Kan noen biografi bli mer grundig? Godt håndverk av Hans Olav Lahlum dette. Lang er den, men interessant hele veien – og uvilkårlig får man sympati for hovedpersonen både som politiker og menneske.
Tittel: Reiulf Steen - Historien, triumfene og tragediene
Forfatter: Hans Olav Lahlum
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2019
Antall sider: 672
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202303686
Jeg lånte boken på biblioteket
Bokens omtale på forlagets side:
Om Reiulf Steen - Wikipedia
Mine tanker om Reiulf Steen - Historien, triumfene og tragediene:
Man behøver ikke å være topp engasjert i politikk for å ta fatt på denne omfattende biografien. Men det hjelper å være i godt voksen alder kanskje - men også mange ganske unge politiker-spirer vil nok ha glede av (og kanskje nytte av) å lese boken om Reiulf Steen.Første gang jeg hørte om den, var på Cappelen Damm sitt høstmøte i Trondheim - forfatteren selv snakket så inspirerende om biografien han hadde skrevet på i utrolig lang tid - min nysgjerrighet ble vekket.
Lahlum lanserer biografien - Cappelen høstmøte 19.09.2019 - Foto:RandiAa© |
Lahlum har lagt ned et enormt arbeid det står respekt av i denne biografien. Jeg er nok mer tilhenger av biografiene hans enn hans krimbøker. Her fikk vi virkelig belyst og dokumentert Reiulf Steens liv - det var mye jeg ante, men lite jeg visste for sikkert på forhånd. Mennesket trådde i hvert fall klart frem for meg. Og i tillegg fikk jeg oppfrisket kjennskapet mitt til mange fremtredende politikeren fra 60 tallet og frem til 2000 tallet. Det var ikke snakk om mye metoo kampanje på den tiden. Og bra var vel det for mange som slapp billigere fra det den gang enn i dag.
Her noen av de mange illustrasjonene i boken;
Jeg skal ikke gå så detaljert inn på biografiens innhold, men noe bør nevnes. Reiulf Steen (1933-2014) blir fremstilt som en ganske betydelig politiker, selv om tilfeldighetene gjorde at han aldri ble statsminister – men partiformann for Arbeiderpartiet var han (fra 1975), og trakk i mange tråder det gjorde han – og han holdt også mange glimrende taler – (selv om han i utgangspunktet var temmelig beruset mange ganger). Men dessverre kom nok Reiulf Steens ”bragder” helt i bakgrunnen på grunn av kaos og tragedier som kanskje først og fremst var selvforskyldt. Lahlum lar oss forstå at det egentlig var et kunststykke av Reiulf Steen å makte det han gjorde, holde de gode talene, inspirere ungdom, engasjere seg i det meste – på bakgrunn av det harde livet han levde.
På mange måter er Steen fremstilt som en tragisk figur – og det er vel det inntrykket mange etter hvert fikk av han. Biografien nører vel også opp en del under ryktene om kjærlighetsforholdet mellom Gro og Reiulf på 1970-tallet– historien om et seksuelt forhold mellom de to, om det er sant eller ikke, burde vel være av mindre interesse – det denne ”legenden” forteller, er vel mer interessant – at Reiulf Steen ofte fant trøst i sine ”affærer”, og kanskje han fant trøst i å snakke om dem også, enten de var helt sanne eller ikke. Lahlum tar med en del av disse pikante eventyrene på en ”skånsom” måte – uten at det blir noe større ”dyneløfting” av det – det har fått sin plass i biografien, men ikke særlig stor plass etter mitt skjønn…
Vi følger Steen som del av det politiske liv i Norge i noen ti-år, men vi får også et glimt inn i barndommen hans, med oppvekst i en industriarbeider-familie på Hurumlandet; det var nøysomhet, nesten fattigdom,– og en far som dør tidlig, en elsket storebror som også dør tidlig og skolegang som sluttet tidlig – og angsten og tilbøyelighet til depresjoner setter seg i gutten og forfølger han gjennom livet. Reiulf Steen ble en hardt arbeidende politiker, og mye av dette livet gikk foran kone og barn – kvinneaffærer ble det også mange av, alkoholmisbruk ble ”løsningen” for å håndtere alt. I sine siste år var han ambassadør i Chile, Peru, og Ecuador (1992-96) og levde sammen sin tredje kone Inés Vargas – avholdsmann ble han også, men Parkinson-sykdommen preget han mer og mer.
Biografien lar oss ta del i hovedpersonens suksesser og fiaskoer – det er kanskje mest av de siste – og det skinner hele tiden igjennom at det er en kunnskapsrik historiker som formidler dette. Parallelt med beretningen om Reiulf Steens liv, karriere og fiaskoer, får vi også beskrevet og strukturert det politiske livet i Norge gjennom en del ti-år – forholdet til ”venstre-siden”, til kommunisme og Sovjet, til EU kamp og miljø-spørsmål – ja, mange av biografiens sider virker som en glimrende historie-bok rett og slett.
Konklusjon: Biografien er strukturert og oversiktlig med mange og relevante kapitteloverskrifter. H.O.Lahlum har også tatt med et rikholdig og flott billedmateriale - ikke bare av hovedpersonen - "galleriet" får oss til å huske det politiske Norge i denne personen - her var det mange kjente og "kjære" ansikter man kunne mimre over. Her var det mye å forholde seg til både når det gjelder Norgeshistorie, politisk spill og maktkamp, menneskelige relasjoner og tragedier. Ja, det er mye som foregår bak fasadene - den gang for noen ti-år siden som i dag. Interessant lesing. Velskrevet også. Og ikke minst opplysende. Det må understrekes at bokens innhold er nokså detaljert, noe spesielt politisk engasjerte lesere vil sette stor pris på. Som et tillegg i biografien kommer et enormt rikt notat- og kilde-materiale. Dette gir ikke bare interessant dokumentasjon på biografiens innhold, men det bekrefter også forfatterens grundige arbeid over en ti-års periode.
Her er mange timer med ganske spennende underholdning - anbefales - jeg leste de siste sidene på biblioteket fordi fristen for lånet gikk ut i dag - men det er faktisk en bok jeg kunne tenke meg å eie, og repetere deler av senere....
På biblioteket - iPhone-foto:RandiAa© |
Forfatteren presenterer biografien om Reiulf Steen:
Blogger Bjørnebok har også omtalt denne
Grundig og interessant bok - som omtalen din. Jeg regner med å lese ferdig i løpet av en dag eller to.
ReplyDeleteTakk for kommentar. Ja, interessant biografi - den krevde litt tid. Spent på din omtale. Omtalen blir bare overflatisk ja - man kan ikke røpe for mye heller. Biografien ga også en god "mimre-følelse"
DeleteOmtalen er ikke overfladisk Randi, det er mer enn nok til å få lyst til å lese boka.:)
ReplyDeleteJeg husker jeg likte Reiulf Steen så godt, både som type politiker og så var han kjekk da. Jeg har boka han skrev om Ines- den likte jeg også godt.
Litt skuffende at han slet med så mye på privaten og var slik en skjørtejeger (?), kan ikke huske at jeg fanget opp det mens han var politisk i vinden..
Takk for kommentar, Anita. Jeg likte også Steen godt, (uten at jeg hadde noen tilhørighet til den siden i politikken)- Kjekk var han ja, hadde "draget" på damene. (Det er ett bilde i boken der Gro har hånden på armen hans, og faktisk ser beundrende eller forelsket på han) - om de ryktene er sanne, vet jeg ikke. Kunne jo være drømme-tenking hos Steen også.....
ReplyDelete