Tanker om film - La den rette komme inn: filmatisering av John Ajvide Lindqvist sin roman av samme navn

En nifs vampyr-film med underliggende mening - den bygger på John Ajvide Lindqvist sin debut-roman - nå er han filmaktuell med Grensen

Jeg leste boken også - gitt ut på Damm forlag 2005, 521 sider ISBN13 9788204104960

Mine tanker om La den rette komme inn:

Fantasy filmer eller bøker har jeg aldri vært særlig interessert i, men jeg lot en gang (07.10.2010) denne filmen få en sjanse - boken også. Jeg lånte DVD på biblioteket - ble minnet om den nå, da forfatteren av boken (John Ajvide Lindqvist) var gjest hos Skavlan i kveld (03.11.2018). Dette var hans debut-roman - og nå er han aktuell med filmen Grensen
Kort om handlingen: Vi er i en forstad til Stockholm i året 1981 – en tenårings-gutt blir funnet drept med halsen overskåret, og blod borte fra kroppen – uhyggen sprer seg blant befolkningen, flere drap skjer -  men gutten Oskar blir tiltrukket av mysteriet – og blir blandet inn i dette. Oscar har sine problemer – han er ensom, han blir mobbet, foreldrene skilte seg – hevn blir også et tema i romanen.
Så flytter Eli inn som nabo, like gammel som Oskar - hun er også ensom - da er de to sammen  som støtter hverandre.
Jeg leste boken og så filmen fordi den ble anbefalt på en litterær lunch på mitt lokale bibliotek – jeg ble litt nysgjerrig på den.
Den hadde en trist, melankolsk stemning..det var det som gjorde den vakker synes jeg..rart egentlig med det vakre i dette groteske, og mobbingen og ensomheten og alt det vonde...så hadde den likevel en viss skjønnhet over seg; det må jeg vedgå.
Vemodig og vakker på mange måter, men jeg ble noe opphengt i at det var en vampyr med, (første gang jeg har lest om en)..og jeg fant ut at det ikke var helt min genre. Filmen så jeg etter boken for å se om det var noe jeg ikke hadde fått med meg, egentlig vakkert laget den også; men som sagt, det er en genre jeg ikke er helt bekvem med.
Jeg har full forståelse for at slike skumle, fantasi-vesener fascinerer mange. Og på en måte hadde nok denne romanen og filmen noe mer ved seg en ren vampyr-film, eller fantasy-film. Her var ensomhet i fokus - og to barn som søkte sammen og støttet hverandre mot kulde og en fiendtlig omverden.
Filmatiseringen var også effektfull med mørk vintertid og fallende snø og ikke minst gode skuespillere, så terningkast strekker seg mot 5

Her er en liten trailer fra filmen:  
John Ajvide Lindqvist talks about the film:

Tanker om bok - Jo Nesbø: Tørst

Denne er rå! Topp spenning for lesere som liker denne stilen - og det tror jeg det er mange av.

Tittel:Tørst
Forfatter: Jo Nesbø
Produsert av: LBF
Serie: Harry Hole-serien
Først utgitt: 21.03.2017
Spilletid: 18:41:53
ISBN Lydfil: 9788242164360
Målform: Bokmål
Innleser: Thorbjørn Harr
Sjanger: Krim og spenning

Jeg hadde lydfil fra Lydbokforlaget  - med veldig god innlesing av Thorbjørn Harr

Papirutgaven er utgitt på Aschehoug forlag, 2017, 528sider, ISBN 9788203361661

Jo Nesbø - foto av Thron Ullberg - fra forlagets side

Omtale fra forlaget:

«Tørst», Jo Nesbøs 11. bok om Harry Hole.
Et drapsoffer blir funnet i sitt hjem med bitemerker i halsen. Kroppen er tappet for blod. Kan det være vampyrisme - et svært omdiskutert felt i psykiatrien?
Tidligere etterforsker Harry Hole vet bedre enn noen at flere av krimhistoriens verste seriemordere har vært diagnostisert som nettopp vampyrister.
Men Harry har et annet motiv for å bistå politiet - morderen som slapp unna.

Mine tanker om Tørst:

De fleste av krim-bøkene til Jo Nesbø er ”Harry-Hole-bøker” – og Tørst  er den 11. i rekken – jeg har lest alle elleve – Det er 20 år med Harry Hole - Den første var Flaggermusmannen som kom i 1997 og den 10. var den jeg likte best: Politi som kom i 2013.
Her er en oversikt over Jo Nesbø-bøker jeg har lest - og datoer for lesingen/lyttingen:


Jo Nesbøs bøker har jeg lest først og fremst av nysgjerrighet – nysgjerrig etter å se hva mange liker innen kriminal-litteraturen - men jeg har jo egentlig alltid syntes at dette er litt for rått og "over-kill" for meg - likevel har jeg altså lest denne siste også - Tørst - som er "verre enn verst", og jeg kommer sikkert til å lese en eventuell oppfølger også....
Alle Harry Hole bøkene har et forrykende tempo og action-faktoren er høy – men denne slår vel alle rekorder. For de som lett blir skremt av å se eller høre om blod, blir dette kvalmende sterk kost - her er det vampyrisme og blodsutgydelser i stort monn. Men det er ikke bare en "vanlig" blodsugende vampyr som går løs – her er det et monster med en uhyggelig jern-tanngard av skarpe hogg-tenner vi har med å gjøre. Kan det bli mer skremmende? Dette fenger nok en god del lesere som er opptatt av ”fenomenet” vampyrisme – Jo Nesbø vekker nok manges interesse her – førsteopplaget skal visst være på optimistiske 300000 eksemplarer – Boken tenderte nesten over i fantasy genren, synes jeg – og det har aldri vært min lese-preferanse.
Blod, vold, tortur, mishandling og umettelig sex-behov er det mye av i Harry Holes politi-hverdag – og i Tørst topper det seg skikkelig - jeg må innrømme at jeg synes mange av kvinnene portretteres med et nokså uhemmet sex-liv – (vel, jeg er vel kanskje noe prippen og gammeldags i synet på denne ”sex-fikseringen”) 
Harry Hole har egentlig trukket seg tilbake fra all etterforsking til fordel for undervisning ved Politihøyskolen, men selv for han blir dette så makabert at han føler et kall til å få has på denne uhyggelige seriemorderen som "dater" kvinner gjennom ”Tinder-app-systemet” – her blir det et kappløp med tiden før altfor mange kvinner blir offer for jern-tanngarden.
Hole blir trukket ut av familie-idyllen - livet skulle egentlig nå være ektefellen til den vakre Rakel og ”pappa” til hennes sønn Oleg, som har valgt utdannelse ved politiskole som sin stefar. Det så endelig ut til at han hadde funnet freden og lykken i sitt liv – men vi vet jo at Hole ikke er laget slik at han ser hell og lykke og optimisme i sine omgivelser – så her får vi nok en del hint på at lykke er ikke noe man kan ta for gitt.....
Hole lar seg vel også bruke her slik at den usympatiske politisjefen Mikael Bellmann skal få ros og ære og en lettere vei til politisk karriere som kommende justisminister. Men i bunn og grunn er det nok hans eget "kall" som styrer Hole nok en gang. Vampyr-morderen legger opp til en ”lek” som han selvsagt fristes av – og den livsfarlige duellen er i gang.
Man møter mye av det samme persongalleriet i alle Harry Hole-bøkene, og det er hyggelig – de fleste av Harry’s kolleger er positive mennesker – og ikke på linje med Bellmann – politimannen Truls Berntsen er ikke alltid ”ren” og gjør noen svært dumme valg innimellom – men i denne romanen fikk jeg faktisk sympati for han etter hvert – den menneskelige skildringen Nesbø gir av Berntsen her, er noe av det som traff meg mest denne gangen. Positiv og vellykket er også den sentrale doktordisputasen i Tørst – opplegget og gjennomføringen av denne er et av høydepunktene.

Karakterskildringene er noe av det beste i boken, vi møter et veldig spennende persongalleri – blant annet en lege som er spesialist på blod, en ny-utdannet politispire - Anders Wyller, Katrine Bratt som har saken, den trauste Bjørn Holm med Toten dialekt og beina godt plantet i bakken, traust er også psykologen Ståle Aune, og her må det innhentes enda en ekspert psykolog, Hallstein Smith - og mange andre spennende typer.
Og så er vi på mange kjente navngitte steder i Oslo da – og det gjør lesingen ganske ”hjemlig” til tross for all gruen.

Ros skal også Nesbø ha for at han gang på gang greier å få leseren med seg på: ”aha – her har vi morderen” – og så var det ikke slik likevel – her gikk jeg i fellen flere ganger, mer skal ikke røpes.

Bok-tittel og cover-bilde er også noe som fenger ved denne romanen – det bloddryppende mordvåpenet, den grusomme tann-innretningen, skaper uhygge før man åpner boken, og ”tørst” er både morderen på sin ustoppelige leting etter blod-”kilder”, og tørst er også Harry Hole  - bare han tillater seg å tenke det – tørst på å oppklare mord-gåter, og tørst på alkohol – viljen til å holde seg helt borte fra alkohol er som oftest sterk nok – men når det røyner på som verst, sitter alltid leseren med frykten for at han skal slukke den (alkohol) tørsten også.

Konklusjon:

Her var mer vold, grøss, utspekulert ekkelhet enn jeg egentlig tåler - spennende, men langt fra "pen og pyntelig" krim - Spekulativ. Populistisk. Over stokk og stein. For grusom for meg - men man kan jo velge å ikke ta det så seriøst,  jeg tror Jo Nesbø har en humoristisk lek med leserne her - hans "over-kill" blir nesten noe komisk som man rister på hode av og konstaterer at den godeste Nesbø har i hvert fall fantasien på plass.
Det er en stor leserskare som elsker Harry Hole - og vil nødig gi slipp på han - det ligger nok til rette for en fortsettelse etter denne. Og jeg vil igjen falle for fristelsen til å lese den også, selv om jeg foretrekker "rolige", psykologiske thrillere.
Rent subjektivt er dette et terningkast 4 for meg fordi jeg oppfattet den altfor rå og spekulativ - men ser jeg på Trøst som representant for den genre den står for, så gir den vel alt og mer til egentlig - jeg skjønner at denne slår an og vil ha en stor og begeistret leser-skare. (Sett fra den vinklingen er vel terningkast 5 mer objektivt.)

Mine omtaler av andre Jo Nesbø-bøker:

• Sønnen
• Blod på snø
• Mere blod
• Tørst 
• Macbeth 

Tanker om bok - Steffen Kverneland: Vampyr

Bokens cover-bakside

Tittel: Vampyr
Forfatter: Steffen Kverneland
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 250
Språk: Bokmål
Illustrasjoner: Steffen Kverneland
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202520786

(Lesereksemplar fra Cappelen Damm)

Forlagets omtale:

Årets mest originale utgivelse.
En gotisk røverroman om den dystre hemmeligheten bak vår største maler, om svik, fortvilelse og syk kjærlighet, sett gjennom øynene til en forfyllet tegneserieskaper.
Ulikt alt annet du har lest. Og bedre enn det meste.
 
Steffen Kverneland (f. 1963) er en prisbelønnet norsk tegneserieskaper og illustratør, mest kjent for Amputerte klassikere (1994-2001), Olaf G. (2004, laget i samarbeid med Lars Fiske) og Munch (2013).
Mer om forfatteren

Video fra forlaget: 
 

Mine tanker om Vampyr:

Egentlig er jeg ikke noe "fan" av vampyrer i det hele tatt, men når Munch og Kverneland var inne i bildet, oversteg min nysgjerrighet vampyr-aversjonen - jeg måtte bare ta en nærmere titt på denne nye boken til Steffen Kverneland - nok en bok inspirert av Munch (og da nærmere bestemt Munchs maleri Vampyr):

File:Edvard Munch - Vampire (1895) - Google Art Project.jpg

Denne boken skiller seg ut fra den forrige Munch-boken som var en gjennomført tegne-serie (se min omtale av denne) - Kverneland begir seg nå ambisiøst inn i en ny genre - romanen eller mer spesifikt:grøsser-romanen - et dristig prosjekt vil jeg kalle det - av tegneren og kunstneren Steffen Kverneland -  og har han lyktes med prosjektet? (Min konklusjon kommer på slutten av blogg-posten)
Her er noen betraktninger rundt boken - det første jeg la merke til er at også denne boken har fått et kunstnerisk preg - et flott cover, vakkert design, med papir og trykk som gjorde den innbydende å bla i, og med flere fine illustrasjoner på sidene - (kunne kanskje vært enda flere illustrasjoner?)

