredrik Dahls poesi, men i korthet kan jeg si at han gir en fin innføring og omtale av diktningen til Dahl.
Niels Fredrik Dahls dikt er spesielle og skaper undring hos meg - noen ganger skaper de en uro-følelse, mens kjærlighets-diktene hans skaper en slags fredelig harmoni. For å si det på en dekkende, men klisjeaktig måte: diktene til Niels Fredrik Dahl rører virkelig strenger hos meg

Les selv og bli berørt - Jeg gir denne samlingen terningkast 5


Mine omtaler:
Vi har aldri vært her før - 2011
Dette er et stille sted - 2017 
Mor om natten - 2017

Wednesday, 4 July 2012

Tanker om bok - Niels Fredrik Dahl: Vi har aldri vært her før

Tittel: Vi har aldri vært her før
Forfatter: Niels Fredrik Dahl
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Oktober
Sidetall: 45
Isbn nr.: 9788249508860
Språk: NO 

Foto: Torunn Nilsen fra Forlag Oktober sin nett-side

Mine tanker om Vi har aldri vært her før:

Niels Fredrik Dahl sin siste utgivelse er diktsamlingen Vi har aldri vært her før. Det hadde da gått 12 år siden hans forrige diktsamling: Min tredje muskel  (1999).
Jeg har tidligere bare lest romaner og prosa-tekster av Niels Fredrik Dahl. Blant annet disse: På vei til en venn (2002), I fjor sommer (2003) og Herre (2009).  Den første romanen jeg leste var På vei til en venn - det er en roman som gjorde et sterkt inntrykk på meg - så vakker i all sin tristhet - det som har fascinert med mest ved denne forfatteren er det vakre og poetiske språket han bruker, derfor fattet jeg interesse for denne diktsamlingen da den kom ut.
Jeg leste denne over flere dager, måtte liksom dvele ved den, leve meg inn i stemningene, oppleve nærheten og kjærligheten som den handlet om.
For meg ble stikkordene: Å komme så nær et annet menneske som mulig, å utforske hverandre, å eksistere i et fellesskap, å gå veier sammen som man ikke har trått på tidligere, å vokse seg sammen…Det handler også om respekt og beundring for en partner. Diktene beveger seg på et åndelig plan, samtidig med at de er høyst fysiske og sansbare og sensuelle. Her er Eros og Agape til stede i høyeste grad. Når man leser disse korte diktene, føles det som man overværer en symfoni-konsert eller en sanselig ballettoppvisning. Han maler frem stemninger så man føler man er der fysisk til stede under lesingen. Så vakkert, så vakkert.
For meg handlet disse diktene også om å stå undrende overfor kjærligheten, lykken, lengselen…tenk å kunne skrive slik med vakre ord og patos, og det uten at det over hode føles klisje-aktig. Vi har aldri vært her før - blir en opplevelses-reise inn i noe spennende og dristig noe - dette er selvsagt helt subjektivt hva denne diktsamlingen ga meg.


Jeg vurderer den til terningkast: 5

Intervju med forfatteren
Anmeldelse i Dagbladet Kultur

"Vi har aldri vært her før" - Foto:RandiAa©
Mine omtaler:
Vi har aldri vært her før - 2011
Dette er et stille sted - 2017 
Mor om natten - 2017