Tanker om bok - Edvard Hoem: Felemakaren

 

Man går visst aldri lei av disse slektsromanene til Edvard Hoem - Det har blitt mange av dem nå. Jeg har lest de fleste og konkluderer med at Hoem er en forfatter man ikke går lei av - kanskje er det hans muntlige fortellerstil som gjør det, og det at han levendegjør  vanlige mennesker som det er lett å kjenne seg igjen i.
Tittel: Felemakaren
Forfatter: Edvard Hoem
Forlag: Forlaget Oktober
Målform: Nynorsk
Spilletid: 9:43:05
Først utgitt: 04.12.2020
ISBN Lydfil: 9788242182432
Innleser: Edvard Hoem
Lest i desember 2020 - Jeg brukte lese-eksemplar fra forlaget og lydfil fra LBF

Om forfatteren:

Edvard Hoem er født 10.03.1949 – og i forbindelse med hans 70-årsdag laget NRK et portrett av han - jeg fotograferte min TV skjerm:

Edvard Hoem (f.1949)er en allsidig forfatter, men vi kjenner han vel mest for sin familie-krønike om Nesjeslekta fra Romsdalen og ellers romaner fra hjembygden hans og familien hans. Salmediktning, drama og gjendiktning av Shakespeare har han også befattet seg med. I tillegg kommer den storslagne biografien om Bjørnstjerne Bjørnson i fire bind. Her litt mer om forfatteren: Leksikon - Wikipedia
Om Felemakaren fra forlagets side.

Mine tanker om Felemakaren:

Jeg føler at jeg har blitt ganske godt kjent med slekten til Edvard Hoem gjennom slektskrøniken hans - jeg har ikke gått glipp av en eneste en av disse bøkene. Det har vært inspirerende for en som driver litt slektsforskning selv på amatørbasis.

Mye av innholdet i Hoems romaner bygger på virkelighet i tid, sted og hendelser – forfatteren har gjort grundige undersøkelser – men selvsagt er mye basert på diktning også. Og her er Edvard Hoem virkelig god. Imponerende hvordan han har gitt tanker, handlinger og liv til disse forfedrene sine – de står levende fram for oss lesere - selv om det er privat og personlig, så blir vi veldig interessert i disse karakterene han har skapt gjennom virkelighet og diktning.

Historien om felemakeren Lars er vemodig og trist, på samme tid som den er livsbejaende og positiv – spesielt gripes vi av at Lars går i 50 år uten å kunne forsones med broren. (Selv om han ikke blir tiltalt og dømt, så ligger mistanken over broren Pe når en tjenestejente forsvinner, hun skal ha barn med Pe, men han har ingen tanke om å gifte seg med henne - Pe blir ikke tilgitt hverken av bygdefolket eller sin egen bror Lars).

Krig og fangenskap først på 1800-tallet fører til et møte med en fransk felebygger – og slik starter ”karrieren” hans som felemaker i Kristiansund – livet blir ganske godt med 25 år med Gunnhild og en flokk med døtre. Dette er en utrolig historie bygd på mennesker og hendelser fra Hoems egen familie og lokalmiljø – (Felemakeren Lars Olsen Hoem 1782–1852)  innhyllet i forfatterens tanker og fantasier slik at menneskene i romanen blir levende for oss – og tidsepoken og bygdemiljøet blir visualisert for leserne – dette er noe Edvard Hoem er ekspert på. Der Hoem ikke finner svar i sine undersøkelser, bruker han sin guddommelige evne til å dikte, og det gjør han slik at vi ikke tviler på at karakterene hans har levd, og at livene deres var nettopp slik han skildrer.

Fakta om hovedpersonen i Felemakaren var navnet Lars, at han ble felemaker, at han hadde tjent i militæret under det romsdalske kompani - at det hadde vært en lang og vanskelig vandring for soldatene som skulle delta i det grusomme slaget på Københavns red i 1801.
Hoem riktig boltrer seg i historiske begivenheter rundt denne tiden, både nordisk og internasjonalt – blokade og kornmangel. Videre følger vi Lars som sjømann på en skute som skal hente korn i Arkhangelsk, da blir han tatt til fange av engelskmenn - og nå er han fange nummer 1631 Lars Olsen Hoem i fem år – og da var det at Lars lærte faget sitt og ble felemaker – læremesteren var i Edvard Hoems dikterfantasi en franskmann som het Jean - ikke bare lærte han å bygge de smekreste feler - fioliner - av denne Jean, men han fikk også en hemmelighet av han: oppskriften på en fantastisk ferniss til å stryke over felene med. 

