Tanker om bok - Litterær salong: Carl Frode Tiller i samtale med Stian Wallum om Innsirkling 3

Stian Wallum og Carl Frode Tiller - Foto:RandiAa©

Interessant Litterær Salong i kveld -
Første gang jeg opplevde  Carl Frode Tiller snakke om sine Innsirkling romaner var i september 2010 på Kapittel, Litteraturfestival i Stavanger -  i samtale med Karin Haugen. Tillers Innsirkling-romaner var selvskrevne på denne  Litteratur-festivalen som hadde mottoet Hukommelse som tema. Under den samtalen  ble mange sentrale temaer berørt: Eksistensialisme, et bygde-samfunns verdier i relasjon til mannsroller, macho-verdier og kvinnerollen - forstillelse og rollespill og ikke minst identitets-problematikk. Karin Haugen stilte de riktige spørsmålene og Tiller fikk sagt mye vesentlig om intensjonen med sin roman - han har lagt vekt på konflikter mellom mennesker som en drivende kraft for handlings-forløpet. Det ligger mye dyp, menneskelig, "dyster" psykologi i Tillers romaner, dette gjelder både Skråninga og Innsirkling I og II. Det er personer på leting etter seg selv, usikre personer som dekker over sin usikkerhet ved stadig å komme med stikk til andre for å fremheve seg selv. "Hovedpersonen" David  binder det hele sammen ved at persongalleriet skriver brev til han for at han skal hjelpes til å huske hvem han er...men det er like mye "de andre" i romanen som finner ut av hvem de er, som avslører seg selv gjennom brevene til David; slik virker David som en katalysator for andre til å "finne seg selv". Innsirkling II, i likhet med den første i serien, er en fascinerende psykologisk spenningsroman.  - Og gjett om jeg har sett frem til fortsettelsen i Innsirkling III
I kveld fikk jeg anledning til å være på Litterær salong på Trondheim Hovedbibliotek  med Carl-Frode Tiller i samtale med Stian Wallum om Innsirkling 3:

Stian Wallum i samtale med C.F. Tiller - Foto:RandiAa©

Wallum (Kulturredaktør i Adresseavisen) stilte så absolutt de rette spørsmålene som fikk Tiller til å gi høyst interessante svar - det har forundret meg flere ganger at Tiller i intervjuer og samtaler har en utrolig fin form for humor, og slike samtaler får et helt annet preg enn den dystre stemningen som preger handling og persongalleri i Innsirkling-serien.
Her ble mye klargjort og nøstet opp - men  kveldens "salong-prat" gjorde meg bare enda mer nysgjerrig på romanen som jeg nå har anskaffet men ikke begynt på enda.
Jeg er imponert over den psykologiske innsikt Tiller viser i sine romaner, og det interessante persongalleriet han formidler på en realistisk måte.
Samtalen i kveld ga oss innblikk i måten han arbeider med sine romaner på og hvordan hovedpersonen Davids identitets-søken kom inn i et nytt spor i denne siste romanen - skal ikke avsløre på hvilken måte………
Carl Frode Tiller har uten tvil befestet sin stilling som en vesentlig forfatter i vår tid.  De fire romanene hans (Skråninga og Innsirkling I-II-III) har så langt jeg har sett fått udelt positiv omtale….

C.F. Tiller bød på mye mer humor enn mitt bilde gir inntrykk av- Foto:RandiAa©

 En takk til Trondheim Folkebibliotek også for alle fine kulturelle aktiviteter de stadig gleder oss med....

Tanker om bok - Marit Opeide: Glitre - Boklansering i rette omgivelser

Tittel:Glitre
Forfatter:Marit Opeide
Sideantall:208
Innbinding:Innbundet
Målform:Bokmål
Forlag:Aschehoug
ISBN:9788203350962
Utgivelsesår:2011

Forfatter Marit Opeide har skrevet flere noveller og romanene "Hvalrossnakker" (1996), "Primavera" (1998), "Øyeblikk av øst" (2008) og nå altså "Glitre" (2011).
Facebook gjør nytte for seg på mange områder, her fikk jeg plutselig invitasjon til en bok-lansering som virket interessant.

Siste dagen av august for i år - med vakkert sommervær syklet jeg nedover til idylliske Bakklandet. Det var enda lyst da jeg ankom litt før klokken 19 og parkerte sykkelen utenfor.  Jeg hadde ikke avtalt med noen å gå med…men jeg regnet med å treffe kjente på denne boklanseringen, og det holdt stikk.

Sykkel og hjelm ble parkert utenfor Antikvariatet mens det enda var lyst - Foto:RandiAa©

Det ble en hyggelig kveld med høytlesing i rette omgivelser, Nidelven i sikte gjennom åpne vinduer, stemning rundt bordene med levende lys i skumringen og vinglasset for hånden.

Bilde "lånt" fra musikerens egen nettside

Og ikke minst ble stemningen forsterket av vakker saxofonmusikk av musiker John Pål Inderberg….riktig romantisk med musikeren som tar turen bort til det åpne vinduet og sender de folkelige tonene utover Nidelven..som lå som i sangen "stille og vakker" denne kvelden. - Altså en romanlansering i perfekte omgivelser, en stemningsfull fin atmosfære, en forfatter som leste utdrag av sin roman - her var det valgt sekvenser som gjorde at man fikk et fint innblikk av romanens tema, persongalleri og setting - uten å ha lest den på forhånd. Marit Opeide leste på en måte som fikk meg til å se den varme, tenksomme, fine kvinneskikkelsen hun skriver om, hun fikk frem den lune humoren denne romanen ser ut til å bære preg av og de landlige,trygge omgivelsene hovedpersonen befinner seg i.
Jeg har ikke lest hele romanen enda, bare utdrag, så den er nokså ny for meg. Men jeg har fått med meg at hovedpersonen heter Margareta og er 59 år - hun drar ut på en slags "eksperiment-reise", vil jeg kalle det, foreløpig. Utrustet med ryggsekk, litt proviant, sovepose, fiskeutstyr, fjell sko, kikkert, høvelig tøy og ellers det utfarten hennes måtte kreve samt et  kart over området hun tenker seg inn i når hun går av toget i Hokksund. Hun vandrer inn i skogen, sover for åpen himmel og i koier, før hun kommer til et fraflyttet hus ved vannet Glitre.(En innsjø mellom Tyrifjorden og Drammen)

Dette er en kvinne som kanskje vil bevise noe for seg selv, så langt jeg har lest utdrag virker det som hun lukker dører bak seg og åpner "små vinduer" - vinduer til naturen, til skogen, til nye oppgaver og ikke minst "vinduer" inn til sitt eget selv - altså litt "finne seg selv" og "dette greier jeg". Hun møter nye mennesker, som hun nærmer seg, og hun oppdager kanskje nye sider ved seg selv - hun utfordrer seg selv, beviser at hun kan være selvhjulpen på mange måter, men hun kan kanskje også søke hjelp og kontakt med andre om det er nødvendig.
I et av utdragene Marit Opeide leste ser det også ut til at Margareta kan "strekke seg ut av sin egen indre sirkel" og ta seg av en forkommen ung jente hun kommer i kontakt med.
Denne romanen tiltalte meg umiddelbart - det er noe jordnært og ekte ved den, det er litt Rousseau "Back to Nature", blandet med en "Robinsonade" med kvinnelig hovedperson. Den varme humoren er også et positivt trekk ved "Glitre", og ikke minst: den er velskrevet og velkomponert.Jeg fikk en hyggelig liten samtale med forfatteren etter opplesingen, og jeg fikk bekreftet at jeg hadde oppfattet hovedpersonen og forfatterens intensjoner på rett måte.
Jeg nevnte også at jeg hadde fått litt assosiasjoner til Erlend Loes Doppler…en roman Marit Opeide ikke hadde lest, men som hun nå kanskje ville se nærmere på i etterkant av sin egen roman. (Likhetspunkter? Å trekke seg ut av  samfunnet for en stund, å leve for seg selv, å greie seg på enklest mulig måte…og så elgen da,..... he,he)

Noen bilder fra kvelden med boklansering:

Utsikt fra der jeg satt i Antikvariatet - Foto:RandiAa©

Saxofon-tonene flommer ut over Nidelven - Foto:RandiAa©

Marit Opeide leser fra romanen sin "Glitre" - Foto:RandiAa©

Opplesingen veksler med John Pål Inderbergs musikk - Foto:RandiAa©

Forfatteren har grunn til å være fornøyd med sin opplesing - Foto:RandiAa©

Utsikt fra der jeg satt i Antikvariatet det begynner å mørkne - Foto:RandiAa©

Utsikt fra der jeg satt i Antikvariatet - Foto:RandiAa©

Rett over gaten hygget folk seg i sommerkvelden også - Foto:RandiAa©

Jeg syklet fornøyd hjem, og angret så absolutt ikke på at jeg hadde brukt kvelden på boklanseringen av "Glitre"

06.09.2011:

Fikk et overraskende og hyggelig besøk på døren tidlig i dag, stod på farten til å dra av gårde til et møte.  Det var Marit Opeide som stod der med en bok i en konvolutt - hun hadde lyst til å gi meg boken sin. Det satte jeg stor pris på, utenpå konvolutten hadde hun skrevet noen fine linjer: