Showing posts with label Jøder. Show all posts
Showing posts with label Jøder. Show all posts

Wednesday, 6 May 2015

Tanker om bok - Marte Michelet: Den største forbrytelsen - Litterær salong i Trondheim med Marte Michelet 05.05.2015

Marte Michelet - iPhone-Foto:RandiAa©
Litterær salong i Trondheim
Trondheim Folkebibliotek har ofte kulturformidling av stor interesse for folk, og av høy kvalitet. Tirsdag 05.05 arrangerte de i samarbeid med Goethe-Institutt en markering av at det er 70 år siden siste verdenskrig sluttet.
Fra Folkebibliotekets program:

 
Hovedinnslaget var ved Marte Michelet som snakket om sin bok, Den største forbrytelsen - ja, ikke bare om boken, men hun ga en glimrende "utfylling" av arbeidet med boken og vi fikk et innblikk i måten hun hadde arbeidet på og tanker rundt dette med "manglende" formidling av "det norske Holocaust" - ikke mye har vært publisert rundt denne tragedien - kanskje det mest viktige rett og slett var en hovedfagsoppgave på 1990-tallet.
Men før Marte Michelet kom bak mikrofonen, fikk vi en innledning ved Sverre Nyrønning. 

Sverre Nyrønning - iPhone-Foto:RandiAa©
Han fokuserte på de norske jødene i Trondheim under krigen - og la vekt på viktigheten av å føre historiene fra de siste "sannhetsvitnene" videre - han nevnte to sentrale jøder som har brukt mye av sitt liv til slik formidling, nå har de begge gått bort: Julius Paltiel og Samuel Steinmann.
Sverre M. Nyrønning er forlegger i Communicatio Forlag, Trondheim.

Før og etter Martes foredrag var det en fremføring av sanger fra gruppen Comedian Harmonists repertoar. Skuespiller Hallbjørn Rønning sang, akkompagnert av Else Bøe - dette skapte en spesiell stemning for denne kvelden:
Hallbjørn Rønning og Else Bøe - iPhone-Foto:RandiAa©
Braude-familien er sentral i boken - iPhone-Foto:RandiAa©
M.Michelet nevnte noe som hadde forundret henne da hun arbeidet med dette stoffet: at ikke jødene fikk mer hjelp i Norge - Det lå jo til rette for at mange flere kunne ha vært reddet i Norge enn 60%, mente hun -  Det var mange plasser i bortgjemte bygder og fjellområder å gjemme seg, det var mange muligheter til å krysse grensen til Sverige - men her hadde vel ikke jødene vært "viktige nok" til å bli helhjertet hjulpet...
Holdning til jøder i Oslo før krigen - iPhone-Foto:RandiAa©
Hun viste også en del sitater på jødehetsen i aviser i årene før krigen. Nevnt ble også den "jødisk-bolsjevikske konspirasjonen" - som ble sett på som en trussel mot "det germanske folk".
Wilhelm Wagner - iPhone-Foto:RandiAa©
Wilhelm Wagners rolle ved jødedeportasjonen i Norge ble også nevnt.

Boken har jeg lest, lyttet til og omtalt tidligere - Min omtale - og nå benyttet jeg anledningen til å få forfatterens autograf i mitt eksemplar:

Kveldens Litterære Salong fortsatte i mine tanker - en stor kontrast til den vakre vårkvelden da jeg vandret hjem - Det norske holocaust mot jødene slik Marte Michelet så fint har dokumentert i sin bok, er grusomheter som aldri bør gå i glemmeboken.......

Min omtale av boken

 

Sunday, 15 March 2015

Tanker om bok - Marte Michelet: Den største forbrytelsen

Tittel: Den største forbrytelsen
Forfatter: Marte Michelet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 320s.
1. utgave
ISBN/EAN: 9788205470439
Språk: Bokmål
Forlag: Gyldendal


Jeg hadde lesereksemplar fra forlaget, men brukte også lydboken:
Lydbokforlaget, utgitt 2014, ISBN13 9788242159854, 8 CD-er, innlest av Cathrin Gram

Forlagets omtale:

Den største forbrytelsen
Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust
Marte Michelet
En rystende fortelling om frontkjempere, statspolitiet og de nazistiske byråkratene som gjorde den norske jødeutryddelsen mulig.

På begynnelsen av 1900-tallet kommer det unge jødiske ekteparet Benzel og Sara Braude til Kristiania. De slår seg ned på Grünerløkka og får fire barn: syersken Helene, kommunisten Isak, skuespillerspiren Harry og bokseren Charles. På en annen kant av byen vokser Stian Bech jr. opp. Han er sønn av en antisemittisk høyesterettsadvokat og sliter med å leve opp til omgivelsenes forventinger. Krigen skal gi Bech jr. nye muligheter. En kald februardag i 1941 kommer Wilhelm Wagner fra sikkerhetspolitiet i Berlin til Oslo for å kartlegge alle jøder i Norge. På hvert sitt vis flettes alle disse skjebnene inn i nazismens fanatiske utryddelsesprosjekt.
Hvem stod bak forsøket på å utslette jødene fra Norge? Hvorfor og hvordan kunne denne forbrytelsen skje? Marte Michelet behandler dette traumatiske kapitlet av norsk krigshistorie i sin fulle bredde, basert på moderne forskning og en møysommelig gjennomgang av norsk og tysk arkivmateriale. Det er en rystende beretning, og samtidig et levende portrett av jødisk liv i Norge i mellomkrigstiden og de skjebnesvangre okkupasjonsårene.
26. november 1942 står ofre og gjerningsmenn ansikt til ansikt. Da går den første transporten med norske jøder til Auschwitz. Bare et fåtall skal vende tilbake i live.
Marte Michelet f.1975 - Foto:Berit Roald,NTB scanpix

Mine tanker om Den største forbrytelsen:

Tror aldri jeg har fått denne grusomme Holocaust-historien i slik klartekst før! - det blir så smertelig nært når vi følger enkelt-mennesker slik Marte Michelet har valgt å presentere det i denne dokumentariske "rapporten". - På en objektiv måte setter hun også søkelyset på skyld og skam - det var ikke bare den tyske okkupasjonsmakten og "nazi-udyret" som var med på denne udåden - den lot seg gjennomføre fordi "vi" lot det skje, - ja, til og med hjalp til med utføringen av dette "oppdrag"
Jeg skal ikke gå inn på handlingen i særlig grad i min omtale her (den grufulle slutten på "jødeproblemet" er vel innprentet hos de fleste vestlige voksne mennesker i dag) - jeg vil legge mest vekt på det inntrykk boken gjorde på meg, og den viktigheten en slik beretning har for oss i dagens samfunn - vi kan aldri bli minnet ofte nok på at dette har skjedd, og at lignende grusomheter skjer mange steder i verden i dag også - man kan ha et ørlite håp om at beretningene om menneskers ondskap og uforstand kan være med på å forhindre at masseutryddelser skjer, og at beretninger som dette kan vekke oss til mer årvåkenhet til det som skjer rundt oss - at det kan åpne øynene våre for lidelser i verden og hjertene våre for mer varme og medmenneskelighet overfor mennesker i krig, nød og landflyktighet. Og ikke minst, at vi kan sette søkelyset på oss selv og vår intoleranse overfor andre som på en eller annen måte skiller seg ut fra "mainstream".
Og hva har så Marte Michelet gjort for å nå frem med sitt "budskap"?:
Først og fremst tror jeg det var den helstøpte strukturen og komposisjonen av stoffet som gjorde at dette nådde inn til meg fra første til siste side av boken - det hele ble "sirklet" logisk inn til det toppet seg med "den endelige løsningen" - Michelet gir en fin gjennomgang av jødenes historie internasjonalt og i Norge - etter hvert får vi en presentasjon av de viktigste "aktørene" hun vil fokusere på for å skape en sammenhengende historie av dette dokumentar-stoffet.
Det er tydelig at hun har gjort et enormt "research" arbeid rundt dette. Historien blir levendegjort, eller menneskelig-gjort for leseren ved at vi kommer nært inn på Braude-familien, jøder opprinnelig fra Litauen, men Benzel og Sara har søkt lykken i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, slått seg ned på Grünerløkka og lever et tilnærmet vellykket familieliv med fire barn som kommer til etter hvert - De fire Braude-barna får vi et innblikk i livet til - Charles som en habil bokser, Harry som drømmer om å bli skuespiller, Helene som greide å rømme til Sverige i 1940, Isak som er motstandsmann - (to av barna overlevde krigen)

Foto-illustrasjoner fra boken - Braude-familien
Og på den "gale" siden følger vi Wilhelm Wagner, tysk gestapooffiser som er ansvarlig for de norske planene på deportasjon, og den norske nazisten Stian Bech - en eksponent for den mest grusomme sorten av "nazi-svin" i det norske statspolitiet.
Den norske Holocaust handler om de 530 jødene som 26.november ble stuet inn på skipet Donau og deportert, til sammen var 772 norske jøder sendt mot sin undergang, bare 34 av de deporterte overlevde - og skammen etter dette bør ikke ligge bare over det tyske nazi-regimet, men også hos de norske "medhjelperne" som bistod  med gjennomføringen av deportasjonen. (Nå er det ingen unnskyldning, men kanskje en ørliten forklaring at jødene som kom til Norge etter at jødeparagrafen i grunnloven var avskaffet i 1853, ikke var særlig ansett av mange nordmenn på forhånd, mange etnisk norske hadde dessverre en forestilling om "jødepakk" når det ble snakk om dem)

Marte Michelet fokuserer også på noe som kanskje ikke er så allmenn kjent rundt "jøde-historien" i Norge -  at de ble regelrett plyndret for eiendom, hus og alt før deportasjons-tiden - og i disse ugjerningene er Stian Bech plassert som en av de sentrale personene - han ble arrestert i 1945, satt på tvangsarbeid til han slapp løs i 1954. (Wagner ble dømt til døden, men ble benådet, satt til tvangsarbeid til han slapp fri i 1951, og slo seg ned i Tyskland). 
 - "Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust" - står det på bokens cover.  - Men forfatteren har også plassert "norsk holocaust" i den større sammenheng hvor det også hører hjemme.
Det er kommet noen innvendinger og motforestillinger på Michelets bok - at hun ikke har vært nyansert nok, ikke fått med at det VAR en del "norske" som prøvde å hjelpe - dette synes jeg ikke hun fortjener, hun har nevnt "hjelpere" også, men jeg tror hun med hensikt har valgt å fokusere på at "vi lot dette skje"
 

Dette er en bok som burde bli "pensum" i norske skoler…….vi trenger denne vekkeren…..
Et grundig og godt arbeid som jeg vurderer til et sterkt terningkast:5
 

Andre bloggere som har omtalt boken:
Se også Litterær salong med Marte Michelet

Noen jøde-minnesmerker i Berlin:
Holocaust Minnesmerket i Berlin - Foto:RandiAa©
Friedhof Jewish Memorial - Berlin -
Foto:RandiAa©
Friedhof Jewish Memorial - Berlin -
Foto:RandiAa©
Etterord - boken er filmatisert - premiere 25.12.2020
Her er trailer fra filmen:
 

Wednesday, 1 February 2012

Tanker om bok - Julie Orringer: Den usynlige broen - Del 2

Forlag:  Gyldendal
Språk:  Bokmål
Format:  Innbundet
Utgitt:  2011
Antal sider:  714

Dette er ikke coveret til Den usynlige broen - men jeg prøver  å få med meg litt informasjon om forfatteren - så derfor dette coveret av hennes debut-bok: novellesamlingen How to Breath Underwater. Mens hun jobbet med denne, samlet hun sine notater i noen interessante notisbøker som hun gir oss et innblikk i.
Lesingen av Den usynlige broen fortsetter med en liten porsjon hver dag - bare 50 sider i dag. Vi har også så smått begynt å diskutere litt underveis i lesingen i Litteratur-forumet. Jeg tror Sissel som foreslo boken, har kommet lengst i romanen....
Jeg har lest litt på forfatterens web-site, man finner mye interessant der. Også sammendrag av romanen:
Julie Orringer Web-site

Julie Orringer er født 12.06.1973. Hun er utdannet ved Cornell University og Iowa Writers Workshop. Hun debuterte med novellesamlingen How to Breathe Underwater - den ble raskt en bestseller. The Invisible Bridge - Den usynlige broen - kom som hennes første roman i 2010.

De tankene jeg gjorde meg  i dag:

Man føler at romanen er ganske realistisk og personlig; hun har vel også spunnet inn mye av sin egen familiehistorie gjennom beretningen av Lévi familien fra Ungarn og de tre guttene i familien (Andras, Tibor og Matyas) som møter jødeforfølgelsene i tiden rundt andre verdenskrig.
Andras sin studietid i Paris begynner som normale, glade student-dager, mens familien hjemme i Ungarn lever et liv i trange kår. Men når tingene tilspisser seg med Ungarn på tysk side i krigen blir tilværelsen raskt en annen for de tre brødrene.
Orringer ser ut til å ha satt seg godt inn i det hun skriver om; hun beskriver alt på en realistisk og visuell måte. Vi blir revet med i dramatikken og spenningen, det er en roman man har vanskelig for å rive seg løs fra - for å bruke den klisjeen.
Interessant og lærerikt er det også med ekstratemaene hun har flettet inn; her lærer jeg sannelig litt mer om arkitektur, jødedommen og jeg blir også enda bedre kjent i Paris.

Jardin de Luxembourg for eksempel blir ofte nevnt:
Leserapport 14.01.2012:
Jeg har ikke hatt tid til å lese så mye i det siste, men er i hvert fall nå kommet til romanens Del III på side 289

Klaras hemmelige historie kom som en brutal avsløring.... man har jo ant at det var noe alvorlig. Men jeg hadde ikke helt gjettet DEN historien.Vi skjønner hvorfor hun gikk fra å være Klara Hász til å bli Clara Morgenstern.
Krystallnatten - november 1938 -  og bakgrunnen for denne hører vi også om. Og ikke minst får man et innblikk i hvordan mange forholder seg helt "ignorant" til tegnene i tiden.
På de siste sidene jeg leste, fridde Andras til Klara...og hvordan det frieriet ble mottatt av henne, og av datteren - det røper jeg ikke her...
Om noen liker litt ekstra tankevirksomhet under lesingen, kan denne siden anbefales.
Leserapport 19.01.2012
Jeg er nå kommet til s.460 i romanen. Den er fortsatt like velskrevet, engasjerende og interessant. Noen strø-tanker uten å røpe for mye:
  • På s. 399 hører jeg første gang om den usynlige broen. Uventet kontekst.
  • Rørende episode - far sønn s.422, sitat fra boken
    "Men når han nå satt her og så på gutten, den syke og nedbrutte unge mannen, som hikstet så sårt ned mot knærne, skjønte han hva han hadde å gjøre. Han satte seg ved siden av Andras på benken og la armene rundt ham. Hans kjærlighet hadde øyensynlig alltid betydd noe spesielt for denne gutten. Han håpet at den fremdeles ville bety noe".
  • Handlingen er flyttet til i Ungarn
  • Det er arbeidsleire i forbindelse med krigføring
  • Det er mye savn, usikkerhet og adskillelse.
  • Det er noen som skal ha barn i disse usikre tider.
  • Klara har blitt forrådt og sladret på av en annen kvinne - konsekvensene av dette skaper usikkerhet og spenning - hva blir løsningen på dette problemet tro?
Leserapport 20.01.2012
Dagens lille rapport
  • S478 og utover - Andras søker om perm av viktig velferdsgrunn
  • Ekkel scene som tok en positiv vending heldigvis. En liten solskinnshistorie trenger man en gang i blant.
  • Så mister man ikke troen på menneskeheten. 
    Leserapport 24.01.2012
    Dagens korte rapport
    • Kommet til Del V side 570. 
    • Uff,dette blir ulidelig spennende. 
    • Hvordan går det med fluktplanene nå da?
    • Det kom jo store kjepper i hjulene her i kapitlet.
    • Ferden går østover. 
    • Hva gjør nå Klara når hun ikke vet noe. 
    • Jeg må visst skynde meg å lese videre.
    • Jeg leser derfor videre til s 600 i dag.
    Leserapport 28.01.2012
    Dagens korte rapport:
    Jeg har ikke lest så mye de siste dagene, har vært litt "handicappet" på grunn av ankel-bruddet mitt og en del smerter. Men jeg nærmer meg slutten.
    • Det har blitt mer og mer intenst. 
    • Side 632 begynnelsen av kap 37 var jo ganske godt å lese da.
    • Men dessverre - ny krise i mars 1944. S.658. Kapittel 39 Farvel
    • Skal begynne på s.667, Kapittel: Mareritt
    Leserapport 29.01.2012
    Den siste rapporten:
    • Da ble jeg ferdig med boken i dag.
      Leste kapitlene Mareritt, De døde, Et navn
    • Det var mye som skjedde her mot slutten
    • Epilog og Takk - forteller litt om familiehistorien. 
    • Sterkt.
    • Skal komme med en mer utførlig vurdering senere når vi har diskutert den i lese-forumet.

    Avsluttende vurdering og oppsummering:

    Dette er en roman som vil fenge de fleste, skrevet i et lett flytende, nesten poetisk språk…den virker helstøpt, gjennom-arbeidet og vel-komponert. Dessuten makter den å holde leseren i ånde helt til siste slutt….og ikke minst: til tross for mye negativt og vondt som skjer, man mister ikke troen på det gode, eller på kjærligheten.
    Her er det familiebånd og vennskap som også står sterkt i fokus - gripende skildret, parallelt med krigens grusomheter.
    Julie Orringer mestrer uten klisjeer å skildre dette på en realistisk måte. Det er de som går bort og det er de som overlever,og det er nye generasjoner som fødes -  det er dramatisk, men ikke overdramatisert. Orringer har også gjort hovedpersonen Andras til en veldig troverdig person, det er ikke alltid lett for en kvinnelig forfatter å ta utgangspunkt i livet til en mannlig helt. Men dette bærer på ingen måte preg av "dameroman".
    Det er ikke vanskelig for leseren å leve seg inn i Orringers verden, det være seg jødefamilien hun skildrer, vennegruppene, eller soldater, arbeidstjeneste og krigens grusomheter…vi møter onde mennesker, men heldigvis også er det gode mennesker i persongalleriet…slik at man ikke mister troen på mennesket eller vår verden.
    Jeg må innrømme at jeg har lest en god del romaner som berører den andre verdenskrig og holocaust, så jeg var litt skeptisk til "enda en" - kan det være noe nytt å fortelle?
    Men å lese denne, ble en ny opplevelse av det hele…det var Julie Orringer sin personlige beretning og ikke en kopi av de utallige andre romaner som finnes om emnet…vevd naturlig og vakkert inn i det hele, en kjærlighet mellom de to hovedpersonene som  er i tråd med den vakre "Kjærlighetens Høysang": "Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt"   
    Som nevnt tidligere, er også temaet arkitektur på 1930-tallet beskrevet med overbevisende kunnskaper om emnet, likeså får vi et glimt av teater-liv og ballett-undervisning, og ikke minst en gryende fremvekst av en jødisk stat, Israel, som kunne gi jøder verden over et voksende håp om "gjenforening" og en slutt på den "jødiske diaspora"

    Jeg gir denne romanen terningkast: 5

    Julie Orringer: Den usynlige broen - Del 1
    Julie Orringer: Den usynlige broen - Del 2

    Sunday, 8 January 2012

    Tanker om bok - Julie Orringer: Den usynlige broen - Del 1


    Da har vi valgt bok for januar-februar i Lese-Forumet. Det ble denne, som først ble foreslått av Sissel, og denne gangen kom støtten raskt fra de andre i Lesesirkelen. Likevel tok vi en demokratisk avstemming fra en liste som i utgangspunktet bestod av alle disse:
    Borderline av Liza Marklund
    Dager i stillhetens historie av Merete Lindstrøm
    Dei tek ikkje tran i Texas av Sigmund Falch
    Den usynlige broen av Julie Orringer
    Det dyrebare av Linn Ullmann
    En svunnen tid/The Distant Hours av Kate Morton
    Glitre av Marit Opeide
    Gravlunden i Praha av Umberto Eco
    Huset du elsket av Tatania de Rosnay
    Imot naturen av Tomas Espedal
    Jeg kan se i mørket av Karin Fossum
    Jeg skal gjøre deg så lykkelig av Anne B. Ragde
    Lykkeprosjektet av Gretchen Rubin
    Mannen i Mongomery Street - Portrett av en norsk emigrant av Karin Sveen
    Min kamp 6 av Karl Ove Knausgård
    Nonnen av Simonetta Agnello Hornby
    Saganatt av Frode Grytten
    Simon og eiketrærne av Marianne Fredriksson
    Tredve dager i Sandefjord av Vigdis Hjort
    Tysteren av Jan-Erik Fjell


    Listen ble videre redusert til disse vi stemte over:
    Borderline av Liza Marklund
    Den usynlige broen av Julie Orringer
    Det dyrebare av Linn Ullmann
    En svunnen tid/The Distant Hours av Kate Morton
    Jeg kan se i mørket av Karin Fossum
    Saganatt av Frode Grytten
    Simon og eiketrærne av Marianne Fredriksson
    Tysteren av Jan-Erik Fjell


    Da alle hadde stemt, og Orringer fikk flertall, kunne jeg sette opp en "tråd" for bok og forfatter i lese-forumet.
    Og litt bakgrunns-stoff ble som vanlig fremskaffet:
    Wikipedia
    o.a.kultur
    Forfatterens side
    Fra forfatterens side
    Kikk i forfatterens "Notebooks" 


    Forlag:  Gyldendal
    Språk:  Bokmål
    Format:  Innbundet
    Utgitt:  2011
    Antal sider:  714

    Den Norske Bokdatabasens omtale:
    "Paris, 1937: Andreas Lévi, en ung jødisk arkitektstudent, ankommer fra Budapest. Med seg har han et mystisk brev som han har lovet å levere til den vakre ballettdanserinnen Klara. Han innleder et forhold til Klara, og blir samtidig innviklet i en mørk hemmelighet som skal komme til å forandre livene deres for alltid".

    Forlagets omtale:
    "En uforglemmelig historie om tre brødre, og en stor kjærlighetsroman fra andre verdenskrig med Budapest og Paris som bakteppe. Paris 1937: Andras Lévi, en ung arkitektstudent, ankommer fra Budapest med et stipend, en enkel koffert og et mystisk brev han har lovet å levere til en C. Morgenstern på rue de Sévigné. Her treffer han den unge enken og ballettdanseren Klara og forelsker seg hodestups. Men Klara bærer på en mørk hemmelighet, og når hun innvier Andras i den, tar livet hans en ny vending. Samtidig rykker Europa stadig nærmere krigen. Og mens Andras forsøker å skape en tilværelse i Paris, reiser hans eldre bror Tibor til italienske Modena for å studere medisin, og hans yngre bror slutter skolen for å følge kunstnerdrømmen om et liv på scenen. Da krigen bryter løs, blir de alle kastet ut i usikkerhet. Fra den ungarske landsbyen Konyár til de storslåtte operahusene i Budapest og Paris, fra den bitende kulden på Andras‘ loftsrom til den varme lidenskapen hos Klara i rue de Sévigné, fra den håpløse karpatiske vinteren til det skjebnesvangre livet i arbeidsleirene; Den usynlige broen forteller historien om kjærlighet satt på prøve, om en jødisk families kamp mot tilintetgjørelse og om tre brødre for alltid bundet sammen av felles historie.Julie Orringer har skrevet en stor roman med en voldsom emosjonell kraft; en roman om familie, kjærlighet og krig. Den er fremragende konstruert, praktfullt skrevet og umulig å legge fra seg. Den usynlige broen er nok en bekreftelse på Julie Orringers posisjon som en av dagens mest imponerende unge, litterære stemmer".



    Egne betraktninger:

    Denne finnes ikke i lydbok foreløpig, så jeg måtte "ta til takke med" papirutgaven. Jeg har bare lest 80 sider enda, så jeg kommer tilbake med min egen vurdering når boken er ferdiglest. Mitt første inntrykk er i hvert fall at Orringer er en god forteller….dernest lurer jeg litt på hvor autentisk hennes skildring av Paris på slutten av 1930-tallet er. I hvert fall er det morsomt å høre om alle de interessante stedene i Paris hvor jeg selv har prøvd å gjøre meg kjent  - en del spenning har hun øyensynlig lagt opp til også, så disse 714 sidene tror jeg ikke det skal bli vanskelig å fordøye.
    Det vanlige er at vi diskuterer boken litt underveis i lese-prosessen, da uten å avsløre for mye av historiens spennings-momenter. Deretter blir vi enige om en dato for den avsluttende diskusjonen. Rundt denne romanen vil jeg tro det blir en god del interessant å ta fatt i…..

    Mens jeg sitter stasjonær med gipset fot og ikke kan gå og lytte til lydbok, har jeg prøvd å disiplinere meg litt og sette opp en "papir-bok-kvote" for hver dag. Nå er jeg så godt som ferdig med Del 1 - og har hygget meg på skøyteisen i Bois de Vincennes med madame Morgenstern og Andras. Orringer  kan fortellerens kunst. Man føler nesten man er der..og kjenner den gryende interessen og sitringen Andras føler i nærheten av Claire/Klara. 
    Fra tradisjonelle student-dager går det mot et klimaks i slutten av Del 1, Andras deltar på møte i i Le Grand Occident - med slagord som "stopp de franske hitleristene". (s.125) - vi merker tegnene på et stigende jødehat. Samtidig følger vi utviklingen av det intense forholdet mellom Andras of Klara - og vi øyner at Klara har en mørk hemmelighet i sin fortid, en hemmelighet knyttet til datteren Elisabeth?
    Da er jeg klar for Del 2

    En liten rundtur til fine steder i Paris ble det også....her er et lite utvalg jeg dvelte litt ved:
    Rue de Sevigne der Klara bor
    Théâtre Sarah Bernhard  - heter i dag Théâtre de la Ville
    Synagogue de la Victoire

    Var det her Andras bodde? Fra gaten kan man skimte Notre Dame
    Det kommer mer etter hvert........

    Julie Orringer: Den usynlige broen Del 2

    Saturday, 22 January 2011

    Tanker om bok - Tatiana de Rosnay: Saras nøkkel

    Tittel: Saras nøkkel
    Originaltittel: Sarah´s Key
    Forfatter: Tatiana de Rosnay
    Oversatt av: Kirsti Øvergaard
    Lest av: Ingrid Bergstrøm
    Produsert av: LBF
    Utgitt: 23.08.2010
    CD - Spilletid 09:39:40
    Antall CDer: 8
    ISBN: 9788242149114
    Målform: Bokmål

    Jeg brukte også "papirutgaven":

    Tittel:Saras nøkkel  
    Forfatter: Tatiana de Rosnay  
    Oversetter: Kirsti Øvergaard
    Forlag: Bazar
    ISBN: 9788280873590  
    Lanseringsdato: 01.01.2010
    Innbinding : Innbundet

    Fra forlagets side:

    Paris, 1942:
    Sara, en ti år gammel jødisk jente, gjemmer sin yngre bror i et skap like før familien arresteres av det franske politiet i den beryktede oppsamlingen av jøder som siden er blitt kjent som Vél d`Hiv. Hun låser skapdøren og legger nøkkelen i lommen, overbevist om at hun vil være tilbake om noen timer. Men timene blir døgn, og Saras desperasjon vokser ...

    Paris, 2002:
    I anledning sekstiårsmarkeringen for Vél d`Hiv blir journalisten Julia Jarmond bedt om å skrive en artikkel om den svarte dagen i Frankrikes historie. Mens hun undersøker saken, snubler hun over Saras fortiede familiehistorie. Julia føler seg tvunget til å skrive om jentas skjebne, og gjennom sine undersøkelser tvinges hun til å stille spørsmål om sitt eget liv.

    "Saras nøkkel" er en gripende roman som tar opp tabuene og fornektelsene rundt en smertelig episode i Europas historie - en innsiktsfull fortelling om ansvar og samvittighet, om sorg og kjærlighet. Romanen har ligget hele 17 uker på bestselgerlisten til New York Times. Boken har blitt filmatisert, med norsk kinopremiere i april 2011, og har oppnådd svært gode seertall på norske kinoer.

    Mine tanker om Saras nøkkel:

    Jeg brukte lydbok-utgaven av denne; jeg går som oftest for det hvis den finnes...slik får jeg med meg flere bøker jeg ønsker å "lese"..samtidig som jeg får mine daglige 12-14 kilometer til fots eller på sykkel. Det gjelder å utnytte tiden, og samtidig passe på helsen selv om man er en datafreak og en bokelsker....

    Tatiana de Rosnay: født  i 1961 i Paris, med aner fra flere europeiske land, blant annet Russland og England.. Som barn bodde hun i Paris og i Boston. Etter litteraturstudier i England på 1980-tallet, har hun vært redaktør av magasinet Vanity Fair i Paris. Hun vokste opp i Paris og i Boston, og flyttet til England tidlig på 1980-tallet for å studere engelsk litteratur i Norwich. Da hun etter studiene dro tilbake til Paris begynte hun etter hvert å jobbe som redaktør for magasinet Vanity Fair og  som journalist for Elle. I 2009 var hun på 8. plass på listen over Europas mest leste forfattere. Hun har utgitt 8 romaner på fransk.

    Saras nøkkel er Tatiana de Rosnays første bok på norsk. Den er utgitt i 22 land og har allerede solgt mer enn 400 000 eksemplarer.
    Forfatteren sier dette om sin intensjon:


    Om ikke de  litterære kvalitetene i romanen var av de beste, glemmer man nesten det fordi selve historien er så engasjerende. Det aller viktigste i romanen er vel denne skampletten i fransk "nazi-historie": De franske jødene som arresteres og oppsamles på idrettsarenaen Vèl d`Hiv i hjertet av Paris. De tyske nazistene  beordret arrestasjonen, men fransk politi og "hjelpsomme" franske tystere støttet villig hele prosjektet, barn skilt fra sine foreldre og går en grusom skjebne i møte. (Det er forøvrig laget en spillefilm om dette, La Rafle. Se klipp og omtale.) Forfatteren forteller litt om bakgrunnen selv: Romanen brakte meg for så vidt ikke noe nytt. Men vi hører en dramatisk, gripende historie, fengslende fortalt - om Sara som tror hun holder broren utenfor grusomhetene ved å låse han inne i et skap så ikke nazijegerne skal finne han..dette blir kjernen i en spennende historie -  Journalisten Julia Jarmond  " i nåtid" skal skrive en artikkel om denne grusomme skampletten i Frankrikes historie i forbindelse med sekstiårsmarkeringen for Vél d´Hiv.   Vi får kontraster mellom de forferdelige tilstandene for deporterte jøder, og en veksling til trygg nåtid; jeg synes akkurat dette med nåtid inn i det hele fungerte bra, (f.eks den "livslange" skamfølelsen som preget Julias svigerfamilie).. det er godt bundet sammen...men historien blir vel melodramatisk og nesten litt svulstig til tider; gripende og lesverdig er det for så vidt...men romanen når altså ingen særlige høyder hva litterær kvalitet angår.... Likevel, kanskje har vi alltid godt av å bli påminnet krigens umenneskelige følger og det utilgivelige som skjedde....en annen liten roman som jeg leste for ikke så lenge siden, synes jeg greide å heve handlingen og grusomhetene opp til et nivå som gjør at jeg vil huske historien, atmosfæren enda bedre: John Boyne's Gutten i den stripete pyjamasen..den romanen synes jeg hadde langt større litterær verdi. Likevel, Saras nøkkel ga rom for  reflektering og kjedelig var den ikke...men ja, noe platt...
    Jeg gir den terningkast:
    4.......mest for den sterke historien.

    Anmeldelse:Dagbladet

    Til ettertanke:
    Et annet etisk-moralsk spørsmål, eller dilemma denne romanen får en til å tenke på er vel dette: Er det riktig å glemme, og heller se fremover?
    Er det riktig å ikke ville vite noe, la fortiden ligge og leve for nåtiden, fremtiden?
    Det er vel ikke noe fasitsvar på dette, kanskje svarene vil være individuelle?
    "Husk glem aldri". Dette var Saras motto...hva gjorde det med livet hennes videre? Hva gjorde det med livene til Julias svigerforeldre? Kan Saras sønn gå videre og møte fremtiden på en positiv måte når han har "gjennomgått" hele morens historie?
    Trenger vi å konfronteres med verdens grusomheter, eller har vi best av å "være strutser"?

    Saras nøkkel filmatiseres, jeg er spent på resultatet: Gilles Paquet Brenner (Hugo Films) og Mélusine Mayance har rollen som Sara. Her er noen bilder fra filmen. Forfatteren sammen "Sara" fra filmen: