Showing posts with label Vigdis Hjort. Show all posts
Showing posts with label Vigdis Hjort. Show all posts

Friday, 17 February 2017

Tanker om bok - Vigdis Hjorth: Arv og miljø

Drivende godt skrevet, suggererende - og boken fikk et ekstra løft når forfatteren leser selv. Den får terningkast 6 av meg - og da ikke først og fremst på grunn av temaet - viktig i seg selv - men konstruksjon, helhet, litterær kvalitet - alt stemte i denne - perfekt. Randi

Tittel: Arv og miljø
Forfatter: Vigdis Hjorth
Innleser: Vigdis Hjorth
Språk: bokmål
Utgitt: Cappelen Damm - 2017  - 7 CD-er (7 t, 43 min)
ISBN: 978-82-02-55485-9
Emner: Arveoppgjør, incest

Jeg brukte lydbok lånt på biblioteket, og papirutgaven fra Cappelen Damm, utgitt 2016, 342 s.
ISBN:978-82-02-51273-6

Om forfatteren - fra forlagets side
Vigdis Hjorth leser manuskript - Litteraturfestival Stavanger
- Foto: RandiAa©

Omtale fra forlaget:

At ingen av dere på noe tidspunkt har spurt meg om min historie, har jeg opplevd og opplever jeg som en stor sorg..
Det er Bergljot, den eldste datteren i familien, som formulerer seg slik i en mail til sine søstre, etter at det har pågått en heftig diskusjon om forskudd på arv.
Kjernen i arveoppgjøret er fordelingen av to sommerhytter som ligger ved siden av hverandre på Hvaler i Østfold. Et barndomssted, som alle har et forhold til.
To døtre har tatt seg av stedet og foreldrene i mange år. De skal arve hyttene. Men så er det altså to barn til, som delvis har brutt med familien. Hvorfor melder de seg nå på i arvetvisten?
Under samtalen om arv løper en annen beretning, som setter voldsomme krefter i sving. Bergljot erfarer at det skal mot til for å uttrykke sin versjon av familiehistorien. Men bare gjennom å ta sine egne opplevelser på alvor og å prøve å sette ord på dem, er det mulig å komme videre.

Mine tanker om Arv og miljø:

Man fristes til å bruke sitat fra vår kloke dikter Henrik Ibsen i forbindelse med romanen Arv og miljø - Ibsen kjempet ofte mot "troll" i sine verker:
"Å leve er krig med trolle
i hjertets og hjernens hvelv.
Å dikte, - det er å holde
dommedag over seg selv".
Og ja, hovedpersonen Begljot i Arv og miljø holder dommedag ikke bare over seg selv og sitt eget liv, men enda mer over sin familie, og da spesielt far, mor og to søstre - I denne romanen holder Vigdis Hjort en fascinerende litterær kamp mot demonene,  et oppgjør og en dommedags-prosess - og som leser kan man ikke forbli uberørt av dette.

Den viktigste ressursen forfattere har under skriveprosessen er selvsagt egne erfaringer og opplevelser, eget liv - forfattere har til alle tider trukket eget liv inn i sine romaner, familie og omgangskrets har blitt brukt, mer eller mindre tilslørt - de siste ti-årene føles det som om denne "trenden" står sterkere enn noen sinne - holder jeg meg bare til Norge og til bøker de siste årene, kan jeg nevne forfattere i fleng som har vært eksponenter for denne trenden: Herbjørg Wassmo, Linn Ullman, Karl Ove Knausgård, Ketil Bjørnstad, Tore Renberg, Anne B. Ragde, Tomas Espedal og... og... og Vigdis Hjorth. Slikt blir det ofte diskusjoner og spekulasjoner rundt - og Vigdis Hjorths siste roman skapte oppstyr til gangs - og ja, hun innrømmer alltid å ha brukt "eget liv" - men etter en god del intervjuer og mediastyr sier hun at "nei, hun ER ikke Bergljot".

Begivenheten som står i sentrum av Arv og miljø er det intrikate arveoppgjøret etter en far - fire barn skal "arve likt", men så er det kanskje ikke så likt likevel. De to eldste barna - Bergljot og broren Bård blir holdt borte fra to familiehytter på Hvaler - de er forbeholdt søstrene Åsa og Astrid. Bergljot og broren har ikke gjort seg fortjent til disse hyttene. Grumset som krystalliserer seg og forsterkes ved arveoppgjøret er for Bergljot at hun aldri har blitt trodd eller fått "støtte for sin sak" - og Bård er sår fordi han blir holdt borte fra disse hyttene som betyr en del for han.
Bergljot brøt med familien 23 år tidligere da hun konfronterte familien med overgrep fra faren da hun var i 5-års alderen, og Bård har holdt seg unna av andre grunner - heller ikke han hadde gode minner knyttet til faren.
Det ser ut til at alle medlemmene av familien er låst fast til sine standpunkter og sine handlinger - det handler om krenkelser, skam og aksept - kontra avvisning - blir man ikke trodd av sine nærmeste, føler man seg heller ikke akseptert - og det er et grunnleggende behov som handler om verdighet og et positivt liv.
Det ser ut til at Bergljots barn også er preget av denne familie-situasjonen, men de støtter moren - selv om det kanskje blir en belastning for dem også stadig å høre om morens krenkelser og være vitne til hennes  overforbruk av alkohol til tider for å "glemme" - her er bånd og relasjoner innen familien i ulage - vi øyner symbolikken allerede på romanens cover med en avsagd gren på et familietre. Og glimtvis har vi sett at dette er slekters gang og "fedrenes synder"…..

Bergljots historie blir  kanskje også noe "Kant-betont" - Das Ding an sich. (Familiehistorien slik den egentlig er) og Das Ding für mich (det er slik Bergljot har opplevd dette) 
Men for Bergljot er dette i høyeste grad et spørsmål om eksistens  - og hun forholder seg stadig til sine "store" innen psykologien og eksistensialisme - som Freud og Jung og Søren Kirkegaard -  hun går i langvarig psykoanalyse, men har det hjulpet? Er krisen over når romanen avsluttes? Er det slik at tiden leger alle sår? Her skal ikke røpes for mye....

Arv og miljø er en gripende roman - kanskje Vigdis Hjort sin beste - tidligere var min favoritt hennes Snakk til meg - nå tror jeg nesten jeg har fått en ny Vigdis Hjort favoritt-roman.


Terningkast: 6

Andre som har omtalt denne:

Anita 
Rose-Marie


Flere Vigdis Hjorth-omtaler i Reading Randi:

Etterord: I august 2017 kom Helga Hjorth sitt "motsvar" på Arv og miljø. Romanen Fri vilje - min omtale av denne.



Monday, 23 January 2017

Tanker om bok: Bokbloggerprisen for 2016 - Kortlisten


Her er bøkene som er nominert og kommet på kortlisten for Bokbloggerprisen 2016

Årets roman - har disse tre nominert:

    Vigdis Hjorth: Arv og miljø (Cappelen Damm) - lest
    Nicolai Houm: Jane Ashlands gradvise forsvinning (Tiden) - lest
    Tore Renberg: Du er så lys (Oktober) - lest


I Åpen klasse er disse nominert:

    Åsne Seierstad: To søstre (Kagge) - lest
    Catherine Blaavinge Bjørnevog: Um sakne springe blome (Samlaget)
    Torgrim Sørnes: Bøddel (Vigmostad & Bjørke) - lest
 

I tillegg kan man gi poeng til en Joker - 6-5-4-3-2-1 poeng til disse seks bøkene

    Leiligheten Nora Szentiványi (Oktober)
    Hviskeren Karin Fossum (Cappelen Damm)
    Hennes løgnaktige ytre Selma Lønning Aarø (Cappelen Damm)
    60 damer du skulle ha møtt Jenny Jordahl og Marta Breen (tegneserie – Forlaget Manifest)
    Blodskraft Lise Grimnes (ungdomsroman – Aschehoug)
    Lars er LOL Iben Akerlie – (ungdomsroman – Aschehoug)

Jeg valgte å gi 6 poeng til en av disse, og nøyde meg med det.

Jeg har lest alle untatt én - men skal etter hvert lese den også. Foreløpig har jeg omtalt bare to av bøkene - men flere omtaler kommer etter hvert.


Tuesday, 8 September 2015

Tanker om bok - Vigdis Hjorth: Snakk til meg


Tittel: Snakk til meg
Forfatter: Vigdis Hjorth
Innbinding: Lydbok-CD
Utgivelsesår: 2010
Innleser: Cathrin Gram
Spilletid: 7:33
Antall enheter: 6
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202335670

Jeg brukte lydboken - Lyttet 04.01.2011, repetert på blogg-dato - Papirutgaven er gitt ut på Cappelen Damm i 2010, antall sider er 267, ISBN/EAN:9788202335014

Vigdis Hjorth - fra forlagets side - Foto:Kjell Ruben/Palookaville
Om forfatteren Vigdis Hjorth: 
Fra forlagets side
Fra Wikipedia

Noen av Vigdis Hjorts bøker jeg har lest:
Snakk til meg - Omtale fra forlaget:

En forsiktig middelaldrende kvinne reiser til Cuba og overrasker seg selv. Er det kjærlighet hun opplever? Møtet med kontrastenes Cuba, skjønnheten, fattigdommen, varmen mellom menneskene, rokker ved hennes verdensbilde. Hun reiser hjem, og starter prosessen med å få den cubanske mannen inn i Norge.
Snakk til meg handler om å justere kurs midt i livet, og ta noen uforferdete valg. Om en kvinnes forhold til seg selv, sin fortid og til de myndigheter hun så langt i sitt liv har vært lojal mot. Til en elsker. Og ikke minst til en sønn.

 

Mine tanker om Snakk til meg:

En sentimental, banal historie - enslig kvinne på jakt etter eventyr, til sol og varme og spennende menn - en søt historie, med romantikk og spenning? Nei, dette er nok på langt nær en karakteristikk av Vigdis Hjorts alvorsfylte og melankolske roman - den tenderer nok mer over i det tragiske.

Hovedpersonen Ingeborg, en tørr, kjedelig middelaldrende, ensom enke er egentlig ikke en tankeløs, naiv lykkejeger - hun har bra innsikt i sin egen situasjon, men er fastlåst i en tilværelse som hun ikke evner å komme ut av - i teorien har hun kunnskaper om sin "situasjon", men i praksis greier hun ikke å endre på livet sitt. Reisen til Cuba er et drastisk forsøk på å "gjøre noe".

Hun greier ikke å kommunisere med sin egen sønn - i fremmede omgivelser blir hun en anonym, og slipper seg løs en stund - men det eksotiske og fremmede blir nok enda mer eksotisk og fjernt når "det" kommer til Norge.

Ensomheten og angsten for selve livet ser ut til å være Ingeborgs byrder - og engstelsen blir vel heller ikke mindre i møte med det fremmede og eksotiske.

Dette synes jeg er den mest intense og den vakreste av Vigdis Hjorts bøker hittil - hun skildrer en hovedperson som vi føler vi kjenner etter hvert - en som vi får sterk medfølelse med.

Den varmblodige Cubaneren Enrique  blir "katalysatoren" som lokker frem de varme følelsene i henne, som for en stund redder henne ut av ensomheten, gir henne menneskeverd - eller kanskje enda mer: "kvinne-verd" - gir henne en følelse av å leve igjen. Han er velutdannet jurist, men må underholde turister med sang og musikk for å ha noe å leve av. ( Vigdis Hjorths  beskrivelser av Enriques Cuba og livet der var så fascinerende - at jeg bestemte meg for at dit måtte jeg reise.)

Vigdis Hjorth driver frem to interessante historier og relasjoner i denne romanen - det gir leseren litt ekstra å forholde seg til:

Det er relasjonen mellom kulturer - en varm og sydlandsk og en kald, nordisk reservert - en fra den fattige, udemokratiske verden som møter en fra den rike, "vellykkede", demokratiske verden.

Og så er det relasjonen mellom en mor og en ung, student-sønn - eller rettere sagt mangelen på relasjon - moren "snakker" til sønnen gjennom hele romanen - og lengter etter at han skal snakke til henne……hun gransker seg selv for å finne ut hvor det gikk galt, hvorfor hun ikke har lykkes i kontakt med sønnen - hun pines av skyldfølelse.

Mot slutten av romanen øyner man håp - en slags forløsning, Ingeborg har gått gjennom en prosess, en endring - reisen til Cuba har ført til en slags indre reise for Ingeborg - hun er "på vei" - hun har begynt å se omgivelsen og samfunnet, og autoritetspersoner på en "ny" måte - en mer hensiktsmessig måte

Oppsummering og konklusjon

En tragisk, god roman - ikke uten håp - hovedpersonen er på vei, bare dette at hun med sin mistro til mennesker rundt seg, våget å kaste seg inn i eventyret på Cuba, var jo et skritt i riktig retning.

Det hun sier helt til slutt i romanen, underbygger den følelsen jeg hadde av at Enrique var hennes forløser, en katalysator - hun sier noe slikt som (fritt gjenfortalt, jeg brukte lydbok):"Hun respekterte han, og angret ikke, han hadde ledet henne inn i den store, virkelige verden som det kjentes ut som hun hadde vært langt borte fra - at prosessen hun har vært med på har åpnet noe i henne - gjort henne romsligere for seg selv og andre. Hun er "et annet sted" etter dette, og på vei til et sted enda lengre borte - hun er blitt klokere"

Det ligger vel i dagen at hovedpersonen er mer i kontakt med verden og seg selv nå på slutten av romanen - og kanskje står hun bedre rustet til å komme sønnen sin i møte?

Det hadde vært interessant å følge Ingeborg videre - i en oppfølger til "Snakk til meg"

Dette er hittil den beste romanen jeg har lest av Vigdis Hjorth - den anbefales med et terningkast:5


Flere Vigdis Hjorth-omtaler i Reading Randi:
 

Monday, 7 September 2015

Tanker om bok - Vigdis Hjorth: Et norsk hus

Foto:RandiAa© - iPhone
Forfatter: Vigdis Hjorth
Tittel: Et norsk hus
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår:2014
Antall sider:192
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN:9788202451806
Kategori: Romaner

Jeg lånte boken på biblioteket, og leste den gjennom noen "intense" formiddagstimer. 
Vigdis Hjorth på Kapittel 11 - Stavanger - Foto:RandiAa©
Om forfatteren Vigdis Hjorth: 

Et norsk hus - omtale fra forlaget:

"... hun hadde en foruroligende følelse av at det var dramatisk, foregikk en avgjørende verdikamp like i nærheten, men hun var ikke i stand til å lese situasjonen."
Alma er glad i det gamle tømmerhuset sitt med tomten som strekker seg opp mot skogen. Det er et ganske velstående nabolag, og hun er skilt, med voksne barn, og jobber som tekstilkunstner. For å overleve kreerer hun faner for korps og fagforeninger, og leier ut en del av huset. Nå flytter et ungt polsk par inn.

Mine tanker om et norsk hus:

Vigdis Hjorth har jeg fulgt som forfatter siden bøkene hennes begynte å komme i rask rekkefølge på 1980-tallet. I de siste årene synes jeg at hun har blitt veldig god til dette å "ta samfunnet vårt på kornet"
Her er noen av hennes bøker jeg har lest - den beste tror jeg er Snakk til meg:



I starten av romanen Et norsk hus lurte jeg litt på hvor dette bar av gårde - men man skjønte raskt tegningene da "spillet" mellom den etnisk norske Alma og den polske leietakeren kom i gang - Alma tror i utgangspunktet dette skal gå helt greit - "fordomsfri" som hun er. "Toleransen" har hun på plass - men virkeligheten fortoner seg ikke alltid som man har forestilt seg.

Hos Vigdis Hjorth er alltid humoren med - uansett alvoret i situasjonen. Og om dette "norske hus" ikke er helt perfekt, (noe man ser etter hvert) - så er i hvert fall Vigdis Hjorths bruk av det norske språk alltid en fryd for leseren.
Man fryder seg også over kommunikasjonen, eller mangel på kommunikasjon mellom disse to kvinnene - det blir nok som oftest en poeng-ledelse hos den geskjeftige, ordrappe polske kvinnen - ja, det er også morsomt - lite kan hun av både norsk og engelsk, men uttrykke seg det greier hun likevel - og i sluttfasen gir den polske klart uttrykk for sin mening om Alma - "I avisen det står at du er kulturell person. Jeg har en annen mening" - til tider er det en hissig kamp som foregår mellom disse to - og man veksler vel litt på hvem man skal heie på…..
Det hele starter altså når de nye leieboerne til Alma er et polsk par - tidligere har leieboerne ikke voldt særlig problemer - Alma er skilt og tekstilkunstner, og har stort hus som hun egentlig ikke har råd til - i hvert fall ikke uten leieboere. Men leieboere er uansett plagsomt for Alma - for hun ønsker ikke så mye kontakt med andre - hun liker sitt eget selskap best - da gjene med en god porsjon vin som tilbehør, de voksne barna og kjæresten omgås hun stort sett på sine egen premisser. Men så endres tilværelsen radikalt med dette polske paret tett innpå - det er mye hun må ta stilling til, den polske ektemannen må i fengsel i Polen, kona og den vesle datteren blir tilbake i leiligheten - det blir ikke lett å få inn husleien, altfor store strøm-regninger skaffer de henne også - og ikke følger de normene med søppelsortering og parkering.
For Alma er det forholdsvis greit å få uttrykt menneskelig samkvem og samhørighet på de fine fanene hun lager for skoler og lag - verre er det å leve opp til dette i "real life" - etter hvert blir Alma mer og mer desperat og hun "ordner opp" - men hva er det som skjer i slutten av romanen når hun på nytt må ut på markedet etter leieboere…..?

Min konklusjon: Et norsk hus er en roman som vekker til ettertanke - den gir ingen fasitsvar på "sameksistensen" mellom "nordmenn" og "de utenfra" - men den peker i hvert fall på at ikke noe er bare svart eller hvitt, ikke noe har enkle, opplagte løsninger.

Som i sine andre romaner, er også denne med sterke innslag av eget liv og egne erfaringer - selve huset er likt med Almas hus, Alma er skilt og kunstner - slik også med Vigdis Hjorth.

Alma, på linje med nordmenn flest, vil betegnes som"liberal og tolerant" - men slike begreper står gjerne for fall når realitetene og hverdagen blir for nærgående. Disse fine "begrepene" var fasade og stakk ikke så dypt…
Her er det to parter som kanskje føler seg krenket - kanskje aller mest Alma - hennes normer og regler og behagelige tilværelse blir satt på prøve - riktig opprørt blir hun - mon tro om dette fører til endringer hos hovedpersonen? Vil nærkontakten med dette polske ekteparet, deres normer og livsmønster få hovedpersonen Alma til å revurdere sin tankegang, vil hun få litt mer selvinnsikt? - Eller forblir hun den samme?

Her var det viktige temaer som enhver kan ha nytte av å tenke litt nærmere over. Terningkast i retning:5


Video-klipp - (Video:RandiAa©) av Vigdis Hjorth, gjort på Kapittel 11 - det viser litt av hennes engasjement og humor:

Andre bloggere som har omtalt Et norsk hus:


Flere Vigdis Hjorth-omtaler i Reading Randi:

Saturday, 21 January 2012

Kapittel 11 - Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet 21.-25.09.2011 - Del VI - Dag 4: lørdag 24.09.2011

Frode Grytten på Kult-kaféen - Foto:RandiAa©
Min siste dag på Kapittel 11 var lørdag 24.september. Festivalen hadde program på søndag 25. også, men jeg skulle reise hjem tidlig på dagen - jeg kom jo en dag før Kapittel 11 begynte, så jeg var "full-ladet" med inntrykk og lærdom som måtte bearbeides. Den siste dagens program var valgt på forhånd: Frode Grytten på Kult.kaféen kl.14, Vigdis Hjorth på Breitorget kl.16, Thure Erik Lund på Kult.kaféen kl.17, Tore Renberg på Breitorget kl.18 - og om tiden strakk til - litt foto mellom og etter programmer, og kvelden avsluttes med opplesing på Bøker&Børst.
Det startet altså i den intime, Kult.kafeen med "Saganatt" - Frode Grytten i samtale med sambygding Marit Eikemo
(Saganatt har egen  blogg-post hos meg, så derfor bare et kort referat her):
Frode Grytten fikk jeg først sansen for da jeg fikk en plutselig nysgjerrighet på denne forfatteren i 2007 - motivasjonen min var først at det ville være fint å få litt nynorsk-påvirkning en sjelden gang også.
Jeg liker gjerne å lese flere av samme forfatter en periode. Jeg leste Flytande bjørn, Popsongar, Bikubesong og novellesamlingen Rom ved havet, rom i byen. Konklusjonen ble at dette var "solid" litteratur med interessante temaer, skrevet på en engasjerende måte. I tillegg er forfatteren  både morsom og inspirerende å høre på. (Fra Kapittel 10 i fjor, noterte jeg meg etter åpningsforestillingen: "Og at Frode Grytten kunne være sååååå morsom, det hadde jeg ikke trodd på forhånd".)
Og inspirerende morsom var han denne gangen også.
Vi fikk høre litt om oppbygningen av denne trilogien, og hvorfor den ble kalt "Lunde".
Vi får Gryttens egen opplesing av Arvid Lunde som kommer til Otta et for han gudsforlatt sted, en ensomhet og på siden av samfunnet til å begynne med, på et sted som ikke hadde så mange alternativer å fylle tiden med enn "Sjølvmord eller samleie". Vi hører om en Arvid Lunde, en slags Solstad/Hamsun figur som etter hvert glir litt bedre inn i lokalmiljøet - han får til og med ansvar for kaffemaskinen på lærerværelset der han har fått seg jobb.
Grytten tilkjennegir mer om sin Arvid-figur at han etter hvert stiger opp fra det småborgerlige og inn i jappetiden, blir mangemillionær, og "kunne endt opp i stolen hos Skavlan"
Grytten forteller videre om de tre mer eller mindre sammenhengende delene av denne trilogien består av (det gjorde meg forventningsfull til å lese romanen, og jeg kommer nærmere inn på de tre delene i separat blogg-post)
Romanens kjerne - "Sosialdemokratiets vekst og fall", hvor vi kronologisk nærmest går bakover i tiden, eller også på en måte i ring og biter oss selv i halen (egen oppfatning):
Med Arvid Lunde sin vekst og fall i første delen, en generasjon som ikke tar over for fars-generasjonen har bygd opp den lille møbelbedriften, Arvid velger sitt eget yrke som lærer, og kaster seg i tillegg inn i aksjespekulasjon og jappetid.
I andre del er det Arvids far, Harold Lunde, som er hovedpersonen, en desperat manns kamp mot "den nye tiden" som tar fra han levebrødet, en fortvilet mann som på samme tid mister de to store kjærlighetene i livet sitt:kona som rammes av demens, og møbelbedriften som utkonkurreres av IKEA - hans desperate kidnappings-aksjon mot IKEA-sjefen blir drevet frem av bitterhet og hat - hans forhold til sønnene er mindre relevant - de kommer visst ikke inn under hans kjærlighet og omsorg.
I siste delen kommer de store AP politikerne som har bygd opp sosialdemokratiet tilbake for å observere rikets tilstand, og de ser vel at det sosialdemokratiet som hadde vært deres stolthet - ikke lengre var den velferdsstaten de hadde overlevert til sine etterfølgere men lignet mer på en "velværestat" nå...surrealistisk, apokalyptisk og morsom i sin groteskhet den siste delen. Og det glimtet jeg fikk av romanen gjennom møtet på Kapittel 11, gjorde meg spent på å lese den selv.


