Showing posts with label Jamie Ford. Show all posts
Showing posts with label Jamie Ford. Show all posts

Friday, 28 March 2014

Tanker om bok - Jamie Ford: Sanger til Willow Frost - Litterær salong i Trondheim med Jamie Ford 28.01.2014

Tittel: Sanger til Willow Frost
Original tittel: Songs of Willow Frost
 Forfatter: Jamie Ford 
Forlag: Gyldendal 
Oversetter: Monica Carlsen  
Utgivelsesår: 2014
384 sider
1. utgave
ISBN/EAN:9788205457720


Biblioteket  har mye spennende å by på, ikke bare utlån av bøker.
I kveld var det Litterær salong med Siv Gøril Brandtzæg som skulle intervjue forfatter Jamie Ford, han er på Norges turne med lansering av sin siste roman Sanger til Willow Frost.
Vi benket oss på første rad (Britt, Anita og jeg - tre veldig bokglade damer), sammen med en ganske stor forsamling av (Jamie Ford)-bokinteresserte.

Forfatteren visste på forhånd at hans første roman - Hotellet på hjørnet av bitter og søt  - ble veldig populær i Norge - så han presiserte at han følte seg velkommen. (Innbydelsen så slik ut)

Siv Gøril Brandtzæg gjennomførte et meget inspirerende intervju, og fikk forfatteren til å lese flere spennende utdrag fra romanen.
Det inspirerte veldig til å ta fatt på lesingen/lyttingen av denne.

Siv Gøril Brandtzæg og Jamie Ford - Foto:RandiAa©
Jamie Ford leser fra sin siste roman - Foto:RandiAa©
Dette inspirerte veldig til å ta fatt på lesingen/lyttingen av Sanger til Willow Frost

Under intervjuet fikk vi vite en del om forfatterens etniske erfaringsbakgrunn, hans syn på sterke, interessante kvinner i sitt persongalleri, hans bruk av den mystiske, sentrale fortid som dukker opp i "nåtiden" - (dette gjelder både debut romanen og "Willow Frost")


Det er dette som interesserer forfatteren - de "intime" menneskelige historiene, kjærlighetshistorier - dette er noe forfatteren greier å skildre uten sentimentalitet, men med nærhet og varme - I intervjuet avslører han en del om båndet mellom mor og sønn, sanger og skuespiller Willow Frost og hennes sønn William som vokste opp på barnehjem - William vil så gjerne vite - "hvem er moren", "hvorfor forlot hun han?"
Vi skjønner gjennom intervjuet at 1920-30 årene er ikke tiden hvor kinesiske kvinner hadde høy status i USA, heller ikke kinesiske aktører. Og Siv Gøril vil ha forfatteren til å "innrømme" at han er feminist av seg - og han går med på det, en respekt og beundring for sterke kvinner er ikke av veien. Også i denne romanen skjønner jeg at noen må handle slik de gjør, det er tiden, det er kulturen, det er miljøet.

Også i denne romanen spiller musikk og sanger en rolle (Slik det gjorde i "Hotellet")

(Litt om sangene som inspirerte forfatteren, og noen lytte-klipp.) 

Willow Frost, i tillegg til å være kvinne, er kineser, og ikke nok med det, hun er sanger og skuespiller - ikke noe godt utgangspunkt på den tiden, og i det miljøet. I kinesisk kultur var det heller ikke anerkjent at kvinner skulle stå frem slik - menn spilte alltid kvinnerollene.

I intervjuet fikk jeg også forståelse for at romanen handler om fordommer, forlatthet, lengsel og behov for kjærlighet.

Er ikke det noe som opptar de fleste da - så dette vil nok være en roman som treffer en "i hjertet" for å si det slik.

Vi liker den gode, litt triste historien - vi liker å lese om mennesker som er på leting, mennesker som lengter og håper…..

Og så har Jamie Ford selvsagt en ny roman i tankene, det kom frem i intervjuet……men det arbeidet må hvile litt mens han er på Norges-turneen, han innrømmet at han ikke er som mange andre forfattere som kan skrive hvor som helst de befinner seg - han må sitte i trygge omgivelser på sitt eget kontor - men flere bøker fra den forfatteren kommer det helt sikkert.

Produsert av:LBF
Først utgitt:08.01.2014
Originaltittel:Songs of Willow Frost
Spilletid:12:01:27
Antall CDer:10
ISBN CD:9788242157843
ISBN Lydfil:9788242160928
ISBN Digikort:9788242157850
Målform:Bokmål
Oversetter:Monica Carlsen

Oppleser:Duc Mai-The
Jeg kommer til å bruke lydboken av romanen, jeg tror den vil bli utmerket "å gå til".

Fra Forlagets side:

Sanger til Willow Frost
Jamie Ford
Endelig! Ny roman fra forfatteren av Hotellet på hjørnet av bitter og søt.
Seattle, 1934: Tolv år gamle, kinesisk-amerikanske William Eng har bodd på barnehjemmet Sacred Heart siden moren ble båret bevisstløs ut av den trange leiligheten deres fem år tidligere. På septemberdagen som barnehjemmet har bestemt skal være alle gutters bursdag, blir William og de andre tatt med på kino. Da bildene av en orientalsk sangerinne glir over lerretet, får William hjertet i halsen: Tross hennes glamorøse ytre er William overbevist om at filmstjernen Willow Frost er moren hans.
Bestemt på å finne Willow og bevise at moren er i live, rømmer William fra Sacred Heart sammen med venninnen Charlotte. Mens de leter seg frem i Seattles nedslitte gater, blir de nødt til å konfrontere mysteriene rundt Williams fortid og hans forbindelse til den eksotiske filmstjernen.
Men Willow Frosts historie er mye mer komplisert enn Hollywood-fantasiene som William har sett på lerretet.
I Sanger til Willow Frost tar Jamie Ford leserne med på en følelsesmessig oppdagelsesreise til 20- og 30-tallets USA, til Seattles Chinatown og til Hollywoods magiske barndom. Det er en besettende historie som alle som noen gang har savnet en familie og et sted å kalle hjemme, vil kjenne seg igjen i. 

Jamie Ford - Foto: Laurence Kim

Om forfatteren  - Fra Forlagets side:

Forfatteren av kjempesuksessen Hotellet på hjørnet av bitter og søt følger opp med en mektig mor-sønn-historie fra Seattle under den store depresjonen.
Jamie Ford (f. 1969) debuterte i 2009 med Hotellet på hjørnet av bitter og søt, som solgte i mer enn 1,3 millioner eksemplarer i USA og nærmere 140 000 eksemplarer i Norge. Romanen ble solgt til 34 land, og ga Ford Asian/Pacific American Award for Literature.
Når Ford i januar 2014 er tilbake med Sanger til Willow Frost, er det en roman alle de som elsket Hotellet på hjørnet av bitter og søt, vil kjenne seg igjen i. Sanger til Willow Frost gikk rett inn på New York Times' bestselgerliste da den kom ut i USA i september 2013.
To av Fords besteforeldre var av kinesisk avstamning, og familiehistorien er en viktig inspirasjonskilde. Heltinnen Willow Frost er ifølge Ford sterkt inspirert av hans mor, hans kinesiske bestemor («en alfahunn i en tid da kvinner flest var uvillige til å betale prisen for en slik uavhengighet») - og av skuespillerinnen Anna May Wong.
Jamie Ford vokste opp i Ashland, Oregon, og i Seattle, men bor i dag i Montana med kone og barn, eller som han sier det selv: «Flere tenåringer enn jeg greier å holde oversikten over».
Jamie Ford kommer til Norge i januar 2014, i forbindelse med lanseringen av Sanger til Willow Frost.

 

Mine tanker om Sanger til Willow Frost:

28.03.2014 - da er boken lest og lyttet til - så her kommer en liten oppdatering
Etter å ha lest suksess-romanen til Jamie Ford - Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt, var det et opplagt valg å lese og lytte til denne. Spesielt etter et hyggelig møte med forfatteren i Litterær Salong på biblioteket for to måneder siden var inspirasjon og motivasjon til å ta fatt på denne på topp.
Lydboken ble som vanlig "konsumert" på gåturer, og det passet denne utmerket til - fin opplesing av Duc Mai-The, et høyst overkommelig persongalleri, enkel handling med "snilt" innhold - (sammenlignet med mange voldelige, opprivende krim-bøker)
Handlingen varierte mellom nåtid og retrospektiv fortid, og dette gjorde historien interessant - vi fikk vite mer og mer etter som handlingen skred frem.

"Heartbreaking", har forfatteren selv kalt sin roman - og det bar den vel kanskje preg av, men for meg var den absolutt ingen "tåreperse" som enkelte har benevnt den.

Melodramatisk var den nok, men så absolutt ikke klisje-betont; kjedelig var den heller ikke  - en tanke langdryg mot slutten kanskje - men hyggelig lytting hele veien. Realismen fungerte mer i en Dickensk ånd for meg - fikk litt assosiasjoner til Oliver Twist faktisk.

Romanen var også en påminner om fattigdom, og de vanskelige valg kvinner i harde tider har måttet ta i forhold til å sikre seg et livsopphold - Til å begynne med i romanen fikk jeg kanskje inntrykk av at hovedpersonen med kunstnernavnet Willow Frost har plassert sitt barn William på barnehjemmet Sacred Heart for å skape en lettvint kunstnerkarriere for seg selv. Men etter hvert kommer det frem hva hun har ofret, hvorfor hun har måttet handle som hun gjorde, hvorfor hun har tatt disse triste valgene - fordi det var det "beste" av flere onder - og ikke minst er det rørende å se at William forstår morens valg, og klandrer henne ikke for det - og når han blir klar over den "vemmelige" herkomsten sin, er han også klok nok til ikke å hate eller bli bitter på grunn av sitt faderlige opphav - en riktig klok liten gutt - nesten ikke helt trovedig kanskje.

Når jeg har nevnt assosiasjoner til Dickens, holder ikke sammenligningen helt med hensyn til barnehjemmet - det var egentlig forholdsvis positivt fremstilt - barnas familie var mer samholdet dem i mellom enn forholdet til de voksne - så skildringen her var vel kanskje i meste laget idyllisk.
Positiv lærdom man kan trekke av denne romanen, er også tidsbildet av USA's vestkyst på 1920-30 tallet, en tøff tid for mange, og ikke minst for etniske minoriteter. I hotellet på hjørnet av Bitter og Søt var det spesielt interessant å lese om de japanske og kinesiske "lokalsamfunnene", slik var det i denne boken også - da med all vekt på det kinesiske samfunnet, rasediskriminering og klassesamfunn - kvinners likestilling med menn var mangelfull på den tiden, og spesielt belastende var det å være en "Kina-kvinne" med et yrke som i seg selv var diskriminerende.
Film-historie var også et spennende tema som ble berørt - her virket det som kinoer og forlystelses-steder florerte og tiltrakk seg folk nettopp fordi livet ellers var spesielt tøft etter børskrakk, arbeidsledighet og depresjonstid..Jamie Ford har førstehånds kjennskap til forholdene i Seattle, USA's nordvest-kyst på den tiden - og på mange måter gjenskaper han sin egen families historie - selv om dette er mest fiksjon og fantasi, enn biografiske fakta-opptegnelser - men han har fortalt i intervjuer at mye fra egen familie-historie er benyttet i romanen - spesielt gjelder dette livet til hans bestemor. Noe av det som gjorde også denne romanen spesielt lesverdig er dette med et innblikk i asiatisk-amerikansk miljø og historie.
 Mot slutten av romanen fikk jeg en god følelse - William har møtt moren sin og fått hele hennes historie på godt og vondt, mest vondt, han har fått et innblikk i sin egen herkomst og bakgrunn - og så er han fornøyd med det, og drar tilbake til barnehjemmet, for han har jo fått returbilletten til trikken med seg da han dro for å oppsøke moren - han finner seg igjen til rette med vennene sine ("familien" sin) der, han er ikke bitter fordi moren igjen har forlatt han - nå VET han - historien kunne egentlig  ha sluttet her - en slags Happy Ending det også - men så skjer det noe mens han sitter ved sin kjære venninne Charlottes grav - ja, det overlater jeg til andre lesere å finne ut av selv - slutten får i hvert fall en slags "forsterkning"

Jamie Fords første roman var nok bedre enn denne, men "Willow Frost" hadde også en fin historie, og mye lærdom og innsikt å gi leserne, så jeg gir den en "vippe-terning": 4 - 5

Videoklipp med forfatteren:

   

Her Rose-Maries fyldige omtale av romanen 
Her Anita's referat fra Jamie Ford's besøk 
Min omtale av Hotellet på hjørnet av bitter og søt

Etter intervjuet spurte Jamie Ford om å få ta bilde av fans'n, og her er bildet han tok:
Jamie Ford i Litterær Salong (Anita tok bildet)

Sunday, 27 February 2011

Tanker om bok - Jamie Ford: Hotel on the Corner of Bitter and Sweet

Jeg hadde lydboken på engelsk med stemmen til Feodor Chin. Jeg skal også lytte til den norske lydboken, med innleser Anders Ribu.
Boken er utgitt: 2009
Originaltittel: The Hotel on the Corner of Bitter and Sweet
Norsk: Hotellet på hjørnet av bitter og søt
Oversatt: Kari og Kjell Risvik
Forlag: Pentagruel
Antall sider: 284

  
Jeg ble litt nysgjerrig på denne romanen fordi jeg skjønte den omhandlet en tid og et tema i amerikansk historie som jeg visste for lite om, dessuten var det interesse for den i lesesirkelen. Jeg hadde "fortanker" om den som en "sweet" story i kategori med mange lignende...men jeg ble faktisk positivt overrasket. Dette er Jamie Fords debut roman. Se nærmere hans web-site med en del bakgrunns-stoff.
 
Åpningen starter i "nåtid" 1986 utenfor The Panama Hotel der hovedpersonen Henry Lee forstår at en ny eier åpner hotellet og gjør tilgjengelig eiendelene til japanske familier. Familier som ble oppsamlet og sent til interneringsleir i 1942 da amerikanerne kom i krig med Japan etter angrepet på Pearl Harbour (desember 1941). Dette skjedde i virkeligheten også.
120000 mennesker av japansk opprinnelse ble sendt til internerings leire i Idaho, Arizona, California og andre stater - de fleste av dem var "med skam å melde" amerikanske statsborgere. På kort varsel ble hele det japanske samfunnet i Seattle oppsamlet og alle eiendelene deres ble lagret ett eller annet sted, slik altså her i Panama Hotel.


Spesielt en japansk parasoll vekker minner hos Henry. Han bringes tilbake til 1940-tallet som kinesisk annen-generasjon er han i 12-årsalderen og på vei til å bli "amerikaner" med de vanskene det innebærer for den kinesiske minoriteten i Seattle, Washington. Hans beste venn ble Keiko Okabe på samme alder, men hun var etnisk Japansk også på god vei til å bli "amerikanisert". Forbindelsen kineser-japaner var vel like problematisk i 1942 som forbindelsen "amerikaner"-japaner. Henrys far har et inngrodd hat til japanerne, her ligger det store mangeårige konflikter til grunn i forholdet Kina-Japan, og de er også overført til det "nye" landet. Men til tross for "fedrenes synder" oppstår det et utrolig fint vennskap mellom Henry og Keiko, dette er varmt og vakkert skildret. Likeså det livslange vennskapet som knyttes mellom disse to og den fargede musikeren Sheldon.
Når Keiko blir internert med hele den japanske "forræderske" befolkningen blir disse to skilt fra hverandre i førti år...de kan i starten bare håpe på at krigen tar slutt og at en forsonende vind en gang skal blåse over USA og resten av verden og at krigens konflikter og motsetninger skal være glemt, i hvert fall gjemt. (Rose-Marie har mer omfattende innholds-referat) 
Henry hadde ikke noe valg, mente han, enn å ta farvel med Keiko da hans nasjonalistiske far var så uforsonende når det gjaldt omgang med japanere. Det var først ved farens dødsleie at Henry skjønte at faren hadde "fikset" livet hans ved å hindre brevkontakt med Keiko...den "rette" kinesiske piken han hadde giftet seg med ble nok en god kone og god mor for Marty, og Henry var glad i Ethel...men han hadde aldri glemt Keiko.
Når Ethel er død, når Panama Hotel er tilgjengelig for leting etter fortiden graver Henry etter denne i den støvete kjelleren. Og det blir et møte med fortiden.....
Hvor også nå sønnen Marty og kjæresten hans Samantha er med han til Panama Hotel for å lete etter fortiden. Spesielt er det en "minnenes" grammofonplate han er på jakt etter...og sannelig finner de den ikke. Den er brukket i to. (Men vi ser at det dukker opp en til som Sheldon kan lytte til når "kvelden" er kommet for han - faktisk veldig fint skildret uten å bli for tåredryppende sentimentalt)
Dette er en fin historie om vennskap, kjærlighet, utholdenhet til tross for plikter og foreldre-lojalitet...og ikke minst tilgivelse og det å elske i stedet for å hate. Fint skildret er også far-sønn forholdene i to generasjoner ....her er det nytt håp og nye tider med Marty, Henrys sønn. Selv om han ikke er så fremtredende i romanen får han en betydnings-full rolle.
Man kom lett inn i "storyen" i denne romanen synes jeg, man blir engasjert, og kjedelig er den i hvert fall ikke. Språket flyter lett og til å handle om mimring og søt kjærlighet etc så synes jeg den unngikk å havne i "klisje-fellen"...og en annen fordel som gjorde romanen lettlest: den hadde et enkelt og oversiktlig persongalleri som var lett å holde styr på, og skiftingen frem og tilbake mellom 1942 og 1986 fungerte utmerket.
Dette med Japanske immigranter til USA og hvordan de ble behandlet under og etter krigen visste jeg noe om, men at det var så ekstremt ante jeg ikke. Det gjorde meg nysgjerrig på å vite mer om dette, og det ser ut til at forfatteren har holdt seg nær opp til de faktiske forhold her. Sørgelig at slikt skjedde...og ikke minst at slikt skjer i en eller annen form flere steder i verden i dag...vi burde lære av historien, slik kan "Hotellet" være en viktig roman og vekker...men menneskeheten fortsetter å handle irrasjonelt i mange sammenhenger.

Forfatterens etterord:




Min vurdering av denne romanen: 5
Se også filmen Snow falling on Cedars med relevant tema

Se også: Sanger til Willow Frost - Litterær salong

Short Summary in English:
I was a bit curious about this novel because it referred to a time and events in American history that I knew little about, besides, my reading group wanted to put it up. I had prejudged this novel a "sweet and sentimental" story in line with many similar ... but I was actually pleasantly surprised.
This is Jamie Ford's debut novel. Here is his web site with some background material. 

The opening starts in the  present in 1986 outside the Panama Hotel where the protagonist Henry Lee (from a Chinese family) understands that a new owner will open the building and make available the assets of Japanese families stored there. Families that were gathered and sent to internment camps in 1942 when the Americans came to war with Japan after the attack on Pearl Harbour (December 1941) . This happened in real life too.
120000 people of Japanese origin were sent to detention camps in Idaho, Arizona, California and other states - most of them were in fact U.S. citizens

Of these stored belongings a Japanese parasol evoked memories in Henry . He was "brought back" to the 1940s as Chinese second - generation boy of 12 on his way to becoming " American " with the difficulties involved for the Chinese minority in Seattle, Washington. His best friend was Keiko Okabe at the same age, but she was ethnically Japanese, also a reason to become "Americanized " . Henry's father has an ingrained hatred of the Japanese, with the background in the long-time conflict between China - Japan - conflicts transferred to the "new" country as well.
But despite of the " sins of the fathers " an incredibly fine friendship grows between Henry and Keiko , this relationship is beautifully portrayed by the writer. Also the strong relationship and lifelong friendship between those two and the coloured musician Sheldon makes an impact in this novel.
When Keiko was detained with all the other Japanese " treacherous " people, Henry and she is separated from each other for forty years ... their only hope was that the war should come to an end and that conciliatory winds should start blowing across the United States and around the world. Henry had no choice, he thought, than to take leave of Keiko when his nationalist father was so unforgiving when it came to dealing with the Japanese . It was only at his father's deathbed that Henry realized that his father had  "fixed" his life by preventing letter contact with Keiko ... the "right " Chinese girl he had married was probably a good wife and good mother to Marty and Henry became to love his wife Ethel ... but he had never forgotten Keiko .

When Ethel is dead, and when the Panama Hotel was open for exploration, Henry goes to the sad meeting with the past, in the dusty basement of the hotel.
His son Marty and his girlfriend Samantha go with him to the Panama Hotel in search of the past.
The memorable gramophone record is also found, broken in two pieces…but the song lingers on. (Music is to become important in Jamie Ford's next novel also)
This is a beautiful story about friendship, love, and loyalty ... and , not least, forgiveness and love instead of hate. Nice depicted is also the father - son relationships in two generations .... here is the new hope and new times with Marty, Henry's son.
 World history, family history and secrets from the past make this an engaging story -language flows easily, love and romance is part of this story, but there is no sign of  falling into the "cliché trap" ... the characters were not too many, they were easily kept track of,  and swapping back and forth between 1942 and 1986 worked perfectly .
This story about Japanese immigrants to the United States and how they were treated during and after the war I knew nothing about - interesting historical information and a sad story - and it's sad to think about such things still happen in several places in the world today... we should learn from history, but humanity continues to act irrationally making the same wrong-doings again and again…..