Bokens cover innside

Boken er inndelt i 14 kapitler av passende lengde og med talende titler og en epilog til slutt: Lambda s.9, Dagboken s.32, Kisten i Åsgårdstrand s.73, Overfall s82, Transkripsjonene s. 85, Maleriet s.99, Dr.Kneipp's vinbar s.104, Grønland politistasjon s.112, Frihet s.127, Ekely s.130, Krypten s.139, Familieforbannelsen s.151, De levendes verden s.167, Lambda II s.185, Epilog s.207.

Ill.s4 - tekst s.5: En bloddråbe er en Verden med Solcentrer og Kloder - og Stjernehavet er en Bloddråbe - en diden del af et Legeme - Edvard Munch

Handlingen er spennende nok i seg selv - jeg skal ikke refere den i detalj - det vil ta bort mye av spenningen for andre lesere - men her er noen "glimt" inn i boken:
På de første to sidene er vi inne i Kristiania-bohemens tid - Kvernelands fantasier tar et sprang og plasserer Munch i sin tid på Karl Johan som blodtørstig vampyr - kan man tillate seg å spøke med slikt? Kan man behandle Munch på denne måten? Er ikke det vanæring? Mitt svar er: "ja, slikt kan gjøres i humorens, grøsserens og kunstens navn" 
"Åååh, denne brændende tørst! - den gjør meg gal! Med et hører jeg skridt - der kommer en pige med hastige trin - hun skrår over Karl Johan mod Studenterlunden. Jeg følger efter..... - ... tålmodigt venter jeg i mørket til jeg atter kan høre hendes skridt" (s.8)
Med disse linjene har vi stemningen og settingen klar. I første kapittel er vi i nåtid og Kverneland selv er hovedpersonen, det nye Munch-museet Lambda er bygd, ikke i Bjørvika for der feilet byggingen, så det ble Tøyen likevel.
(For å være ærlig liker jeg ikke design på arkitekturen for Lambda, det nye Munch-museet-skal-bli - med den skjeve "kalotten" - men jeg likte faktisk Kvernelands tegning av den bedre):

Lambda - ill.s.11

Romanen starter nåtiden med utstillingen som har fått navnet Døden, Skrik og Vampyr - men kunstutstillingen for Kverneland forstyrres av dagens oppslag om et grotesk mord ved Akerselva, ritualmord, overskåret hals, hengt opp og tappet for blod.

Jeg har ikke fått tid til å lese boken så nøye enda - bare lest overfladisk - men jeg sitter igjen med det inntrykk at dette var fantasifylt og egentlig humoristisk i all sin dysterhet og "Frankensteinisme" og Edgar Allan Poe-stil.
Litt frekt er det vel kanskje å gjøre Munch til Kristianias blodtørstige "ripper" - men Munch var jo en litt hemmelighetsfull og sær person, og han malte jo dystre og mystiske bilder - så det er vel ikke rart at Steffen Kverneland lar fantasien løpe løpsk. De dystre maleriene til Munch gjør han til romanens grusomme morder som forårsaker skrekk i Oslo - mordene blir mange, morderen er blodtørstig, ofrene tappes for blod - det er Dracula og Vampyrer som gjør slikt - men her er det Munch som er den skyldige.

Hovedpersonene i boken er altså Munch - streifende i sitt Kristiania, dengang da, og Kverneland selv i nåtid - vandrende i Oslos gater, eller for så vidt i litt fremtid - for det nye Munch-museet står jo ferdig.
For å gjøre vekslingen i tid tydeligere, er også tekstene skrevet i ulik "språktid" - et dansk-preget riksmål og et moderne bokmål, i tillegg sjonglerer Kverneland med muntlige dialoger i sin egen Haugesunds dialekt  - variasjoner i språkbildet fungerer bra og skaper en morsom effekt i romanen synes jeg.

Vil man lese en annerledes Dracula-roman, anbefales denne - For idéen, illustrasjonene, fantasien og kreativiteten vil jeg nesten foreslå for denne - terningkast:5 

Andre bloggere som har omtalt denne:

• Tine sin blogg 

Mine Kverneland-omtaler:

• Steffen Kverneland: Munch - tegneserie
• Steffen Kverneland: Vampyr - roman
• Steffen Kverneland: En frivillig død - tegenserie
• Kverneland-rommet i Litteraturhuset