 |
| Steffen Kverneland og Erle Marie Sørheim i samtale om En frivillig død - Foto:RandiAa© |
Forfatter: Steffen Kverneland
Forlag: No Comprendo Press
Tegneserie
120 sider
ISBN 978-82-8255-081-9
Kjøpt eksemplar
Mine tanker om En frivillig død:
På Kapittel 18 fikk jeg være med på et interessant program - samtale mellom Steffen Kverneland og Erle Marie Sørheim (journalist og forfatter) om Kvernelands siste bok - En frivillig død - som tar opp et tragisk selvmord. Kapittel 18 har i år mottoet Samhald - og her passet Kvernelands familieskildring og tragedie fint til mottoet.
Arrangementet i Kjelleren på Sølvberget trakk full sal - her ble det en glimrende forestilling med lysbilder underveis og kloke inn-falls-spørsmål fra Erle. Det var nærmest en gjennomgang av hvordan boken En frivillig død ble til - samtidig som vi fikk en liten kavalkade over Steffen Kvernelands liv og utvikling som tegner og forfatter. (Lytt gjerne podcasten til slutt)
Dette er en bok som både er morsom og sørgmodig på samme tid - og den bærer preg av en slags skrive-tegne-terapi for Steffen Kverneland som så tragisk mistet sin far da han var 18 år. Ved hjelp av "bok-arbeidet" gjennomlever han forholdet til faren, boken er full av minner i form av tegninger, notater og fotografier - det hele blir også dratt inn i nåtid - da Steffen Kverneland tar med sin lille sønn inn i boken og gjenoppfrisker hvordan han selv følte det som barn i relasjon til sin far - på godt og vondt.
Her får vi presentert et viktig tema, og vi får formidlet kunnskap om far-sønn relasjoner og om det traumatiske i selvmord - samtidig er boken et kunstverk. Boken er en veldig privat og personlig utlevering, men den har også mye allmenngyldig over seg - om man ikke har opplevd selvmord i nærmeste familie, så kjenner vel de fleste til tilfeller i mer eller mindre nær bekjentskaps-krets - derfor blir dette viktig kunnskap å ta med seg om emnet.
Ærlig, åpen og nesten "hudløs" føles denne boken både gjennom bildene og tekstene. Faren skildres nådeløst med sine svake og sterke sider - men det står klart hele tiden, at "man" er uansett glad i sin far - kanskje ideen til boken ble satt ut i livet da Kverneland selv endelig fikk en sønn - her er det flere relasjoner mellom far og sønn i to generasjoner som kommer til uttrykk i boken.
Boken handler også om å prøve å forstå "hvorfor" faren tok sitt valg - og tilbakeblikkene viser at antydninger og signaler ikke ble oppfanget der og da - og det handler om å få innsikt i egne følelser og sorgreaksjoner. En slik prosess med et grundig bokprosjekt, må jo ha vært glimrende selv-terapi. I boken kommer det også frem at en slik traumatisk opplevelse setter en selv på sidelinjen, tilværelsen blir kanskje en drømmetilværelse og man kommer i en eksistensiell ikke-tilstedeværelse - et slikt bok-prosjekt kan gi hjelp til "å finne seg selv" forhåpentligvis.
I tilbakeblikk husker vi noe, men har glemt mye - og en del av det man husker kan også være feil-husking (jfr. problemet med å tegne den "rette" bilen faren satt i når det skjedde - var den rød eller blå? - så unngår han problemet ved å tegne den som en dyster svart firkant.....)
Bokens perm viser faren uten et tydelig tegnet ansikt - det hentyder at man kanskje ikke kjente sin far så godt, men etter prosessen med boken, ved hjelp av fotografier, minner og tegninger, har det skjedd noe fra første til siste side - man er kommet noe nærmere denne faren - bokens bakside har et klart og tydelig fotografi av en far med et ansikt.
Her kommer noen glimt fra boken - slik den ble presentert på Kapittel 18. Der det ble brukt lysbilder, gjengir jeg disse ved hjelp av kameraet.
(Foto:RandiAa© ):
 |
| Steffen og Erle gjør seg klare for samtalen - Foto:RandiAa© |
 |
| Armbevegekser og engasjement formidlet alvor og humor - Foto:RandiAa© |
 |
| I egen farsrolle mimrer man om farsrelasjoner - Foto:RandiAa© |
 |
| Tidlige kunstnerår - Foto:RandiAa© |
 |
| Tidlige kunstnerår - Foto:RandiAa© |
 |
| Farsminner på godt og vondt - og humoren må være med - Foto:RandiAa© |
 |
| En måte å takle det på - spise hummer - snakke med gode venner og |
 |
| Erindrings-prosessen - Var bilen blå? - Foto:RandiAa© |
 |
| Eller var den rød? - Foto:RandiAa© - Foto:RandiAa© |
 |
| Erindrings-prosessen er krevende - Foto:RandiAa© |
 |
| Kanskje det er best å la den saken forbli et mørkt felt bare - for hva rolle spiller det? - Foto:RandiAa© |
|
Samtalen mellom Steffen Kverneland og Erle Marie Sørheim på Kapittel 18 var en fin opplevelse - engasjerende og med en perfekt kombinasjon av alvor og humor.
I etterkant leste jeg boken - og den blir nok studert flere ganger - her er mange detaljer som man ikke bør gå glipp av. Tekstene og den gripende historien er så god som noen roman - og i tillegg blir det hele visualisert gjennom flotte illustrasjoner.
Terningkast:6
Her er en podcast for de som vil høre samtalen mellom Steffen Kverneland og Erle Marie Sørheim:
Her er noen flere bilder av Kverneland - Flickr
Mine Kverneland-omtaler:
- Steffen Kverneland: Munch - tegneserie
- Steffen Kverneland: Vampyr - roman
- Steffen Kverneland: En frivillig død - tegenserie
- Kverneland-rommet i Litteraturhuset
Posts
.png)
