Friday, 9 July 2021

Tanker om bok - Olav Gjærevoll, Reidar Jørgensen og Dagny Tande Lid: Fjellflora

 Godt tilbehør i tursekken - en ekstra berikelse på fjellturen.
 
Tittel: Fjellflora
Forfatter: Olav Gjørevoll og Reidar Jørgensen
Forlag: Aschehoug
Språk:  Norsk, bokmål
ISBN: 9788283051155
Format: 14,5 x 10,0 cm
Publiseringsår: 2021
Format: Innbundet
Antall sider: 176
Illustratør: Dagny Tande Lid
Revidert utgave ved Inger Gjærevoll
En takk til Museumsforlaget for denne.

Mine tanker om Fjellflora:

Museumsforlaget kommer stadig med "godbiter" - denne gangen med den lille hendige Fjellflora i ny utgave. Jeg hadde den første utgaven som kom ut i 1952 en gang - men nå tror jeg den er kommet i hus hos min datter - der står også det flotte Fjellflora serviset som kunstneren Dagny Tande Lid  er mester for. 
Fjellflora vil jeg betegne som nyttig, prydelig, uunnværlig - når man vandrer på tur, er de fleste litt nysgjerrig på nettopp "hva heter nå denne da" - det tror jeg flere enn meg er. Med Gjærevolls og Jørgensens botaniske kunnskaper og kunstneren Dagny Tande Lids skarpe blikk for detaljer er denne virkelig en klassiker.
Botanikeren Reidar Jørgensen (1904–1985) var rektor ved min gamle videregående skole, og idrettsmann og flittig turgåer var han også - på 1950 tallet var han formann i Trondhjems Turistforening.
Olav Gjærevoll (1916–1994) var også botaniker og professor ved Trondheim Lærerhøgskole - ("forløperen" til NTNU) - han var en fjellets mann og kan betegnes som den første miljøvernminister Europa kjenner til, han ble det i 1972. Inger Gjærevoll er datter av Olav Gjærevoll, også hun botaniker (hun har blant annet skrevet bok om kommune-blomstene i Trøndelag) - hun har vært redaktør for denne utgaven.
De fleste av oss beveger oss ovenfor barskoggrensen - og her er det "fjellplantene" dukker opp - i rikelig monn i Norge, det finnes visst 250 ulike plantearter hos oss, lav, lyng og busker medregnet. (164 beskrevet i denne Fjellflora)
Denne lille fjellfloraen er lett å ta med seg - og den beriker turopplevelsen både for voksne og barn - det er der og da man vil vite hva planten heter. Innholdslistene er superlette å finne frem i man kan slå opp på både norske og latinske navn - eller lett "haste-bla" gjennom boken på bildene på høyre side til nettopp den planten man fant på en bergrabb dukker opp i boken. Kanskje det var den vakre Bergfrue (Saxifraga cotyledon) på side 100, eller Søterot (Gentiana purpurea) på side 136:
Beskrivelsen av planten har akkurat det man trenger - størrelse, vokseplass, tiden for blomstring, områder den finnes i, og om den er vanlig eller mer sjelden.
En lite ordforklaring finnes også i begynnelsen av boken. Og forordet til redaktøren, Inger Gjærevoll, (side 6 - 7) gir oss passe med bakgrunnsopplysninger om boken og ønsker God tur!
Og har man i tillegg med seg eget kamera, kan man jo fotografere litt selv også: 
Campanula rotundifolia - Blåklokke - (i boken på s.156) - Foto:RandiAa© 
Polemonium caeruleum - Fjellflokk - (i boken på s.142) - Foto:RandiAa©
 Jeg anbefaler Fjellflora som et "must" på turen - en fin liten gave til turgåere er det også. Og jeg sier som redaktøren: God tur!

