Tanker om bok og film - Sara Gruen: Vann til elefantene

Lydbok
Tittel: Vann til elefantene
Forfatter: Sara Gruen
Produsert av: LBF
Først utgitt: 06.05.2009
Originaltittel: Water for Elephants
Spilletid: 10:51:46
Antall CDer: 9
ISBN CD: 9788242147189
Målform: Bokmål
Oversetter: Siri Fürst Skogmo
Innleser: Finn Schau

Papirutgaven
Antall sider: 362
ISBN: 9788280872319
Lanseringsdato: 01.01.2008
Innbinding : Innbundet
Forlag: Bazar 

Film:
Originaltittel: Water for Elephants
Nasjonalitet: Amerikansk
Sjanger: Drama
Sensur: 11 år.
Produksjonsår: 2011
Spilletid: 1 time 37 minutter
Premiere: 15. april 2011
Regi: Francis Lawrence
Med: Reese Witherspoon, Robert Pattinson, Christoph Waltz, Hal Holbrook, Ken Foree, Jim Norton, James Frain, Paul Schneider, Mark Povinelli, Richard Brake, Scott MacDonald, Stephen Taylor

Water for Elephants - Plot and Characters

Sara Gruen - WEB-site

Fra Lydbokforlagets side:

«Vann til elefantene» er en spennende historie med sirkuslivet som burlesk bakteppe, men mest av alt er det en uforglemmelig fortelling om kjærlighet og vennskap – og om å ha mot til å gjøre det rette.

23 år gammel befinner Jacob Jankowski seg plutselig foreldreløs og pengelens i depresjonstidens USA. Tilfeldighetene kaster ham på et tog som tilhører Benzini-brødrenes beryktede sirkus. Det blir et møte med en helt ny verden for den unge Jacob. En verden full av vanskapninger og klovner. En verden der uante farer truer, og der den festlige fasaden skjuler fattigdom, nød og ulykke. En verden der Jacob endelig får oppleve den store kjærligheten ...

 «Vann til elefantene» har vunnet flere priser og ble i 2007 kåret til årets bok av BookSense, de amerikanske uavhengige bokhandlene. Boka er filmatisert med stjernene Robert Pattinson og Reese Witherspoon i hovedrollene, og filmen hadde norsk kinopremiere i april 2011.

Mine tanker om romanen og filmen Vann til elefantene:

En lett, "feel-good"-film som lot seg innpasse i romjuls-programmet. Jeg ville nok ikke gått på kino og sett den - men OK i kombinasjon TV-film og strikketøy. Jeg hadde tidligere lyttet boken uten at jeg hadde reflektert særlig mye over den.

Filmen starter med en eldre herremanns inntog på en sirkus-plass, og det avsløres at han har vært i sentrum for store begivenheter en gang i sin ungdom, utdannet veterinær, men i året 1931 og i depresjonstiden kom han (Jacob) til å reise med et sirkus når foreldrene dør i en trafikk-ulykke - ham mister alt, blir uten bosted og setter nærmest en strek over fortiden, vandrer av gårde, tilfeldighetene får han til å entre et tog fullt av sirkus-folk. Det er skikkelig "road-movie"-preg på denne filmen fra starten.

Jacob entrer sirkus-verdenen til erstatning for sitt gamle liv. Og så møter han sirkus-stjernen Marlena, men hun er jo gift med August som eier sirkuset, og han er ikke til å spøke med - her blir det liv og røre og masse spenning - forbudt kjærlighet gir alltid høy dramatikk. Han tar utfordringene som de kommer, starter med å rydde bort dyre-møkk, men et sirkus har behov for en veterinær, slik blir jobben sikret, - tøft blir det - spesielt når han finner sammen med Augusts vakre kone Marlena - kjærligheten blomstrer i takt med fellesskapet Jacob og Marlena finner i stell av hester og elefanten Rosie.

"Du er en vakker kvinne, som fortjener et vakkert liv", sier Jacob til Marlena. Rivaliseringen med den voldelige August er ikke til å unngå - Hvem går av med seieren? Slutten er ganske spektakulær, om den er slik leseren ønsker - se det kan man selv finne ut ved å lese boken, eller å se filmen. 
Togreisen for sirkus-ensemblet blir også en reise gjennom USA i de harde depresjonsår. Selve toget og reisen blir et mikro-kosmos, her blir vi servert ulike fasetter av livets realiteter på godt og vondt.

Grei nok underholdning dette - en rask sammenligning av bok og film: Jeg konkluderer med at boken også her er å foretrekke, i alle fall synes jeg alltid det er en fordel å ha lest boken før man ser filmen. Jeg hadde vel laget meg mine egne "bilder" av persongalleriet, og mine tegninger stemte ikke helt overens med de i filmen, i hvert fall ikke når det gjaldt hovedpersonen - Men et pluss ved filmen: sirkuslivet og stemningen her er formidlet på en spennende måte og bekrefter "sirkus-mytene".

Nå er ikke jeg særlig fascinert av sirkus-opptredener og sirkus-liv, så det farget vel en del mitt syn på roman så vel som film, og ellers er ikke den sentimentale, romantiske genren  "my cup of tea". Men jeg tro at mange vil ha en fin lese/lytte-stund med denne romanen og god underholdning ved å se filmen.

Boken var bedre enn filmen etter min vurdering: Terningkast 3 på film, 4- på bok

I etterkant av filmen kom visse avsløringer.....

Her en liten trailersnutt fra filmen:

Tanker om bok - Tatiana de Rosnay: Saras nøkkel

Tittel: Saras nøkkel

Originaltittel: Sarah´s Key

Forfatter: Tatiana de Rosnay

Oversatt av: Kirsti Øvergaard

Lest av: Ingrid Bergstrøm

Produsert av: LBF

Utgitt: 23.08.2010

CD - Spilletid 09:39:40

Antall CDer: 8

ISBN: 9788242149114

Målform: Bokmål

Jeg brukte også "papirutgaven":

Tittel:Saras nøkkel  
Forfatter: Tatiana de Rosnay  
Oversetter: Kirsti Øvergaard
Forlag: Bazar
ISBN: 9788280873590  
Lanseringsdato: 01.01.2010
Innbinding : Innbundet

Fra forlagets side:

Paris, 1942:
Sara, en ti år gammel jødisk jente, gjemmer sin yngre bror i et skap like før familien arresteres av det franske politiet i den beryktede oppsamlingen av jøder som siden er blitt kjent som Vél d`Hiv. Hun låser skapdøren og legger nøkkelen i lommen, overbevist om at hun vil være tilbake om noen timer. Men timene blir døgn, og Saras desperasjon vokser ...

Paris, 2002:
I anledning sekstiårsmarkeringen for Vél d`Hiv blir journalisten Julia Jarmond bedt om å skrive en artikkel om den svarte dagen i Frankrikes historie. Mens hun undersøker saken, snubler hun over Saras fortiede familiehistorie. Julia føler seg tvunget til å skrive om jentas skjebne, og gjennom sine undersøkelser tvinges hun til å stille spørsmål om sitt eget liv.

"Saras nøkkel" er en gripende roman som tar opp tabuene og fornektelsene rundt en smertelig episode i Europas historie - en innsiktsfull fortelling om ansvar og samvittighet, om sorg og kjærlighet. Romanen har ligget hele 17 uker på bestselgerlisten til New York Times. Boken har blitt filmatisert, med norsk kinopremiere i april 2011, og har oppnådd svært gode seertall på norske kinoer.

Mine tanker om Saras nøkkel:

Jeg brukte lydbok-utgaven av denne; jeg går som oftest for det hvis den finnes...slik får jeg med meg flere bøker jeg ønsker å "lese"..samtidig som jeg får mine daglige 12-14 kilometer til fots eller på sykkel. Det gjelder å utnytte tiden, og samtidig passe på helsen selv om man er en datafreak og en bokelsker....

Tatiana de Rosnay: født  i 1961 i Paris, med aner fra flere europeiske land, blant annet Russland og England.. Som barn bodde hun i Paris og i Boston. Etter litteraturstudier i England på 1980-tallet, har hun vært redaktør av magasinet Vanity Fair i Paris. Hun vokste opp i Paris og i Boston, og flyttet til England tidlig på 1980-tallet for å studere engelsk litteratur i Norwich. Da hun etter studiene dro tilbake til Paris begynte hun etter hvert å jobbe som redaktør for magasinet Vanity Fair og  som journalist for Elle. I 2009 var hun på 8. plass på listen over Europas mest leste forfattere. Hun har utgitt 8 romaner på fransk.

Saras nøkkel er Tatiana de Rosnays første bok på norsk. Den er utgitt i 22 land og har allerede solgt mer enn 400 000 eksemplarer.
Forfatteren sier dette om sin intensjon:

Om ikke de  litterære kvalitetene i romanen var av de beste, glemmer man nesten det fordi selve historien er så engasjerende. Det aller viktigste i romanen er vel denne skampletten i fransk "nazi-historie": De franske jødene som arresteres og oppsamles på idrettsarenaen Vèl d`Hiv i hjertet av Paris. De tyske nazistene  beordret arrestasjonen, men fransk politi og "hjelpsomme" franske tystere støttet villig hele prosjektet, barn skilt fra sine foreldre og går en grusom skjebne i møte. (Det er forøvrig laget en spillefilm om dette, La Rafle. Se klipp og omtale.) Forfatteren forteller litt om bakgrunnen selv: Romanen brakte meg for så vidt ikke noe nytt. Men vi hører en dramatisk, gripende historie, fengslende fortalt - om Sara som tror hun holder broren utenfor grusomhetene ved å låse han inne i et skap så ikke nazijegerne skal finne han..dette blir kjernen i en spennende historie -  Journalisten Julia Jarmond  " i nåtid" skal skrive en artikkel om denne grusomme skampletten i Frankrikes historie i forbindelse med sekstiårsmarkeringen for Vél d´Hiv.   Vi får kontraster mellom de forferdelige tilstandene for deporterte jøder, og en veksling til trygg nåtid; jeg synes akkurat dette med nåtid inn i det hele fungerte bra, (f.eks den "livslange" skamfølelsen som preget Julias svigerfamilie).. det er godt bundet sammen...men historien blir vel melodramatisk og nesten litt svulstig til tider; gripende og lesverdig er det for så vidt...men romanen når altså ingen særlige høyder hva litterær kvalitet angår.... Likevel, kanskje har vi alltid godt av å bli påminnet krigens umenneskelige følger og det utilgivelige som skjedde....en annen liten roman som jeg leste for ikke så lenge siden, synes jeg greide å heve handlingen og grusomhetene opp til et nivå som gjør at jeg vil huske historien, atmosfæren enda bedre: John Boyne's Gutten i den stripete pyjamasen..den romanen synes jeg hadde langt større litterær verdi. Likevel, Saras nøkkel ga rom for  reflektering og kjedelig var den ikke...men ja, noe platt...
Jeg gir den terningkast: 4.......mest for den sterke historien.

Anmeldelse:Dagbladet

Til ettertanke:
Et annet etisk-moralsk spørsmål, eller dilemma denne romanen får en til å tenke på er vel dette: Er det riktig å glemme, og heller se fremover?
Er det riktig å ikke ville vite noe, la fortiden ligge og leve for nåtiden, fremtiden?
Det er vel ikke noe fasitsvar på dette, kanskje svarene vil være individuelle?
"Husk glem aldri". Dette var Saras motto...hva gjorde det med livet hennes videre? Hva gjorde det med livene til Julias svigerforeldre? Kan Saras sønn gå videre og møte fremtiden på en positiv måte når han har "gjennomgått" hele morens historie?
Trenger vi å konfronteres med verdens grusomheter, eller har vi best av å "være strutser"?
Saras nøkkel filmatiseres, jeg er spent på resultatet: Gilles Paquet Brenner (Hugo Films) og Mélusine Mayance har rollen som Sara. Her er noen bilder fra filmen. Forfatteren sammen "Sara" fra filmen: