 |
| Frode Grytten på Kult-kaféen - Foto:RandiAa© |
Det startet altså i den intime, Kult.kafeen med "Saganatt" - Frode Grytten i samtale med sambygding Marit Eikemo.
(Saganatt har egen blogg-post hos meg, så derfor bare et kort referat her):
Frode Grytten fikk jeg først sansen for da jeg fikk en plutselig nysgjerrighet på denne forfatteren i 2007 - motivasjonen min var først at det ville være fint å få litt nynorsk-påvirkning en sjelden gang også.
Jeg liker gjerne å lese flere av samme forfatter en periode. Jeg leste Flytande bjørn, Popsongar, Bikubesong og novellesamlingen Rom ved havet, rom i byen. Konklusjonen ble at dette var "solid" litteratur med interessante temaer, skrevet på en engasjerende måte. I tillegg er forfatteren både morsom og inspirerende å høre på. (Fra Kapittel 10 i fjor, noterte jeg meg etter åpningsforestillingen: "Og at Frode Grytten kunne være sååååå morsom, det hadde jeg ikke trodd på forhånd".)
Og inspirerende morsom var han denne gangen også.
Vi fikk høre litt om oppbygningen av denne trilogien, og hvorfor den ble kalt "Lunde".
Vi får Gryttens egen opplesing av Arvid Lunde som kommer til Otta et for han gudsforlatt sted, en ensomhet og på siden av samfunnet til å begynne med, på et sted som ikke hadde så mange alternativer å fylle tiden med enn "Sjølvmord eller samleie". Vi hører om en Arvid Lunde, en slags Solstad/Hamsun figur som etter hvert glir litt bedre inn i lokalmiljøet - han får til og med ansvar for kaffemaskinen på lærerværelset der han har fått seg jobb.
Grytten tilkjennegir mer om sin Arvid-figur at han etter hvert stiger opp fra det småborgerlige og inn i jappetiden, blir mangemillionær, og "kunne endt opp i stolen hos Skavlan"
Grytten forteller videre om de tre mer eller mindre sammenhengende delene av denne trilogien består av (det gjorde meg forventningsfull til å lese romanen, og jeg kommer nærmere inn på de tre delene i separat blogg-post)
Romanens kjerne - "Sosialdemokratiets vekst og fall", hvor vi kronologisk nærmest går bakover i tiden, eller også på en måte i ring og biter oss selv i halen (egen oppfatning):
Med Arvid Lunde sin vekst og fall i første delen, en generasjon som ikke tar over for fars-generasjonen har bygd opp den lille møbelbedriften, Arvid velger sitt eget yrke som lærer, og kaster seg i tillegg inn i aksjespekulasjon og jappetid.
I andre del er det Arvids far, Harold Lunde, som er hovedpersonen, en desperat manns kamp mot "den nye tiden" som tar fra han levebrødet, en fortvilet mann som på samme tid mister de to store kjærlighetene i livet sitt:kona som rammes av demens, og møbelbedriften som utkonkurreres av IKEA - hans desperate kidnappings-aksjon mot IKEA-sjefen blir drevet frem av bitterhet og hat - hans forhold til sønnene er mindre relevant - de kommer visst ikke inn under hans kjærlighet og omsorg.
I siste delen kommer de store AP politikerne som har bygd opp sosialdemokratiet tilbake for å observere rikets tilstand, og de ser vel at det sosialdemokratiet som hadde vært deres stolthet - ikke lengre var den velferdsstaten de hadde overlevert til sine etterfølgere men lignet mer på en "velværestat" nå...surrealistisk, apokalyptisk og morsom i sin groteskhet den siste delen. Og det glimtet jeg fikk av romanen gjennom møtet på Kapittel 11, gjorde meg spent på å lese den selv.
Jeg fikk tid til en liten foto-runde igjen(se på slutten av blogg-posten) før neste program, det foregikk på det lyse og luftige Breitorget:
Her er et lite video-klipp jeg fikk tatt av en munter sekvens i samtalen:
Frode Grytten fikk jeg først sansen for da jeg fikk en plutselig nysgjerrighet på denne forfatteren i 2007 - motivasjonen min var først at det ville være fint å få litt nynorsk-påvirkning en sjelden gang også.
Jeg liker gjerne å lese flere av samme forfatter en periode. Jeg leste Flytande bjørn, Popsongar, Bikubesong og novellesamlingen Rom ved havet, rom i byen. Konklusjonen ble at dette var "solid" litteratur med interessante temaer, skrevet på en engasjerende måte. I tillegg er forfatteren både morsom og inspirerende å høre på. (Fra Kapittel 10 i fjor, noterte jeg meg etter åpningsforestillingen: "Og at Frode Grytten kunne være sååååå morsom, det hadde jeg ikke trodd på forhånd".)
Og inspirerende morsom var han denne gangen også.
Vi fikk høre litt om oppbygningen av denne trilogien, og hvorfor den ble kalt "Lunde".
Vi får Gryttens egen opplesing av Arvid Lunde som kommer til Otta et for han gudsforlatt sted, en ensomhet og på siden av samfunnet til å begynne med, på et sted som ikke hadde så mange alternativer å fylle tiden med enn "Sjølvmord eller samleie". Vi hører om en Arvid Lunde, en slags Solstad/Hamsun figur som etter hvert glir litt bedre inn i lokalmiljøet - han får til og med ansvar for kaffemaskinen på lærerværelset der han har fått seg jobb.
Grytten tilkjennegir mer om sin Arvid-figur at han etter hvert stiger opp fra det småborgerlige og inn i jappetiden, blir mangemillionær, og "kunne endt opp i stolen hos Skavlan"
Grytten forteller videre om de tre mer eller mindre sammenhengende delene av denne trilogien består av (det gjorde meg forventningsfull til å lese romanen, og jeg kommer nærmere inn på de tre delene i separat blogg-post)
Romanens kjerne - "Sosialdemokratiets vekst og fall", hvor vi kronologisk nærmest går bakover i tiden, eller også på en måte i ring og biter oss selv i halen (egen oppfatning):
Med Arvid Lunde sin vekst og fall i første delen, en generasjon som ikke tar over for fars-generasjonen har bygd opp den lille møbelbedriften, Arvid velger sitt eget yrke som lærer, og kaster seg i tillegg inn i aksjespekulasjon og jappetid.
I andre del er det Arvids far, Harold Lunde, som er hovedpersonen, en desperat manns kamp mot "den nye tiden" som tar fra han levebrødet, en fortvilet mann som på samme tid mister de to store kjærlighetene i livet sitt:kona som rammes av demens, og møbelbedriften som utkonkurreres av IKEA - hans desperate kidnappings-aksjon mot IKEA-sjefen blir drevet frem av bitterhet og hat - hans forhold til sønnene er mindre relevant - de kommer visst ikke inn under hans kjærlighet og omsorg.
I siste delen kommer de store AP politikerne som har bygd opp sosialdemokratiet tilbake for å observere rikets tilstand, og de ser vel at det sosialdemokratiet som hadde vært deres stolthet - ikke lengre var den velferdsstaten de hadde overlevert til sine etterfølgere men lignet mer på en "velværestat" nå...surrealistisk, apokalyptisk og morsom i sin groteskhet den siste delen. Og det glimtet jeg fikk av romanen gjennom møtet på Kapittel 11, gjorde meg spent på å lese den selv.
Jeg fikk tid til en liten foto-runde igjen(se på slutten av blogg-posten) før neste program, det foregikk på det lyse og luftige Breitorget:
 |
| Siri Kvamme i samtale med Vigdis Hjorth - Foto:RandiAa© |
 |
| Vigdis Hjorth - Foto:RandiAa© |
Alvorlig tema - morsom fremstilling:
Det ble en livlig og munter stemning da Vigdis Hjorth snakket om sin siste roman: Tredve dager i Sandefjord. Temaet var alvorlig nok, å sitte i fengsel er ingen spøk. Men for en forfatter er det vel en erfaring å ta med seg..spesielt når det kan resultere i en god roman.Vigdis Hjorth fortalte i samtale med Siri Kvamme om personer hun hadde møtt, og hvordan et slikt opphold kan tvinge en til å tilpasse seg omgivelsene; det være seg samtale-temaer eller TV-program-preferanser. Her fortalte hun om miljøet i fengslet, og samtale-emnene, om stoff-problemer og om dette å bli tvunget til å være sammen mennesker hele tiden. Hun beskrev på en levende måte hvordan ens første møte med fengselet kan oppleves som et sjokk og hvordan man finner utveier og ting å beskjeftige seg med for å "overleve".......jo, det var morsomt å høre på Vigdis Hjorth, men samtidig greide hun å gi meg følelsen av at dette var et alvorlig tema.. vitsene og latteren bare understreket det.
Forfatteren presiserte at det er en roman, men det blir jo veldig virkelighetsnært fordi den ble til som følge av forfatterens egen promille-dom på 30 dager i fengsel i Sandefjord. Hovedpersonen i romanen heter Tordis og er i utgangspunktet en ressurs-sterk kvinne som opplever en fremmed og ny verden. Tordis er dramatiker og nysgjerrig på de andre innsattes historier og liv, det er kanskje noe hun kan bruke senere, slik også for Vigdis Hjorth som forfatter…det er mye mer å få ut av denne romanen enn dette korte "glimtet" av den: Den er verd å lese - som sagt - under humoren ligger livets alvor…for å si det slik.
Her er et lite video-klipp jeg fikk tatt av en munter sekvens i samtalen:
Flere Vigdis Hjorth-omtaler i Reading Randi:
Jeg hadde også kjøpt billett til"En trist og dum historie" med Thure Erik Lund - var litt nysgjerrig på den forfatteren:
Den Norske Bokdatabasens omtale:
Eugen Hanssens samlemani har tatt overhånd, og samlingen hans er etter hvert blitt enorm. Han flytter den til et nedlagt bruk på Modum, og bygger sitt eget museum. Eugen har imidlertid glemt å bygge rømningsveier og handikaptoaletter, noe myndighetene ikke godtar uten videre. Her er en fyldig omtale av denne. (Jeg har ikke lest den enda) - Dessverre ble dette programmet avlyst, så jeg fikk ikke høre om den triste og dumme historien - Men jeg har lest hans Straalbox - og om den ikke er trist og dum, så er den i hvert fall en merkelig historie. (Min omtale av den)
Breitorget kl.18 - så var det glad-gutten da:
"Dette er mine gamle dager" har jeg gitt egen omtale her, og flere bilder finnes på Flickr.
Eugen Hanssens samlemani har tatt overhånd, og samlingen hans er etter hvert blitt enorm. Han flytter den til et nedlagt bruk på Modum, og bygger sitt eget museum. Eugen har imidlertid glemt å bygge rømningsveier og handikaptoaletter, noe myndighetene ikke godtar uten videre. Her er en fyldig omtale av denne. (Jeg har ikke lest den enda) - Dessverre ble dette programmet avlyst, så jeg fikk ikke høre om den triste og dumme historien - Men jeg har lest hans Straalbox - og om den ikke er trist og dum, så er den i hvert fall en merkelig historie. (Min omtale av den)
Breitorget kl.18 - så var det glad-gutten da:
 |
| Tore Renberg - Foto:RandiAa© |
Siste post på dagens program:
Og noen bilder fra dagens fotorunde:
 |
| The-Irishman-Høleberggata - Foto:RandiAa© |
 |
| Akropolis - Foto:RandiAa© |
 |
| Akropolis - Foto:RandiAa© |
 |
| Bøker&Børst - Øvre Holmegate - Foto:RandiAa© |
 |
| Bøker&Børst - Øvre Holmegate - Foto:RandiAa© |
 |
| Sølvberget - Foto:RandiAa© |
Kapittel10
Kapittel18
Kapittel18
- Stavanger Litteratur-festival Kapittel 18 - Del I
- Stavanger Litteratur-festival Kapittel 18 - Del II
Kapittel 11 Litteraturfestival, a set on Flickr - Photo:RandiAa©
Posts
.png)
No comments:
Post a Comment