Jeg fikk tid til en liten foto-runde igjen(se på slutten av blogg-posten) før neste program, det foregikk på det lyse og luftige Breitorget:
Siri Kvamme i samtale med Vigdis Hjorth - Foto:RandiAa©

Vigdis Hjorth - Foto:RandiAa©
Alvorlig tema - morsom fremstilling:
Det ble en livlig og munter stemning da Vigdis Hjorth snakket om sin siste roman: Tredve dager i Sandefjord. Temaet var alvorlig nok, å sitte i fengsel er ingen spøk. Men for en forfatter er det vel en erfaring å ta med seg..spesielt når det kan resultere i en god roman.Vigdis Hjorth fortalte i samtale med Siri Kvamme om personer hun hadde møtt, og hvordan et slikt opphold kan tvinge en til å tilpasse seg omgivelsene; det være seg samtale-temaer eller TV-program-preferanser. Her fortalte hun om miljøet i fengslet, og samtale-emnene, om stoff-problemer og om dette å bli tvunget til å være sammen mennesker hele tiden. Hun beskrev på en levende måte hvordan ens første møte med fengselet kan oppleves som et sjokk og hvordan man finner utveier og ting å beskjeftige seg med for å "overleve".......jo, det var morsomt å høre på Vigdis Hjorth, men samtidig greide hun å gi meg følelsen av at dette var et alvorlig tema.. vitsene og latteren bare understreket det.
Forfatteren presiserte at det er en roman, men det blir jo veldig virkelighetsnært fordi den ble til som følge av forfatterens egen promille-dom på 30 dager i fengsel i Sandefjord. Hovedpersonen i romanen heter Tordis og er i utgangspunktet en ressurs-sterk kvinne som opplever en fremmed og ny verden. Tordis er dramatiker og nysgjerrig på de andre innsattes  historier og liv, det er kanskje noe hun kan bruke senere, slik også for Vigdis Hjorth som forfatter…det er mye mer å få ut av denne romanen enn dette korte "glimtet" av den: Den er verd å lese - som sagt - under humoren ligger livets alvor…for å si det slik.

Her er et lite video-klipp jeg fikk tatt av en munter sekvens i samtalen:



Flere Vigdis Hjorth-omtaler i Reading Randi:

Jeg hadde også kjøpt billett til"En trist og dum historie" med Thure Erik Lund -  var litt nysgjerrig på den forfatteren:
Den Norske Bokdatabasens omtale:
Eugen Hanssens samlemani har tatt overhånd, og samlingen hans er etter hvert blitt enorm. Han flytter den til et nedlagt bruk på Modum, og bygger sitt eget museum. Eugen har imidlertid glemt å bygge rømningsveier og handikaptoaletter, noe myndighetene ikke godtar uten videre. Her er en fyldig omtale av denne. (Jeg har ikke lest den enda) - Dessverre ble dette programmet avlyst, så jeg fikk ikke høre om den triste og dumme historien - Men jeg har lest hans Straalbox - og om den ikke er trist og dum, så er den i hvert fall en merkelig historie. (Min omtale   av den) 


Breitorget kl.18 - så var det glad-gutten da:
"Dette er mine gamle dager" har jeg gitt egen omtale her, og flere bilder finnes på Flickr. 
Tore Renberg - Foto:RandiAa©

Siste post på dagens program:
Og noen bilder fra dagens fotorunde: 
The-Irishman-Høleberggata - Foto:RandiAa©
Akropolis - Foto:RandiAa©
Akropolis - Foto:RandiAa©
Bøker&Børst - Øvre Holmegate - Foto:RandiAa©
Bøker&Børst - Øvre Holmegate - Foto:RandiAa©
Sølvberget - Foto:RandiAa©
Kapittel10
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del I
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del II 
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del III
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del IV  
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del V  
Kapittel11
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 Del I
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del II 
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del III
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del IV  
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del V   
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del VI