Konklusjon: 

Romanen Felemakaren er en fin blanding av romantikk og realisme - mange vil kanskje mene at romanen noen ganger får litt slagside med vel mye bonde-romantikk og med et innhold som bare vil ha spesiell interesse for Hoems egen slekt - Men her er det nok veldig mye av allmenn interesse også. Vi får et innblikk i levevis, arbeid og slit på 1800-tallet, i fattigdom og religiøs vekkelse - i menneskers livssyklus fra vogge til grav, vi ser mot og mismot, kjærlighet og familiesamhold i kontrast til familie-konflikter og uvennskap.
Sentimentalt og stereotypt vil kanskje noen lesere si, men egentlig angår det oss alle - vi lever oss inn i karakterenes gjøren og laden, deres relasjoner, deres strev og bekymring, deres kjærlighetsliv, lengsler og drømmer, sorger og plager, smerter, sykdom og død - ja, kort sagt alt det som inngår i levd liv. Musikken, fela og mannen Lars - gjør denne romanen spennende, levende og spesiell. Anbefales
Terningkast:5

 

Mine omtaler av Hoems slektskrønike:

1. Slåttekar i himmelen 

2. Bror din på prærien

3. Land ingen har sett 

4. Liv andre har levd  

5. Jordmor på jorda - Huset under Blåhammaren 

6. Felemakaren 

Tanker om bok - Bøker lest - Årsrapport for 2018

Bøker - Bøker - Bøker - et lite utvalg av noen leste

Det er første gang jeg gir en "Årsrapport" på lesing - og det blir bare en kladd-messig en. Jeg leser nok langt flere bøker  (ca 2-3 i uken) enn jeg får tid til å omtale. Og alle jeg har lest, har jeg heller ikke notert ned, eller ført opp i "bokelskere" - men her kommer en liten oversikt over de fleste av bøkene som gledet meg i 2018:

 

 

 

Dessverre får jeg ikke tid til å omtale alle bøkene jeg leser - i hvert fall ikke umiddelbart etter at en bok er lest, omtaler kommer gjerne lang tid etter at en bok er lest. 
De fleste av bøkene jeg "leser" er i form av lydbøker/lydfiler - jeg sier at jeg "går" bøker - samtidig med lesingen blir det også noe treningstid ut av det.
En del lesereksemplarer får jeg fra forlag, likeså lydfiler fra LBF - i tillegg kjøper jeg en del selv, og ikke minst: jeg låner på biblioteket. 
Som en kuriositet - lesetiden min består av mange kilometer -  i 2017 for eksempel ble det  4046km - litt mer enn i år, 2018, som har lesegåing på  3493km. (Når det gjelder trening, så kommer spinning, intervalltrening og litt på trenings-studio i tillegg) - Her er et par års-statistikker:

Her er en liste med de fleste 2018-årets leste bøker. Også med antydet terningkast - (i Innholdslisten for bloggen ligger de alfabetisk etter tittel de som er omtalt i bloggen):

1. Alt jeg ikke husker av Jonas Hassen Khemiri  -    4
2. Avgrunnsblikk av Jørgen Brekke  -    5
3. Berge av Jan Kjærstad  -    5
4. Brudekjolen av Pierre Lemaitre   -    3
5. Den andre kvinnen av Amanda Prowse   -    3
6. Det innerste rommet av Jørn Lier Horst   -    4
7. Ditt fantastiske hjerte av Jørgen Gravning   -    5
8. Dronen av Unni Lindell  -    5
9. Eleanor Oliphant har det helt fint av Gail Honeyman  -    6
10.En fremmed i huset av Shari Lapena    -    4
11. En frivillig død av Steffen Kverneland    -    6
12. En hjelpende hånd av Trude Teige    -    5
13. Glad igjen av Kristian Hall    -    5
14. Glasshjerte av Torkil Damhaug    -    4
15. Her hos de levende av Levi Heniksen   -    5
16. Himmelske tilstander av Tove Nilsen    -    5
17. Hjernen er stjernen av Kaja  Nordengen    -    5
18. Hjertet ditt av Jonas Skogestad  -  5
19. Husdyret av Camilla Grebe    -    5
20. Hva visste hjemmefronten av Marte Michelet -    5
21. Hvem sa hva av Helene Uri    -    5
22. Hvis helvete var av is av Bernard Minier    -    4
23. Kastanjemannen av Søren Sveistrup   -    5
24. Kvelande kjærleik av Elena Ferrante    -    5
25. Kvinner og barn først av Gill Paul    -    4
26. Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger   -    6
27. Lyset bak øynene av Tommy Kinnunen    -    5
28. Macbeth av Jo Nesbø   -    4
29. Madonna i pels av Sabahattin Ali    -    5
30. Menn i min situasjon av Per Petterson    -    5
31. Nini av Lars Lillo-Stenberg    -    5
32. Nittitallet av Ketil Bjørnstad    -    5
33. Nullpunkt av Horst/Enger    -    4
34. Sang for sekstiåtte forrædere av Gaute Heivoll    -    4
35. Sensommer av Anders de la Motte    -    5
36. Skogen den grøne av Ruth Lillegraven    -    5
37. Snokeboka av Lisa Aisato    -    6
38. Snøsøsteren av Maja Lunde og Lisa Aisato  -    6
39. Swing Time av Sadie Smith    -    3
40. Søsterklokkene av Lars Mytting    -    6
41. Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar    -    5
42. Tjue av Sarah Selmer    -    5
43. Utenfor er hundene av Gunnar Staalesen    -    4
44. Wienerbrorskapet av Ingar Johnsrud    -    4
45. Å Gå av Erling Kagge   -    4
 
Da ønskes alle lesevenner et riktig Godt Leseår i 2019

Foto:RandiAa©

Tanker om bok - Roy Jacobsen: Rigels øyne

Ingrids fascinerende vandring på leting etter kjærligheten - "Rigels øyne" er sporet som leder henne. En vakker, eventyraktig fortelling.
 
Tittel: Rigels øyne
Forfatter: Roy Jacobsen
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 240
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202561864 
Jeg hadde leser-eksemplar fra Cappelen Damm og lånte lydbok på biblioteket utgitt 2017 av Cappelen Damm, spilletid 5t 57min, innlest av Nils Johnson

Roy Jacobsen forteller om Rigels øyne på Cappelens høstmøte i Trondheim - September 2017 - Foto:RandiAa© 

Mine tanker om Rigels øyne:

Jeg var til stede på Cappelen Damm høstmøte september 2017 – Litteraturhuset - Trondheim ved lanseringen av denne romanen som kompletterte trilogien om Ingrid. Den første boken, De usynlige, kom i 2013, bok to, Hvitt hav, i 2015. (Om forfatteren)
I Rigels øyne fortsetter historien om Ingrid fra Barrøy – vi er nå kommet til tiden rett etter 2.verdenskrig, 1946. Dette er en fortettet historie om en sterk kvinne med pågangsmot og besluttsomhet, en kvinne med håp og fremtidsdrømmer – selv om mye ser håpløst ut.

Hun legger ut på leting med sitt ti måneders gamle pikebarn Kaja på jakt etter barnets far som hadde overlevd Rigel-katastrofen og som hadde flyktet til det han trodde skulle være tryggheten. Hvor hadde han tatt veien? Hvem hadde vært hjelperne hans? Hvor hadde han endt opp? Ingrid er overbevist om at han fortsatt er i live – med barnet i armene går hun i det hun tror er Alexanders ”fotefar”.  Ingrid gjør mange stopp på sin vei, hun forteller sitt ærend og hun møter utrolig mange interessante og hjelpsomme mennesker, men også noen som byr på motstand og problemer, og det er vanskelig å få folk til å ”avsløre” nytt om Alexander.
Ingrids vandring blir også en vandring inn i etterkrigstidens Norge, fra det krigsherjede Nord-Norge begir hun seg sørover i landet - hun har blitt en moden kvinne, hun har vært igjennom mye, men hun har pågangsmot – hun er som et symbol på resten av landet. 
Også i denne tredje romanen bruker Jacobsen språket til å forsterke vakkert landskap, eller strabasiøse reiser til fots, med båt og tog, ja til og med på lånt sykkel som hun måtte lære seg å bruke før hun syklet i vei.
(Om Rigel katastrofen: 1.Norges største krigs-katastrofe.  2. Da Rigel gikk ned. 3. MS Rigel-Wiki-Strinda )
Fortiden kan hun ikke helt legge fra seg – Rigel katastrofen på Helgelandskysten i 1944 var traumatisk og hennes anstrengelser for å redde den russiske fangen Alexander hadde vært tøff – men kjærligheten var sterk fra hennes side. (På vandringen sin for å oppspore Alexander, finner hun ut litt av hvert  - drømmer og illusjoner og den store kjærligheten blir satt på prøve – hun møter ”sannheten” etter hvert, selv om den ikke alltid er lett å ta innover seg – mer skal ikke røpes om dette) –
Ingrids ferd er lang fra Helgeland til Trondheim og Røros og helt til Oslo og Østlandet - gjennom landskap, fjord og fjell og bygder og begynnende gjenreising – Ingrids møte med med mange ulike typer mennesker har et skjær av eventyr og drøm over seg – jeg assosierte litt med ”Andvake” trilogien til Jon Fosse – ikke at det er helt sammenlignbart, men stemningen og det drømmeaktige har likhets-punkter.  
Tittelen Rigels øyne er ganske talende, den henspeiler på de mørke, dype øynene til Kaja og til den ubeskrivelige katastrofen med båten Rigel som tok så mange menneskeliv, men som også samtidig brakte kjærligheten til Ingrid – kjærligheten til Alexander som hun reddet og kjærligheten til barnet som det korte forholdet resulterte i. Og nå bærer hun ”Rigels øyne” med seg på jakt etter noe hun lengter etter – håpet, drømmene, kjærligheten, fremtiden og gjenreisingen av landet. Det er Kajas øyne – Rigels øyne – som er veiviseren i Ingrids eventyrlige ferd – om de finner svar på letingen og spørsmålene? Det skal ikke røpes her.
Kanskje trilogien om Ingrid blir utvidet? Det ville vært interessant

Terningkast:5
 
Konklusjon:
Alle tre romanene i denne trilogien er meget gode – mulig favoritten min er den første, De usynlige

Min omtale av De usynlige
Min omtale av Hvitt hav 
Min omtale av Rigels øyne


Andre bok-bloggere som har omtalt Rigels øyne:
Anita i Artemisias verden
Tine sin blogg
Rose-Marie sin blogg

Tanker om bok - Julian Fellowes: Belgravia - Hemmeligheter og skandaler i London i 1840-årene

Jeg hadde ikke de store forventningene til denne, men valgte å se nærmere på den fordi jeg hadde likt Fellowes TV-serie Downton Abbey. Jeg forventet en romantisk, sentimental lettvekter – og romantisk var den - kjærlighet, intriger, sjalusi, klassemotsetninger og alt som hører 1800 tallets London til – men den var fengslende, den hadde et meget godt, om ikke originalt plot – den bød på mye spenning og hadde faktisk noe av både Charles Dickens og Jane Austen over seg. Jeg innrømmer at jeg faktisk likte den.

