Showing posts with label Biografi. Show all posts
Showing posts with label Biografi. Show all posts

Thursday, 14 November 2019

Tanker om bok - Hans Olav Lahlum: Reiulf Steen  - Historien, triumfene og tragediene


Kan noen biografi bli mer grundig? Godt håndverk av Hans Olav Lahlum dette. Lang er den, men interessant hele veien – og uvilkårlig får man sympati for hovedpersonen både som politiker og menneske.
Tittel: Reiulf Steen  - Historien, triumfene og tragediene
Forfatter: Hans Olav Lahlum
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2019
Antall sider: 672
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202303686
Jeg lånte boken på biblioteket

Bokens omtale på forlagets side:
Om forfatteren på forlagets side
Om Reiulf Steen - Wikipedia 

Mine tanker om Reiulf Steen  - Historien, triumfene og tragediene:

Man behøver ikke å være topp engasjert i politikk for å ta fatt på denne omfattende biografien. Men det hjelper å være i godt voksen alder kanskje - men også mange ganske unge politiker-spirer vil nok ha glede av (og kanskje nytte av) å lese boken om Reiulf Steen.
Første gang jeg hørte om den, var på Cappelen Damm sitt høstmøte i Trondheim - forfatteren selv snakket så inspirerende om biografien han hadde skrevet på i utrolig lang tid - min nysgjerrighet ble vekket.

Lahlum lanserer biografien - Cappelen høstmøte 19.09.2019 - Foto:RandiAa©
Jeg innrømmer at jeg hadde glede av å lese denne - mye mimring skapte den også hos meg - bokens svart-hvitt foto-galleri gjenskapte minner fra TV's første ti-år hvor det nærmest var underholdnings-programmer å se alle disse politikerne i aksjon - jeg minnes, jeg minnes, en kjær og svunnen tid (for å bli litt sentimental) - en uskyldstid, følte man da - men ser jo av denne biografien at det langt i fra bare var "uskyld" i politikken før i tiden heller.
Lahlum har lagt ned et  enormt arbeid det står respekt av i denne biografien. Jeg er nok mer tilhenger av biografiene hans enn hans krimbøker. Her fikk vi virkelig belyst og dokumentert Reiulf Steens liv - det var mye jeg ante, men lite jeg visste for sikkert på forhånd. Mennesket trådde i hvert fall klart frem for meg. Og i tillegg fikk jeg oppfrisket kjennskapet mitt til mange fremtredende politikeren fra 60 tallet og frem til 2000 tallet. Det var ikke snakk om mye metoo kampanje på den tiden. Og bra var vel det for mange som slapp billigere fra det den gang enn i dag.
Her noen av de mange illustrasjonene i boken;


Jeg skal ikke gå så detaljert inn på biografiens innhold, men noe bør nevnes. Reiulf Steen (1933-2014) blir fremstilt som en ganske betydelig politiker, selv om tilfeldighetene gjorde at han aldri ble statsminister – men partiformann for Arbeiderpartiet var han (fra 1975), og trakk i mange tråder det gjorde han – og han holdt også mange glimrende taler – (selv om han i utgangspunktet var temmelig beruset mange ganger). Men dessverre kom nok Reiulf Steens ”bragder” helt i bakgrunnen på grunn av kaos og tragedier som kanskje først og fremst var selvforskyldt. Lahlum lar oss forstå at det egentlig var et kunststykke av Reiulf Steen å makte det han gjorde, holde de gode talene, inspirere ungdom, engasjere seg i det meste – på bakgrunn av det harde livet han levde.
På mange måter er Steen fremstilt som en tragisk figur – og det er vel det inntrykket mange etter hvert fikk av han. Biografien nører vel også opp en del under ryktene om kjærlighetsforholdet mellom Gro og Reiulf  på 1970-tallet– historien om et seksuelt forhold mellom de to, om det er sant eller ikke, burde vel være av mindre interesse – det denne ”legenden” forteller, er vel mer interessant – at Reiulf Steen ofte fant trøst i sine ”affærer”, og kanskje han fant trøst i å snakke om dem også, enten de var helt sanne eller ikke. Lahlum tar med en del av disse pikante eventyrene på en ”skånsom” måte – uten at det blir noe større ”dyneløfting” av det – det har fått sin plass i biografien, men ikke særlig stor plass etter mitt skjønn…

Vi følger Steen som del av det politiske liv i Norge i noen ti-år, men vi får også et glimt inn i barndommen hans, med oppvekst i en industriarbeider-familie på Hurumlandet; det var nøysomhet, nesten fattigdom,– og en far som dør tidlig, en elsket storebror som også dør tidlig og skolegang som sluttet tidlig – og angsten og tilbøyelighet til depresjoner setter seg i gutten og forfølger han gjennom livet.  Reiulf Steen ble en hardt arbeidende politiker, og mye av dette livet gikk foran kone og barn – kvinneaffærer ble det også mange av,  alkoholmisbruk ble ”løsningen”  for å håndtere alt. I sine siste år var han ambassadør i Chile, Peru,  og Ecuador (1992-96) og levde sammen sin tredje kone Inés Vargas – avholdsmann ble han også, men Parkinson-sykdommen preget han mer og mer. 
Biografien lar oss ta del i hovedpersonens suksesser og fiaskoer – det er kanskje mest av de siste – og det skinner hele tiden igjennom at det er en kunnskapsrik historiker som formidler dette. Parallelt med beretningen om Reiulf Steens liv, karriere og fiaskoer, får vi også beskrevet og strukturert det politiske livet i Norge gjennom en del ti-år – forholdet til ”venstre-siden”, til kommunisme og Sovjet, til EU kamp og miljø-spørsmål – ja, mange av biografiens sider virker som en glimrende historie-bok rett og slett.

