Tanker om film - Pinnsvinets hemmelighet: filmatisering av Muriel Barberys roman Pinnsvinets eleganse.

Tittel: Pinnsvinets hemmelighet
Original tittel: Le Herisson
Regi: Mona Achache
Foto: Patrick Blossier
Manus: Mona Achache
Genre: Drama
Skuespillere: Josiane Balasko, Garance Le Guillermic, Togo Igawa, Anne Brochet, Ariane Ascaride, Wladimir Yordanoff
Nasjonalitet: Frankrike
Språk: Fransk
Produsent: Anne-Dominique Toussaint
Musikk: Gabriel Yared
Lengde: 1 t. 40 min.
Produksjonsår: 2009
Sensur: 11 år
Noe fritt etter"Pinnsvinets eleganse" av Muriel Barbery. (Se min roman-omtale) En vakker film om den intelligente 12 år gamle Paloma og portnersken Madame Michel.
Paloma teller ned til 12-årsdagen. Da skal hun forlate den overfladiske rikmannsverdenen hun ikke finner seg til rette i. I filmen ser vi omgivelsene gjennom hennes øyne, og hennes film-kamera...hun avslører litt av hvert. Når Mr. Ozu flytter inn i rikmanns-bygningen med sine katter Kitty og Levin (oppkalt etter Tolstojs romanfigurer i Anna Karenina), begynner tilværelsen å endre seg både for portnerkonen og Paloma... 

Stemningen og atmosfæren i filmen kunne man nok kjenne igjen fra romanen. Men tidsperspektivet virket så mye kortere i filmen. Og forholdet mellom de tre hovedpersonene, (portnerkonen Reneé, den 12 år gamle Paloma og den rike japaneren Kakuro), og båndene de knyttet, kom kanskje ikke så sterkt frem som i romanen. Men man merket jo også i filmen at Paloma og ikke minst Ozu Kakuro fikk Reneé til å dukke frem fra under piggene. Disse tre hovedpersonene trer veldig godt frem, og spiller rollene på en utmerket måte; de andre karakterene blir statister helt i bakgrunnen, og det fungerer utmerket. Portnerkonen er av legning og i sine relasjoner til andre, slik jeg lærte henne å kjenne i romanen...utseendet stemte kanskje ikke helt; utseendemessig ble vel de to andre hovedpersonene mer "riktig" for meg.

Filmingen, musikken og atmosfæren passet fint til tema og innhold....men slutten på filmen kom liksom litt for fort og brått...før bekjentskapene og samhørigheten hadde fått utvikle seg skikkelig..da ser jeg det i forhold til romanen.

Men alt i alt en meget severdig film; tror den kan forsvare terningkast:5
Adressa Kultur av 02.12.2010 har denne anmeldelsen av Terje Eidsvåg, jeg ser også filmen blir vurdert til terningkast 5. (gjengir artikkelen med tillatelse fra Terje Eidsvåg)  

Trailer - Pinnsvinets hemmelighet from Tour de Force on Vimeo.

Tanker om bok - Muriel Barbery: Pinnsvinets eleganse

Tittel: Pinnsvinets eleganse
Forfatter: Muriel Barbery
Produsert av: LBF
Først utgitt: 23.10.2008
Originaltittel: L`elegance du hérisson
Spilletid: 08:54:35
ISBN Lydfil: 9788242139047
Målform: Bokmål
Oversetter: Kjell Olaf Jensen
Innlesere: Janne Kokkin, Silje Lundblad

Boken er utgitt på Arneberg forlag 01.04.2008 - Jeg brukte lydboken

Fra forlagets omtale:

Under pinnsvinets ikke akkurat gjestmilde og innbydende overflate finnes et ømt, smidig, elegant, tilpasningsdyktig og klokt vesen. Pinnsvinet er i dette tilfellet Reneé, en 54 år gammel enke og en av de få gjenværende portnerkonene i Paris. Totalt usjarmerende og uinteressant, mener hun om seg selv; redd for å få sparken, selv etter 27 år, dersom beboerne i luksusleilighetene oppdager at hun har kunnskaper mer enn de fleste. Reneé dyrker derfor - i smug - sin kjærlighet til litteratur og musikk, kunst og filosofi. Utad bruker hun piggene for alt de er verd, og er påpasselig med påminnelser om at hun er enkel, diskret og ubetydelig. Den første som mistenker at Reneé ikke er helt den hun utgir seg for, er 12 år gamle Paloma, datter i en av snobbefamiliene, som fra å ville ta livet av seg, finner mer og mer mening med verden i sine samtaler med Reneé. Fremfor alt er det den nye beboeren, Kakuro, en styrtrik japansk industrimagnat, som får Reneé til å tre ut av pinnsvindrakten. Romanen er delt inn i korte kapitler som veksler mellom Reneés og Palomas fortellerstemme. 12-åringen Paloma deler sine dype tanker og dagbok over verdens bevegelser med oss, mens Reneé fremfører sine iakttakelser med frydefull kombinasjon av underfundig klokskap, skarphet og sosial satire, breddfulle av humor og varme. Denne romanen gjør deg både trist og glad og trist igjen, for så at du blir glad, på nytt. Klokere kan du også bli, gjennom Reneés betraktninger; det være seg om Mozart, Tolstoj eller japansk kultur. Pinnsvinets eleganse har siden den ble utgitt i Frankrike ligget på toppen av bestselgerlistene i over ett år, er nå solgt til 30 land og er trykket i utrolige 700.000 eksemplarer. Forfatteren ble i 2007 tildelt Den franske bokhandlerprisen for romanen.

Foto:RandiAa©

Mine tanker om Pinnsvinets eleganse:

Vandreturen på Langfredag gikk langs Ladestien og til Ranheim. Der kom jeg over dette elegante pinnsvinet i hagen hos en bekjent, det så litt pjuskete ut i en plen som ikke var vår-ryddet enda. Men det hadde en viss ro og eleganse over seg, det fikk meg til å tenke på en underfundig roman jeg leste for noen måneder siden.

Muriel Barbery

Jeg var litt skeptisk i begynnelsen av denne merkelige romanen, men syntes etter hvert at det ble en "vakker" historie for å si det slik....her var det mennesker som fant hverandre på tross av generasjonsforskjeller, sosiale klasser...kanskje det var deres intellektuelle ståsted som ble en bindende faktor, eller var det andre bakenforliggende årsaker. Hovedpersonene er portnerkonen Reneé Michel, og den modne reflekterende tolv år gamle Paloma Josse. De bor i samme bolig-kompleks for rike mennesker, Renée som arbeidende, og Paloma som datter i en rik overklasse.
En rik, kunnskapsrik og sympatisk japaner flytter inn i leiegården og dermed også inn i livet til Renée  og Paloma.
Tre mennesker med helt ulikt utgangspunkt finner hverandre i felles innstilling til livet og i tillegg har de alle tre en sterk fascinasjon for japansk kunst og kultur. Japaneren og enkemannen Ozu er et positivt menneske som nærmest virker som en katalysator i Reneés og Palomas liv. Portnersken har levd et hemmelig liv som ensom kunstelsker og filosof, utad spiller hun den rollen som er ment for henne, i hvert fall er hun sterkt hemmet av at hun må "holde seg på sin rette plass i livet", og ikke opptre som en arrogant, bedrevitende intellektuell, for hun var ikke født inn i en slik sosial posisjon.
Paloma lever også et ensomt, misforstått liv, i sin rikmanns familie; hun finner ingen samklang med resten av familien, et liv i overfladiskhet og rikdom gir ingen mening i livet for denne intelligente, reflekterende tenåringen; derfor har hun satt en bestemt dato hvor hun vil gjøre slutt på sin "sørgelige tilværelse"
Denne leiegården for rike, og settingen ellers ble et lite micro-cosmos; og det var få personer som var involvert, nesten så romanen fulgte klassisismens regler om handlingens, tidens og stedets enhet.
Her var det tre som fant hverandre og alle tre fikk liksom et nytt liv. Sorg og lengsel hadde de kanskje til felles, men ikke bare det...endelig opplevde portnersken det hun hadde ønsket i livet..å finne samklang med et menneske som delte hennes verdier og sansen for det estetiske og "elegante",... så døde hun lykkelig, om enn plutselig...og jenta som ville ta livet av seg, hadde truffet noen som ga henne tro på menneskene og at fortsettelsen av hennes liv ville bli en vakker og meningsfull tilværelse.

Det som forsterker dette elegante, vakre og perfekte som  romanen handler om, ligger nok i den språklige tyngden hos  forfatteren. Følelsen jeg sitter igjen med etter denne romanen: Dette var virkelig vakkert og elegant. Og hva har så pinnsvinet å gjøre med dette? Jeg fikk tanker om et lite pinnsvin som setter ut piggene og gjemmer hodet når det blir skremt i møte med andre...dette var kanskje et bilde på de to kvinnelige hovedpersonene i romanen? Og kanskje også et bilde på at de begge ville skjule seg på en eller annen måte, Renée ville ikke stikke seg frem med at hun var intelligent og opptatt av kunst og kultur, og Paloma skjulte også sin intelligens og sine verdier som hun ikke fant samklang for i et snobbete overklassesamfunn som var opptatt av overfladiske ting. Ozu er den som får disse to "pinnsvinene" til å stikke hodene frem og finne hverandre i et fellesskap av verdier og livssyn.

Denne boken vurderer jeg til terningkast:5

Nå er romanen filmatisert og får tittelen: Pinnsvinets Hemmelighet
Se min filmomtale. 
Adressa Kultur av 02.12.2010 har denne anmeldelsen av Terje Eidsvåg, jeg ser også filmen blir vurdert til terningkast 5. (gjengir artikkelen med tillatelse fra Terje Eidsvåg)