| Lydboken: Produsert av:LBF Utgitt:19.09.2011 CD - Spilletid 08:34:42 Antall CDer: 7 ISBN: 9788242153111 Målform: Bokmål | Papirboken Forfatter:Tore Renberg ISBN:9788249508020 Forlag:Oktober Språk:Bokmål Format:Innbundet Utgitt:2011 Sider:308 |
Forlagets omtale:
Jarle Klepp er en snart 38 år gammel lærer, lykkelig gift og med tre barn i huset. Han fører en avklart og anstendig tilværelse, et langt på vei harmonisk middelklasseliv i en større norsk by. Han er en voksen mann med levende interesser; han har bøkene og musikken, filmene og tv-seriene, og han er svært knyttet til moren sin. Faren døde for mange år siden. Men et besynderlig møte nyttårsaften 2010, da Jarle er ute for å kjøpe stjerneskudd til ungene, vekker fortiden til live. Tilværelsen åpner seg for Jarle på en svimlende måte. Dette er mine gamle dager er en øm og oppriktig fortalt roman om å gjøre seg kjent med sitt eget liv på nytt, med seg selv og sine nærmeste. En vesentlig og varm beretning om alt det som foreldre og barn ikke kan forstå hos hverandre. |
| Tore Renberg på Kapittel 11 24.09.2011 - Foto:RandiAa© |
 |
| Tore Renberg og Eirik Vassenden på Kapittel 11 24.09.2011 - Foto:RandiAa© |
Mine betraktninger:
Den første boken om Jarle Klepp var Mannen som elsket Yngve, den kom i 2003 på Oktober Forlag…og siden så har det heldigvis blitt en Jarle-bok i gjennomsnitt annet hvert år. Disse "Jarle-bøkene" ble raskt omtrent den mest leste dette siste ti-året av norske forfattere. I tillegg så kom filmene av to av romanene (hittil) - de gjorde bøkene enda mer populære. Jarle bok 2 - Kompani Orheim - ble vel - om mulig - enda bedre mottatt enn den første.
Denne hørte jeg også i lydboks-form, og Yngve Bervens opplesing passet glimrende til innholdet. Renberg greier å lage så fine avslutninger på romanene sine synes jeg - I Kompani Orheim ble begravelsen et klimaks med Jarles tale som ga uttrykk for så mye til tross for sin korthet.
Charlotte Isabel Hansen ble den tredje i rekken, den var utrolig "søt" og god. Her leser Tore Renberg selv.
Den fjerde Jarle-boken Pixley Mapogo kalte jeg en "flopp", den skilte seg ut, ble liksom en liten nedtur.
Den fjerde Jarle-boken Pixley Mapogo kalte jeg en "flopp", den skilte seg ut, ble liksom en liten nedtur.
Her er forøvrig de bøkene jeg hittil (2011) har lest av Tore Renberg:
Den unge herr Renberg har vist seg som en produktiv forfatter siden debuten på midten av 1990-tallet. Men det var vel først med "Jarle-bøkene" han slo skikkelig igjennom. Her er en del av hans produksjon:
Sovende floke – kortprosa (1995)
Matriarkat – roman (1996)
Sinus i Sinus – barnebok, (1996) illustrert av Per Dybvig
Mamma, pappa, barn – prosa (1997)
Sinus i blinde – barnebok, (1997) illustrert av Per Dybvig
Renselse – roman (1998)
Hando. Kjendo. Søndag. – barnebok (1999) illustrert av Kim Hiorthøy
En god tid (roman) (2000)
Hando. Kjendo. Torsdag. – barnebok (2000) illustrert av Kim Hiorthøy
Trillefolket. Hva hendte med Kjartan? – barnebok (2002) illustrert av Per Dybvig
Varmelager fem – prosatekster/collage (2001)
Mannen som elsket Yngve – roman (2003)
Kompani Orheim – roman (2005)
Farmor har kabel-tv og Videogutten – romaner (2006)
Charlotte Isabel Hansen – roman (2008)
Pixley Mapogo – roman (2009)
Gi gass, Ine – barnebok (2010), illustrasjoner: Øyvind Torseter
He he, Hasse – barnebok (2011), illustrasjoner: Øyvind Torseter
Dette er mine gamle dager - roman (2011)
Matriarkat – roman (1996)
Sinus i Sinus – barnebok, (1996) illustrert av Per Dybvig
Mamma, pappa, barn – prosa (1997)
Sinus i blinde – barnebok, (1997) illustrert av Per Dybvig
Renselse – roman (1998)
Hando. Kjendo. Søndag. – barnebok (1999) illustrert av Kim Hiorthøy
En god tid (roman) (2000)
Hando. Kjendo. Torsdag. – barnebok (2000) illustrert av Kim Hiorthøy
Trillefolket. Hva hendte med Kjartan? – barnebok (2002) illustrert av Per Dybvig
Varmelager fem – prosatekster/collage (2001)
Mannen som elsket Yngve – roman (2003)
Kompani Orheim – roman (2005)
Farmor har kabel-tv og Videogutten – romaner (2006)
Charlotte Isabel Hansen – roman (2008)
Pixley Mapogo – roman (2009)
Gi gass, Ine – barnebok (2010), illustrasjoner: Øyvind Torseter
He he, Hasse – barnebok (2011), illustrasjoner: Øyvind Torseter
Dette er mine gamle dager - roman (2011)
Jeg lærte Tore Renbergs bøker å kjenne hovedsaklig ved det nye litteraturforumet bokelskere.no da dette startet i 2008. Renberg var en av initiativtakerne her. Med erfaring med ungdom i videregående skole, visste jeg at bøkene hadde falt i smak hos de unge, og jeg synes alltid det er interessant å gjøre meg kjent med det ungdommen er opptatt av….og sannelig - med disse "Jarle-bøkene" fant også jeg tonen med en gang.
Jeg kom også i en fin dialog med Tore Renberg gjennom "bokelsker-forumet" - det var hyggelig å utveksle synspunkter rundt Jarle-bøkene med forfatteren selv. Og slik valgte jeg også å omtale alle Jarle-bøkene (minus den siste som ikke hadde kommet enda) da jeg skulle holde en "litterær lunch" på mitt lokale bibliotek. (Det ble lange ventelister på Renbergs bøker i etterkant av mitt lille foredrag). Jeg uttrykte også selvsagt overfor Renberg at lesere ventet på flere Jarle-bøker og fikk til svar en hilsen jeg skulle overbringe til bibliotek-gåerne.
I dialog med Tore Renberg:
Her er noen avkortede klipp fra mail-utvekslingen vi hadde rundt bøkene
Jeg kom også i en fin dialog med Tore Renberg gjennom "bokelsker-forumet" - det var hyggelig å utveksle synspunkter rundt Jarle-bøkene med forfatteren selv. Og slik valgte jeg også å omtale alle Jarle-bøkene (minus den siste som ikke hadde kommet enda) da jeg skulle holde en "litterær lunch" på mitt lokale bibliotek. (Det ble lange ventelister på Renbergs bøker i etterkant av mitt lille foredrag). Jeg uttrykte også selvsagt overfor Renberg at lesere ventet på flere Jarle-bøker og fikk til svar en hilsen jeg skulle overbringe til bibliotek-gåerne.
I dialog med Tore Renberg:
Her er noen avkortede klipp fra mail-utvekslingen vi hadde rundt bøkene
25.10.2010.
Hei Randi
Hyggelig! Nei, du skal bare hilse dem fra meg og si at jeg har bedt Jarle om å ta det litt med ro, men at han ikke ser ut til å klare det, så det blir vel flere bøker ...
Alt godt fra Tore
Klipp fra mitt tilbakesvar:
Du verden, det var gode nyheter, takk, takk; det skal jeg si. Jeg har til og med kjøpt meg fra Apple en liten høyttaler for min iPhone, så får jeg din opplesing av Jarles rørende møte med datteren på den lit.lunchen). ……… Går ut ifra at der er noe autentisk i "Knausen's" beskrivelse av vennskapet med deg....godt beskrevet, tror nok han har truffet bra på dette med engasjement og iver og litteratur entusiasme.I forbindelse med Kompani Orheim sier Tore:
PS. La Jarle oppføre seg mer voksent og anstendig enn i Pixley boken da...han begynner jo å bli en velutdannet, moden mann, rik på livserfaringer også; det skal bli spennende å se.(Litt sprell får vi tåle...krydrer hverdagen det) Flott at dere unge, fremadskridende norske forfattere av i dag skriver slik serielt...blir noe Dickensk over det, så holder dere leserne i ånde... Vennlig hilsen Randi
Kompani Orheim var en nødvendig bok for meg å skrive :)På Renbergs "anbefaling" skaffet jeg Farmor har kabel-tv og Videogutten, det er to korte romaner som omhandler viktige ting i vårt samfunn, de burde fått enda mer oppmerksomhet enn de har fått…jeg kan anbefale de på det varmeste. Vi kom litt inn på Proust som jeg driver et lite langvarig "prosjekt" på. - Kommentar fra Tore:
Det er stas med kompetent tilbakemelding fra kresne lesere. Hvorvidt Kompani Orheim er min beste bok, skal ikke jeg si, men at den er det høyeste fjellet jeg har klatret, til nå, er ganske sikkert. Det vakreste fjellet jeg har klatret, derimot, er Farmor har kabel-tv. En mindre lest bok, men en personlig favoritt. Som jeg altså på denne måten drister meg til å anbefale deg.
Beste hilsen fra Tore R
Så kjekt, Randi, å høre dette. Ja, så får vi se hva du sier om Pixley, det er en rasende bok, en kriseroman fra ett døgn i et liv, og det er vel den mest omdiskuterte Klepp-romanen, så vidt jeg kan se, den ser ut til å enten få fans eller motstandere ... hehe, men det må også till! Proust er himmelen vi alle beveger oss under.Jeg leste Pixley Mapogo, og ga til kjenne mitt syn på den "floppen", og Tore R kommenterer
Beste hilsen fra Tore R
September 2010
Hei Randi
………. Det mest interessante, på en måte, å si om Pixleyboka, er at det er den eneste virkelig kontroversielle blomsten i buketten min. De andre er det mer eller mindre enighet rundt, ser det ut som, mens kriseromanen fra 2009 får hårene til å reise seg på enkelte og kinnene til å blusse på andre. Jeg tenker at det er helt ok for en så galen hund som den romanen :)
Alt godt i høsten fra Tore R
18.09.2010
Mitt tilsvar:He,he...ja du har råd til den Pixley-floppen.... Randi
Alltid hyggelig og inspirerende for en litteratur-elsker å kommuniere litt med forfattere man leser, og jeg håper da at det også er litt viktig den andre veien - at forfattere ser noe positivt i å ha kontakt med sine lesere. Det var i hvert fall kjekt å møte forfatteren på begge de litteratur-festivalene jeg har vært på i Stavanger.
Tilbake til "begynnelsen" av dagens blogg-post -
Dette er mine gamle dager - og mine tanker rundt denne:
Det som slo meg mest ved denne romanen var nok følelsen jeg fikk av helhet og fullkommenhet - dette gjelder både form, tema og innhold og språk.
Det er nesten slik at man tenker på klassisismens regler om stedet, tidens og handlingens enhet. - en slags strukturell renhet. Og selv om det stadig var viktige sprang tilbake i tiden, så mistet man aldri følelsen av å være i nuet.
Noe annet som var nært og fremtredende var Renbergs mesterlige, fine barneskildring. (Det var også påtagende i romanen Farmor har kabel-tv, selv om guttene der var noe eldre enn 3 og 6 som de er i denne romanen).
I tillegg kommer Renbergs evne til å gi leseren (lytteren) følelse av åpenhet, ærlighet og intimitet. Vi blir dratt inn i noe veldig privat og personlig, det føles som forfatteren har tillit til at leserne vil høre om dette, og motta det på forfatterens egne premisser.
Betegnelsen VAKKER passer på denne romanen.
I september 2011 var jeg på Litteraturfestivalen i Stavanger, Kapittel 11, den hadde i år mottoet Hukommelse. Og Renbergs roman Dette er mine gamle dager ble jo nesten som bestilt til dette mottoet.
Jeg hørte Renbergs samtale der med Eirik Vassenden. TR forteller at skriveprosessen med denne romanen foregikk i et mer senket tempo i forhold til de foregående. Skrivingen tok 20 måneder. Arbeidstittelen hans var Kompani Orheim 2, men en idé fra datteren satte han på den "gamle dager"-tittelen som slik passet godt inn ved lanseringen på Kapittel 11 - en alvorlig roman, ble det sagt i intervjuet, den "bearbeider ubehagelige fakta fra eget liv" - Jarle får i denne romanen korrigert sitt eget liv og sin oppfatning av sine nærmeste, da spesielt sin far.