Terningkast:5

Thursday, 17 June 2021

Tanker om bok - Gill Paul: Jackie og Maria og andre av hennes historiske romaner

Arrangert cover-foto - Foto:RandiAa©
Gill Paul skriver historiske romaner - lettleste og engasjerende. Jeg ble faktisk positivt overrasket over denne forfatteren.
 Tittel: Jackie og Maria
Forfatter: Gill Paul
Forlag: Aschehoug
Språk: Norsk, bokmål
ISBN: 9788203269646  
Publiseringsår: 2021
Format: Innbundet
Antall sider: 525
Oversatt av: Bente Rannveig Hansen
Litteraturtype: Historisk roman
Jeg hadde lesereksemplar fra forlaget og lydfil lånt på BookBites, innleser: Kathrine Thorborg Johansen 
Gill Paul - fotograf Christina Jansen

Om forfatteren:

Gill Paul er født (1960) og oppvekst i Glasgow – hun har studert både historie og litteratur, innom medisin-studiet har hun også vært. Som yrkesaktiv har hun arbeidet i et London-forlag. I Norge ble vi først kjent med henne gjennom romanen I gode og onde dager, utgitt på norsk i 2017 – en spennende historie om tsarens datter og en russisk offiser.
Vi hører også om dette forholdet i Tsarens datter (den har jeg lest).
Gill Paul har en enestående evne til å leve seg inn i en annen tid, og ”kjenne på” følelsene til personene hun bruker fra en historisk epoke, eller de fiktive personene hun skaper. Det er spesielt 1900-tallets historie hun har konsentrert seg om, en periode som hun selv har studert. 

Litt om de bøkene jeg har lest av Gill Paul:

I kronologisk rekkefølge etter som de er publisert - Kvinner og barn først - 2012, I gode og onde dager - 2016, En kongelig affære - 2017, Tsarens datter - 2018, Jackie og Maria - 2020. Kvinner og barn først – denne leste jeg i juli 2018 - her har Gill Paul laget sin egen "Titanic story" - en vakker historie med Titanic ulykken som bakteppe – karakterene er forfatterens fiksjon, og de gir et levende inntrykk av stemning og persongalleri ombord i denne berømte båten. G.P. har prøvd å forestille seg hvilke følelser denne ulykken skapte hos personer som overlevde tragedien. Jeg merket meg at jeg likte måten G.P. greide å gjenskape stemninger, miljø, tidsepoke og fargerike personer som eventuelt hadde vært om bord. Hun har tydeligvis gjort mye research rundt dette. Vi møter et interessant persongalleri – og forbindelser brytes brått i kaoset som oppstår når Titanic synker - men historien fortsetter på en engasjerende måte når vi følger noen av de overlevende, og hva som videre skjer med dem,
Jeg vurderte romanen til et solid terningkast 4
I gode og onde dager - Denne leste jeg bare raskt igjennom som en bakgrunn til Tsarens datter – vi er i Russland rundt 1914 - Romanov-familens fremtid ser nokså usikker ut - vi følger et kjærlighetsforhold mellom storfyrstinne Tatiana og offiseren Dmitri - og kjærlighets-historien knyttes på en genial måte til vår tid med karakteren Kitty i London, og et verdifullt smykke som har sin historie – mer skal ikke røpes.

En kongelig affære - Denne leste jeg i juli 2019 - Her har også Gill Paul knyttet sammen to epoker og to historier som har visse likhetspunkter – begge involverer kongelige personer, og inngripende kjærlighetsforhold og ikke minst medias innblanding. Virkelige personer er skildret så historisk riktig som mulig, pluss at vi følger to fiktive kvinnelige karakterer. Den første kongelige er Edward Windsor som forsaket tronen for sin elskede Wallis Simpson (skilt fra Ernest Simpson)– og Wallis har en venninne Mary Kirk - sympatisk og levende skildret. (Mary Kirk er en blanding av fiktiv karakter og en historisk karakter - Ernest Simpsons tredje kone het Mary Kirk - sjekk her)
Den andre kongelige er prinsesse Diana – oppdiktet karakter er Rachel som tilfeldigvis er på en romantisk tur til Paris med sin forlovede - Rachel blir oppslukt av ulykken - Diana og Wallis blir også ”connected” på en oppfinnsom måte: Diana har like før sin ulykke besøkt den fortsatt levende Wallis Simpson. Denne fenget godt synes jeg - historiske romaner med "litt ekstra" kan virkelig anbefales - de gir leseglede!
Terningkast 4+  - Mer om denne i Ugla/Aschehoug.
Tsarens datter - Lest mars 2020 - Denne fenget virkelig - (jeg har historie i fagkretsen min og synes det er morsomt å lese en slik roman som gir "levende liv" til en fascinerende historisk periode) - Vi følger en av tsarens døtre, den livlige og romantiske Maria og hennes kjærlighetsforhold. Hun hadde visst flere - (se mer om henne her) - Året er 1918, og tsarfamilien er i fangenskap i Jekaterinburg.  Maria er ung og lysten på eventyr - hun bryter normene og flørter med vaktene. I nåtid (1973) hører vi om Val Doyle som sitter ved farens dødsleie – hun skjønner han har opplevd noe som har satt spor - hun vil finne ut mer om hva faren har opplevd. Historien fortsetter med et gammelt kamera med utrolige bilder av tsarfamilien i – og et mystisk skrin blir også funnet. Val blir besatt av å finne ut noe om Maria og hennes historie.
Gill Paul har virkelig laget en god historie her - dette fenger – mange ville vel gjerne at dette skulle være sannheten. Men jeg vil ikke beskylde Gill Paul for å lage kvasi-historiske romaner. Hun tilkjennegir tydelig at hun har gjort mye research og brukt virkelighetens historie der dette lar seg gjøre – og der det ”stopper opp" lager hun en fortsettelse med sin egen troverdige historie. Hun forklarer det hele klart og tydelig i en epilog.
Terningkast 4+ 

