Tanker om bok: Bokbloggerprisen for 2016 - Kortlisten

Her er bøkene som er nominert og kommet på kortlisten for Bokbloggerprisen 2016

Årets roman - har disse tre nominert:

    Vigdis Hjorth: Arv og miljø (Cappelen Damm) - lest
    Nicolai Houm: Jane Ashlands gradvise forsvinning (Tiden) - lest
    Tore Renberg: Du er så lys (Oktober) - lest

I Åpen klasse er disse nominert:

    Åsne Seierstad: To søstre (Kagge) - lest
    Catherine Blaavinge Bjørnevog: Um sakne springe blome (Samlaget)
    Torgrim Sørnes: Bøddel (Vigmostad & Bjørke) - lest
 
I tillegg kan man gi poeng til en Joker - 6-5-4-3-2-1 poeng til disse seks bøkene

    Leiligheten Nora Szentiványi (Oktober)
    Hviskeren Karin Fossum (Cappelen Damm)
    Hennes løgnaktige ytre Selma Lønning Aarø (Cappelen Damm)
    60 damer du skulle ha møtt Jenny Jordahl og Marta Breen (tegneserie – Forlaget Manifest)
    Blodskraft Lise Grimnes (ungdomsroman – Aschehoug)
    Lars er LOL Iben Akerlie – (ungdomsroman – Aschehoug)

Jeg valgte å gi 6 poeng til en av disse, og nøyde meg med det.

Jeg har lest alle untatt én - men skal etter hvert lese den også. Foreløpig har jeg omtalt bare to av bøkene - men flere omtaler kommer etter hvert.

Tanker om bok - Ida Jackson: Morfar, Hitler og jeg

Tittel: Morfar, Hitler og jeg
Forfatter: Ida Jackson
Antall sider: 264
Forlag: Aschehoug
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Målform: Bokmål
ISBN: 9788203292743

Jeg brukte Lydbok fra Lydbokforlaget - (men hadde også leser-eksemplar fra forlaget):
Produsert av: LBF
Først utgitt: 15.09.2014
Spilletid: 08:25:11
Antall CDer: 7
ISBN CD: 9788242159373
Sjanger: Biografier og memoarer
Innleser: Runa Eilertsen

Omtale fra forlaget:

Ida Jackson er barnebarnet til Per Pedersen Tjøstland - SS-mann, frontkjemper og redaktør for den nasjonalsosialistiske ukeavisen Germaneren. Hun fikk vite om morfarens bakgrunn ved en tilfeldighet.
"Morfar, Hitler og jeg" handler om hvordan hun måtte se familien sin - og seg selv - i et helt nytt lys. Hun lar leseren bli med på en reise inn i det ideologiske universet til Germanske SS Norge, kanskje den mest ekstreme organisasjonen i norgeshistorien. Forfatteren bruker det personlige for å formidle norsk krigshistorie på en ny måte. Og hun bruker møtet med fortidens ekstremisme for å forstå ekstreme strømninger i dag.

"Jeg er født i et Norge der krigen er et tema for actionfilmer, dataspill og humorprogrammer, der nazisme er synonymt med Caps Lock-misbrukende tapere i Dagbladets kommentarfelt. Jeg har vokst opp i en tid da krigen var et eventyr der alles besteforeldre var helter. Bortsett fra mine, viste det seg. En liten Wikipedia-artikkel avslørte at jeg ikke var etterkommer etter en «god nordmann»."

"Morfar, Hitler og jeg" er nominert til Kritikerprisen for beste sakprosabok, til Bokbloggerprisen 2014 og var nominert til Brageprisen.

Ida Jackson - Foto:Erik Dyrhaug

Om forfatteren - fra forlagets side:

Ida Jackson har skrevet sakprosa og barnebøker siden 2008. Hun har vært en aktiv blogger og samfunnsdebattant, har jobbet som kommunikasjonssjef i Store Norske Leksikon (snl.no) og er nå innholdsrådgiver i byrået Netlife Research. Boken "Morfar, Hitler og jeg" (2014) har fått stor oppmerksomhet og gode kritikker og er nominert til Kritikerprisen for beste sakprosabok, til Bokbloggerprisen 2014 og var nominert til Brageprisen

Mine tanker om Morfar, Hitler og jeg:

Denne boken ble litt vanskelig å skrive om, synes jeg. Min omtale bygger på stikkord-notater jeg gjorde under lyttingen av boken. Og jeg ser i ettertid at denne gangen ble det svært spredte "Tanker om bok".  Det får stå slik. Håper det likevel kan gi et lite inntrykk av denne interessante boken.

Det Ida Jackson skriver ble veldig personlig og nært å lese synes jeg - på meg virket det både positivt, og litt negativt.
Ida Jackson greier stort sett å være objektiv i forhold til stoffet, og unngår å være "beundrende" - det kan ikke ha vært lett å skrive denne boken.
For å skape avstand til stoffet og personen hun skriver om, omtales han som "Per Pedersen" når hun skriver om nazisten, og "morfar" når hun skriver om den gode bestefaren hun kjente i oppveksten.
Det som jeg spesielt hadde et noe ambivalent forhold til, er de synspunktene Ida Jackson så ærlig avslører om seg selv, spesielt de hun hadde da hun var yngre - synet på 11.september, synspunktene på "Gro", AP, "Utøya" - hun skriver om sin egen ytterliggåenhet, og konspirasjonsteorier - sammenligner med sin morfars standpunkter, ser likheter, selv om hennes ytterlig-gåenheter dro i andre retninger, så var det like fullt "ytterliggående".
Det er godt skrevet, men det blir liksom litt for personlig og for spesielt - det blir en del "prat", og noe "kvasi filosofisk" over det.

Hun går ut med visse mål for øyet - trodde jeg - for eksempel det å prøve å finne SS mannen bak morfaren, å finne en forklaring på "hvorfor", men hun kommer ikke ut med særlig mye svar på sine spørsmål - konklusjonen blir vel at noe av forklaringen på morfarens ståsted på 1930-40 tallet kan "forståes" ut i fra  det som rørte seg i samfunnet i mellomkrigstiden, det som oppildnede og idealistiske ungdommer samlet seg rundt i ungdomslag eller i menighetene, og det de samlet seg mot - slikt som jøder og homofile og frimurere.
Boken har vel størst betydning for forfatteren selv og hennes familie - kanskje som en slags terapi, det å forsone seg med den "andre siden" av "morfar" - det å kunne mestre skammen kanskje?
For de fleste vil det være nærmest en traumatisk opplevelse å få en helt annen morfar enn den man egentlig hadde opplevd - Ida Jackson var ikke helt forberedt på det hun fant ut om sin:  Per Pedersen Tjøstland, nazist og SS mann, frontkjemper, sterk idealist og redaktør av nazi-magasinet Germaneren - og krigsdømt som landssviker.Dette var en helt annen person enn Ida Jackson kjente som morfaren - men underveis i søken etter å finne ut mest mulig om han, dukket det opp barndomsminner som fikk en litt annen mening i lys av den historien hun nøstet opp. (For eksempel små, søte barnesanger, og tyske soldatsanger - Die Fahne Hoch - militær ryddighet og "Ordnung muss sein" - i tillegg til diverse litteratur i de hjemlige bokhyller).
Når hun starter sin "søken etter morfaren", har hun ikke mye å bygge på - de som eventuelt har visst noe i familien har lagt lokk på det hele, det er et ikke-tema - Ida søker på wikipedia og finner en liten artikkel på morfaren, hun søker på diverse fora for å se om det dukker opp noe - jeg fant for eksempel denne på et offentlig forum fra 2008:

