Tanker om bok - Maja Lunde og Lisa Aisato: Snøsøsteren

Skal man lese EN bok ved juletider, så er ikke valget vanskelig - det må bli denne - og dette må da bli en jule-klassiker, en tradisjon. 
Tittel: Snøsøsteren - Forfatter: Maja Lunde - Illustratør: Lisa Aisato - Forlag: Kagge Forlag - ISBN: 9788248922056 - Utgitt: 2018 - Innbundet - Antall sider: 192

Om forfatterne:

Lisa Aisato - illustratør - foto fra forlagets side

Maja Lunde - forfatter - foto fra forlagets side

Litt om illustratøren Lisa Aisato: Web-side - Wikipedia
Litt om forfatteren Maja Lunde: Web-side - Wikipedia

Mine tanker om Snøsøsteren:

Skal man lese EN bok ved juletider, så er ikke valget vanskelig - det må bli denne - og dette må da bli en jule-klassiker, en tradisjon - ta den frem i kommende advents-tider og gjenopplev vennskap, samhold sorg og glede og ikke minst håp. Boken har så mange aspekter - både for voksne og barn.
Jeg skal ikke gå i detaljer med innholdet - men nevnes bør det at det er spennende og interessant, og at det er viktig - og ikke minst at det er pakket inn i en utrolig vakker poetisk språkdrakt - og ledsaget av illustrasjoner på et høyt kunstnerisk nivå.
Boken er laget som en slags lese-advents-kalender med 24 kapitler. Og kanskje det er lurt å lese små deler av denne hver gang man tar den frem – for her er det så mye å undres over, så mye å tenke på, og så mange detaljer å dvele ved i de flotte illustrasjonene.
Vi følger Julian i tiden før julaften - han har "jul" i navnet sitt og blir 11 på julaften – en trist tid for Julian dette året – han har bare en kamerat, John – som han ikke er så mye sammen med for tiden – dessuten er storesøsteren Juni død dette året - hun var 16 og gikk fra glad og munter til trist og deprimert og mager – så stemningen i familien er gledesløs og trist – og Julian er mye for seg selv med sitt savn og sine tanker. Hverken advents-tiden eller familien hans (mor, far og lillesøster Augusta) er som før - her er ikke mye førjuls-stemning.
Men så skjer det plutselig noe - han "møter" Hedvig - røde kinn og rød kåpe og røde krøller - her er det varme og glede og vennskap – og tiden før julaften blir fylt med mer mening for Julian – ”Men at Hedvig faktisk skulle endre livet mitt, det ante jeg ingenting om” (s.24)

Hedvig i Snøsøsteren - illustrasjon s.11

Godt å ha en venn å drikke kakao  sammen med - illustrasjon s.25

Vi skjønner etter hvert at det er noe eventyraktig og mystisk over det hele – Hedvigs familie, Villa Kvisten - huset deres, og den mystiske mannen med nøklene som dukker opp.
”Snøsøsteren” møter vi på side 44-45– det er adventstid og hva kan snøen brukes til: Jo, lage en snøsøster – det er det Julians umiddelbare tanke blir, her er det nok underbevisstheten som taler – og vi øyner terapi-aspektet – det hjelper å bearbeide sorgen, snakke om den eller få den ut på andre ”håndfaste” måter.
"Minner hun deg om noen?" - spurte hun (Hedvig) lavt (s.46)
Og snøsøsteren ligner på Juni - den døde søsteren hans - og så ble det åpningen for å kunne fortelle, for å kunne tenke på henne - og etter det kom advents-staken på plass hjemme også. (s.54-55) 

Endelig kom advents-lysestaken frem - illustrasjon s.55

Og hvem er den gamle mannen med nøklene? Her ble det veldig spennende for alle aldre....
Julian forstår etter hvert at det går an å dra frem de gode, glade minnene når man tenker på de som har gått bort - i stedet for å gjemme bort alle tankene om dem...Vi ser også at Julian erfarer at når man trenger det. kan det være godt å lage seg sin egen verden og flykte inn i den for en stund - når man ikke finner det man trenger i den reelle verden. Men det er også godt å finne sammen andre som har lignende erfaringer og sorger og savn å dele - det gir trøst.
Og etter hvert kan han kjenne på sorgen og akseptere den.
 
Maja Lunde skriver på en muntlig-fortellende, direkte og gripende måte – og så får vi Lisa Aisato sine illustrasjoner i tillegg – de utfyller, utdyper og levende-gjør fortellingen på en utrolig fin måte. For et fantastisk samarbeid av disse to - Maja og Lisa!
Fargevalget i boken underbygger også handlingen og stemningen – svart bakgrunn der det er ekstra trist eller skummelt, lyse farger i gult og hvitt der det går bedre og vi skjønner at dette går riktig vei….
Denne boken minnet meg også litt om budskapet i en av romanene til Levi Henriksen: Her hos de levende - Det er et budskap om å ta vare på hverandre - i familien eller blant vennene - alle de som fortsatt lever. Det er hos de levende man hører hjemme - mens man lever, samtidig kan man ha de gode minnene om de som er borte.
Dette er en vakker bok om sorg, vennskap og mestring av sorgen – og faktisk ikke en bok til å bli trist av - men en bok til å bli klok av.
Terningkast:6

Her kan man høre episodene på NRK

Og her er en liten video-trailer:  

Flere av mine omtaler av de samme forfatterne:
Lisa Aisato - Fugl 
Lisa Aisato - Snokeboka
Lisa Aisato - Tambar på sykehuset 
Lisa Aisato og Maja Lunde - Snøsøsteren
Maja Lunde - Bienes historie
Maja Lunde - Snøsøsteren
 

Tanker om bok - Ruth Lillegraven: Skogen den grøne - Dikt for barn

Arrangert cover-bilde - Foto:RandiAa©

I skogen den grøne av Ruth Lillegraven er det naturopplevelser for store og små - en vakker liten diktsamling med fargerike og spennende illustrasjoner av Mari Kanstad Johnsen

Tittel: Skogen den grøne
Forfatter: Ruth Lillegraven
Språk: nynorsk
Illustrasjoner: Mari Kanstad Johnsen
Forlag: Samlaget
ISBN: 9788252196870
Dikt for barn
Antall sider: 62

Foto fra Samlagets side - Foto:Agnete Brun

Høsten har visst satt inn her nå – i dag var det riktig ruskete på jogge trim-turen min - men så var jeg innom postkontoret og hentet et lite høstlig lyspunkt: En ny diktsamling av Ruth Lillegraven – for barn denne – og jeg har ikke lest noen av hennes barnebøker før.  Jeg leste Urd da vi nominerte den til Bokbloggerprisen, Åpen klasse i 2014 (Den fikk hun også Brageprisen for) – og jeg har også lest diktsamlingen Manilahallen. Ruth Lillegraven debuterte med Store stygge dikt i 2005. Hun kommer fra Hardanger og bruker den vakre dialekten derfra i sine bøker – nynorsk altså. (Nå har hun også debutert med sin første kriminal-roman, Alt er mitt, kommer tilbake til den senere)

Høst - Foto:RandiAa©

Mine tanker om Skogen den grøne:

Det første som gledet meg ved denne er rett og slett gleden over naturen – å lese disse diktene sammen med barn vil gi mange fine naturopplevelser.
Det innledende diktet på s.4/5 leder oss rett og slett inn i boken og inn i Lillegravens prising av naturen:

Her møter barna naturen på en fin måte – og blir de lei av lekser og foreldre og bakgården og mye annet i hverdagen (som det står i diktet Noko nytt), kan de ta en tur i skogen og finne ”konglevenner” – i diktene om Skogen hører vi også om orm og årstidene om "Alt som hoppar", om sommerfugler og mauren.
Her er noen talende titler på natur-diktene: Haust. Alt som hoppar. Spor. Årstidene. På villspor. Tjernet. Skodda. Lav. Storm. Skiftande vêr - og mye annet forunderlig og spennende....
Vi hører ikke bare om det levende og det lyse, men døden er også en del av livet og naturen:
Død –
ein død sau
ligg ved stien
………..
kanskje går det slik
med alt som lever

Her ligger det til rette for både miljøbevissthet og omtanke for naturen, og ikke minst glede over poesi og vakkert språk – det er barnelitteratur med mening.
Dette var bare et lite glimt inn i denne vakre, lille diktboken – den vil kanskje etterlate undring både hos voksne og barn - den ga i hvert fall meg både glede og naturopplevelse
Terningkast: 5
 
 Tine har også omtalt denne.

Mine omtaler:
Urd - Ruth Lillegraven - dikt
Manilahallen - Ruth Lillegraven - dikt
Skogen den grøne - Ruth Lillegraven  - dikt - barnebok
Alt er mitt - Ruth Lillegraven - kriminalroman

Tanker om bok - Lisa Aisato og Tor Åge Bringsværd: Tambar på sykehuset

Lisa Aisato og Maja Lunde: Snøsøsteren

Fantasifull, morsom, vakker og spennende er denne tiende boken om Tambar.  

Tittel: Tambar på sykehus  
Forfatter: Tor Åge Bringsværd
Illustratør: Lisa Aisato
Utgivelsesår: 2018
40 sider - 1. utgave - Bokmål
ISBN/EAN: 9788205510708
Barnebok 3-6år

Jeg hadde lese-eksemplar fra Gyldendal 

Lisa Aisato - Foto:RandiAa©

Info om Tor Åge Bringsværd
Info om Lisa Aisato  - Lisa Aisatos web-side

Mine tanker om Tanbar på sykehuset:

Bøker for de minste med både litterære og kunstneriske kvaliteter setter også vi voksne pris på.  Denne serien om Tambar er en slik ”kvalitets-serie” for barn. Serien passer for barn i alderen 3 til 6 år. Tambar selv er en aktiv og morsom liten barnehage-gutt som nå har blitt 6 år - han har spennende dager sammen de andre barna i barnehagen, men han er litt spesiell - for han er nemlig et lite troll, til og med hale har han. Men den kan han skjule om dagen når han er sammen andre "vanlige" mennesker - han kan også skjule at han har sterke troll-krefter. 

Bokens bakside-cover med bilde av de foregående 9 bøkene

Tekstene er skrevet av Tor Åge Bringsværd , de er meningsfulle og humoristiske -  illustrasjonene står Lisa Aisato for, og det betyr også kvalitet - flotte, fargerike og detaljrike er de.
Tambar blir lett venn med andre barn, og bøkene gir mange barn muligheter til å bli venn med denne morsomme oppfinnsomme ungen. I denne tiende boken er altså Tambar blitt syk, og må legges inn på "trollsykehuset", det ligger på fjellet i Rondane - det er noe med halsvonde, og det må en liten operasjon til. Her er noen smakebiter fra boken:

Tambar på sykehuset med halsonde

Tambar har fått en venn Pontipus - og får også besøk av journalister

Tambar har besøk av journalister - litt mystisk den journalist-damen

Her er et tema som ufarliggjør dette med å komme på sykehus - vi møter snille leger og sykepleiere, til og med journalister kommer til han og intervjuer han om hvordan det er å være på sykehus - det skjer veldig mye spennende som jeg ikke skal røpe her - mobilen til Tambar blir borte også, og en god venn i katten Pontipus har han fått - og det blir flere dyr vi møter i denne Tambar-boken - mer skal ikke røpes - jeg gleder meg i hvert fall til å lese og se denne sammen mitt yngste barnebarn - det blir kjekt.
Terningkast: 5

Etterord 19.08.2018: Boken er lest med barnebarn - og både tekst og bilder vakte begeistring - her var det mye å snakke om.....

Et lite videoklipp om Tambar-bøkene:

Lisa Aisato - Fugl - min omtale
Lisa Aisato - Snokeboka - min omtale
Lisa Aisato - Tambar på sykehuset - min omtale
Lisa Aisato og Maja Lunde: Snøsøsteren 

Tanker om bok - Lisa Aisato: Snokeboka

Egentlig er snoking noe negativt, men i Snokeboka er det bare morsomt og utrolig vakkert - denne blir man ikke lei av å bla i om og om igjen.

Snokeboka - bakside-cover 

Tittel: Snokeboka
Forfatter: Lisa Aisato
Illustratør: Lisa Aisato
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2018
40 sider, 1. utgave, Bokmål
ISBN/EAN: 9788205493087
En takk til Gyldendal for lese-eksemplar

Litt om forfatteren Lisa Aisato:

Wikipedia
Aisatos web-side
NRK-video 

Mine tanker om Snokeboka:

For noen år siden skrev jeg om en utrolig vakker illustrert bok med et underfundig tema, det var  Lisa Aisatos Fugl.

I dag fikk jeg en ny bok nettopp utkommet - Lisa Aisato: Snokeboka. Fugl ble jeg kjempe-imponert over og glad i - jeg har lest den og sett på illustrasjonene utallige ganger. Hva skal jeg si om Snokeboka - lever den opp til Fugl? Svaret er "Gjett om den gjør!" og vel så det. Jeg bladde igjennom den sammen med et par venninner i dag - og vi ble nesten stumme av de vakre bildene, de spesielle fargene, alle de små detaljene, de gode, humoristiske tekstene - og så lo vi godt da vi oppdaget den snokende flua i alle bildene.
Alle vet vel betydningen av å snoke - noen har kanskje snoket litt selv også, det er ikke helt stuerent å snoke i andres saker - men i denne boken er "flue-snokingen" veldig morsom og vakkert blir det også med Lisa sine bilder.
"Barnebok" står det på forlagets side, men du verden, denne er nok for alle aldre - og den er ikke "bare" en bok, den er et kunstverk!

"Heisfolkene" - lånt illustrasjon fra boken, noe avkuttet

Vi slår følge med en liten flue bak fasaden til mange av disse "heisfolkene" - vi blir med på  "intime"og morsomme avsløringer – lik fluen på veggen, oppdager vi mange rare hemmeligheter bak fasadene. Det er spennende – og her er det mye å samtale om når man leser og ser denne praktutgaven sammen med barn. (Jeg gleder meg til å dele den med to barnebarn!).
Men pass opp – den snokende flua kan komme på besøk til både den ene og den andre – den har kanskje vært hos deg allerede og sett litt av hvert. Den var også på besøk hos Lisa, forfatteren selv, og det var nok litt flaut å få avslørt rotet i skrivestua:

  Ill. fra boken, noe avkuttet - Lisa Aisato har fått besøk av fluen

Lisa Aisato forteller at hun fikk idéen en gang hun satt på bussen og betraktet folk rundt seg, så begynte hun å spekulere litt i hva som lå bak fasadene deres - hva slags mennesker de var og om de hadde noen hemmeligheter når de var alene bak sin egen dør.
Slik begynner hun i denne boken også - En heis full av mennesker (se bildet) og fluen er med - når menneskene går hver til sitt, tar fluen en liten snoke-runde og vi får avslørt mange rare og morsomme hemmeligheter. Skal ikke røpe for mye - bare ta med noen smakebiter. 
Noen er voksen, men tyr likevel til totten og kosebamsen når ingen ser, andre utfolder seg i eksotisk dans, andre fråtser i godterier selv om det er mandag (bilde), og Siv går gjerne til legen selv om hun ikke er syk - og hjemme har hun drømme-legen på utallige fotografier (bilde):

Ill. fra boken, noe avkuttet
 - Flua observerer ukontrollert godteri-spising

Ill. fra boken, noe avkuttet - Siv er forelsket i legen sin

Mer skal ikke røpes her - men Snokeboka anbefales på det varmeste for liten og for stor - det var smart at Lisa tegnet en liten flue, så fikk hun snoke på alt som foregikk bak de høytidelige  fasadene - en bok til å bli glad av, og en bok til å le sammen om. - Terningkast:6
 

Lisa Aisato (2014) - Foto:RandiAa©

Lisa Aisatos video-trailer på Snokeboka:

 

Lisa Aisato - Fugl - min omtale
Lisa Aisato - Snokeboka - min omtale
Lisa Aisato - Tambar på sykehuset - min omtale
Lisa Aisato og Maja Lunde: Snøsøsteren - min omtale

Tanker om bok - Terje Wangberg: Småfolk i drømmeland

 

Tittel: Småfolk i drømmeland
Forfatter: Terje Wangberg
Forlag: Ulmapress Riga
Layout: Egenbokforlaget Saeculum
Språk: Bokmål
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 124
ISBN: 9788283000122

Forfatterens "utrop" om boken

Mine tanker om Småfolk i drømmeland:

Nye toner - eller rettere sagt ny genre fra Terje Wangberg - historiefortelleren forteller for barn denne gangen, og det ser da ut til at han takler den lesekretsen også - Her har han samlet tjue små fortellinger med ulike temaer, alle med barn som hovedpersonen. Fortellermåten er nært opp til den muntlige tradisjonen.

Terje B. Wangberg henvender seg til besteforeldre, mammaer og pappaer, onkler og tanter og andre som vil lese for barna - for Småfolk i drømmeland egner seg til høytlesing - forfatteren legger vekt på at det å lese for barn skaper en fin kontakt mellom barna og de voksne - han sier videre at man også "kan flette inn opplevelsa fra … egen barndom. For akkurat det like ongan svært gjerne å hør på."
 Her er innholdslisten:

Jeg likte spesielt godt den første fortellingen om Aksel som grudde seg litt for å begynne på skolen, men så hadde han en fin drøm om natten - han var på en tur til månen  (Måneturen s.7-17) - "Aksel var både glad og lykkelig, da han på morgenen våknet under den gode dyna i sin egen seng med at Mor sa: Nå må du stå opp, Aksel.
Han gledde seg til å begynne på skolen - og til å fortelle om nattens romfartsreise - tur retur Månen" (s.11)

Språket er enkelt og muntlig,(når det gjelder språklig utforming, kan det sies at boken kunne vært litt grundigere "språkvasket - skal ikke uttale meg nærmere om dette, for som muntlig opplesing fungerer "språkdrakten" greit - Wangberg har sin egen, spesielle språkføring med noe preg av trøndersk 1950-årene - at ikke det språklige er helt perfekt, blir faktisk oppveid av stor fortellerglede og forteller-talent.
Hver av de tjue drømmefortellingene har en søt liten illustrasjon som passer til teksten. Og temaene varierer - innholdet er "ufarlig" slik at det ikke vil skremme noen før sengetid. Vi er på sirkus (Sirkusliv - s.12) - og Jenny får møte kongelige (s.18) og Martins drømmereise går til bondegården (Bondegårdsbesøk s.24)- og Heidi lærer noe om brann og forsiktighet med fyrstikker (Brannutrykning s. 30) Og Julenissen kan man også møte i drømmeland,og jenter kan også sparke fotball - det hører vi om i den fine fortellingen om Oda som ble fotballspiller (s.72) - Ikke alle er kanskje kjent med "trikken" - i Trikkekonduktør Embret (s.100) møter vi både hest og trikk i Munkegaten (og her kan man mimre litt om trikkens glansalder i Trondheim) - sikkert og visst - det er mangt og mye "småfolk" kan møte på i drømmeland - disse små, søte historiene kan også være en innfallsport til å snakke med barna om fine drømmer de har hatt -
Terje Wangbergs historier skulle i hvert fall ikke fremkalle mareritt hos noen - litt gammeldagse er de i form og tone - "fin gammel årgang" vil jeg si - (besteforeldre vil nok kjenne igjen denne fortellerstilen) - men hvorfor skal alt være så moderne og data- eller TV-relatert da? - Her får vi litt motvekt til det mange barn til daglig sysler med - dataspill og alle mulige tekniske leketøy og flimrende skjermer....
(Og merkelig - etter å ha lest gjennom boken i de første nattetimene, hadde jeg noen rare drømmer selv - ikke mareritt heldigvis - les i vei og drøm søtt.....)
Terningkast:4

Andre bøker av Terje Wangberg:

Min omtale av Lamogutt av Terje Wangberg
Min omtale av Munkebrødre av Terje Wangberg
Min omtale av Musikeren av Terje Wangberg 
Min omtale av Vandrere på Guds jord av Terje Wangberg
Min omtale av Trompetkurs på gamlehjemmet av Terje Wangberg
Min omtale av Dramakomedier innpå Lamon av Terje  Wangberg
Min omtale av Småfolk i drømmeland av Terje Wangberg

Tanker om bok - Terje Bratberg, Marte Rye Bårdsen og Daniel Johansen: Tidsreise Trondheim - Barnas Byhistorie

Tittel: Tidsreise Trondheim - Barnas Byhistorie
Forfattere: Terje Bratberg, Marte Rye Bårdsen og Daniel Johansen
Illustratør: Janne Magnussen
Utgitt: November 2015
ISBN: 9788283050295
Antall sider: 70
Format: 23,7 x 30,5 cm
Innbinding: Innbundet
Forlag: Museumsforlaget

Omtale fra forlaget:

En tretten år gammel gutt som blir hentet ut av klasserommet for å bli konge. En rik mann bruker opp alle pengene sine på å prøve å lage gull, mens en annen gir alt han eier til fattige. Det ligger vikingskip på fjorden. Det vokser appelsintrær i Stiftsgårdsparken. Voksne arbeidere går i verdens første 17. mai-tog og barn må jobbe på fabrikk! Men ingen vil være venn med Nattmannen.
Tidsreise Trondheim – Barnas byhistorie er ei bok for skolebarn og lekne voksne. Med spennende historier og flotte illustrasjoner blir Trondheims historie gjennom tusen år for første gang fortalt for unge lesere.
Du blir kjent med store konger, artige typer og helt vanlige barn som bodde her for lenge, lenge siden. Vi reiser bakover i tid, til en by som er både velkjent og helt annerledes!
Tidsreise Trondheim – Barnas byhistorie finnes også som interaktiv bok-app i App Store og Google Play.

 

Mine tanker om Tidsreise Trondheim - Barnas byhistorie:

Barnelitteratur med mening er bøker som alltid har interessert meg - som barn selv i oppveksten og senere for egne barn og barnebarn. Det er flott å finne et slikt "verk" som det er lagt mye arbeid i for å gi barn og ungdom kunnskap og hygge. Selskapet for Trondhjems Bys Vel har gitt dette oppdraget til to historikere, Terje Bratberg og Daniel Johansen - i tillegg er forfatteren Marte Rye Bårdsen og ablemagic AS inne i bildet når det gjelder digital historiefortelling. Dette ser ut til å ha gitt et solid resultat.
Denne var da bare helt fantastisk. Et praktverk både for store og små lesere. Bokens førsteinntrykk var så innbydende at jeg bare måtte sette meg ned og gi den en oversikts-lesing med det samme jeg fikk den i hus. Her er det illustrasjoner og stoff som gir inspirasjon og kunnskaper i lange tider. Dette er en bok til å ta frem titt og ofte, en bok som gir grunnlag for samtaler, men ikke bare det, en bok til å inspirere til byvandring og "oppsøksvirksomhet" - det må da være fantastisk for barn å ha lest om noe i denne boken, sett bilder og samtalt om det - og så gå ut for å finne igjen steder. Her er det virkelig anledning til å lære om Trondheim, steder og historie.
Illustrasjonene til Janne Magnussen er fargerike, flotte og instruktive. Bare disse gir fint grunnlag for samtale. I tillegg har sidene "informasjons-bokser"  med tydelige overskrifter om hva det dreier seg om. Et eksempel, side 46-47, vi er på 1800-tallet. I sentrum har vi et forenklet Trondheims-kart som viser elven og noen sentrale steder i byen - fra stedene på kartet går tydelige "prikke-linjer" til informasjons-boksene - vi får vite om "Verdens første 17.mai tog" som i 1826 gikk fra Katedralskolen, om "Jøder i Trondheim" som kom rundt 1880 og hvor de slo seg ned. "Bare murhus" forteller at det etter 1845 ble forbudt å bygge trehus i sentrum på grunn av brannfaren.
Jeg nevner et par sider til - her gjengitt side 58-59 fra boken:

- Her handler det om "Hverdagsliv på 1900-tallet" - Barn og deres oppvekst-forhold er i sentrum. Det opplyses om skole og skole-reformer, ungdom og ungdomskultur - sosiale reformer og boligstandard - illustrasjonene og de korte tekstene rett på sak gjør at dette ikke blir kjedelige faktakunnskaper, men levende og morsom informasjon.

Boken starter vel tusen år tilbake i tid, Trondheim før 997 - med bønder på Nidarneset og Lade som sentrum for Ladejarlene - vi fortsetter inn i "Kaupangtiden", med handel og håndverk og by-grunnleggelse og kristning - og et lite historisk perspektiv på Nidarosdomens tilblivelse. (s.10-11) - Hverdagslivet i Middelalderen var spennende tegnet og fortalt. (s.12ff.) - om boforhold og datidens forlystelser - her gjengitt fra boken side 22 og 23:

Hvert år-hundrede har fått sitt kapittel - 1600-tallet med heksebrenning, bybrann og den prektige gjenoppbyggingen med Cicignons byplan har fått en riktig og sentral plass. 1700-tallet har spennende ting å fortelle om opplysningstid med Adresseavisen, om Skarpretter og Nattmann, om Videnskabers Selskab, Waisenhus og Stiftsgård - her er ikke noe utelatt. 1800 tallet gir oss et innblikk i en moderne byutvikling med kloakk-system og jernbane - 1900-tallet med kriger og unionsoppløsning - og så går vi inn i 2000-tallet og har med oss en fin bakgrunn som gir bedre forståelse av den tiden vi lever i nå.
Det er rent utrolig hva denne boken har fått med av interessant stoff på disse 70 sidene - rent ut sagt: Dette bør du vite om Trondheim - spesielt om man er fra Trondheim selv. 
Mote gjennom 1000 år  avslutter boken med morsomme tegninger av kles-motene gjennom ti 100-år - her gjengitt fra boken side 66-67:

 

Og helt til slutt (s.68-69) kommer en grei forklaring på hvordan man kan bli med på Tidsreisen på en helt tidsmoderne måte med en App på nettbrettet eller iPad - tenker det er mange barn som blir motivert til en slik tidsreise.
Dette er en bok jeg fant veldig spennende selv - og den anbefales både for barn og voksne, en kjempefin gavebok vil det også være.
Terningkast:6

Her noen av mine Trondheims-bilder på Flickr:

Tanker om bok - Unni-Lise Jonsmoen: Maren Ingeborg og Pus på Rørosmartnan

Tittel: Maren Ingeborg og Pus på Rørosmartnan
Forfatter: Unni-Lise Jonsmoen:
Illustratør: forfatteren
Forlag: Landbruksforlaget
Forlag: Vigmostad og Bjørke
Utgitt:1990
Språk: Nynorsk
Antall sider: 29
ISBN: 8252914055

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen:

Maren Ingeborg skal på Rørosmartnan for første gong, saman med mor og bestemor. Pus hoppar opp i sekken til Maren Ingeborg, og ho vil ikkje jage han, så han får og bli med. Men på kaffestugu i Røros forsvinn han plutseleg. Kvar har han gøymd seg? Maren Ingeborg byrjar å leite... Illustrert.
Om forfatteren

Unni-Lise Jonsmoen av Andewa - via Wikimedia

Mine tanker om Maren Ingeborg og Pus på Rørosmartnan:

En gang har jeg vært på Rørosmartnan - og det var en stor opplevelse faktisk. (Min tur til Rørosmartnan) - Da jeg kom over denne flotte billedboken med morsom tekst fra Landbruksforlaget, bare MÅTTE jeg se litt på den - og finne ut om den kunne gjenskape litt av den barnslige gleden jeg følte den dagen jeg opplevde Rørosmartnan sammen mine fine foto-venner.
Og sannelig - denne gjenskaper opplevelsen, både i tekst og tegninger - jeg skal ikke røpe så mye av den spennende lille fortellingen - bare litt:
Her får vi med oss folkelivet i et snøkledd Røros-vinterlandskap - det er salgsboder, det er de vakre gatene og husene,og den flotte kirken. Maren Ingeborg er der for første gang hun også - og hun har reist meg toget sammen mor og bestemor. - Og så er det Pus da som lurer seg med - og da må de bare akseptere det.

De drar av sted og Pus er med - bok-ill.

Mange salgsboder - bok-ill.

Pus har gått forbi kirken - bok-ill.

Dagen starter på "kaffestuggu" - her skjer det en del ja, når Pus kommer seg ut av sekken. Så var det ut blant alt folk og alle fargerike bodene. De må jo lete litt etter Pus også da, ikke lett blant alt folk - Og skinnhandleren i Kjerkegata har ikke sett han. Hos samen som selger finnsko har de mer hell med seg. Men sannelig stikker ikke Pus derfra også da....Pus er bortom både Kirken og Hyttklokka.... og en dans blir det også på Maren Ingeborg.....og om de finner Pus og får den med seg hjem igjen? Ja, det anbefales å se litt på denne fint illustrerte barneboken om Røros-martnan. 
Terningkast:5

Her har vi vandret:

Dette var min første tur til Rørosmartnan

 Her er noen av mine bilder fra stedene Maren Ingeborg og Pus var på:

Folkeliv på Rørosmartnan - Foto:RandiAa©

Skinnhandleren - Foto:RandiAa©

Røros kirke - Bergstadens Ziir - Foto:RandiAa©

Røros kirke - Hyttklokka - Foto:RandiAa©

Mange boder på Rørosmartnan - Foto:RandiAa©

Mer om min tur til Rørosmartnan
Noen flere bilder 
Akam-fototreff - Trondheim - Røros - 23.02.2013, a set on Flickr - Photo:RandiAa©