Tittel: Belgravia - Hemmeligheter og skandaler i London i 1840-årene.
Forfatter: Julian Fellowes
Forlag: Lydbokforlaget
Utgivelsesår: 2016
Format: CD
Spilletid: 15:06:26
ISBN: 13 9788242172259
Språk: Bokmål
Oversetter: Halvor Kristiansen
Lest av: Anne Ryg

Jeg lånte lydbok på biblioteket 07.10.2016, men leste den ikke før i mai 2017 – Likevel husker jeg den godt når jeg tar en titt på mine kladd-notater.
Papirutgaven er utgitt på Gyldendal forlag 2016, 448sider,  ISBN/EAN: 9788205494237

Julian Fellowes - Fra Gyldendals side - Foto:Kevin Day © The Orion Publishing Group

Mine tanker om Belgravia:

Julian Fellowes gjorde enorm suksess med sin serie Downton Abbey – og fulgte opp med Belgravia – om han gjør like mye suksess med denne er vel tvilsomt – men det handler også her om det britiske klassesystemet – om enn i noe mindre storslagne former enn i Downton Abbey.
Jeg likte godt Downton Abbey serien, og må faktisk innrømme at jeg falt litt for Belgravia også. Selv om motivasjonen min for å lytte denne hovedsakelig var at jeg  akkurat da trengte en "sømmelig", rolig ”gå-bok” – etter at jeg hadde kommet meg av skrekken med Jo Nesbøs Tørst.
Jeg forventet en romantisk, sentimental lettvekter – og romantisk var denne med vekt på kjærlighet, intriger, sjalusi, klassemotsetninger og alt som hører 1800 tallets London til – men den var fengslende, den hadde et meget godt, om ikke originalt plot – den hadde mye spenning og faktisk noe av både Charles Dickens og Jane Austen over seg. Karakterbeskrivelsene var også gode, her lærte man å kjenne både de ”snille” og de ”slemme” – og så hadde man det håpet hele tiden at det var de snille og gode som skulle ”gå av med seieren” for å si det slik.
Fellowes ville etterligne måten Charles Dickens romaner ble utgitt på - som serier i magazines, (Serialization) - og det fikk folk til å kjøpe disse magazines, for de måtte ha med seg fortsettelsen - hver "bit" hadde da en slags "cliff-hanger" så det ble spennende å følge med videre.
Slik ble Belgravia utgitt som ukentlig serie i 11 episoder – med moderne teknologi tatt i bruk.
Med en "App" og noe betaling kunne man gå inn på "Belgravia" web-side og lese episodene etter hvert som de ble lansert - den første gratis:
Romanen Belgravia begynner med et ball i Brussel tett før slaget ved Waterloo i 1815 – (minner litt om William Thackerays Vanity Fair her - også gitt ut i serie) - og vi skjønner at her ligger noe av kjernen i ”story’n”, ellers er settingen London rundt midten av 1800-tallet.
Vi følger to familier, den ene nyrik og uten den fine klassebakgrunnen – det er familien Trenchard – James Trenchard har penger, er en dyktig forretningsmann – men han skulle så gjerne hatt innpass i de ”fine” kretser - datteren Sophia er vakker og kan kanskje gi familien den rette forbindelsen til for eksempel Brockenhurst-familien (den andre sentrale familien i romanen), overklasse-familie uten særlig med penger. Mellom disse to familiene utspilles en spennende, fengslende historie som har de fleste ingredienser som mange lesere liker – kanskje flest kvinnelige(?) – samtidig med romantikk, kjærlighet, lureri og spillegjeld, hemmelige forhold og graviditeter, søsken-rivalisering, illojale tjenere og familiehemmeligheter, tilføres romanen interessant stoff om en brytningstid i Londons kultur og historie – med tekniske og sosiale endringer. For etter Waterloo-ballet hopper vi frem noen ti-år til London og det ”posh”Belgravia-strøket – en spennende historie avsløres etter hvert – den har sitt utgangspunkt i Waterloo 1815 – her skjer det noe som får store konsekvenser for begge disse familiene.
Å klatre opp til ”aristokratiske høyder” er ikke lett for James Trenchard – men penger er noe de ”fine” ofte er i underskudd av, så her kan det by seg muligheter for rike oppkomlinger.
Julian Fellowes har greid å gjenskape noe av realismen og atmosfæren i Viktoria-tidens England, det er det ingen tvil om.
Kort sagt, dette er en god underholdningsroman. Underveis lurer leserne på om dette går ”rett vei” – om det blir  en lykkelig utgang for de som fortjener det  - men svaret på det skal ikke røpes her. 
Romanen anbefales som "hygge-lesing" - som sådan kan jeg gjerne gi den terningkast:5

Video-klipp som annonserte dette som en digital serie i Charles Dickens stil:


Tine har også omtalt denne i bloggen sin

Tanker om bok - Shari Lapena: Naboparet

Spenningen er så absolutt på topp i denne - ikke et kjedelig øyeblikk. Den fortjener topp score for spennings-momentet - men .... 