Kapittel18
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 18 - Del I
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 18 - Del II
September i Stavanger   
Dag 4 
Kapittel 11 Litteraturfestival, a set on Flickr - Photo:RandiAa©
Vigdis Hjorth - Siri Kvamme - Kapittel 11 - StavangerKult-kafeen - SølvbergetErlend Loe - Kristian Lundberg - Tomas EspedalEirik Bø - Et Liv i TrassErlend Loe - Kristian Lundberg - Tomas EspedalErlend Loe - Kristian Lundberg - Tomas Espedal
Aslak Nore og Nils-Rune LangelandSteffen Sørum - Birgitta JonsdottirEirik-Bø - Festivalsjef - Kapittell 11Pedro Carmona Alvarez - konferansierHelge Torvund leser fra AlabamaHelge Torvund - Åpningsforestillingen
William T. VollmannGjertrud Økland - Per Zanussi - Pål JackmanFrode Fanebust fikk Odd Noreger stipendBirgitta Jonsdottir - Åpningsforestillingen Kapittel 11Eirik Bø Bøker&Børst, StavangerBøker&Børst, Stavanger - Jonny-(Berg)-Halberg - Trass
Bøker&Børst, Stavanger - Ingvild RishaugBøker&Børst, Stavanger - Ingvild RishaugBøker&Børst, Stavanger - Ole-Robert SundeBøker&Børst, Stavanger - LadiesBøker&Børst, StavangerKapittel11-Åpningsforestilling-musikk

Monday, 16 January 2012

Kapittel 11 - Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet 21.-25.09.2011 - Del V - Dag 3: fredag 23.09.2011

Graffiti Øvre Holmegate Stavanger - Foto:RandiAa©
Dagens program begynte med Litterær lunsj i Kulturbiblioteket.
Jeg hadde ikke lest Brit Bildøens roman om Jon Utskott fra "Adam Hiorths veg". En mann på sykkel som så absolutt tråkker sine egne veier….det slo meg med en gang at her var det en moderne Don Quijote ute på vandring med en misjon å utføre…..hvorfor jeg tenkte på Don Quijote? Jeg hadde nettopp endelig lest den romanen.
Brit Bildøen og Siri Kvamme - Foto:RandiAa©
Adam Hiorth var den pågående dokumentarfilm-skaperen som trengte seg på og ville følge Jon på hans årlige øst-vest-sykkeltur.  Det kunne bli noe morsomt ut av en dokumentar om "Den siste miljøverneren", en skikkelig raring - det var Adams utgangspunkt mer enn han var interessert i miljøvern. Men her skjer det ting underveis på ferden, Adam blir mer og mer engasjert etter hvert; og som Don Quijote og hans følgesvenn Sancho Panza flere hundrede år tidligere, må de finne seg i mye bank underveis på sin eventyrferd. Jon som var veldig motstander av Adam som følgesvenn til å begynne med, endrer seg også etter hvert som den mytiske ferden skrider frem. Romanen blir ganske surrealistisk etter hvert, men de to knytter bånd og har noe å tilføye hverandre...en interessant innføring i denne romanen og den skriveprosessen forfatteren hadde gjennomgått. Mer av romanens innhold røper jeg ikke her....men har man lest Cervantes Don Quijote, er det verdt å lese denne som en interessant sammenligning.
Etter en liten by-vandring og foto-tur, var det tilbake i Kulturbiblioteket - gledet meg til å møte "mamma'n til Møkkajentene":
I år kom Inga Sætre ut med en ny tegneserie-roman: Fallteknikk. Hun fikk Bragepris for den.
Kultur - Dagbladet
Det ble en fin stund i biblioteket under samtalen mellom Inga Sætre og Karin Haugen:
Inga Sætre - Foto:RandiAa©
Karin Haugen - Foto:RandiAa©
Det var interessant å få et innblikk i bakgrunnen for både Møkkajentene, og denne nye "tegne-romanen", og hvordan titlene ble til...jeg liker denne særegne stilen og humoren til Inga Sætre; og den trassige holdningen til Møkkajentene...en forfatter som så absolutt fortjente å bli invitert under temaet "Trass". Mer på henne web-side.
"Den arabiske våren" var høyaktuelle begivenheter , så jeg dro raskt til Galleriet for å få med meg neste programpost:
Tore Rem var debattleder for et panel på fire personer. Midtøsten korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen skulle også ha vært til stede, med sin høyaktuelle bok Før flommen, men på grunn av tilspissede begivenheter fikk vi kontakt med han på storskjerm-lerret før paneldebatten startet.
  Ghias Aljundi (i stedet for Ahmad Al-Shahawy) - Mansur Rajhi - Carl Morten Iversen - Foto:RandiAa©
Eugene Rogan - Tore Rem - Foto:RandiAa©
En meget interessant debatt med folk som hadde førstehånds kjennskap til den arabiske verden og de landene som nå var under "omvelting". Eugene har skrevet et større verk om araberne, en bok som jeg allerede hadde skaffet meg på engelsk: The Arabs. Her fikk vi en grundig innføring i problematikken - politiske konflikter, økonomiske problemer, religiøse, sosiale og kulturelle aspekter av 2011-hendelsene i den arabiske verden.
Litt mer vestlig orientert var neste programpost:
Karin Haugen i samtale med John Erik Riley  - Foto:RandiAa©
Riley og Heimdal, California hadde jeg fått med meg noe om fra TV-program, men det ble litt mer personlig og inspirerende å få forfatteren "live" slik - en norsk-amerikaner opptatt av mat. Riley ga uttrykk for at dobbeltkulturen hadde preget han, en mor fra Mo i Rana og en bestefar fra Ringsaker hadde gitt han "en fot i Norge", og et norsk lynne på mange måter; men det amerikanske er også sterkt fremtredende. Boken hans er skrevet i begge land, og språk står sentralt i romanen; han veksler faktisk litt mellom norsk og engelsk; fordi det ikke skaper særlig problemer når det er et norsk leser-publikum - sier han. Litt mer omfattende kritikk her.
Som avslutning på enda en variert og innholdsrik dag på Kapittel 11 i Stavanger, ble det sosialt samvær og opplesing på Bøker og Børst:
Bjørn Sortland  - Foto:RandiAa©
Først ute var Bjørn Sortland med munter opplesing fra Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar - bare tittelen kan jo skape munterhet....
Så var det Helene Uri - her var det "trassige" Kjerringer, mye humor her også:
Helene Uri - Foto:RandiAa©
Jeg leste romanen etter Kapittel 11, her gikk det nokså vilt for seg...litt "manne-fiendtlig" kanskje? Men hun har jo harselert litt med kvinnekjønnet også, i Honningtunger for eksempel. (En roman som jeg forøvrig synes er bedre enn hennes siste...)
Hvordan det var å sitte i fengsel og være "sosial" med andre kvinnelige innsatte, ga Vigdis Hjorth et interessant innblikk i - kanskje skjer det noe med ens psykiske tilstand i løpet av "30 dager i Sandefjord" (Tittelen på hennes siste roman) - (mer om denne da jeg var på program med henne dagen etter også - referat her)
Vigdis Hjorth på Bøker&Børst - Foto:RandiAa©
Tidligere på dagen, mellom klokken 13 og 15 ble det tid til en liten "foto-lufte-tur":
MS Sandnes tok noen av festivaldeltagerne på båt-tur  - Foto:RandiAa©
Øvre Holmegate  - Foto:RandiAa©
Øvre Holmegate  - Foto:RandiAa©
Muntre vegger  - Foto:RandiAa©
Øvre Holmegate  - Foto:RandiAa©
I strøket rundt  Øvre Holmegate finner man mye fargerikt og "fotogent", her ligger også bok-kaféen Bøker&Børst.
Utenfor Bøker og Børst  - Foto:RandiAa©
Ligner på ungdomsbok-forfatteren Steffen Sørum der utenfor Bøker og Børst - (så det i ettertid). Han var på festivalen med sin siste bok Dødsengler som ble presentert for inviterte skoleklasser. Jeg har bladd litt i boken, ser ut til å være en spennende ungdomsbok...
(PS.17.01.2012: Da fikk jeg bekreftet fra Steffen Sørum at det var han, og at det var OK å bruke bildet...)
Senere på kvelden så det slik ut utenfor Bøker og Børst, livlig stemning da også:
Utenfor Bøker og Børst  - Foto:RandiAa©
Da står det igjen bare en dag av festivalen for meg, lørdag 24.september. Jeg fikk ikke med meg siste dagen da jeg reiste hjem søndag morgen...

Kapittel10
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del I
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del II 
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del III
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del IV  
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del V  
Kapittel11
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 Del I
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del II 
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del III
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del IV  
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del V   
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del VI

Kapittel18
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 18 - Del I
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 18 - Del II
 
September i Stavanger   
Dag 4 
Kapittel 11 Litteraturfestival, a set on Flickr - Photo:RandiAa©
Vigdis Hjorth - Siri Kvamme - Kapittel 11 - StavangerKult-kafeen - SølvbergetErlend Loe - Kristian Lundberg - Tomas EspedalEirik Bø - Et Liv i TrassErlend Loe - Kristian Lundberg - Tomas EspedalErlend Loe - Kristian Lundberg - Tomas Espedal
Aslak Nore og Nils-Rune LangelandSteffen Sørum - Birgitta JonsdottirEirik-Bø - Festivalsjef - Kapittell 11Pedro Carmona Alvarez - konferansierHelge Torvund leser fra AlabamaHelge Torvund - Åpningsforestillingen
William T. VollmannGjertrud Økland - Per Zanussi - Pål JackmanFrode Fanebust fikk Odd Noreger stipendBirgitta Jonsdottir - Åpningsforestillingen Kapittel 11Eirik Bø Bøker&Børst, StavangerBøker&Børst, Stavanger - Jonny-(Berg)-Halberg - Trass
Bøker&Børst, Stavanger - Ingvild RishaugBøker&Børst, Stavanger - Ingvild RishaugBøker&Børst, Stavanger - Ole-Robert SundeBøker&Børst, Stavanger - LadiesBøker&Børst, StavangerKapittel11-Åpningsforestilling-musikk