Mine tanker om Jackie og Maria:

Lest og lyttet i juni 2021.
Dette er til nå den beste av Gill Pauls historiske romaner jeg har lest – spesielt tilfredsstillende var det at jeg fikk bekreftet min oppfatning av dette Jackie-Onassis forholdet – slik jeg oppfattet det dengang "live" (fra TV og annen media).
 På forlagets side leser vi:
"Jackie Kennedy er vakker, sofistikert og vurderer å forlate sin mann; en ung og ambisiøs senator. Livet i offentlighetens søkelys er nådeløst, spesielt med en mann som er utro og som knapt har tid til å trøste da hun føder et dødfødt barn. En invitasjon til Aristoteles Onassis' luksuriøse yacht ender med å forandre hennes liv.
Maria Callas er verdens beste sopran, på høyden av karrieren. En dag introduseres hun for Aristoteles Onassis, verdens rikeste mann og gresk, som henne selv. Fastlåst i et barnløst ekteskap og presset fra operasjefer og nådeløse journalister, er møte med denne smarte og sjarmerende mannen en vidunderlig livsomveltning.
Litt etter litt vikler Maria og Jackies liv seg inn i hverandre i et farlig spill av hemmeligheter, skandaler og løgner. Begge vil ha Ari for seg selv - men hvor langt er de villige til å gå for kjærligheten?"
Her møter vi to sterke, kvinnelige personligheter –  Gill Paul har gjort dem til  sentrum i en dramatisk trekant-historie. Tilknytningen mellom dem er den greske rikmannen Aristotle Onassis. Maria Callas startet sitt ulykksalige kjærlighetsforhold til han i 1958 – og det varte til 1968, til hun ble ”utkonkurrert” av Jacqueline Kennedy, enken etter John F. Kennedy. Gill Paul gir oss spennende glimt fra livet til de to kvinnene – Jackies liv med den utro JFK, (John F. Kennedy),  hennes rolle som førstedame og hennes forhold til barna og Kennedy familien – Maria Callas er kanskje kvinnen som har fått den mest sympatiske rollen – hennes liv gjorde mest inntrykk på meg. (Litt mer om Callas og Onassis og her)
Forholdet mellom henne og Onassis er fengslende skildret – hennes ønske om et barn med han, og hennes ønske om at de en gang skulle gifte seg – noe som aldri skjedde. Jackie er mindre sympatisk skildret – å gifte seg med Onassis blir beskrevet som en kjærlighetsløs handling, men det ga henne trygghet, og mange goder – spesielt er det beskrevet som et utrolig liv i luksus og pengebruk på klær og unyttige ting – ikke særlig sympatisk bilde av henne her, men det ”bedret” seg noe på slutten av romanen.
Historiske begivenheter i perioden er flettet naturlig inn i romanen, uten at de blir dominerende – slik som ”Grisebukt-episoden”, Cuba-krise, attentatet på JFK, og andre begivenheter – her er hovedvekten lagt på tre vesentlige karakterer, Jackie, Maria og Onassis – ikke noe overskygger denne dramatiske trekant-historien. Gill Paul har gjort en veldig dyktig jobb med å ”smi” disse tre livene sammen på en høyst spennende måte. Det er en roman spekket av mye tragedie – jeg ble faktisk ganske berørt av å lese om Jackies ”rice and fall” vil jeg kalle det – fra den populære, ”dekorative”,  vakre førstedamen til den tragiske enken som valgte Onassis som en slags ”redning”, uten at det brakte særlig trøst eller lykke – uansett hvor mye penger hun fikk anledning til å bruke. Berørt blir man også av å lese om Marias ulykkelige kjærlighet til Onassis – men hun er i hvert fall skildret som den mest sympatiske i denne trekanten. Onassis er skildret med mange negative karaktertrekk, sjalu var han, tiltrukket av kjendisnavn og berømtheter – slik var Jackie en av hans siste trofeer.
Konklusjon: Jeg har lest romanene til Gill Paul rett og slett av nysgjerrighet når det gjelder denne genren - Jeg konkluderer med at hun mestrer fint balansegangen mellom historisk stoff som bygger på ni-tidige undersøkelser og "research" og et tilskudd av egen diktning som gir liv til karakterene og tilfører hendelsesforløpet ekstra spennings-momenter. Det er lett forståelig at mange lesere tiltrekkes av denne forteller-stilen - fakta-innholdet kan lett verifiseres ved å Google eller gå til oppslagsverker. Slik kan man si at denne formen for litteratur er verdifull og gir leseren både kunnskaper og hyggestunder. Der dokumentasjon og forskning ikke er tilgjengelig, gir det forfatteren fritt spillerom til å dikte inn spennende sekvenser - dette er Gill Paul virkelig en mester til etter min oppfatning. Forholdet mellom historisk korrekthet og fantasifull diktning er en balansegang hun mestrer på en vellykket måte. En kritisk leser vil lett reagere hvis noe skurrer når det gjelder tidsepoke, og detaljer rundt miljø, kultur språk osv. - Jeg anbefaler hennes romaner.
Terningkast:5
Interessant video-klipp - Gill Paul intervjues om romanen:

Tuesday, 11 May 2021

Tanker om bok - Ulrik Wisløff: Superkondis

 

Inspirerende og motiverende – sett i gang. Et ”glad-opplegg” som alle kan følge.
Tittel: Superkondis
Forfatter: Ulrik Wisløff
Forlag: J.M. Stenersens Forlag (Kagge forlag)
Språk: Norsk, bokmål
ISBN: 9788272017131
Publiseringsår: 2021
Format: Innbundet
Antall sider: 200
Litteraturtype: Faglitteratur
Takker for eksemplar fra forlaget

Mine tanker om Superkondis:

Ulrik Wisløff, professor i fysiologi  ved NTNU, er virkelig blitt den store inspiratoren når det gjelder trening – og da mener jeg effektiv og helsebringende trening. I 2020 fikk han utmerkelsen Hjerteforskningsprisen ved  Nasjonalforeningen for folkehelsen. Og han har ledet forskningsarbeidet ved Cerg – sentralt står begreper som 4x4–trening med fire økter med høy intensitet og høy puls, og rolige minutter innimellom. (Jeg har deltatt i et forskningsopplegg her kalt Gen100 og vi har trent med høy intensitet på 7-ende året nå. Dette treningsopplegget med høy intensitet forklares nøye i boken – og også PAI health som Wisløff har utarbeidet. PAI står for Personal Activity Intelligens – det anbefales å trene med høy puls slik at man oppnår 100 PAI i uken – (etter hvert som treningen skrider frem, er ikke det vanskelig å oppnå) – Jeg har brukt PAI-systemet  et par år nå – det er motiverende. Det sier litt om du trener ”riktig” og helsebringende. 
Dagens treningstur ga 41 PAI:

Og her Ulrik i en liten video-snutt om 4X4-trening:

 

Å kunne øke oksygenopptaket er viktig for kondisjon og fysisk alder. Utrolig hvordan dette trenings-opplegget til Wisløff kan påviselig senke den fysiske alderen – eller biologisk alder. (Med minst 30 år står det i boken – og det er realiteter - Opplegget jeg har fulgt har i hvert fall gitt seg utslag på fysisk alder – jeg skal ikke røpe hvor mye, men det er ganske forbløffende). ”Ideen” om PAI og PAI health app’n er tatt i bruk over hele verden nå. Og filosofien rundt PAI-begrepet har fått stor plass i bokens innhold. Boken gir et opplegg på 14- uker, det anbefales for helse og trivsel å prøve dette! Her er et variert program, uten at man trenger særlig utstyr for å gjennomføre det – det er litt løping, litt styrketrening, et strikk og litt gulvplass - og litt viljestyrke bør man ha, og motivasjonen vil nok stige etter hvert som resultatene føles på kroppen.  Her er det effektivitet på kort tid. Et lite blikk inn i boken med "innholdslisten" og noen øvelses-illustrasjoner:

Etter at jeg fikk boken fra forlaget, prøver jeg meg gjennom en del av øvelsene – og tilpasser det som passer for meg. (Inspirerende også å se illustrasjonene av trenings-kameraten min - noen år eldre enn meg –men i topp stil gjennom hele bok-opplegget - og den fysiske/biologiske alderen er ganske langt fra den reelle alderen)
Vi følger  GEN100 opplegget til CERG og Wisløff på 7-ende året nå. Slik at vi har trening med høy intensitet to ganger i uken, (i tillegg går jeg vel en mil hver dag – og teller PAI ved det også. Dagens PAI score var som sagt 41)
Konklusjon:
Superkondis er en inspirerende og motiverende bok – sett i gang. Et ”glad-opplegg” som alle kan følge. Enkle, instruktive tekster – og godt forklart gjennom illustrasjonene. Denne anbefales!
Terningkast:6
 
Tine har også omtalt denne

Friday, 22 January 2021

Tanker om bok - Tove Nilsen: Den eneste broren

 
Vakker skildring av den eneste broren Leif sin oppvekst i Trondheim i tiden rundt andre verdenskrig. Livet er fullt av drømmer og håp og forventninger - men tiden er usikker - det fikk Leif erfare....
Tittel: Den eneste broren
Forfatter: Tove Nilsen
Produsert av: Forlaget Oktober
Målform: Bokmål
Spilletid: 7:33:53
Først utgitt: 25.09.2020
ISBN Lydfil: 9788242185518
Innleser: Ingrid Vollan
Jeg brukte lydfil fra LBF og papirutgaven fra Oktober forlag

Om forfatteren:

Tove Nilsen på Stavanger Litteraturfestival - Foto:RandiAa©
Om forfatteren i Store Norske Leksikon

Mine tanker om den eneste broren:

Jeg har fulgt det meste av Tove Nilsens forfatterskap fra debuten på 1970-tallet og gjennombruddet med Skyskraperengler til denne siste Den eneste broren. Den romanen jeg hittil har likt best er faktisk Sommer 2005 (utgitt i 2006 – om forholdet til moren i en tid med en vanskelig skilsmisseprosess)
Jeg syntes vi ble godt kjent med denne eneste broren i søskenflokken gjennom denne fine, varme og kjærlige skildringen av han og familien i tiden rundt andre verdenskrig - for meg var det et ekstra pluss at handlingen foregår i hjembyen min, Trondheim. Og i lydbok-utgaven får vi mange fine innslag med trønderdialekten, og særegenheter i trønderkulturen. Boken ble bare bedre etter hvert som handlingen skred frem - og vekslingen mellom 1940-tallet og nåtid fungerte godt. Identitets-søken i ungdomstiden – og andre verdenskrig, med soldater og rasjonering blir et bakteppe som ikke utmales unødig.
Romanen har en lys tone, til tross for at vi hele tiden fornemmer at krigen tar drømmene fra mennesker. Slik også for Leif Jacobsen, en livlig og kvikk gutt, beundret av søstrene sine, moren og mormoren – og forholdet til faren var også fint skildret, de gangene de hadde anledning til å være sammen – som sjømann var faren borte fra hjemmet i lengre perioder.
Leif følger vi gjennom forelskelse og hyppige besøk til byens bibliotek – han likte bøker, men han likte også den unge bibliotekaren, stolt er han også over sin første virkelige jobb som sykkelreparatør. Men i 1942 tar livet en annen retning for Leif – han er 19 år nå. Her skal ikke røpes for mange detaljer.
Men i årene før 1942 er livet bare fryd og gammen – nesten da, litt trangt er det hjemme i søskenflokken, og en annen bror, eller halvbror, har han visst også – Nidarosdomen står sentralt i livet hans, her kan han ta tilflukt av og til når han vil ha fred fra søskenflokken, eller tenke ”store” tanker.
Vi følger han også i full fart på sykkel, rundt omkring i den fine byen, eller langs Nidelven og over bruene.
Tove Nilsen har prøvd å gjenskape en bit av sin familiehistorie – en bit som har vært litt mystisk og uklar.  Hun har brukt de kildene som har vært tilgjengelige og knyttet det hele til dokumentert virkelighet – denne onkelen som døde tidlig, har ikke blitt snakket særlig om i familien, der realitetene mangler, har hun brukt sine dikteriske evner – onkelen har kanskje vært tiet om fordi tapet var stort, og han står som en fin representant for mange av de unge livene som ikke fikk sine drømmer oppfylt på grunn av krigens brutalitet. Hva som egentlig var årsaken til at onkel Leif endte sitt liv i flukt (fra hva), er et åpent spørsmål – søsteren Liv (Tove Nilsens mor) nevnte en eneste gang noe om sabotasje mot et tysk våpenlager.
Denne romanen blir som flere av Tove Nilsens romaner en oppvekstroman – og gutten Leif blir en levende karakter for leseren – en positiv ungdom på søken etter vennskap, kjærlighet og identitet – men så ender det hele i kald snø i svenske fjelltrakter – leseren blir tidlig i romanen forespeilet dette.
Selv om Tove Nilsen lar oss følge gutten  (onkelen) Leif sitt liv bare noen få år i slutten av ten-årene, har hun greid å skildre han så levende og fengslende at jeg faktisk tar han med meg i tankene lenge etter at boken er lest.
Anbefaler romanen på det varmeste.
Terningkast: 5
Tove Nilsen forteller om romanen:
Tove Nilsen leser fra romanen:
Min omtale av Tove Nilsen: Nede i himmelen  
Min omtale av Tove Nilsen: Konge i snø
Min omtale av Tove Nilsen: Himmelske tilstander 
Min omtale av Tove Nilsen: Den eneste broren 

 

Tuesday, 5 January 2021

Tanker om bok - Selma Lagerlöf: Fire julefortellinger

Fire julefortellinger - arrangert foto - Foto:RandiAa©
En julegave som skapte julestemning
 
Tittel: Fire Julefortellinge
Forfatter: Selma Lagerlöf
Oversettere: William Heinesen, Carl Sundby, Jo Tenfjord
Forlag: Heinesen forlag
Utgivelsesår: 2017
ISBN13: 9788281770669
Genre: Klassisk litteratur
Språk: Bokmål
Utgave 1
Fire julefortellinger - arrangert foto - Foto:RandiAa©
Julestemning ga denne fine, lille julegaven fra venninne Elisabeth i år, julen 2020. Den var nok valgt med omhu, og traff mitt leseglade hjerte - og tenk jeg hadde ikke disse fortellingene fra før. (En julegjest var den eneste jeg kjente til, for den var tatt med i årets Juleroser.)
I romjulen fikk jeg lest alle - og de bør nok bli en tradisjon blant "jule-litteraturen" min. Kortet som fulgte med var nesten en liten julegave i tillegg - selvlaget selvsagt av den kreative Elisabeth - teksten rundt kortet sier: "Nå som vi legger dette prøvelsens år 2020 bak oss, ser vi med optimistisk forventning på 2021 og mange nye kaffetreff!":

Om forfatteren:

Selma Lagerlöf (1848–1850)debuterte med Gösta Berlings saga i 1891, og fikk Nobelprisen i litteratur i 1909, som den første kvinnelige -
hun var også første kvinnelige medlem av Svenska Akademien.
Mer om henne i Wikipedia.

Mine tanker om Fire Julefortellinger:

Julefortellingene ligger i en liten eske, fire små bøker med antall sider fra 15 til 34:  Legenden om julerosene, En julegjest, Den hellige natten og Fred på jorden - innholdet egner seg godt for høytlesing, og både barn og voksne kan ha glede av disse. Det er varme,menneskelige historier som setter kjærlighet i sentrum. Her er et kort innblikk i hver av historiene.
I Legenden om julerosene står tro og respekten for mennesket i sentrum. Julerosen - Helleborus niger - forbindes gjerne med julebudskapet, fordi den kan dukke opp når vinteren er på det mørkeste, den sprenger seg opp gjennom snøen her hos meg - og gir håp om liv, lys og vår. Jeg har skrevet litt om blomsten her.
En av mine Helleborus niger - Julerose - Foto:RandiAa©
Litt mystikk omgir den seg med, slik også i denne legenden. Vi følger den kloke abbed Hans på besøk hos røverne i Göingeskogen en julenatt. Munken har reist av sted med sin mistroiske klosterbror for å se en hage som ifølge den hovmodige og påståelige røvermoren skal blomstre midt i vinterskogen for å feire Jesu fødselstime. Forhistorien var at røvermoren med ungene hadde trengt seg inn på klostereiendommen og kommet i klammeri med munker der.  Abbed Hans ble tilkalt og ordner opp - røvermor beundrer urtehagen i klosteret, men hevder at hennes hage er mye vakrere.
Avtalen ble at abbed Hans og en annen munk skulle få komme og se den - abbed Hans får i stand en avtale med erkebiskopen om at røverfaren og familien skulle slippe straff for ugjerningene sine på visse betingelser, erkebiskopen sier:...den dagen du kan sende meg en blomst fra julehagen i Götingeskogen, skal jeg gi deg fribrev for alle de fredløse du ber for (s.15 i Legenden om julerosene). Slik hadde det seg at abbed Hans drar til skogen på julaften, og her skjer det mystiske ting - hvordan det går videre, skal ikke avsløres her. Men vi finner en fin moral i dette - alle har livets rett og bør respekteres, man må ha troen på mennesket og ikke utstøte noen - man må møte hverandre med kjærlighet og varme og ikke vold og avvising.
En julegjest er en tankevekkende fortelling som handler om å inkludere alle, ikke utestenge noen - like aktuell til alle tider. Alle fortjener litt varme i livet, omsorg og kjærlighet, til og med en "ufyselig drukkenbolt". Vi er alle verdifulle mennesker.
Og husmoren på den fine herregården Lövdala viste at "der det er hjerterom, er det også husrom" - her handler det om medmenneskelighet, det var også plass for den gamle drukkenbolten Ruster som ingen ville feire jul sammen med, men husmoren på Lövdala fulgte sin samvittighet og sier:"…..når Vår Herre turte å sette et lite barn, som var hans egen sønn, inn blant oss syndere, så tør vel jeg også la mine små barn forsøke å redde et menneske."(s.20) - og slik ble Ruster inkludert i et fellesskap, nytte for seg kunne han også gjøre. Ja, det er ikke vanskelig å se aktualiteten av denne historien - Ruster ble sluppet inn i varmen ved juletider, det er så mange som burde slippe inn i varmen, ikke bare ved juletider.....
Den hellige natten - dette er den siste og korteste av historiene, og den mest personlige. Vi får et bilde av Selma og hennes farmor - da Selma var riktig liten var hun ikke med i kirken julaften, men farmoren fortalte henne historien om hyrdene og englene og et uskyldig barn - det var farmorens spesielle utgave av julebudskapet, fortalt i trygge omgivelser i sofaen på farmorens værelse - og farmoren avsluttet med å si "Og alt det jeg har fortalt, er like sant som at jeg ser deg og du ser meg."(s.15) Dette er en fin liten fortelling om å ha et åpent sinn. (Slik var det i hvert fall jeg tolket historien)
Fred på jorden er også en fortelling med et sterkt budskap - hvem ønsker vel ikke fred på jord - det har mennesker gjort til alle tider.
Men hvordan kan man vente fred på jord, når man ikke en gang kan holde fred med sine nærmeste? Når hevntanker og smålighet og menneskenes onde vilje får overtaket og overskygger Guds nåde og barmhjertighet.
Handlingen her utspilles også på selve julekvelden, en uventet gjest kommer, en grå og fattigslig kvinne, datteren i huset kjenner henne igjen. Helgefreden blir satt på spill. Urd heter kvinnen - og hennes relasjon til familien? Det finner du ut ved å lese fortellingen. Denne historien syntes jeg var ganske spennende - og mange barn vil nok like den. - Familien Urd er kommet til mener i hvert fall at de har noe å hevne,eller er det noe som heter tilgivelse - og hva kommer man nærmere freden ved - hevn eller tilgivelse. (Historiens slutt er litt åpen....den kan også leses som en "lignelse")
 
Konklusjon: verden i dag er så kald og vanskelig for mange at man har behov for å dukke ned i slike varme fortellinger av og til - julestemning og godhets-følelse skaper de i hvert fall. Og kanskje de gode følelsene kan fortsette litt utover resten av året, og føre til noen gode handlinger også......

Terningkast:5