Tittel: Naboparet
Forfatter: Shari Lapena
Produsert av: LBF
Først utgitt: 02.01.2017
Originaltittel: The Couple Next Door
Spilletid: 08:17:49
Antall CDer: 7
ISBN CD: 9788242173065
Målform: Bokmål
Oversetter: Inge Ulrik Gundersen
Sjanger: Krim og spenning
Innleser: Silje Storstein
Jeg lånte lydbok på biblioteket
Papirutgaven er utgitt på Gyldendal 2017, 334s, ISBN9788205495173

Google-bilder av Shari Lapena

Shari Lapena web-site

Mine tanker om Naboparet:

Den kanadiske forfatteren Shari Lapena skrev sin første kriminalroman i 2016 – hun hadde allerede skrevet to romaner da. Naboparet kom ut på norsk i januar 2017, og jeg ble litt nysgjerrig på en ny krim-forfatter – lyttet denne rett etter utgivelsen. Jeg hadde lest at Naboparet ble bestselger i Canada og også i flere andre land. Lapena er utdannet jurist og hadde også jobbet som lærer før hun debuterte i 2008. I 2017 kom hun med enda en ny roman, A Stranger in the House – det er også en spenningsroman.
Jeg må innrømme at spenningen var på topp gjennom hele denne thrilleren – likevel var det litt å trekke på full score.
Selve historien var ganske genial – Man lurer hele tiden på hvordan dette henger sammen. Det er aldri lett å si - leseren/lytteren holdes i konstant spenning.
Ekteparet Anne og Marco er foreldre til en 6-måneders baby.  Marerittet starter en kveld de er invitert til naboparet Cynthia og Graham - selv om barnevakten ikke kunne komme, bestemmer de seg likevel for å gå til nabohuset – for en stund i hvert fall, de har jo med seg babycall, og vil stikke over på skift for å se at alt er i orden med babyen – men så skjer det fatale at babyen er borte når de kommer hjem etter selskapet. Ytterdøren er åpen også – nå må hver stein snues, venner, familie, naboene – hvem er de skyldige? – Thrilleren er et skrekkeksempel på at vi egentlig ikke kjenner godt nok folk vi har rundt oss. Anne merket for eksempel at nabo-vertinnen Cynthia var litt for opptatt av Marco, mannen hennes den kvelden det skjedde – dette blir et nytt spennings-moment i thrilleren.
Her hopper vi raskt fra den ene antagelsen til den neste – kanskje litt for hyppig og raskt – det kommer mange overraskelsesmomenter etter hvert, og det er ikke helt lett å se løsningen….
At de frykter at babyen er kidnappet, er også ganske logisk – Annes foreldre er rike og vil nok imøtekomme krav fra eventuelle kidnappere. Situasjonen setter ekteskapet på en stor prøve, her blir det gjensidige skyldanklager – man aner det er mange dunkle hemmeligheter gjemt hos både den ene og den andre i persongalleriet her. Leseren føler desperasjonen og panikken hos foreldrene – Anne har fra før en fødsels-depresjon – og denne ”brukes” mot henne nå – og sorgen og mistroen til nabo”venninnen” gjør det hele bare verre – likeså politiets nærgående spørsmål. Her har vi mange mistenkte å tumle med – det er utrolig hvor det hele ”baller på seg” etter hvert – og slutten? Den virket nok noe brå og uferdig – det ble noe trekk for den, og rent språklig var denne thrilleren noe middelmådig.
Konklusjon: Thrilleren er veldig anbefalelsesverdig når det gjelder spenning – den er aldri kjedelig, men ikke alt klaffet helt -  og moralen i historien må vel være at det skorter på innsikt og kunnskaper om våre nærmeste - det gjelder både venner og familie og naboer - vi kan ofte kanskje få oss noen overraskelser  - det var det noen som erfarte i denne romanen.
Terningkast:4
 

Tanker om bok - Tore Renberg: Angrep fra alle kanter

Oppfølgeren til Vi ses i morgen kom ut ett år etter den første boken om Hillevåg-gjengen. Sannelig greide Renberg å gjenta suksessen fra året før - bok nummer to er minst like god som den første.
Tittel: Angrep fra alle kanter
Forfatter: Renberg, Tore
Innleser: Renberg, Tore
Forlag: Lydbokforlaget
År: 2014
Antall CD-er: 12 – Spilletid:14t 28min
Serie - Fortsettelse av: Vi ses i morgen - Fortsetter i: Skada gods
ISBN: 9788242158390