Og som de andre Jarle-romanene har også denne en "til veis-ende" flott avslutning:På kirkegården med datteren, for å besøke far/farfars grav som Åshild hadde blitt opptatt av etter at datteren til Jarles foreldre-venner plutselig dukket opp. Denne personens inntreden i romanen ble en viktig katalysator for Jarle for å gå videre i livet. Selv om møtet med den vonde fortiden var tungt og vanskelig så var det kanskje nødvendig for å forstå og komme videre.
Når Åshild vil han skal beskrive farfar, så gir han datteren den positive siden av faren (dette har noe med å kunne se det gode i mennesket, det gode i tilværelsen tross alt…et veldig optimistisk livs-syn egentlig) . Jarle trekker frem flere opplevelser med faren Terje Orheim som var gode minner, så kunne kanskje Åshild få den fulle sannhet litt etter litt når hun ble eldre, og om det var "nødvendig" - Relling sier i Ibsens Vilanden: "Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra det med det samme"
Og noen av oss lever livet best i troen på nødvendigheten av livsløgnen, Hamsuns August karakter levde kanskje godt slik, Don Quijote også, til livsløgnen hans ble avslørt - da døde han. Men for andre kan man kanskje komme styrket ut av å konfrontere virkeligheten, sannheten…det får tiden vise med Åshild. Jarle konfronterte virkeligheten gjennom kvinnen som dukket opp og avslørte enda mer rundt hans ulykksalige far….men til tross for at dette var vondt for Jarle så "greide" han konfrontasjonen godt. Vi får se i neste "Jarle-bok" om han er ferdig med "oppgjøret" med sin far da og kom styrket ut av sitt "møte med gamle dager". På en måte kan kanskje tittelen tolkes dit hen at "dette er gamle dager", det som "var", nå gjelder det som "er" og skal bli….gamle dager kan man tore å ta frem, og være klar over at da må man tåle å konfrontere det vonde, men også være tolerant og raus nok til å se noe positivt i alt, man må også huske de gode øyeblikkene - og Jarle har gitt oss glimt av det at faren hadde noen gode sider, at det kanskje var enkelte formildende omstendigheter for den personen han var blitt til. Det var stort av Jarle i denne romanen…man følte den kampen han kjempet med å ta innover seg de gamle dagene. Jeg synes han kom godt utav det. For meg ble dette et nytt høydepunkt i møtet med Jarle Klepp - det skal godt gjøres å skrive en etterfølger som når opp til denne. Men hvem vet, Tore Renberg er en drivende god forfatter
Fin, var, vakker, intim, klok….mange fine adjektiver man kan bruke på Renbergs siste roman. For meg ble denne terningkast 6. Og en roman jeg vil huske.
At denne "nådde helt opp", kan kanskje tilskrives noe den intense, følsomme måten Tore selv leser sin roman på:
Lydklipp: Dette er mine gamle dager - lest av forfatterenDet er nesten slik at man tenker på klassisismens regler om stedet, tidens og handlingens enhet. - en slags strukturell renhet. Og selv om det stadig var viktige sprang tilbake i tiden, så mistet man aldri følelsen av å være i nuet.
Noe annet som var nært og fremtredende var Renbergs mesterlige, fine barneskildring. (Det var også påtagende i romanen Farmor har kabel-tv, selv om guttene der var noe eldre enn 3 og 6 som de er i denne romanen).
I tillegg kommer Renbergs evne til å gi leseren (lytteren) følelse av åpenhet, ærlighet og intimitet. Vi blir dratt inn i noe veldig privat og personlig, det føles som forfatteren har tillit til at leserne vil høre om dette, og motta det på forfatterens egne premisser.
Betegnelsen VAKKER passer på denne romanen.
I september 2011 var jeg på Litteraturfestivalen i Stavanger, Kapittel 11, den hadde i år mottoet Hukommelse. Og Renbergs roman Dette er mine gamle dager ble jo nesten som bestilt til dette mottoet.
Jeg hørte Renbergs samtale der med Eirik Vassenden. TR forteller at skriveprosessen med denne romanen foregikk i et mer senket tempo i forhold til de foregående. Skrivingen tok 20 måneder. Arbeidstittelen hans var Kompani Orheim 2, men en idé fra datteren satte han på den "gamle dager"-tittelen som slik passet godt inn ved lanseringen på Kapittel 11 - en alvorlig roman, ble det sagt i intervjuet, den "bearbeider ubehagelige fakta fra eget liv" - Jarle får i denne romanen korrigert sitt eget liv og sin oppfatning av sine nærmeste, da spesielt sin far.
Og som de andre Jarle-romanene har også denne en "til veis-ende" flott avslutning:På kirkegården med datteren, for å besøke far/farfars grav som Åshild hadde blitt opptatt av etter at datteren til Jarles foreldre-venner plutselig dukket opp. Denne personens inntreden i romanen ble en viktig katalysator for Jarle for å gå videre i livet. Selv om møtet med den vonde fortiden var tungt og vanskelig så var det kanskje nødvendig for å forstå og komme videre.
Når Åshild vil han skal beskrive farfar, så gir han datteren den positive siden av faren (dette har noe med å kunne se det gode i mennesket, det gode i tilværelsen tross alt…et veldig optimistisk livs-syn egentlig) . Jarle trekker frem flere opplevelser med faren Terje Orheim som var gode minner, så kunne kanskje Åshild få den fulle sannhet litt etter litt når hun ble eldre, og om det var "nødvendig" - Relling sier i Ibsens Vilanden: "Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra det med det samme"
Og noen av oss lever livet best i troen på nødvendigheten av livsløgnen, Hamsuns August karakter levde kanskje godt slik, Don Quijote også, til livsløgnen hans ble avslørt - da døde han. Men for andre kan man kanskje komme styrket ut av å konfrontere virkeligheten, sannheten…det får tiden vise med Åshild. Jarle konfronterte virkeligheten gjennom kvinnen som dukket opp og avslørte enda mer rundt hans ulykksalige far….men til tross for at dette var vondt for Jarle så "greide" han konfrontasjonen godt. Vi får se i neste "Jarle-bok" om han er ferdig med "oppgjøret" med sin far da og kom styrket ut av sitt "møte med gamle dager". På en måte kan kanskje tittelen tolkes dit hen at "dette er gamle dager", det som "var", nå gjelder det som "er" og skal bli….gamle dager kan man tore å ta frem, og være klar over at da må man tåle å konfrontere det vonde, men også være tolerant og raus nok til å se noe positivt i alt, man må også huske de gode øyeblikkene - og Jarle har gitt oss glimt av det at faren hadde noen gode sider, at det kanskje var enkelte formildende omstendigheter for den personen han var blitt til. Det var stort av Jarle i denne romanen…man følte den kampen han kjempet med å ta innover seg de gamle dagene. Jeg synes han kom godt utav det. For meg ble dette et nytt høydepunkt i møtet med Jarle Klepp - det skal godt gjøres å skrive en etterfølger som når opp til denne. Men hvem vet, Tore Renberg er en drivende god forfatter
Fin, var, vakker, intim, klok….mange fine adjektiver man kan bruke på Renbergs siste roman. For meg ble denne terningkast 6. Og en roman jeg vil huske.
At denne "nådde helt opp", kan kanskje tilskrives noe den intense, følsomme måten Tore selv leser sin roman på:
Her er forøvrig forfatterens web-side.
Kapittel10
Kapittel18
- Stavanger Litteratur-festival Kapittel 18 - Del I
- Stavanger Litteratur-festival Kapittel 18 - Del II
Lytter Vi ses i morgen for tiden . (Januar 2013).
Mine omtaler av Tore Renbergs bøker:
Dette er mine gamle dager
Vi ses i morgen
Angrep fra alle kanter
Skada gods
Du er så lys
Posts
.png)
Så fint å finne denne bokbloggen. Da jeg leste Kompani Orheim, bestemte jeg meg for å lese mer av Renberg. Har lest Mannen som elsket Yngve og Pixley Mapogo, og som du vet står Chalotte Isabelle Hansen for tur."Henne" fikk jeg kjøpt for 5 kr hos bokhandleren på Nordby som skulle avvikle. Jeg syns Renberg skriver utrolig lett og fint. En av mine favoritter nå for tiden...
ReplyDeleteDet er fint. Kan også anbefale Dette er mine gamle dager. Og de to korte bøkene Farmor har kabel-TV og Videogutten.
Delete