Konklusjon: Biografien er strukturert og oversiktlig med mange og relevante kapitteloverskrifter. H.O.Lahlum har også tatt med et rikholdig og flott billedmateriale - ikke bare av hovedpersonen - "galleriet" får oss til å huske det politiske Norge i denne personen - her var det mange kjente og "kjære" ansikter man kunne mimre over. Her var det mye å forholde seg til både når det gjelder Norgeshistorie, politisk spill og maktkamp, menneskelige relasjoner og tragedier. Ja, det er mye som foregår bak fasadene - den gang for noen ti-år siden som i dag. Interessant lesing. Velskrevet også. Og ikke minst opplysende. Det må understrekes at bokens innhold er nokså detaljert, noe spesielt politisk engasjerte lesere vil sette stor pris på. Som et tillegg i biografien kommer et enormt rikt notat- og kilde-materiale. Dette gir ikke bare interessant dokumentasjon på biografiens innhold, men det bekrefter også forfatterens grundige arbeid over en ti-års periode.
Her er mange timer med ganske spennende underholdning - anbefales - jeg leste de siste sidene på biblioteket fordi fristen for lånet gikk ut i dag - men det er faktisk en bok jeg kunne tenke meg å eie, og repetere deler av senere....
På biblioteket - iPhone-foto:RandiAa©
Terningkast:5 - og vel så det.....

Forfatteren presenterer biografien om Reiulf Steen:

Blogger Bjørnebok har også omtalt denne


Saturday, 2 February 2019

Tanker om bok - Tom Egil Hverven: Lyset i støvsøylen - En samtale med Håkon Bleken

Håkon Bleken uttaler seg om litt av hvert i samtalene med Tom Egil Hverven - her er det både alvor og humor, og ikke minst var samtalene i denne boken både lærerike og underholdende....
Tittel: Lyset i støvsøylen - En samtale med Håkon Bleken
Forfatter: Tom Egil Hverven
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2019
340 sider
1. utgave
Bokmål
Illustrert
ISBN/EAN: 9788205520660
Jeg hadde lesereksemplar fra forlaget.

Mine tanker om Lyset i støvsøylen:

En ting har jeg til felles med Bleken – Bysbarn, og glad i hjembyen min Trondheim. Jeg har alltid fulgt med i Blekens polemikker i byens avis - Adresseavisen – ikke absolutt alt jeg er enig i, men jeg må innrømme at jeg synes alt han sier bør han så gjerne få lov til å si – engasjerer seg det gjør han, og humoren tar brodden av det som for mange kan fortone seg som vel sterke uttalelser – men vi heier på han!
Jeg var med på å ”feire" Håkon Blekens 90-års dag nettopp i et arrangement i Trondheim kunstmuseum. Og jeg hadde selvsagt vært og sett 90-års utstillingen hans i Galleri Ismene

Litt om Bleken - Wikipedia
Bleken - Nettside
Da denne boken nylig kom ut på Gyldendal forlag, var det bare en bok jeg Måtte lese – og jeg rakk å lese en del i den før jeg gikk til arrangementet i Trondheim Litteraturhus – der forfatteren Tom Egil Hverven skulle ha en samtale med Bleken nettopp om denne boken og litt av det de hadde snakket med hverandre om i løpet av flere år.
Litteraturkritiker Tom Egil Hverven begynte allerede i 2015 med regulære samtaler med Bleken, med tanke på en bok om denne mangslungne kunstneren. Samtalene ble mange og likeså temaene - men først og fremst har boken eller samtale da et fokus på forbindelsen litteratur – billedkunst i Blekens liv og arbeider. Her er hva forlaget sier om boken.
Boken engasjerte meg fra første til siste side – man følte nesten man var til stede i samtalen(e) underveis i lesingen. Og alt var så typisk Bleken – full av humor og full av brodd, og ikke minst synspunkter på dette og hint. Særlig imponerte han meg med sine kunnskaper om forfattere og bøker. (Spesielt fordi jeg selv har lest det meste av det han nevner, og fordi jeg er veldig opptatt av litteratur) - Hverven har kloke innfalls-spørsmål og kommentarer underveis - de to utfyller hverandre godt - det er tydelig at de har "snakket seg godt sammen" .
Her innholdslisten - kapitler med dekkende tema-overskrifter, og til slutt en oversiktlig litteraturliste. I tillegg har boken mange sider med flotte gjengivelser av flere av Blekens kunstverk:

Jeg syntes alle kapitlene var like interessante - kapitlene 8 og 9 var av de lengste, og kanskje spesielt av interesse for meg.
Innledningen starter Hverven slik (s.7):
Hvervens Innledning er en god og opplysende begynnelse på boken (s.7-20) - vi hører litt om Blekens liv, og om hvordan arbeidet med denne boken kom i gang.
Og som avslutning på boken kommer tillegget med bilder - her er ett av dem (Fra serien om Hedda Gabler):

I flere av kapitlene kommer samtalen inn på Blekens oppvekst og hans forhold til foreldre og søsken – og han virker nådeløs ærlig. I kapitlet om kvinner forteller han også litt om noen forhold han har hatt – men han er ganske nøye her på ikke å utlevere hverken kvinnene eller seg selv for mye.
Når Bleken skal forsterke meningene sine om politikk eller kunst eller prestenes prekener for den saks skyld, så snakker han med følelser og ganske frimodig – ett favoritt-ord han bruker ofte når han skal forsterke det han sier er ordet ”jævlig” eller "jævla" – ellers så er språkbruken ganske riksmål og "pyntelig".
Døden liker han ikke så godt å snakke om: "Jeg må si jeg gruer meg til døden. Man vet ingenting om hva som skal skje etter døden. Det er fryktelig å tenke på".(s.69)
Dylan Thomas sitt vakre dikt om døden som nærmer seg, og at den bør man ikke gå stille og pyntelig inn i ble et motto for kunstutstillingen om Bleken på Henie Onstad senteret - Do not go gentle
Bleken har ved flere anledninger fremhevet dikteren Dylan Thomas - og som 90-åring fokuserer han på dette diktet:

Do not go gentle into that good night,
Old age should burn and rave at close of day;
Rage, rage against the dying of the light.

Her er resten av diktet  - Forståelig at Bleken fascineres av dette diktet - han sier selv at han har så mye ugjort, så mye han vil rekke å gjøre,  og nå i sitt 90-ende år ser han ut til å være aktiv som aldri før - i samtalene kommer det av og til frem at han nærmest ser ut til å kjempe sin kamp mot tiden......Men samtalene med Hverven er så absolutt ikke dystre og deprimerende, selv om de handler om døden,  hendelser under krigen, og da Bleken en gang var syk ganske lenge, og andre problematiske saker – så er det meste interessant og virkelig underholdende å lese - til og med "tvangsnevrosene" sine greier Bleken å få noe morsomt ut av.  De som mener Bleken er en "Grumpy Old Man" kan gjerne endre syn på han etter å ha lest denne samtaleboken. Men at Bleken er en mann med sterke følelser, sterke meninger, og sterke sympatier og antipatier, det kommer sterkt frem i samtalene - slik vi også har opplevd han her i hjembyen, både gjennom ord og kunstneriske uttrykk.
I denne samtaleboken får vi Bleken i stor porsjon, dette er detaljert om hans liv og hans kunst og hans synspunkter - og lesingen blir aldri kjedelig. Kanskje ikke alle er enig i samfunnskritikken hans og kritikkene han kaster over politikere og andre, men alle må innrømme at engasjementet er flott og beundringsverdig.

Og Bleken - mannen med skarp tunge og kvass pensel - er formidlet på en utrolig flott måte av Tom Egil Hverven gjennom denne boken. 

Konklusjon:

Boken anbefales på det varmeste - Blekens kunst og Bleken som menneske er godt formidlet gjennom denne, ikke minst på grunn av de kloke spørsmålene Hverven stiller og de gode kommentarene og innspillene han kommer med.
Terningkast: 5


Her er noe av samtalene i podkast form fra NRK

Og her er noen glimt fra arrangementet jeg var til stede på i Trondheim Litteraturhus og Hovedbiblioteket:
Hedda Gabler illustrasjoner og ny Bleken bok - Foto:RandiAa©
Tom Egil Hverven og Håkon Bleken i konsentrasjon om samtalen - Foto:RandiAa©
Håken Bleken - 90 år og fortsatt en klar-tenkende mann - Foto:RandiAa©
Avslutningsvis - et eksempel på Blekens allsidige engasjement - bildet er tatt for en del år tilbake - Bleken "blandet seg inn i" striden om Svartlamon på 1990 tallet. Da bydelen var truet av sanering gikk han sammen med kunstneren Håkon Gullvåg og malte veggen på et av husene. Veggmaleriet står der fortsatt - og området ble berget for fullstendig sanering:
By-politisk kunstverk på Svartlamon - Foto:RandiAa©

Tuesday, 23 December 2014

Tanker om bok - Perly Folstad Norberg: Huset på Singsaker

Tittel: Huset på Singsaker
Forfatter: Perly Folstad Norberg
Format: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Forlag: Pirforlaget
Språk: Bokmål

Innbundet
Illustrert
ISBN: 9788282870344 


Fra forlagets omtale:

Vi møter en mormor fra Tynset som i Eidsvolls gate 18b på Singsaker var enehersker i 55 år til hun døde i 1987. Morfaren kom fra Orkanger. Han var lærer på Lademoen skole og en pioner i skoleidretten i Trondheim. Faren kom fra Telneset. Han var strategen bak de omfattende kommunale tomteoppkjøpene i Trondheim på 1960 og 1970-tallet. Moren var historieforteller og sin manns hustru. Forfatteren vokste opp med utelek i gata, men også med organiserte aktiviteter man selv måtte administrere den gangen. Ektemannen har aner fra Trolla. I et nytt århundre har de barnebarn på Singsaker som gjerne vil høre beretningene om de gamle og om livet i bydelen. Forfatteren deler dem gjerne med flere


Mine tanker om Huset på Singsaker: 

"En bydelskrønike om oppvekst, familiebånd og byutvikling".Ved siden av skjønnlitterære romaner er dette så absolutt en genre som tiltaler meg, lokalhistorie, litt mimring fra kjente trakter, en spennende familie-"krønike" og til og med av en forfatter som jeg var kollega med en gang i tiden. Jeg driver selv litt "slektsforskning" i egne aner, og det er inspirerende å se hva andre finner frem til når de går litt tilbake i tid. Her var det mye spennende om foreldres herkomst og besteforeldre og oldeforeldre.

Innholdslisten ser slik ut:


Forfatteren tar utgangspunkt i mormoren og huset på Singsaker der hun bodde fra 1922 til 1987, og så er dette huset fortsatt bebodd av slekten - nå er det forfatterens barnebarn som bor der.
Forfatteren og mormoren - foto i boken

"Slektskrøniken" fører oss også til andre steder i Norge: Bergen, Stavanger, Røros, Tynset og Oslo blant annet. Og 1900-tallet blir beskrevet med krig og kjærlighet - i sentrum står en rik oppvekst på Singsaker -
Jeg likte spesielt beskrivelsen av bydelen Singsaker - med beskrivelse av gater og folk der, Singsaker skole, Singsaker-trikken og Eidsvollsgaten (s.185-214)
Forfatteren har funnet mye interessant materiale i form av bilder og brever. Mye blir selvsagt litt privat, men det gir et innblikk i hvordan folk levde og hvordan tidsepoken i ti årene fra 1930 og under krigsårene, og etterkrigstiden fortonet seg for familie og naboer.
Brevene faren Lars skrev til forfatterens mor, Aase, under krigen var hyggelig lesing, og spesielt fint er det at slikt blir tatt vare på innen en familie.
En riktig fengslende familie- og bydels-krønike var dette.
Mange som har vokst opp på samme tid som forfatteren, vil finne mye å identifisere seg med her.
Terningkast: 5


Saturday, 20 December 2014

Tanker om bok - Ruth Lillegraven: Manilahallen

Tittel: Manilahallen 
Forfatter: Ruth Lillegraven 
Antall sider: 231 
Utgitt: 2014 
Format: Innbundet 
Forlag: Tiden 
Språk: Nynorsk 
Form: dikt 
ISBN: 9788210054068 
Emne: Spiseforstyrrelser 

Fra forlagets side:

Manilahallen
Eit dikt. Eit liv
Som 33-åring blir ho innlagd på Modum bad, med ei kroppsvekt på berre 38 kilo. Birgit, fødd i 1946, gledesbarnet, gutejenta, ho som elskar dyr og skog, bøker og musikk. Korleis blei livet hennar slik?

Kvart menneske ber på si historie. Og den historia inneheld kjærleik, smerte, glede, sorg. Det mørkaste mørke og det lysaste lyse. Det er berre å spørje. Snakkar ein saman lenge nok, kjem alt fram til slutt. Slik blei boka du held i handa til. For Birgit finst. Ho svara då Ruth Lillegraven spurde. Manilahallen er biografien om Birgit, skriven som dikt. Eit heilt vanleg - og difor heilt uvanleg - liv, i ei bok du ikkje har lese maken til.

Ruth Lillegraven foto fra forlagets side:Paal-Audestad

Om forfatteren fra forlagets side:

Ruth Lillegraven
(21.10.1978 - )
Ruth Lillegraven kjem frå Granvin i Hardanger, og bur no i Lommedalen i Bærum. Ho debuterte med diktsamlinga Store stygge dikt i 2005 og har seinare gitt ut romanen Mellom oss og diktsamlinga Urd, som ho vann Brageprisen og bokbloggarprisen 2013 for, og Manilahallen (2014). Ho har i tillegg gitt ut fire bøker for små barn om søskenparet Mari og Magnus (sjå Samlaget).

PRISER
2012: Sokneprest Alfred Andersson-Rysst fond
2013: Brageprisen
2013: Bokbloggerprisen


Mine tanker om Manilahallen:

Vi følger livet til Birgit så langt tilbake i tid hun kan huske og frem til bortimot 70 år - en roman eller kanskje heller en biografi i dikt - med en oversiktlig inndeling:
Prolog: Knokkelkontakt - (Det er når hun kjenner knoklene sine at hun har "herredømme" over livet sitt)
Del 1 - Sommarfuglsus og vrimlevind - s.21 - en barndomsbeskrivelse
Del 2 - Larmen og livet - s.75
Del 3 - Kantar og konturar - s.115
Del 4 - Og trea skiftar - s.155
Del 5 - I midten av stjerna - s.174
 

De ulike delene gir oss et innblikk i ulike perioder av livet - det første inntrykket vi får er av et barn som nærmest roper på oppmerksomhet, et barn som vil bli sett - en lekebøtte med sand blir kastet utover et nyskurt gulv:
her er bøtta mi
her er sanden min
og her er eg
At hele dikt-romanen går i ett, med korte setninger uten punktum og ingen "store" bokstaver, gjør den til spennende lesing som man må se i en sammenheng - de ulike periodene av livet glir over i hverandre - barnet opplever tidlig fødsel på gården, kalven hun blir glad i, men også det triste når den blir slaktet og lekekameraten er borte. Som 4-åring opplever hun også at moren blir borte på sykehus en stund.
Som 7-åring kommer mer utrygghet inn i livet hennes, de flytter fra gården og til mer bynært strøk - og allerede nå opplever hun mobbing, enda verre blir det når hun som 12-åring blir mobbet, voldtatt og truet - og ingen voksenperson i nærmiljøet tar ansvar og gir henne trygghet - fra da av dukker alltid "skuggen bak ryggen" opp når livet er problematisk - og skammen blir noe som preger henne - som 18-åring blir hun gift og får barn, og som 20-åring har hun to barn - skilsmisse og "raud-dame"-tid følger med demonstrasjoner og aktivist-miljø, studier og vaskejobber, nytt ekteskap med Asgeir-teolog, sønnen Hans er nå 7 år, og datteren Stina er 5, og så kommer Simen når hun er 26 - og etter han kommer slankingen og sykdommen - anoreksia. Som 33-åring begynner sykehusoppholdene -

så byrjar dei spørja og
grave, peike og plage
(s.122)
åttitalet kjem
dette tiåret etter
modun, og før deg

Så jobber hun for lokalradio, skal intervjue en kriminell - det blir et nytt forhold - hun opplever å blir mormor - hun opplever sykdom og elendighet - hun får en diagnose - Sjøgrens syndrom - hun har hatt både det ene og det andre:
men flaks har du
ikkje hatt,seier legen
Litt flaks blir det kanskje, hun arver onkel Oskar - og så var det hjelp å få på Modum
og manilahallen etter rommet med
med dei store vindauga, dei
som slepper inn lyset og
lufta og livet

Manilahallen er salen på Modum Bad som ble noe positivt i livet hennes - oppholdet fikk livet hennes inn i en bedre fase.

I 2006 er hun 60 år - hun er tilbake til barndommens hytte - et levd liv - kanskje er man herdet - kanskje har man lært seg å holde ut, å takle dette livet på en eller annen overlevelsesmåte:
dette er mi gate
dette er mitt folk
dette er mitt liv - (s.231)
Kanskje har man sin plass og hører til noe sted, tross alt. Birgits liv og dikt-romanen om henne er vel kanskje ikke så mye annerledes enn mange andre livshistorier - men egentlig har vel hvert menneske sin egen enestående historie - Birgits liv var i perioder tungt og slitsomt og problematisk, Ruth Lillegraven har skrevet hennes liv slik at leseren nesten føler det på kroppen - og hovedpersonen har nok møtt litt mer motgang enn gjennomsnitts-mennesker vi kjenner.
Jeg har oppsummert noen "streif-glimt" av Birgits liv - av Lillegravens fremstilling - Det kunne ha vært et "diktet" liv, men her har Lillegraven tatt utgangspunkt i en historie fra virkeligheten

I Urd var det også en livshistorie hun skildret, men den livshistorien opplevde jeg litt mykere, varmere, mer positiv enn historien om Berits liv - skjønt Manilahallen fortalte vel også på mange måter en positiv historie om et menneske som tross problemer og motgang hadde evnen til å reise seg og ta det livet bød på av godt og vondt, Berit hadde evnen til å glede seg over naturen, menneskene rundt seg, barn og barnebarn - hun deltok i samfunnslivet, i demonstrasjoner og var på mange måter et aktivt og positivt menneske - hennes livs-historie blir så mye mer levende og spesiell når den trer frem gjennom korte dikt-linjer, i stedet for en lang, og kanskje kjedelig roman - historien er meget vakkert fortalt av Ruth Lillegraven. - Jeg må innrømme at det var først og fremst den fine måten denne historien var fortalt på - mer enn selve det som skjedde i livet til en kvinne - som gjør at jeg velger å gi den terningkast:5

Kilde: Jeg lånte boken på biblioteket

Andre bloggere som har omtalt denne:
Mine omtaler:
Urd - Ruth Lillegraven - dikt
Manilahallen - Ruth Lillegraven - dikt
Skogen den grøne - Ruth Lillegraven  - dikt - barnebok

Alt er mitt - Ruth Lillegraven - kriminalroman




Thursday, 6 November 2014

Tanker om bok - Ketil Bjørnstad: Veien til Mozart

Tittel: Veien til Mozart
Forfatter: Ketil Bjørnstad
Forlag: Aschehoug & Co
Utgivelsesår: 2014
Format: Innbundet
ISBN: 13 9788203357640 
Omtalt tid: 1700-tallet
Omtalt person: Wolfgang Amadeus Mozart
Språk: Bokmål
Sider: 427
Utgave 1 
ES: Boken er nå 11.01.2021 innlest av Anders Ribu hos LBF – Spilletid 12.41.16 - ISBN Lydfil:9788203367120

Omtale fra forlaget

Desember 1791 dør Wolfgang Amadeus Mozart trettifem år gammel, midt i sin mest intense skaperperiode. Han har levd et liv uten barndom, drevet frem av musikken og faren Leopolds ærgjerrige vilje. Han har spilt og sjarmert utallige hoff i Europa, imponert fyrster og konger med sin eiendommelige musikalske begavelse.
"Veien til Mozart" er en biografi som bygger på Mozarts brev og ny forskning. Men det er også en erindringsbok der Ketil Bjørnstad forteller om sitt første møte med Mozart, i stuen hjemme på Røa. Han skriver om hvordan det var å vokse opp med en komponist han fortsatt spiller hver dag. Det handler også om valgene Ketil Bjørnstad måtte ta tidlig i livet, da han hoppet av karrieren som klassisk utøvende pianist og isteden søkte seg en fremtid som forfatter, komponist og jazzmusiker

Ketil Bjørnstad - fotograf:Lars Eivind Bones
Ketil Bjørnstad, født 1952 i Oslo, er pianist, komponist og forfatter innen mange sjangre. Sin litterære debut fikk han i 1972 med diktsamlingen "Alene ut", og siden har han skrevet romaner, skuespill og debattbøker samt dokumentarromaner om Oda Krohg, Edvard Grieg, Edvard Munch, Ole Bull, Hans Jæger og Bendik Riis. Til Bjørnstads romaner hører trilogien "Drift", "Drømmen om havet" og "Veien til Dhaka" samt den tematiske trilogien "Fall", "Ludvig Hassels tusenårsskifte" og "Tesman". "Til musikken" (2004) fikk sin frittstående oppfølger i "Elven" (2007) og "Damen i dalen" (2009). I 2008 fikk Ketil Bjørnstad den ærerike franske «Prix des Lecteurs» for romanen "Til musikken" (2004), og han ble to år senere nominert til «The Independent Foreign Fiction Prize». Hele trilogien er utgitt i en rekke land til storslagen mottagelse. Bjørnstad har også skrevet de kritikerroste romanene "De udødelige" (2011) og "Verdens ende" (2012).
Mer info om forfatteren
Forfatterens web-site

Mine tanker om Veien til Mozart

Da jeg leste Trilogien Til musikken, ble jeg så engasjert og musikkglad at jeg gikk hen og kjøpte meg et nytt musikkanlegg og mer musikk av komponistene nevnt der…
Jeg tenker det blir mer Mozart etter denne.
Jeg er utrolig fascinert av Ketil Bjørnstad som forfatter, musiker og "tusenkunstner" - han overbeviser som skjønnlitterær forfatter, men også når han beveger seg på det biografiske området - jeg ble rent trollbundet da han i 1984 dro meg inn i Oda Kroghs forunderlige bohem verden
I denne biografiske betraktningsboken på Mozart gjør han en fin personlig vri på det hele - vi blir kjent med den store komponisten Wolfgang Amadeus Mozart gjennom Ketil Bjørnstads vei til han.
Veldig engasjerende skrevet. Bjørnstads første møte med Mozart i tidlige barneår, en mor som spilte han og en far som påskyndet det hele - var ikke en jublende suksess i starten - men etter hvert ble Mozart en viktig komponent i K. Bjørnstads liv, en sterk relasjon som har blitt livslang.
Tilbakeblikket på Veien til Mozart starter med "nåtiden" forfatteren får en sterk Mozart-opplevelse på et hotellrom i Fredrikstad 2013, i anledning en Mozartfestival hvor han skal opptre .. det er et program han tilfeldigvis får inn når han slår på TV, (Svensk dokumentar. Regissør Martin Widerberg skildrer et komplisert forhold til sin far Bo Widerberg, kjent for filmer som "Elvira Madigan" og "Å leve, det er å elske". Samtidig forteller han om farfaren, seg selv og sine to sønner. Det krever mot å utforske forholdet til sin egen far) og Mozart hørtes som bakgrunnsmusikk i filmklippet fra Elvira Madigan.
Gjennom kunsten - musikk og litteratur - har man en innfallsport til å forstå ting i livet, har Bjørnstad gitt uttrykk for i intervju.

Og her kombinerer Bjørnstad sine kunnskaper om musikk (spesifikt Mozart) med sine glimrende evner som forfatter - her har han suverent greid å kombinere en fengslende beretning om den spennende Mozart, med en biografisk beretning om seg selv og sin måte å forstå sin egen verden på og ikke minst veien mot kunnskap og forståelse av musikk-geniet Mozart.

Det var ikke gitt at Bjørnstad skulle gå en klart opptrukket pianistvei selv - men gjennom møte med den rette pianolæreren Amalie Christie og pianisten Robert Rifling, hennes første ektemann, og Dan Lindholm,  hennes andre ektemann som var Bjørnstads lærer på Steinerskolen, fikk Bjørnstad med seg en vektig ballast i sitt musiker-liv. At han endret vei gjennom samarbeid med Ole Paus, var sikkert nok også viktig for Bjørnstad - (men her følger jeg ikke helt med for en av veldig få, jeg har aldri vært noe Ole Paus-tilhenger.)
For å dokumentere Mozarts liv best mulig, har Bjørnstad brukt et rikholdig dokumentar-materiale. Spesielt synes jeg alltid det er spennende med autentiske brever brukt i biografier - selv om man kanskje også der må regne med en liten feilmargin da brevskrivere ofte kan pynte på, eller overdrive realitetene litt i brev. Men en del av disse brevene ga meg faktisk et mer nyansert syn på Mozart enn jeg hadde fra før - noen av brevene er ganske saftige og løsslupne - han hadde sansen for damer, en spesiell favoritt var ungdomskjæresten Bäsle.
Selv om Mozart døde tidlig (bare 35 år gammel), er det utrolig den innflytelsen han har hatt hele tiden etter sin død, både i den klassiske musikkverdenen og i pop-musikken og i film-industrien.
Gjennom Bjørnstads beskrivelse forstår vi at Mozart gikk glipp av en "normal" barndom når han drives frem av en ærgjerrig far, så slik skiller nok Bjørnstads liv seg vesentlig fra Mozarts. Selv om K. Bjørnstads mor pushet på, spesielt når det gjaldt Mozart og pianotimer, så ble det også rom til en barndom med lek og fantestreker for Bjørnstad. Og denne biografien om Mozart fikk en ny og engasjerende vinkling når den store komponistens liv for ca 250 år siden blir sett i sammenheng med en norsk musikers liv og virke i nåtid.
Bjørnstad skriver underholdende om Mozarts strevsomme vei til berømmelse, om konsert-turneene og viktigheten av å komme inn med musikken sin i hoff-kretsene - vi hører om et strevsomt turne-liv som skulle innbringe penger til livsopphold for familien samtidig med jakten på ære og berømmelse - vi skjønner også gjennom biografien at dette var et liv som gikk hardt utover Mozarts helse.
Ketil Bjørnstad hadde større muligheter enn Mozart til å velge en vei til musikk eller ikke, uavhengig av foreldrenes ønsker eller økonomiske hindringer - Bjørnstad vegret seg lenge mot Mozart: "Jeg kunne tralle og synge Mozart hvis mor absolutt insisterte……Men å sitte på pianokrakken? Aldri!" unnskyldningene var mange:"Dessuten hadde jeg problemer med synet. Dessuten var jeg kvalm.Virkelig kvalm."(s.86) - Men så skjedde det ting som gjorde tiltrekningen mot Mozart litt større etter hvert - blant annet fikk han oppleve Kirsten Flagstad, sammen resten av familien, i 1959. (Moren var sufflør i Operaen):
"Jeg kunne ikke lenger si at jeg ikke likte Mozart. Jeg var overveldet av Mozart. Etter endelig å ha sett Tryllefløyten, kjentes det som om jeg kunne hele operaen utenat…..Da vi møttes utenfor  sceneinngangen noen minutter senere, klemte vi hverandre, alle sammen. Det kjentes som om vi alle var kommet tilbake fra verdensrommet."(s.103)
Og så litt senere er det Amalie Christie som blir et vendepunkt i Bjørnstads musiker-karriere - han beskriver hvordan hun på en dyktig pedagogisk måte begynner med teen og den gode samtalen - før veien går til spille-timen ved pianoet - og senere skildrer han sitt siste møte med henne: Det var etter at Til musikken hadde kommet ut, at jeg så henne for siste gang. Da var hun mange og nitti år……..Gleden i ansiktet hennes da hun så meg. Det vakre smilet. Det utforskende blikket. Chanel no.5. Jeg kunne ikke holde tårene tilbake. En bedre venn og lærermester hadde jeg aldri hatt." (s.382)

Dette ble bare noen glimt inn i og strø-tanker rundt en anbefalelses-verdig "biografi" som viser oss Veien til Mozart samtidig med at vi leser om den store Mozarts barndom og vei til "toppen" - og hvordan forfatteren Ketil Bjørnstad også gikk sin vei til Mozart.......og så avrundes det hele der det begynte, i hotellrommet i Fredrikstad - der Bjørnstad forbereder seg på sin improvisasjon over Mozart - temaet til Elvira Madigan var sikkert med?
Terningkast:5


Her litt Mozart-musikk: 


Andre som har blogget om boken:
Det var hyggelig å få boken fra forfatteren med hilsning inni - det var i etterkant. Jeg hadde lånt den først fra biblioteket - og omtalt den "uavhengig" - men det er så absolutt en av de bøkene jeg gjerne vil eie:

ES: Konsert med forfatteren på Ringve Museum 08.02.2015 - Veien til Mozart

Mine omtaler av noen av Ketil Bjørnstads verk:

Thursday, 23 October 2014

Tanker om bok - Tore Rem: Knut Hamsun - Reisen til Hitler

 
Tittel: Knut Hamsun - Reisen til Hitler
Forfatter: Tore Rem
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 395
Innhold: Illustrert
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202413736
Kategori: Samfunn og debatt og Biografier

Fra forlagets side:

Lørdag 26. juni 1943 tok Adolf Hitler imot den verdensberømte norske forfatteren Knut Hamsun i sitt hovedkvarter Berghof. Ganske raskt utviklet dette møtet seg til en katastrofe. Samtidig som han insisterte på sin troskap mot Føreren, talte Hamsun ham midt imot. Det endte med at en svært irritert Hitler brått avsluttet seansen. Han skal ha vært rasende i dagevis etterpå, og frabedt seg ytterligere besøk av slike kunstnerskikkelser.
Basert på et rikt nytt kildemateriale forteller Tore Rem for første gang historien om dette spektakulære øyeblikket i sin fulle bredde. Hva var det egentlig som skjedde da disse to ulike autoritetene støtte sammen? Hvordan kunne dikteren Hamsun tro at han skulle overbevise diktatoren Hitler? Hva er forholdet mellom kunst og politikk, mellom kultur og nazisme?

Knut Hamsun. Reisen til Hitler handler først og fremst om de sju dagene Hamsun er på reise til og fra Hitler, men den begynner med forfatterens livsreise. Fra opprøret mot Ibsen, via Nobelpris og berømmelse, til Ossietzky-saken, krigsskriveriene og forfatterens forhold til «jødespørsmålet». Slik belyser denne boka ikke bare den begivenhetsrike, kortere reisen til Hitler, men også episoder fra den lengre reisen som formet Hamsuns holdninger og selvforståelse.
Om forfatteren Tore Rem

Mine tanker om Knut Hamsun - Reisen til Hitler:

Knut Hamsun har alltid interessert meg, og jeg har lest det meste av bøkene hans - med Markens grøde som en favoritt. Jeg har opp gjennom årene også prøvd å få med meg det meste skrevet om han og kommentert i TV og andre media.
Da jeg fikk anledning til å se nærmere på denne ny-utkomne, fyldige boken av Tore Rem, grep jeg sjansen og jeg bare måtte begynne å lese den med en gang.
En takk til Cappelen Damm forlag.
Nå har jeg bare rukket å lese deler av den og sett på det rike bildematerialet -  et uttall flotte illustrasjoner, mange av dem har jeg aldri sett før. Den har en spennende innholdsliste, og et fyldig tillegg på slutten med noter og stikkordregister. (Jeg kommer med en fyldigere omtale når den er ferdiglest).
 

Når det gjelder Hamsun og min beundring for han som dikter, så må jeg si at i underbevisstheten har jeg på en måte greid å skille mellom forfatteren og privatpersonen - som historielærer i videregående skole har jeg alltid vært klar over Hamsuns ståsted på 1930-40 tallet når det gjelder nazistisk ideologi og engasjement.
Jeg har heller ikke vært av den oppfatning at han var "villfaren" på grunn av alder, demens eller andre "unnskyldende" årsaker. For meg har Hamsuns politiske tanker og ideologi fremstått som et bevisst og gjennomtenkte valg - nå var jeg spent på om det kom frem noe nytt i denne boken.....og ved første lesing finner jeg faktisk god støtte for den "Hamsun-oppfatningen" jeg har fra før.
Boken fokuserer først og fremst på det spesielle møtet Knut Hamsun fikk med Hitler i juni 1943, Hamsun var da 83 år gammel.
En nobelprisvinner i litteratur (1920) som går sine egne veier og møter tidenes største diktator..en beundrer av nazi-Tyskland og en forakter av England og det folk der står for.
Tore Rem har samlet mye materiale og arbeidet grundig med dette verket for å komme så nær det dokumentære, eller "sannheten" rundt dette møtet som mulig, og ikke minst "sannheten" rundt spørsmålet  hvor "stor" nazist var egentlig Hamsun?
(Jeg har tidligere lest Ingar Kolloens Hamsuns biografi hvor også dette møtet blir omtalt.)
Et merkelig møte - Hamsun en stor beundrer av Hitler, men likevel våger han å fornærme Hitler ved å fremme ønsket om å få fjernet Josef Terboven, den øverste tyske myndighet i Norge. Tore Rem legger vekt på den kjensgjerningen at Hamsun var en stor beundrer av Quisling, og ønsket å styrke hans makt mest mulig. Men ønsket om fjerning av Terboven var ikke et tegn på at Hamsun ikke var "god nok" nazist..
Av det jeg foreløpig har lest i boken, slår Rem sterkere fast det som enkelte har dempet noe ned - Hamsuns tydelige tilknytning til nazismen, og at nobelprisvinneren Hamsun (som hovedsakelig fikk sin nobelpris med tanke på Markens grøde) ble en figur for tysk propaganda.
Bokens tittel "Reisen til Hitler" får dobbel betydning - Tore Rem prøver å få frem Hamsuns "reise" i mannens eget personlige liv som førte han fremt til det nazistiske ståsted han endte på og i tillegg den konkrete reisen han foretok for å møte Hitler.
Det kommer også frem i boken at Hitler kunne beundre Hamsun fordi han følte seg "beslektet" med han - hans kunstneriske side og hans vei fra ingenting til noe stort. Videre understreker Tore Rem at Hamsun var enormt populær i Tyskland - han kunne vel støtte opp under dette med den ariske, sterke rase - Isak Sellanraa i Markens grøde var et utmerket eksempel på et slikt menneske.

Slik kunne forfatterskapet brukes i den nazistiske propaganda - den sterke, rene ariske rasen…

Tore Rem kommer nært innpå dette, og det er av stor interesse alt kildematerialet han bruker i denne boken. Han setter også søkelyset på Marie Hamsun og hennes holdninger, spesielt hennes utilslørte antisemittiske uttalelser - det er sterke ord han har funnet i noen av hennes brever.. ( for eksempel til venninner.)
Også dagboknotater fra propaganda-ministeren Goebbels har Tore Rem brukt for å vise Hamsuns posisjon blant nazistene innenfor det tyske riket.
Denne boken av Tore Rem  setter vel Hamsun og hans politiske ståsted på rett plass - en gang for alle kanskje?
For noen som beundrer Hamsuns litteratur, kan dette aspektet ved forfatteren være vanskelig å ta med i synet på han - men personlig tror jeg det blir mer mytespinneri om man legger lokk på slikt - uansett, Hamsun kunne skrive, han var en stor forfatter - men nazismen han stod for, er nok uten tvil en gedigen skamplett på mannen Knut Hamsun.

Jeg kommer med flere tilføyelser når boken er lest grundig fra perm til perm.

Jeg kan imidlertid slå fast at for meg var dette meget interessant lesing,  Tore Rems bok er høyst anbefalelsesverdig - jeg er tilhenger av at man bør søke så langt som mulig å finne sannheten om Knut Hamsun.
Terningkast:6


 Tine har også omtalt denne boken.

Her er noen av de Hamsun-verkene jeg kommer på at jeg har lest:
Sult (1890) - Mysterier (1892) - Pan (1894) - Victoria (1898) - Sværmere (1904)
Under Høststjærnen (1906) - Benoni (1908) - Rosa (1908)
En Vandrer spiller med Sordin (1909) - Den siste Glæde (1912)
Segelfoss by (1915) - Markens Grøde (1917) - Konerne ved Vandposten (1920)
Siste Kapittel (1923) - Landstrykere (1927) - August (1930)

Men Livet lever (1933) - Ringen sluttet (1936) -  Paa gjengrodde Stier (1949)

Fra Hamsun senteret: Sammendrag av bøkene


Her en interessant video fra 25.11.2014 - I en sofa i arkivet - Samtale rundt Dikteren og Diktatoren: