Forfatter: Marte Michelet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 320s.
1. utgave
ISBN/EAN: 9788205470439
Språk: Bokmål
Forlag: Gyldendal
Jeg hadde lesereksemplar fra forlaget, men brukte også lydboken:
Lydbokforlaget, utgitt 2014, ISBN13 9788242159854, 8 CD-er, innlest av Cathrin Gram
Forlagets omtale:
Den største forbrytelsenOfre og gjerningsmenn i det norske Holocaust
Marte Michelet
En rystende fortelling om frontkjempere, statspolitiet og de nazistiske byråkratene som gjorde den norske jødeutryddelsen mulig.
På begynnelsen av 1900-tallet kommer det unge jødiske ekteparet Benzel og Sara Braude til Kristiania. De slår seg ned på Grünerløkka og får fire barn: syersken Helene, kommunisten Isak, skuespillerspiren Harry og bokseren Charles. På en annen kant av byen vokser Stian Bech jr. opp. Han er sønn av en antisemittisk høyesterettsadvokat og sliter med å leve opp til omgivelsenes forventinger. Krigen skal gi Bech jr. nye muligheter. En kald februardag i 1941 kommer Wilhelm Wagner fra sikkerhetspolitiet i Berlin til Oslo for å kartlegge alle jøder i Norge. På hvert sitt vis flettes alle disse skjebnene inn i nazismens fanatiske utryddelsesprosjekt.
Hvem stod bak forsøket på å utslette jødene fra Norge? Hvorfor og hvordan kunne denne forbrytelsen skje? Marte Michelet behandler dette traumatiske kapitlet av norsk krigshistorie i sin fulle bredde, basert på moderne forskning og en møysommelig gjennomgang av norsk og tysk arkivmateriale. Det er en rystende beretning, og samtidig et levende portrett av jødisk liv i Norge i mellomkrigstiden og de skjebnesvangre okkupasjonsårene.
26. november 1942 står ofre og gjerningsmenn ansikt til ansikt. Da går den første transporten med norske jøder til Auschwitz. Bare et fåtall skal vende tilbake i live.
 |
| Marte Michelet f.1975 - Foto:Berit Roald,NTB scanpix |
Mine tanker om Den største forbrytelsen:
Tror aldri jeg har fått denne grusomme Holocaust-historien i slik klartekst før! - det blir så smertelig nært når vi følger enkelt-mennesker slik Marte Michelet har valgt å presentere det i denne dokumentariske "rapporten". - På en objektiv måte setter hun også søkelyset på skyld og skam - det var ikke bare den tyske okkupasjonsmakten og "nazi-udyret" som var med på denne udåden - den lot seg gjennomføre fordi "vi" lot det skje, - ja, til og med hjalp til med utføringen av dette "oppdrag"
Jeg skal ikke gå inn på handlingen i særlig grad i min omtale her (den grufulle slutten på "jødeproblemet" er vel innprentet hos de fleste vestlige voksne mennesker i dag) - jeg vil legge mest vekt på det inntrykk boken gjorde på meg, og den viktigheten en slik beretning har for oss i dagens samfunn - vi kan aldri bli minnet ofte nok på at dette har skjedd, og at lignende grusomheter skjer mange steder i verden i dag også - man kan ha et ørlite håp om at beretningene om menneskers ondskap og uforstand kan være med på å forhindre at masseutryddelser skjer, og at beretninger som dette kan vekke oss til mer årvåkenhet til det som skjer rundt oss - at det kan åpne øynene våre for lidelser i verden og hjertene våre for mer varme og medmenneskelighet overfor mennesker i krig, nød og landflyktighet. Og ikke minst, at vi kan sette søkelyset på oss selv og vår intoleranse overfor andre som på en eller annen måte skiller seg ut fra "mainstream". Og hva har så Marte Michelet gjort for å nå frem med sitt "budskap"?:
Først og fremst tror jeg det var den helstøpte strukturen og komposisjonen av stoffet som gjorde at dette nådde inn til meg fra første til siste side av boken - det hele ble "sirklet" logisk inn til det toppet seg med "den endelige løsningen" - Michelet gir en fin gjennomgang av jødenes historie internasjonalt og i Norge - etter hvert får vi en presentasjon av de viktigste "aktørene" hun vil fokusere på for å skape en sammenhengende historie av dette dokumentar-stoffet.
Det er tydelig at hun har gjort et enormt "research" arbeid rundt dette. Historien blir levendegjort, eller menneskelig-gjort for leseren ved at vi kommer nært inn på Braude-familien, jøder opprinnelig fra Litauen, men Benzel og Sara har søkt lykken i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, slått seg ned på Grünerløkka og lever et tilnærmet vellykket familieliv med fire barn som kommer til etter hvert - De fire Braude-barna får vi et innblikk i livet til - Charles som en habil bokser, Harry som drømmer om å bli skuespiller, Helene som greide å rømme til Sverige i 1940, Isak som er motstandsmann - (to av barna overlevde krigen)
 |
| Foto-illustrasjoner fra boken - Braude-familien |
Den norske Holocaust handler om de 530 jødene som 26.november ble stuet inn på skipet Donau og deportert, til sammen var 772 norske jøder sendt mot sin undergang, bare 34 av de deporterte overlevde - og skammen etter dette bør ikke ligge bare over det tyske nazi-regimet, men også hos de norske "medhjelperne" som bistod med gjennomføringen av deportasjonen. (Nå er det ingen unnskyldning, men kanskje en ørliten forklaring at jødene som kom til Norge etter at jødeparagrafen i grunnloven var avskaffet i 1853, ikke var særlig ansett av mange nordmenn på forhånd, mange etnisk norske hadde dessverre en forestilling om "jødepakk" når det ble snakk om dem)
Marte Michelet fokuserer også på noe som kanskje ikke er så allmenn kjent rundt "jøde-historien" i Norge - at de ble regelrett plyndret for eiendom, hus og alt før deportasjons-tiden - og i disse ugjerningene er Stian Bech plassert som en av de sentrale personene - han ble arrestert i 1945, satt på tvangsarbeid til han slapp løs i 1954. (Wagner ble dømt til døden, men ble benådet, satt til tvangsarbeid til han slapp fri i 1951, og slo seg ned i Tyskland).
- "Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust" - står det på bokens cover. - Men forfatteren har også plassert "norsk holocaust" i den større sammenheng hvor det også hører hjemme.
Det er kommet noen innvendinger og motforestillinger på Michelets bok - at hun ikke har vært nyansert nok, ikke fått med at det VAR en del "norske" som prøvde å hjelpe - dette synes jeg ikke hun fortjener, hun har nevnt "hjelpere" også, men jeg tror hun med hensikt har valgt å fokusere på at "vi lot dette skje"
Dette er en bok som burde bli "pensum" i norske skoler…….vi trenger denne vekkeren…..
Et grundig og godt arbeid som jeg vurderer til et sterkt terningkast:5
Andre bloggere som har omtalt boken:
- Rose-Marie (fyldig handlings-referat)
- Tine sin blogg
- Åslaug - Min bok- og maleblogg
Noen jøde-minnesmerker i Berlin:
 |
| Holocaust Minnesmerket i Berlin - Foto:RandiAa© |
 |
| Friedhof Jewish Memorial - Berlin - Foto:RandiAa© |
 |
| Friedhof Jewish Memorial - Berlin - Foto:RandiAa© |
Etterord - boken er filmatisert - premiere 25.12.2020
Her er trailer fra filmen:
Posts
.png)
Grundig og bra, og jeg ser at vi har samme konklusjon, Randi.
ReplyDeleteDet er tøfft å lese slikt, men jeg synes man "plikter" å gjøre det.
DeleteGod omtale! Jeg har hatt min periode når det gjelder bøker fra andre verdenskrig, og ikke minst holocaust. Etter jeg var med Hvite Busser og min eldste sønn til både Krakow og Berlin og besøkte 4-5 konsentrasjonsleirer så fikk jeg imidlertid min overdose. Resultatet ble at siden 2009 har jeg ikke lest ei eneste bok fra 2.verdenskrig... Det ble rett og slett for sterkt å se alle disse stedene jeg hadde lest om, og på turen ble fortalt om... Er fullstendig enig, man plikter å få med seg også denne delen av norgeshistorien!
ReplyDeleteJa, forstår godt det, Marianne. Jeg har historie i fagkretsen og har undervist en mannsalder i videregående skole - så dette har jo vært på pensum, men akkurat denne boken fant jeg litt annerledes, det kryper liksom nærmere innpå oss.
ReplyDeleteTakk for lenke Randi, jeg likte boken veldig godt, som du sikkert har fått med deg. Kjekt å lese omtalen din, gode refleksjoner som alltid. Kommer nok til å se filmen :) Kjekt å se bilder fra Berlin, har vært og sett disse minnesmerkene, den gang det var lov å reise.
ReplyDeleteTakk for det gamle Randi!
Takk for kommentar Tine - et merkelig år er straks passert, pandemien minner nesten om en krigs-situasjon - man får øynene opp for å fokusere på det som er viktig, og også å sette pris på frihet - blant annet til å reise trygt. Ha en fortsatt fin jule-feiring.
ReplyDelete