Monday, 24 April 2017

Tanker om bok - Jo Nesbø: Tørst


Denne er rå! Topp spenning for lesere som liker denne stilen - og det tror jeg det er mange av.

Tittel:Tørst
Forfatter: Jo Nesbø
Produsert av: LBF
Serie: Harry Hole-serien
Først utgitt: 21.03.2017
Spilletid: 18:41:53
ISBN Lydfil: 9788242164360
Målform: Bokmål
Innleser: Thorbjørn Harr
Sjanger: Krim og spenning

Jeg hadde lydfil fra Lydbokforlaget  - med veldig god innlesing av Thorbjørn harr

Papirutgaven er utgitt på Aschehoug forlag, 2017, 528sider, ISBN 9788203361661


Jo Nesbø - foto av Thron Ullberg - fra forlagets side

Omtale fra forlaget:

«Tørst», Jo Nesbøs 11. bok om Harry Hole.
Et drapsoffer blir funnet i sitt hjem med bitemerker i halsen. Kroppen er tappet for blod. Kan det være vampyrisme - et svært omdiskutert felt i psykiatrien?
Tidligere etterforsker Harry Hole vet bedre enn noen at flere av krimhistoriens verste seriemordere har vært diagnostisert som nettopp vampyrister.
Men Harry har et annet motiv for å bistå politiet - morderen som slapp unna.

Mine tanker om Tørst:

De fleste av krim-bøkene til Jo Nesbø er ”Harry-Hole-bøker” – og Tørst  er den 11. i rekken – jeg har lest alle elleve – Det er 20 år med Harry Hole - Den første var Flaggermusmannen som kom i 1997 og den 10. var den jeg likte best: Politi som kom i 2013.
Her er en oversikt over Jo Nesbø-bøker jeg har lest - og datoer for lesingen/lyttingen:



Jo Nesbøs bøker har jeg lest først og fremst av nysgjerrighet – nysgjerrig etter å se hva mange liker innen kriminal-litteraturen - men jeg har jo egentlig alltid syntes at dette er litt for rått og "over-kill" for meg - likevel har jeg altså lest denne siste også - Tørst - som er "verre enn verst", og jeg kommer sikkert til å lese en eventuell oppfølger også....
Alle Harry Hole bøkene har et forrykende tempo og action-faktoren er høy – men denne slår vel alle rekorder. For de som lett blir skremt av å se eller høre om blod, blir dette kvalmende sterk kost - her er det vampyrisme og blodsutgydelser i stort monn. Men det er ikke bare en "vanlig" blodsugende vampyr som går løs – her er det et monster med en uhyggelig jern-tanngard av skarpe hogg-tenner vi har med å gjøre. Kan det bli mer skremmende? Dette fenger nok en god del lesere som er opptatt av ”fenomenet” vampyrisme – Jo Nesbø vekker nok manges interesse her – førsteopplaget skal visst være på optimistiske 300000 eksemplarer – Boken tenderte nesten over i fantasy genren, synes jeg – og det har aldri vært min lese-preferanse.
Blod, vold, tortur, mishandling og umettelig sex-behov er det mye av i Harry Holes politi-hverdag – og i Tørst topper det seg skikkelig - jeg må innrømme at jeg synes mange av kvinnene portretteres med et nokså uhemmet sex-liv – (vel, jeg er vel kanskje noe prippen og gammeldags i synet på denne ”sex-fikseringen”) 
Harry Hole har egentlig trukket seg tilbake fra all etterforsking til fordel for undervisning ved Politihøyskolen, men selv for han blir dette så makabert at han føler et kall til å få has på denne uhyggelige seriemorderen som "dater" kvinner gjennom ”Tinder-app-systemet” – her blir det et kappløp med tiden før altfor mange kvinner blir offer for jern-tanngarden.
Hole blir trukket ut av familie-idyllen - livet skulle egentlig nå være ektefellen til den vakre Rakel og ”pappa” til hennes sønn Oleg, som har valgt utdannelse ved politiskole som sin stefar. Det så endelig ut til at han hadde funnet freden og lykken i sitt liv – men vi vet jo at Hole ikke er laget slik at han ser hell og lykke og optimisme i sine omgivelser – så her får vi nok en del hint på at lykke er ikke noe man kan ta for gitt.....
Hole lar seg vel også bruke her slik at den usympatiske politisjefen Mikael Bellmann skal få ros og ære og en lettere vei til politisk karriere som kommende justisminister. Men i bunn og grunn er det nok hans eget "kall" som styrer Hole nok en gang. Vampyr-morderen legger opp til en ”lek” som han selvsagt fristes av – og den livsfarlige duellen er i gang.
Man møter mye av det samme persongalleriet i alle Harry Hole-bøkene, og det er hyggelig – de fleste av Harry’s kolleger er positive mennesker – og ikke på linje med Bellmann – politimannen Truls Berntsen er ikke alltid ”ren” og gjør noen svært dumme valg innimellom – men i denne romanen fikk jeg faktisk sympati for han etter hvert – den menneskelige skildringen Nesbø gir av Berntsen her, er noe av det som traff meg mest denne gangen. Positiv og vellykket er også den sentrale doktordisputasen i Tørst – opplegget og gjennomføringen av denne er et av høydepunktene.

Karakterskildringene er noe av det beste i boken, vi møter et veldig spennende persongalleri – blant annet en lege som er spesialist på blod, en ny-utdannet politispire - Anders Wyller, Katrine Bratt som har saken, den trauste Bjørn Holm med Toten dialekt og beina godt plantet i bakken, traust er også psykologen Ståle Aune, og her må det innhentes enda en ekspert psykolog, Hallstein Smith - og mange andre spennende typer.
Og så er vi på mange kjente navngitte steder i Oslo da – og det gjør lesingen ganske ”hjemlig” til tross for all gruen.

Ros skal også Nesbø ha for at han gang på gang greier å få leseren med seg på: ”aha – her har vi morderen” – og så var det ikke slik likevel – her gikk jeg i fellen flere ganger, mer skal ikke røpes.


Bok-tittel og cover-bilde er også noe som fenger ved denne romanen – det bloddryppende mordvåpenet, den grusomme tann-innretningen, skaper uhygge før man åpner boken, og ”tørst” er både morderen på sin ustoppelige leting etter blod-”kilder”, og tørst er også Harry Hole  - bare han tillater seg å tenke det – tørst på å oppklare mord-gåter, og tørst på alkohol – viljen til å holde seg helt borte fra alkohol er som oftest sterk nok – men når det røyner på som verst, sitter alltid leseren med frykten for at han skal slukke den (alkohol) tørsten også.

Konklusjon:

Her var mer vold, grøss, utspekulert ekkelhet enn jeg egentlig tåler - spennende, men langt fra "pen og pyntelig" krim - Spekulativ. Populistisk. Over stokk og stein. For grusom for meg - men man kan jo velge å ikke ta det så seriøst,  jeg tror Jo Nesbø har en humoristisk lek med leserne her - hans "over-kill" blir nesten noe komisk som man rister på hode av og konstaterer at den godeste Nesbø har i hvert fall fantasien på plass.
Det er en stor leserskare som elsker Harry Hole - og vil nødig gi slipp på han - det ligger nok til rette for en fortsettelse etter denne. Og jeg vil igjen falle for fristelsen til å lese den også, selv om jeg foretrekker "rolige", psykologiske thrillere.

Rent subjektivt er dette et terningkast 4 for meg fordi jeg oppfattet den altfor rå og spekulativ - men ser jeg på Trøst som representant for den genre den står for, så gir den vel alt og mer til egentlig - jeg skjønner at denne slår an og vil ha en stor og begeistret leser-skare. (Sett fra den vinklingen er vel terningkast 5 mer objektivt.)

Mine omtaler av andre Jo Nesbø-bøker:

4 comments:

  1. Det er så bra du holder fast ved Harry Hole, selv om du synes det er alt for ekkelt. Det var skikkelig creepy med det jerngebisset, men jeg liker sånt. Leste romanen Vampyr samtidig som jeg leste Tørst, så jeg fikk blod i bøtter og spann den uken :)

    ReplyDelete
  2. Det er bare én Jo Nesbø, Tine - og han har skapt sin egen særegne stil - mente du Vampyr av Kverneland?

    ReplyDelete
  3. Jeg har ikke prioritert denne boka, men vet at jeg kommer til å lese den. (Har jo lest alle de andre bøkene hans). Jeg syns Nesbø kan bli forferdelig grusom og blodig, men liker det han skriver likevel. Enig med deg i at han har en humor som på en eller annen måte ligger bak de mest blodige innfallene hans. Begynner faktisk å glede meg til å lese den!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, du "må" vel nesten lese denne, Åslaug - slik er det bare.

      Delete