Noe visste hun fra før - at morfaren hadde vært på den "gale" siden under krigen, men hvor galt det var, hadde hun nok ikke forestilt seg. Spesielt var det nok ille å finne ut at han hadde sett på jøde-utryddelsen på den "rette germanske måten". Med historien om Ida Jacksons morfar og hans meritter under krigen, kommer vi nært innpå dette med at idealismen bak nazismen blendet "vanlige" nordmenn - den var "En lysets engel" - slik Ronald Fangen så godt beskrev det i sin roman med den tittelen.
Det er mye Ida Jackson skjønner at hun har i "genene" sine etter morfaren, og det aksepterer hun, er til og med takknemlig for en god del av det - men hun setter en klar grense for "det andre" som hun ikke kan akseptere i sin "morfars-arv" - "Dyrkingen av den germanske kroppen slutter med meg", sier hun helt på slutten av boken.
Og hennes "morfar-forsknings-prosjekt" fikk henne også til å forstå at de nordmenn (og kvinner) som opererte på den "gale siden" - på nazismens premisser  - hadde deltatt i langt verre ting enn de var villige til å avsløre da de vendte hjem til Norge og rehabiliterte seg igjen etter krigen og etter dommene de fikk.
 I de fem årene hun arbeidet med dette stoffet, var det mange følelser hun måtte bearbeide. Men sannsynligvis var det viktig å si til seg selv at man kan ikke stå til rette for forfedres synder. Etter hvert fikk hun god hjelp og støtte av sin mor, som hadde vært nokså tilbakeholden og motvillig til å gå inn i dette materialet til å begynne med. Familien hadde lagt mer eller mindre lokk over "morfars" nazi-tilhørighet.
Avslørende tekster fant hun også i Germaneren som morfaren hadde vært redaktør av.
Ida Jackson har også prøvd å se nasjonalsosialismen, idealismen, og ekstreme holdninger  i et allment perspektiv - i lys av egne ytterliggående synspunkter i ungdomsårene og ellers ekstreme holdninger i dagens samfunn - og ikke minst peker hun på dette med ekstreme idealer i dag som får unge mennesker til å forlate Norge for å delta i "idealistiske" kriger i et fremmed land.
Det hun fant ut om Per Pedersen har hun fordømt i sterke ordelag og tatt avstand fra - men den morfaren hun kjente i sin oppvekst, er hun fortsatt like glad i og har gode minner om -
En interessant, viktig og lærerik bok - likevel får den ikke topp terning-kast hos meg. Det var noe uryddig over komposisjonen, den var litt ujevn og "sprikende" - til tider noe unødig "pratende" - men jeg ser helt klart viktigheten for forfatteren av å skrive en slik personlig bok.
Terningkast:4

Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson er en av bøkene på Kortlisten -Åpen klasse - til Bokbloggerprisen 2014

Bokbloggerprisen for 2014 Del 1
Bokbloggerprisen for 2014 Del 2
Bokbloggerprisen for 2014 Del 3
 

Tanker om bok - Ida Hegazi Høyer: Unnskyld

Tittel: Unnskyld
Forfatter: Ida Hegazi Høyer
Forlag: Tiden
Antall sider: 246
ISBN: 9788210053986
Utgitt: 2014   

Jeg hadde leser-eksemplar fra forlaget

Forlagets omtale av Unnskyld:

Man må være to, sa du, og jeg skulle vært en bok, og jeg skulle vært uendelig. Jeg skulle stått i hylla di, eller ligget på bordet ditt, eller hvilt i hendene dine. Og du skulle bladd i meg, lest i meg, tegna kruseduller i margen min, små dyr og strekmennesker, lev vel og la stå. Jeg skulle ikke ønsket mer. Jeg skulle ikke ønsket lenger. Men at du ville tilgitt denne boka. De minste orda, og de aller største.

En ung kvinne møter en ung mann, de flytter sammen nærmest umiddelbart, fullstendig oppslukt av hverandre. Men etter kort tid kommer de første tegnene på at alt ikke er som det skal være. Hva vet de egentlig om hverandre, hvor mye vil de vite, og hvor går den faktiske grensen mellom sannhet og løgn, drøm og virkelighet?

Ida Hegazi Høyer - Foto: Susanne Horn

Om forfatteren:

Ida Hegazi Høyer - (1981 - )
Ida Hegazi Høyer er opprinnelig dansk-egyptisk, har røtter i Lofoten, og er oppvokst i Oslo. Hun har studert sosiologi, men nå skriver og bor hun i Oslomarka. Hun har utgitt tre bøker. Debutromanen Under verden kom ut høsten 2012, etterfulgt av Ut i 2013. I 2014 kom romanen Unnskyld.

For romanene Under verden og Ut ble Hegazi Høyer tildelt Bjørnsonstipendet i 2014.

Mine tanker om Unnskyld:

Da er vi i gang med samlesingen av de seks nominerte til Bokbloggerprisen for 2014
Dette er en av de tre nominerte i klassen Årets roman.
Siden debuten i 2012 har Ida H. Høyer allerede rukket å skrive tre bøker. Alle titlene begynner faktisk på bokstaven U - Under verden i 2012, Ut i 2013 og Unnskyld i 2014.

Jeg begynner med hennes siste roman, fordi den står på Kortlisten til Bokbloggerprisen 2014 og skal leses i februar.

Da jeg startet lesingen av romanen må jeg innrømme at jeg  hengte meg litt opp i det monotone ved fortellermåten: så skjedde det…, så det…, så det. Og han sa…sa…, sa…. - men etter hvert som jeg kom inn i historien, så glemte jeg det - og fortellermåten og språket og hele "rekonstruksjonen" av et samboerforhold over et par år, ble en medrivende fortelling.
Jeg konsentrerte meg mer og mer om kjæresteparet og utviklingen av deres forhold - Hun, Jeg-personen, er 20 år, Han 26 år - Det er hennes fortelling - en fortelling om Han/Du,  om kjærligheten, om forhåpningene, om illusjonene og drømmene - Som fortellingen skrider frem, skjer det endringer - lykken drukner i motgang, håpløshet, illusjonene blir borte, løgner avsløres litt etter litt - men kanskje hadde tvilen og usikkerheten vært der i underbevisstheten allerede fra starten?
Hun beundrer og forelsker seg i Han som er "vellykket", akademiker, basehopper og mandig, Hun "bare" en barnehageansatt jente på 20 full av beundring -"Jeg likte tankene dine. Du ga meg en omverden, et voksenliv" sier hun (s.13).
Hovedpersonen er jo egentlig Han - Daniel, eller Sebastian - og hans forhold til livet, til realitetene og til sannheten. Vi skjønner gjennom hele fortellingen at her ligger det mye alvorlig og uhyggelig gjemt - vi øyner avsløringer som skal komme. Og det skjer på en stillferdig og fin måte - vi drives frem i historien mot "avgrunnen" som vi etter hvert forstår må komme.
Han avslører gradvis sitt forhold til livet eller rettere sagt misforhold til det, han snakker om basehopp, det snakkes generelt om ulike måter å begå selvmord på - uten at det gir henne noe tegn som hun burde være vaktsom overfor.
Og bokstavelig talt borer han seg under huden på Henne, - Hun bærer en ring av fiskesnøre hun har fått av Han, og den skjærer seg inn under huden på fingeren og blir en "symbolsk" del av henne. - Et sterkt bilde på den dominansen han har fått over livet hennes....
Historien om Sebastian innebærer også historien om to dyr som har funnet hverandre - en elg og et rådyr, ulike er de, men hører sammen ser de ut til at de  gjør - en sterk symbolikk for Han og Henne i denne romanen. Elgen og rådyret er der ved barndomshjemmet hans i mange år, men så skjer det en ulykke med dem, og de burde avlives - men Sebastian er ikke i stand til å se at han bør gi dem en smertefri død.
Vi hører også om den aggressive lille gutten i barnehagen der Hun jobber - Hun ser hva som sannsynligvis har gjort gutten til et problembarn, men "symbolsk" nok, gjør hun ikke noe med det  og gutten utvikler seg til en passiv, fraværende, liten skapning med "døde" øyne.
Ensomhet preger også Sebastian - hvor er vennene hans - vi følger paret på besøk hjem hos hans foreldre, og hjem til hennes mor -

Hjemme hos Sebastian sitter den deprimerte, dystre moren, og faren er som oftest ute på Taxi-oppdrag - og dette ekteparet og forholdet får vi høre mer om......

Etter hvert kommer spørsmålene og usikkerheten mer og mer i fokus hos Jeg-personen. Hun begynner å spionere på Sebastian - han er ferdig med "studiene" sier han, og har fått seg lærerjobb - men er han på skolen? - Hun ser han sittende på en benk, hunden Lily er med, men Sebastian sitter bare og stirrer tomt ut i luften. Den ene avsløringen etter den andre kommer for dagen - og det er mange hentydninger til Død i romanen - Hun lufter spørsmålet om måter å ta livet sitt på (s.75) - de betrakter en hummer som langsomt dør i kokende vann (s.90)
På en togtur, når toget må stoppe, snakker han om alle de som dør på skinnene (s.105), han snakker om "de sju ulike selvmords-kategoriene" (s.107)
Etter hvert får vi hint om Sebastians negative, pessimistiske syn på mennesket - på de som trenger andre, på de svake - "det er dem vi skal elske, folk som går sin egen vei, folk som klarer seg alene" (s.98), sier han, og videre at han "jobber med sitt eget uavhengighetsprosjekt" - Som et symbol på dette, ser jeg de ulike "brenningene" Sebastian gjør på peisen - som om han vil demonstrere at han er "uavhengig", det er boken om Howard Roark, det er NSB-jakken, (han fikk en jobb ved NSB), det er sekken.
"Hennes" mor har stilt han spørsmålet "Hvem er du?" (s.99) og han avslører at han er opptatt av Howard Roark figuren, og troen på individualisme og uavhengighet fremfor samarbeid.
Allerede som 12-13 åring hadde han lest boken om Roark - "Hennes" mor antyder noe slikt som at å være seg selv bevisst, å være glad i seg selv er en forutsetning for å elske andre. (s. 101)
Det virker som "Hennes" mor skjønner litt mer av denne Sebastian, og hun er ikke særlig positivt innstilt til at datteren skal gifte seg med han.

Vi skjønner vel etter hvert tegningen også, at det er mange bakenforliggende årsaker til at Sebastian har blitt denne "jeg-trenger-ingen"-personen. Og etter hvert ser vi også at om Han ikke trenger noen, så blir han likevel en ødeleggende "faktor" for omgivelsene, da spesielt for kjæresten.

Ca midtveis i romanen kommer avsløringer vi har hatt en "uhyggesfølelse" av helt fra første side - vi skjønner mer av hvorfor Sebastian er den han er. Sol - moren hans, et menneske i randsonen - spør "Jeg"-personen: Har Daniel fortalt deg noe om barndommen - (s.125) - og her kommer tragiske avsløringer. (Skal ikke røpe noe av dette)

Sebastian er ikke helt det han har gitt seg ut for, og moren hans er ikke utdannet lege, som han har sagt - og - ja, en bror har han hatt - han har beholdt "badeanden"
Og hva står "Unnskyld" for? - Hun har prøvd å nå inn til Han, men alt som er fortiet, alt som er gjemt bort i skap og under gulvplanker - ja, når man tror man kjenner kjæresten, når man tror det beste om folk - (og hvorfor skal man ikke gjøre det?) - så har det vel ikke vært så lett å komme "inn til" Sebastian, det er dette hun ber om unnskyldning for - Når hun kanskje begynner å forstå, er det for sent.
Men når vi ikke skjønner, forstår eller tolker tegnene, er det ikke alltid lett å hjelpe......
Et Unnskyld bør også sies for barnet som ikke ble tatt på alvor i barnehagen, for dyreparet som ikke ble avlivet i stedet for å lide - og - ja, det er mye å be om unnskyldning for når man ser rundt seg, det beste er vel å forhindre at man kommer til et stadium der man får behov for å si Unnskyld.

Det var en sterk roman, som gir leseren mye å tenke på…..
Terningkast:5
Bokbloggerprisen for 2014 Del 1
Bokbloggerprisen for 2014 Del 2
Bokbloggerprisen for 2014 Del 3
 

Tanker om bok: Bokbloggerprisen for 2014 - Kortlisten - Del 2

Da var Kortlisten til Bokbloggerprisen 2014 klar mandag 26.januar.

Kortlisten til prisen Årets Roman ser slik ut:

• Ida Hegazi Høyer: Unnskyld (Tiden) 
• Aina Basso: Finne ly (Samlaget) 
• Marit Kaldhol: Det skulle vere sol,vi skulle reise til Lodz (Samlaget)

Kortlisten til prisen Åpen klasse ser slik ut:

• Ida Jackson: Morfar,Hitler og jeg (Sakprosa, Aschehoug)
• Simon Stranger: De som ikke finnes (Ungdomsroman,Cappelen Damm)
• Ingvild Rishøi: Vinternoveller (Noveller, Gyldendal)

Det var ikke så mange av disse jeg nominerte - Men Vinternoveller i Åpen klasse var en favoritt hos meg. I romaner hadde jeg vel Tillers Innsirkling 3, og Myttings Svøm med dem som drukner som favoritter.
Jeg har ikke lest noen av de tre på "Årets Roman", men jeg har skaffet alle, og de skal leses.
Jeg har alle de tre på "Åpen klasse" og har lest og omtalt to av dem.
Nå skal vi til med samlesing av de seks bøkene, vi har god tid på det, fra 1.februar til 31.juli (2015)

Rekkefølgen for lesingen ser slik ut -  i parentes: ansvarlig "samlesings-leder":

Februar: Ida Hegazi Høyer: Unnskyld – ( Silje Risøy Helgerud  - Siljes skriblerier).
Mars: Aina Basso: Finne ly – ( Elin Brend Bjørhei - Bokelskerinnen)
April: Simon Stranger: De som ikke finnes – ( Line Tidemann -  Lines Bibliotek)
Mai: Ida Jackson: Morfar, Hitler og jeg – (Anita Ness - Artemisias verden)
Juni: Marit Kaldhol: Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz – (Gro Skrøvset - Groskro’s verden)
Juli: Ingvild Rishøi: Vinternoveller – (Ingalill - Moshonista)


Bokbloggerprisen for 2014 Del 1
Bokbloggerprisen for 2014 Del 2
Bokbloggerprisen for 2014 Del 3
 

Fine lese-uker ønskes!