Tanker om bok - Roy Jacobsen: Rigels øyne

Ingrids fascinerende vandring på leting etter kjærligheten - "Rigels øyne" er sporet som leder henne. En vakker, eventyraktig fortelling.
 
Tittel: Rigels øyne
Forfatter: Roy Jacobsen
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 240
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202561864 
Jeg hadde leser-eksemplar fra Cappelen Damm og lånte lydbok på biblioteket utgitt 2017 av Cappelen Damm, spilletid 5t 57min, innlest av Nils Johnson

Roy Jacobsen forteller om Rigels øyne på Cappelens høstmøte i Trondheim - September 2017 - Foto:RandiAa© 

Mine tanker om Rigels øyne:

Jeg var til stede på Cappelen Damm høstmøte september 2017 – Litteraturhuset - Trondheim ved lanseringen av denne romanen som kompletterte trilogien om Ingrid. Den første boken, De usynlige, kom i 2013, bok to, Hvitt hav, i 2015. (Om forfatteren)
I Rigels øyne fortsetter historien om Ingrid fra Barrøy – vi er nå kommet til tiden rett etter 2.verdenskrig, 1946. Dette er en fortettet historie om en sterk kvinne med pågangsmot og besluttsomhet, en kvinne med håp og fremtidsdrømmer – selv om mye ser håpløst ut.

Hun legger ut på leting med sitt ti måneders gamle pikebarn Kaja på jakt etter barnets far som hadde overlevd Rigel-katastrofen og som hadde flyktet til det han trodde skulle være tryggheten. Hvor hadde han tatt veien? Hvem hadde vært hjelperne hans? Hvor hadde han endt opp? Ingrid er overbevist om at han fortsatt er i live – med barnet i armene går hun i det hun tror er Alexanders ”fotefar”.  Ingrid gjør mange stopp på sin vei, hun forteller sitt ærend og hun møter utrolig mange interessante og hjelpsomme mennesker, men også noen som byr på motstand og problemer, og det er vanskelig å få folk til å ”avsløre” nytt om Alexander.
Ingrids vandring blir også en vandring inn i etterkrigstidens Norge, fra det krigsherjede Nord-Norge begir hun seg sørover i landet - hun har blitt en moden kvinne, hun har vært igjennom mye, men hun har pågangsmot – hun er som et symbol på resten av landet. 
Også i denne tredje romanen bruker Jacobsen språket til å forsterke vakkert landskap, eller strabasiøse reiser til fots, med båt og tog, ja til og med på lånt sykkel som hun måtte lære seg å bruke før hun syklet i vei.
(Om Rigel katastrofen: 1.Norges største krigs-katastrofe.  2. Da Rigel gikk ned. 3. MS Rigel-Wiki-Strinda )
Fortiden kan hun ikke helt legge fra seg – Rigel katastrofen på Helgelandskysten i 1944 var traumatisk og hennes anstrengelser for å redde den russiske fangen Alexander hadde vært tøff – men kjærligheten var sterk fra hennes side. (På vandringen sin for å oppspore Alexander, finner hun ut litt av hvert  - drømmer og illusjoner og den store kjærligheten blir satt på prøve – hun møter ”sannheten” etter hvert, selv om den ikke alltid er lett å ta innover seg – mer skal ikke røpes om dette) –
Ingrids ferd er lang fra Helgeland til Trondheim og Røros og helt til Oslo og Østlandet - gjennom landskap, fjord og fjell og bygder og begynnende gjenreising – Ingrids møte med med mange ulike typer mennesker har et skjær av eventyr og drøm over seg – jeg assosierte litt med ”Andvake” trilogien til Jon Fosse – ikke at det er helt sammenlignbart, men stemningen og det drømmeaktige har likhets-punkter.  
Tittelen Rigels øyne er ganske talende, den henspeiler på de mørke, dype øynene til Kaja og til den ubeskrivelige katastrofen med båten Rigel som tok så mange menneskeliv, men som også samtidig brakte kjærligheten til Ingrid – kjærligheten til Alexander som hun reddet og kjærligheten til barnet som det korte forholdet resulterte i. Og nå bærer hun ”Rigels øyne” med seg på jakt etter noe hun lengter etter – håpet, drømmene, kjærligheten, fremtiden og gjenreisingen av landet. Det er Kajas øyne – Rigels øyne – som er veiviseren i Ingrids eventyrlige ferd – om de finner svar på letingen og spørsmålene? Det skal ikke røpes her.
Kanskje trilogien om Ingrid blir utvidet? Det ville vært interessant

Terningkast:5
 
Konklusjon:
Alle tre romanene i denne trilogien er meget gode – mulig favoritten min er den første, De usynlige

Min omtale av De usynlige
Min omtale av Hvitt hav 
Min omtale av Rigels øyne


Andre bok-bloggere som har omtalt Rigels øyne:
Anita i Artemisias verden
Tine sin blogg
Rose-Marie sin blogg

Tanker om bok - Roy Jacobsen: Hvitt hav

Tittel: Hvitt hav
Forfatter: Jacobsen, Roy
Innleser: Nils Johnson
Språk: bokmål
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2015
Antall CD:5 (6 t, 7 min)
Serie: Inngår i fortsettelsesserie
ISBN:978-82-02-49360-8
Emner:Helgeland, Historie

Jeg lånte lydboken på biblioteket.
Papirutgaven er også gitt ut på Cappelen Damm i 2015, 240 sider, ISBN/EAN: 9788202492878 

Omtale fra forlaget:

"...huset var blitt mindre, dørene lavere, vinduene smalere; lukta av mennesker hadde sittet som maling i disse veggene, nå bare som duften av tung, våt jord; hun dro fingertuppen gjennom doggperlene og satte seg på foreldrenes seng, der moren hadde dødd.
La Lars ta over Barrøy, var det siste hun sa. - Og reis, du er ung og klok, vend havet ryggen, lær av meg...
Ingrid sa nei."

Året er 1944. Ingrid har vendt tilbake til sin barndoms øy, og tror hun er alene. Hun setter garn og ruster seg for vinteren. Hun klyver over gjerdene som da hun var barn. Men hun er ikke noe barn. Og på uventet vis får hun oppleve kjærligheten gjennom noen intense vinteruker.

HVITT HAV er oppfølgeren til suksessromanen DE USYNLIGE. Denne gang spenner Roy Jacobsen opp et enda større lerret, og leverer en sterk og handlingsmettet roman om et skjebneår i norsk historie.

Roy Jacobsen - fra forlagets side - Foto:Fredrik Aff

Mine tanker om Hvitt hav:

Når det stormer er havet hvitt - her følger vi Ingrid og de andre fra Barrøy gjennom mange "stormer" - gjennom krigens siste år - den strevsomme hverdagen, slitet, savnet, fattigdommen og alt det tunge blir om mulig enda tyngre i disse krigsårene - vi følger beretningen frem til den første høststormen setter inn i det første fredsåret.
Barrøy ble forlatt, men Ingrid valgte å dra tilbake - og mot slutten av Hvitt hav er det også andre som kommer tilbake til Barrøy.
Jeg ble betatt av den nesten "overjordiske" Ingrid og folket hennes da jeg leste De usynlige  - jeg så frem til å møte disse menneskene igjen og følge dem videre - spesielt nysgjerrig var jeg selvsagt på hvordan det gikk med Ingrid - og det er først og fremst henne det dreier seg om i Hvitt hav. Samtidig følger vi de "store" begivenhetene som skjer rundt henne på slutten av krigen: krigen og okkupasjonen,
Rigel tragedien i november 1944 (da de to fangeskipene Rigel og Korsnes og et par følgeskip ble bombet nær Sandnessjøen i Nordland) - Ingrid hjelper til så godt hun kan - hun opplever massedøden blant krigsfangene som forliser - og oppi det hele møter hun kanskje sitt livs "store" kjærlighet for en kort stund - og Kaja er kjærlighetsbarnet som er farløst, men ønsket.
Ingrid spiller også sin rolle som hjelper for "flyktningene", de evakuerte Finnmarkingene - og dramatikken rundt dette synes jeg  Jacobsen skildrer mesterlig på en indirekte måte - vi fornemmer sterkt alvoret i denne tragedien også - og Ingrid hjelper både med "hjerterom" og husrom…..
Det er heldige som har en forfatter som kan skildre denne tiden og disse stedene så fantastisk levende som Roy Jacobsen gjør - det virker ekte, norsk og realistisk. Scenene han beskriver gir oss bilder på netthinnen - her er det mye å lære om kystnæringen vår, om fisket om "folkeslaget" som bor i disse strøkene - og vi skjønner hvordan de har blitt formet av naturen og omgivelsene. Det er interessant å se hvordan disse menneskene klarer seg, hvordan de livberger seg og hvordan de hjelper hverandre under nærmest  ekstreme  forhold.
Roy Jacobsen har  laget et "tidsvitne" med disse to romanene sine - det er like mye historiebøker som  rene romaner. Derfor blir disse romanene spesielt viktige - vi trenger å bli minnet om at nordmenn før oss har hatt sitt å bale med, at ikke alt har vært så enkelt og lettvint for folk i Norge heller når vi går en del ti-år tilbake i tid. 
(Mer om handlingen i Rose-Marie sin blogg)
Det ble mye dramatikk og sterke naturskildringer i denne oppfølgeren også - likevel nådde den ikke opp til kvaliteten på De usynlige (min subjektive mening selvsagt) - denne romanen virket ikke så strukturert og gjennomarbeidet som den første, her var mange navn å holde styr på, mange hendelser man ikke umiddelbart så betydningen av eller sammenhengen i - en fin leseopplevelse ble det likevel, jeg anbefaler den så absolutt, selv om denne skuffet meg litt sammenlignet med De usynlige - 
Det er mye fortsatt som kan skje med Ingrid og folket rundt henne, så det er så absolutt rom for en tredje oppfølger.

Terningkast:4

Min omtale av De usynlige
Min omtale av Hvitt hav 
Min omtale av Rigels øyne


Andre bloggere som har omtalt Hvitt hav:

• Rose-Marie sin blogg
• Anita i Artemisias verden
• Tine sin blogg
• Åslaug i Min bok- og maleblogg 

 

Tanker om bok - Roy Jacobsen: De usynlige

Fra forlagets side:

DE USYNLIGE er en roman om forholdet mellom menneske og natur.
Handlingen er lagt til en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten. Den er en kilometer den ene veien og en halv kilometer den andre. Det er en av de vakreste og grønneste øyene langs denne perleraden av en kyst, men det er det bare den lille familien som bor der som vet.
Vi følger dem fra 1913 til 1928, i tett samspill med naturen, i et beinhardt slit for å overleve, men også i sann glede over at de får bo på akkurat denne øya. Personene beskrives gjennom arbeidet de gjør med jorda og sjøen i en rik og presis prosa, og øya stiger fram med sine steingjerder, hager, båter, fiskehjeller, soverom mot nord og sør og det lille kjøkkenet med ovnen.
Hovedpersonen Ingrid er tre år da romanen starter. Faren er redd det er noe med henne, det ligger i familien, og hun ler jo så mye? Han har allerede problemer nok med sin egen søster Barbro, som han gjør gjentatte forsøk på å sende bort. Når han reiser på Lofotfiske, må kvinner og barn klare seg som best de kan. Det barske livet på en utsatt øy krever sitt, og setter Ingrid og de andre på harde prøver. Roy Jacobsen har med denne romanen gitt oss en rørende og sterk skildring av det norske kystproletariatet. Og en tankevekkende demonstrasjon av kunnskap og ferdigheter som folk her i landet hadde for bare et par generasjoner siden, og som nå er i ferd med å gå tapt
DE USYNLIGE er en familiehistorie og et stykke Norgeshistorie. En sterk og rørende roman, som allerede er solgt til seks land.

Roy Jacobsen - Foto:Fredrik Arff

Om forfatteren - fra forlagets side:

Roy Jacobsen er født i 1954. Han har utviklet sitt forfatterskap fra en markert debut i 1982 med novellesamlingen "Fangeliv",(Vesaas-prisen) til å bli en original, sterk og analytisk forfatter med særlig interesse for de underliggende psykologiske spill i menneskelig samvær. Roy Jacobsen ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for både "Seierherrene"(1991) og "Frost" (2003). I "Marions slør", en drivende historie fra det flerkulturelle Oslo, (2007) beveger forfatteren seg mot krimsjangeren. Forfatterskapet rommer en rekke andre sentrale romaner, som ”Det nye vannet” (1987), ”Grenser” (1999), ”Hoggerne” (2005), "Anger" (2012), ”Vidunderbarn” (2009) og "De usynlige" (2013), de to siste er parallellhistorier til ”Seierherrene”. Han er dessuten en utsøkt novellist.
Roy Jacobsen har mottat det meste av litterære priser, bl.a. Tarjei Vesaas debutantpris, Kritikerprisen, Ungdommens Kritikerpris, Riksmålsprisen, Bokhandelprisen, Gyldendalprisen, og er to ganger nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Bøkene hans er oversatt til 29 språk. Både HOGGERNE og VIDUNDERBARN har vært innstilt til den internasjonale IMPAC-prisen.
Jacobsen har erfaringer fra arbeidsliv og småsamfunn i Nord-Norge såvel som fra akademiske og terapeutiske miljøer i hovedstaden. I sitt voksne liv har han også tilbrakt store deler av tiden i utlandet. Roy Jacobsen bor nå i Oslo.

Wikipedia
Norsk Biografisk Leksikon
 
Mine tanker om De usynlige:
Denne romanen  er også en av de vi nominerte til Bokbloggerprisen
Det er tydelig å merke at forfatteren skriver med kunnskap om livet til denne lille fiskerfamilein på øya utenfor Helgelandskysten for 100 år siden.. Og glimtevis får vi også innblikk i forskjellene på de "usynlige", strevsomme sliterne, og de "kondisjonerte" og velstående som kanskje ikke hadde så strevsomt liv - men det hendte at lykken snudde seg for noen av de rike også - og da ble livet ikke så enkelt lengre….
Rundt hovedpersonen Ingrid strever foreldrene Maria og Hans med sitt. Ingrids bestefar Martin er også del av familien og godt ivaretatt, likeså Barbro, søsteren til Hans  - denne Ingrids tante er litt "annerledes" enn normalen, men hun blir  godt tatt vare på i denne familien, likevel skjer det at hun som tjenestejente kommer i "ulykka", og barnet Lars blir enda et tilskudd i familien.
Familien lever av sjølforsyning av enkleste slaget, man livnærer seg så vidt av primærnæringene fiske og jordbruk. Arbeidsredskaper er primitive, men de greier seg. De lever av naturen og i pakt med den - men også i respekt for naturen som ofte kan være farlig og krevende.
Ingrid blir del av det hele og lærer alt det hun har behov for å kunne - vi følger henne fra tre-års alderen til tjue-års-alderen - hun er enebarn, og læremestrene er hovedsakelig moren og faren, det er mye den vesle jenta blir pålagt.

Samtidig med familiehistorien, med livet til mennesker som berører oss i høyeste grad - har romanen også en annen side: den står som et historisk dokument på en mer strevsom tid i vår historie, på naturalhusholdning og "overlevelses-taktikker" - Alt dette er noe vi har godt av å bli minnet om i våre dagers overflods-samfunn….det er en arv å ta med seg….Disse sliterne var nok mer tålmodige enn dagens mennesker, med det mener jeg at de fant seg mer i tingenes tilstand, de visste hvor deres "plass" var i samfunnet og på rangstigen - og akkurat på dette området ser vi de positive endringer og fremskritt samfunnet vårt har gjennomgått; (uten kanskje at samholdet i familiene eller lykkefølelsen har økt tilsvarende). Her viser Jacobsen at hver familie var sterkt avhengig av hverandre innad - og i noen tilfeller var man avhengig av støtten fra nære naboer også - men mange bodde isolert, og da var det først og fremst de nære familiemedlemmene man måtte "klamre" seg til. Ofte oppstod det konflikter og rivalisering innen familien også, slik Jacobsen antyder i forholdet mellom far Martin og sønnen Hans; vi skjønner det er ikke enkelt for den som havner på kår og blir tilsidesatt.
Men personen som gjorde mest inntrykk på meg, var vel av Ingrid, hovedpersonen som blir kastet ut i det, og blir voksen før tiden - med ansvaret for to barn når foreldrene deres på tragisk måte faller fra, det vil si: Ingrid tar på seg ansvaret på en beundringsverdig måte, her er det ikke noe velferds-samfunn som stiller opp - Ingen bonderomantikk her - men harde realiteter i en krass virkelighet. Kanskje blir ikke denne virkeligheten  alltid  beskrevet på en stillferdig, anonym måte, av og til virker nok Jacobsens beskrivelser og ordvalg litt unødig  pompøst på meg - men i det store og hele fungerer det språklige godt, i hvert fall får forfatteren tydelig frem at dette er ikke tider og tilstander å lengte seg tilbake til - der tar han knekken på alle romantiske bondedrømmer. Det måtte kanskje være en drøm om "Back to Nature" som lokker en til å se noe positivt i "den gang da"….. om man da ikke skremmes av de sterke naturkreftene som skildres.
Men til tross for alt det negative som skildres rundt hverdagen for disse "usynlige" for 100 år siden, følte jeg ganske sterkt at forfatteren skrev med stor respekt for og kjærlighet til både mennesker og natur der på Helgelandskysten. Jeg fikk nok sterke assosiasjoner til en annen dikter jeg setter høyt, nemlig Peter Dass og hans utbasunering av folk og natur i omtrent samme områder  mer enn 300år før tiden vi hører om i De usynlige.  (Hans hyllest har jeg skrevet noe om for noen år siden: Nordlands trompet)

Konklusjon:
Roy Jacobsen visualiserer mennesker og landskap på en fascinerende måte. Det er nesten slik at leseren blir involvert i det som skjer. Dette tror jeg er den beste romanene jeg har lest av forfatteren. Bakenfor slitet skjønner man at det er en kjærlighetserklæring til landsdelen, til øya og til menneskene.
De usynlige blir som Seierherrene. Men de er nok en utdøende kategori som synger på siste vers. Da er det godt at de blir dokumentert. Et vakkert epos.
Huset blir et lysende symbol og er langt fra usynlig. Her handler det også om å ha tro på det man gjør, ha tro på hverandre og tro på seg selv.
En roman om smålåtne, men flotte mennesker i et flott landskap og så blir det hele likevel en storslagen roman.

Terningkast:5+

Min omtale av De usynlige
Min omtale av Hvitt hav 
Min omtale av Rigels øyne