Jeg lyttet lydbok lånt på biblioteket. Fint å høre forfatteren selv lese. Papirutgaven er gitt ut på Oktober forlag, 2014, 440sider, ISBN:9788249513116

Omtale fra forlaget:

Den briljante Sandnes-gutten Ben er fed up av sin gjerrige far og sin psykotiske mor. Han er lei av å sniffe bensin med storebroren Rikki bak det nedlagte speiderhuset. Nå har han en sommerfuglkniv i lomma og vil sette himmel og helvete i bevegelse for å skaffe seg et nytt liv.
Seksten kilometer lenger nord ligger verdens rikeste by, Stavanger. Der bor Hillevågsgjengen: onkel Rudi, Jan Inge og Cecilie. De lever utenfor loven. De er KrF-fans, digger heavy metal og gir blanke i oljesamfunnets regler. Det eneste de mangler er et brekk som gir store penger.
Sammen med sin skremte storebror Rikki forlater Ben barndomshjemmet og legger ut på en reise som skal bli katastrofal for enkelte og skinnende for andre.
Det er oktober i Rogaland. Jorden drønner. Pengene knitrer. Pariserhjulet dreier. Stakkars barn av regnbuen.
Med den potente og amoralske thrilleren Vi ses i morgen (2013) fornyet Tore Renberg spenningsromanen, til stor applaus hos lesere og kritikere. Den var første bok i Teksas-serien. Angrep fra alle kanter er andre bok. Skada gods er tredje bok.

Tore Renberg  - Foto tatt på Kapittel 11 - Foto:RandiAa©

Mine tanker om Angrep fra alle kanter:

Heller ikke denne boken fikk jeg omtalt rett etter lesingen/lyttingen i september 2014 – jeg skal prøve å gjenoppfriske den – Dette er altså  bok to i Teksas-serien – og enda mer teksas blir det enn i første bok. Her er det kampen om penger og rikdom som gjelder – oljen i Norge har gjort livet og ”go-for-it”-mentaliteten mer lik USA og ideologien der. – Og når man ikke har arvet rikdom og lykke fra en ideell foreldregarde, må man ut og skaffe seg det på egen hånd – ”no matter what it takes”.
Bekjentskapene utvides litt i bok nummer to  - søskenparet Ben og Rikki er blant disse ulykkelige unge som mangler funksjonelle foreldre – og guttene flykter inn i sniffekluten. Etter å ha kommet over store mengder penger som faren Frank har gjemt bort, drar de fra det ulykkelige Digervold-hjemmet og til Rudi som er onkelen deres – Rudi og broren Frank er ikke på talefot. Ben og Rikki kommer til Jan Inges hus hvor mye er på styr for tiden – Rudi og Cecilie skal ha barn – eller kanskje det er Tong som er faren, Cecilie gjennomgår en krise i svangerskapet, og Jan Inge har stupforelsket seg i Beverly, amerikansk og hemmelighetsfull  - vi øyner trøbbel her. Men Jan Inge er blind av forelskelse. (Det skal skje mye rart rundt denne Beverly – spesielt i neste bok – Skada gods) – Ben og Rikki blir en del av gjengen for de har en plan klar som kan innbringe mer penger til Jan Inge-huset – og så går det slag i slag med ulykksaligheter – de nye ungdommene som kommer med i gjengen kan være "usikrede elementer", for her er det også snakk om en god del rusavhengighet – noe som Jan Inge har greid å holde seg unna. Kjernen  i Hillevåg-gjengen har drømmer om familieliv og normalitet – men for å komme i gang med det, må de ha litt ”start-kapital” – så her må det nok noen kriminelle sprell til for å kunne begynne på det rette livet.
Det var ikke dannet språk og pen adferd som preget disse to første bøkene i Hillevåg-serien – språklig får man nesten en sjokkopplevelse – under lyttingen måtte jeg ta mange pauser under veis – det ble ofte for sterke saker – jeg måtte stadig ”overbevise” meg selv om at dette måtte være slik, det står ”i stil med” persongalleriet og miljøet – og det er jo knakende godt skildret da – hele dette fatale miljøet, med de dysfunksjonelle foreldrene, de kriminelle og rusavhengige, de pengesøkende og kjærlighets-søkende -  Hvor tar han alt dette fra, Tore Renberg? - en grenseløs fantasi, en grenseløs ordrikdom – og selv om humoren både er grotesk og burlesk, så skinner det alltid igjennom en menneskelig forståelse og respekt – han får oss ikke til å forakte disse ”ekle krypene” i Hillevåg-gjengen – vi blir faktisk gitt en slags forståelse for at dette også er mennesker, mennesker med følelser, lengsler og drømmer, mennesker som arv og miljø ikke har gitt de beste forutsetninger for det normale livet de fleste ønsker å leve.
Og bokens tittel? Jeg tolket ”Angrep fra alle kanter” som et uttrykk for at her kommer det mange kjepper i hjulene for disse ulykksalige menneskene – som lever slike nedverdigende og kaotiske liv, men som sikkert ønsker å få livene sine inn i andre baner – men det er ikke så lett når man er ”angrepet fra alle kanter.”
Mange vil vel betrakte Renberg som en sosialrealistisk forfatter med kollektivromanen som uttrykksform her – skildrende det kollektive i en gruppe mennesker på skyggesiden, en gjeng ”have-nots” som desperat kjemper for å ende opp som ”The haves” – og dette er vel tyngdepunktet i roman-serien slik jeg ser den, men jeg velger også å lese enkelt-karakterenes ”lidelses-historie”  - å se Jan Inge gjennom hele serien som det strevende, ulykksalige menneske han er, Rudi likeså og Cecilie – og flere av de andre karakterene. 
Og heldigvis så kan vi følge dem alle videre i neste bok – med den høyst talende tittelen ”Skada gods”.
Terningkast: 6

Mine omtaler av Tore Renbergs bøker:
Dette er mine gamle dager
Vi ses i morgen
Angrep fra alle kanter
Skada gods
Du er så lys

 
 

Tanker om bok - Trude Teige: Mormor danset i regnet

En vakker kjærlighetshistorie i all sin tristesse - og "tyskertøsene", ble de rettferdig behandlet? Trude Teige setter søkelyset på dette i denne romanen
Tittel: Mormor danset i regnet
Forfatter: Trude Teige
Produsert av: LBF
Først utgitt: 30.09.2015
Spilletid: 07:20:10
Antall CDer: 6
ISBN CD: 9788242170705
Målform: Bokmål
Innlesere: Anna Bache-Wiig, Ingrid Vollan

Jeg brukte lydbok fra biblioteket
Papirutgaven er utgitt på Aschehoug forlag i 2015, 314sider, ISBN978-82-03-35930-9

Oktober 2015 - Trude Teige i samtale med Anne Tønseth om Mormor danset i regnet -  Foto:RandiAa©

 Mine tanker om Mormor danset i regnet:

”Tyskertøser” og kjærligheten skriver Trude Teige ganske gripende om i romanen Mormor danset i regnet. (Jeg lyttet boken i 2015)  Og den har faktisk blitt like mye en dokumentarbok som en roman. Jeg ble først introdusert til denne på Aschehougs høstlansering ved Trondheim Hovedbibliotek 13.oktober 2015.
Boken vekket min interesse, det er faktisk to år siden jeg leste den nå – og som jeg sier i denne bloggposten, så bestemte jeg meg nå høsten 2017 at Trude Teige fortjente en plass i bloggen min.
Trude Teige sier hun må kjenne godt til de temaene hun skriver om, og hun gjør grundig research, og i tillegg kan hun bygge på dokumentariske hendelser. Mormor danset i regnet bærer preg av grundig forarbeid når det gjelder fakta-opplysninger. Teige har samlet historier om temaet og det er jo en tragisk historisk kjensgjerning at norske kvinner som slo seg sammen med tyske soldater mistet sitt norske statsborgerskap; de som ikke ”rakk” å reise til Tyskland ble straffet av ”folke-justis-mobben” - ikke bare med stygge ord, men også med snauklipping og utestengning fra det ”gode” selskap. Det var tilfeller med en del norske menn som gikk i tysk tjeneste på østfronten, for eksempel, som giftet seg med tyske kvinner - de ble ikke så hardt straffet som "tyskertøsene", de mistet heller ikke sitt norske statsborgerskap.

Her er en del fakta-opplysninger om emnet:
Om Tyskertøser - Wikipedia, De norske tyskerjentene, Kvinnene som fikk unngjelde etter krigen - NRK

Mormor danset i regnet er ingen kriminal-roman som de fleste andre bøkene til Trude Teige er, men likevel er det mye "grums" og mørke hemmeligheter som det ruskes opp i. Her handler det om tre generasjoner kvinner, og en familiehemmelighet som ikke har tålt ”dagens lys”.
Det starter  med Julie som har arvet et familehus på en øy ved kysten - hun "flykter" fra en voldelig ektemann, til jobben med opprydding i huset på øya. Der finner hun et bilde hun aldri har sett før – det er mormoren og en ung mann i uniform – et brev dukker også opp. Det er skrevet av mormoren i året etter krigen, og det er postlagt  fra Berlin. Nå blir Juni så nysgjerrig at hun setter seg fore å ”løse mysteriet” – avdekke både morens og mormorens hemmeligheter. De er begge døde nå. Hun må også til Berlin for å finne ut mer, god hjelp får hun - og sannelig dukker det opp noe romantisk i hennes eget liv også. Juni lærer noe om mormorens liv som gjør dypt inntrykk på henne. Avsløringen av familie-hemmeligheten ga Juni et nytt syn på hva livet kan romme – selv om historien er nokså melankolsk og litt trist, så inneholder den en vakker kjærlighetshistorie også. Kanskje litt sentimental og banal, vil mange si - men jeg prøvde å fokusere på det positive mens jeg lyttet denne: En god historie, engasjerende fortalt og godt underbygd med fakta-kunnskaper. Dessuten tar den opp en urett som ble begått mot en gruppe norske kvinner - en unnskyldning overfor disse kom nok litt for sent - de fleste var døde da det ble bestemt at de kunne få tilbake sine norske pass.
Romanen er interessant og lærerik - den anbefales.
Terningkast: 5

Mine omtaler av noen av Trude Teiges bøker:

• Noen vet
• Mormor danset i regnet
• Pasienten
• En hjelpende hånd
• Aldri tilgi

Tanker om bok - Cilla og Rolf Börjlind: Sov du vesle spire

Åpnings-scenen og slutten på denne krim-romanen gjorde susen.....

Forfatterparet Börjlind - Foto:Thron Ullberg

Jeg brukte lydbok lånt på biblioteket
Tittel: Sov du vesle spire
Forfatter: Cilla og Rolf Börjlind
Produsert av: LBF
Først utgitt: 17.02.2017
Originaltittel: Sov du lilla videung
Spilletid: 13:37:46
Antall CDer: 11
ISBN CD: 9788242172884
Målform: Bokmål
Oversetter: Kjell Jørgen Holbye
Lest av: Marika Enstad

Papirutgaven er utgitt på Gyldendal forlag i 2017, ISBN13 9788205499379, 430s

Mine tanker om Sov du vesle spire

Åpnings-scenen så lenge ut til å stå adskilt fra det brokete innholdet i denne romanen – temaet er forsvarsløse flyktninger, barn alene på flukt – Folami er kommet fra Nigeria, Muriel som også for tiden står ”på utsiden” av det svenske samfunn, tar seg av henne – men når det blir for utrygt i hytta Muriel låner av en venn, søker hun hjelp hos Tom Stilton – og snart er Mette Olsäter, Olivia Rönning og Tom i full gang med etter forskning av drepte og forsvunne tenåringer – en tur til Bucuresti og barn i kloakken blir vi med på, og vi får et bilde av en avskyelig forbryterverden som ikke skyr noe når det gjelder penge-griskhet – barn på skyggesiden er ”verdi-løse” og ofres lett for vinnings skyld – mer av handlingen skal ikke røpes -  forfatterne ser ut til å ha gjort et grundig research-arbeid som gjenspeiles i realismen i disse skildringene ..... og til slutt forstod jeg hva den slående åpnings-scenen hadde å gjøre med alt dette.
Temaene flyktninger, enslige mindreårige, misbruk av barn og en nådeløs forbryterverden er reelle og viktige nok – heldigvis er etterforskergruppen en positiv motvekt til all elendigheten her – og de ofrer mye for å prøve å rydde opp i uretten som begås mot barna her. Dette er den fjerde boken med denne etterforsker-gruppen i Stockholm: Det er Olivia med ”det gode hjerte”, og det er lederen av gruppen Mette og det er Tom Stilton som er tilbake i politiet etter å ha vært ”avhopper” i seks år – nyttige erfaringer fra gata har han med seg til teamet – han bor nå med samboer Luna i en båt på havna.

Spenning, viktighet til tross - dette var så mye interessant stoff som etter mitt syn hadde fortjent en bedre og mer helhetlig formidling - jeg hadde lest en krim-roman tidligere av dette forfatterparet.(Svart daggry)
Og syntes den var OK - Og jeg liker best å lese en forfatter i "bolk" dvs å få med meg flere av forfatterens bøker i en lesebolk. Derfor fattet jeg interesse for denne.
Nå tror jeg foreløpig det blir bare med disse to bøkene. Og hvorfor? Spenning og viktig tema var det nok i denne også, men for meg var det litt for mye som trakk ned. Boken ble drøy å komme igjennom. Det var ingen god "gåbok". (Jeg bruker lydbok på lange gå-turer). Jeg har for vane å lese ut en bok jeg har begynt på. Jeg legger den ikke bort. Det er et prinsipp. Litt dumt kanskje. Men jeg lyttet også denne til the bitter end.
Romanen føltes rotete og ustrukturert, det overskygget det viktige temaet og spenningsnivået. Her var det mye å forholde seg til - det ble uoversiktlig – mange navn og relasjoner og steder og saker – Noe skyldes kanskje at jeg ikke kjenner person-galleriet så godt fra før - men her var uten tvil litt for mye å holde styr på - det virket nesten som et "første-utkast" - med en del bearbeidelse, kunne dette sett annerledes ut.
Språklig tippet det nesten over i det sentimentale og klisjé-aktige til tider - og en del virket litt vel "røverhistorie" også. (Men ser ikke bort fra at virkeligheten av og til kan overgå det man finner mellom to permer.)
For gjenta meg selv: åpnings-scenen og den endelige slutten var god - men her var det mye mellom begynnelse og slutt som spriket stort.
Jeg ble nok så fokusert på at denne var så rotete og ustrukturert, og at den til tider også tippet over i det sentimentale – at dette sikkert påvirket mitt helhetssyn på denne. (Og nå har jeg skrevet en omtale som kanskje fortoner seg like rotete og ustrukturert som boken fortonte seg for meg - det får stå sin prøve) - Boken anbefales likevel for det interessante temaet og spennings-faktoren.
Terningkast:3

  Bok-trailer:

 

Min omtale av Cilla og Rolf Börjlind: Svart daggry
Min omtale av Cilla og Rolf Börjlind: Sov du vesle spire