Tanker om bok - Ingrid Storholmen: Her lå Tirpitz

Tittel: Her lå Tirpitz
Forfatter: Ingrid Storholmen
Forlag: Aschehoug
Sider: 240
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Målform: Bokmål
ISBN: 9788203358067

Fra forlagets omtale:

Da slagskipet Tirpitz ble sjøsatt i 1939, var det Europas største, med et mannskap på over 2500. «Ikke noe annet mål kan sammenliknes med det,» skal Churchill ha uttalt i begynnelsen av krigen. Da britiske bombefly senket Tirpitz 12. november 1944 ved Håkøya i Troms, hadde skipet knapt vært i kamp. 971 mann omkom.
Tirpitz lå lenge i Fættenfjorden, ikke langt fra der forfatteren vokste opp. Hver gang familien passerte stedet, sa de voksne: «Her lå Tirpitz.» Et minne som ble utgangspunktet for denne romanen.

Dette er fortellingene til skipets marinegaster og offiserer før, under og etter krigen. Gjennom et kor av stemmer møter vi de som døde og de som vendte hjem. Det er krig, de er tyske okkupanter, men fienden blir her avkledd den vanligste vernedrakten mot identifikasjon: uniformen.
"Her lå Tirpitz" er en antikrigsroman med uhyggelig aktualitet.  

Ingrid Storholmen - foto fra forlagets side:Akam1K3

Om forfatteren - fra forlagets side:

Ingrid Storholmen debuterte i 2001 med "Krypskyttarloven" og fikk stor oppmerksomhet både for denne og for sin neste samling "Skamtalen. Graceland" (2005). Hun utarbeidet "Skamtalen. Graceland" til en forestilling/performance i samarbeid med instruktør, musiker og scenograf. Hun har også skrevet "Sirispelet", en slags mediterende monolog. Hennes neste diktsamlinger er "Siriboka" (2007) og "Til kjærlighetens pris" (2011). "Tsjernobylfortellinger" (2009), Storholmens første prosabok, fikk flotte kritiker, og hun ble nominert til Brageprisen og Kritikerprisen. Boken er oversatt til blant annet engelsk og hindi. Hun er blitt tildelt Bokhandlernes forfatterstipend 2010, Sultprisen 2010 og Tanums kvinnestipend 2011. "Mora som glemte at det var kveld" (2012) var hennes første barnebok. "Her lå Tirpitz" (2014) er hennes andre roman. Det tyske slagskipet Tirpitz lå lenge i Fættefjorden, ikke langt fra der Storholmen vokste opp. Hver gang familien passerte stedet, sa de voksne: «Her lå Tirpitz.» Dette minnet ble utgangspunktet for boken.

Mine tanker om Her lå Tirpitz:

Dette var så absolutt en bok jeg måtte kikke nærmere på - takk til Aschehoug for leser-eksemplar. Helt fra barneår og til i dag har jeg Tirpitz i tankene hver gang jeg ferdes forbi området der Tirpitz skjulte seg i 1942, fra januar til oktober. Det var i Åsenfjorden i Nord-Trøndelag, eller nærmere bestemt Fættenfjorden, en fjordarm av Åsenfjorden ikke langt fra Stjørdal, Skatval. Det var et skip til bekymring for folk som bodde i området - britisk etterretning var stadig på leting etter og på sporet av alt viktig tysk utstyr i Norge.

"Sjå unga, her låg Tirpitz under krigen." - ja, slik begynner boken, og slik hørte jeg det også i oppveksten.

Tyskerne gjorde alt de kunne for å skjule og kamuflere skipet, likevel greide de allierte å oppspore det - det var høyt prioritert av de allierte å få "has på" dette skipet. Det var stadig bombetokter i området - til stor bekymring for lokalbefolkningen. Mange mistet livet og Royal Air Force mistet 12 fly her på grunn av Tirpitz. I oktober 1942 "lurte" Tirpitz seg ut av området, og satte kursen nordover.   Krigsskipet holdt det gående til høsten 1944, da ble det senket av RAF ved Tromsø.Tirpitz forlot fjorden utenfor Stjørdal i oktober 1942 og gikk nordover. Høsten 1944 ble Tirpitz senket av RAF ved Tromsø. Rundt tusen tyske soldater mistet livet ved senkingen av Tirpitz.

 

Ingrid Storholmen har forfattet en "antikrigsroman" av dette - og vi føler at det aldri kan bli for mye av "nei-til-krig"-propagandaen.

I stedet for å skrive en "vanlig krigshistorie" har hun prøvd å se menneskene som var med på dette - tyske soldater og deres nærmeste og deres familier var også mennesker.
Slik blir livet i krigstid nær oss, soldatene har navn og de blir ikke et stort antall anonyme soldater som må bøte livet i en grusom krig.

Om man kan kalle en krigs- (eller anti-krigs-) historie en vakker historie, så vil jeg betegne denne som det. Forfatteren har også fulgt opp historien til tiden etter krigen - den tunge tiden med vissheten om tap og sorgen og savnet og veien tilbake til et "normalt" liv igjen.

Dette er realistisk diktning - man finner det troverdig - fortellermåten og språket og fakta-innholdet engasjerer gjennom hele boken - de navngitte personene vi følger og de gripende brevene som er lagt inn, skaper variasjon og interesse for disse fiktive menneskene - de trer frem som noe mer enn fantasifigurer - vi føler de har eksistert.

Nå får jeg enda mer å tenke på hver gang jeg passerer området "der Tirpitz lå".
En høyst anbefalelsesverdig annerledes "fakta-roman" 
Terningkast:5

12.november 2014 er det 70 år siden Tirpitz ble senket. Ingrid Storholmen skal snakke om romanen sin da, og om menneskene som ble berørt. Det markeres i Tromsø

Her en god dokumentar-film fra NRK2 om senkingen av Tirpitz (Den er tilgjengelig til oktober 2017)

Andre bloggere som har omtalt boken:

• Anita i Artemisias Verden har en fyldig omtale av boken.
• Eli i Ellikkens bokhylle