Showing posts with label Kultur. Show all posts
Showing posts with label Kultur. Show all posts

Thursday, 3 October 2019

Tanker om bok - Mikael Niemi: Koke bjørn

Du verden – Dette var litt av en roman. Utrolig fengslende og velskrevet.
Tittel: Koke bjørn
Forfatter: Mikael Niemi
Utgivelsesår: 2019
Forlag: Oktober
Språk: Bokmål
ISBN: 9788249519231
Sider: 445
Originaltittel: Koka björn
Oversatt av Erik Johannes Krogstad
Jeg hadde lesereksemplar fra Oktober Forlag og lydfil fra Lydbokforlaget, ISBN: 9788242181305, flott innlesing av Ivar Nergaard. Lest og lyttet i april 2019

Mikael Niemi - foto fra Oktober Forlag av Peter Knutson
Om forfatteren: Mikael Niemi er født i 1959 og  vokste opp i Pajala i Nord-Sverige –han skriver altså fra sine hjemtrakter. Det startet han med i 1988 – Det store gjennombruddert kom i 2000 med Populærmusikk fra Vittula – den er også filmatisert. Jeg har både lest boken og sett filmen, veldig bra  – men ganske annerledes enn Koke bjørn.(Min omtale) - Mer om forfatteren

Mine tanker om Koke bjørn:

Niemi er en forfatter som kjennetegnes ved humor og kreativitet, har jeg funnet ut. Her har vi en roman som allerede med tittelen slår fast at den er noe utenom det vanlige – en ganske rå og slående tittel, så vi skjønner at vi har kraftig kost i vente. Og grotesk er det, men samtidig så underholdende og lystbetont i all sin råskap. (Den merkelige tittelen kan vel kanskje ha en videre betydning også - det jaktes på bjørn og ondskapen, og blir den innhentet, "kokes" den og tilintetgjøres.)
Romanen gir oss mye krass realisme i form av fattigdom, undertrykkelse, fordommer, klasseforskjeller, og overtro og ondskap – men vi får også motvekt i  form av vakre naturskildringer og duftende urter, klokskap og godhet. Voldelig sex og vakker kjærlighet står også som grelle kontraster i denne romanen. Og i kontrast til dumhet, sneversyn og vankunne presenteres troen på rettferdighet, kunnskap, godhet og fremskritt.  Her skimter man håp.
Romanen kan også leses som en sosialhistorisk tidsskildring av vekkelse og religion og kultur for 150 år siden langt der oppe i Nord-Sveriges Lappland mot grensen til Finland.
Foretrekker man kriminal-romaner, så har også Mikael Niemi sørget for det her - han har skapt sitt originale Sherlock Holmes-Dr.Watson-par  med Lars Levi Læstadius (med rot i historisk virkelighet) som etterforsker  og den unge samen Jussi som lærevillig assistent – et fantastisk tospann som man bare må tiljuble.

Romanen har god forankring i virkeligheten både når det gjelder tid, miljø, kultur og karakterer - og temaene blir mange - blant annet religion, etnisitet, diskriminering, urettferdighet, mobbing, fattigdom, uvitenhet, vold, natur, plantelære – og til og med kriminaletterforskning.
Romanen er forunderlig eventyrlig samtidig som den er høyst realistisk. Man kan trekke likhetspunkter til de gamle, tradisjonelle eventyrene, samtidig som det er en historisk roman.

Utgangspunktet for handlingen er sommer på et sted langt nord i Sverige i 1852 - presten Lars Levi Læstadius står for en vekkelse og mange blir med.
(Tilføyelse: Niemi har gitt romanen en sterk tilknytning til den læstadianske vekkelsesbevegelsen. Den virket frigjørende på samene, og Lars Levi Læstadius spilte en sentral rolle her. Forkynnelsen hans hadde gitt samer en identitet og en stolthet. Mange var også blitt hjulpet med sitt alkoholmisbruk som hadde skylden for mye sosial nød. Læstadianerne så på sin tro som den rette, og slik kom de i konflikt med prester og lensmenn og øvrighet – det kulminerte med Kautokeino-opprøret i 1852.)

Lars Levi Læstadius var er en god prest og den gangen han fant en forkommen, utstøtt samegutt i grøfta, er han den gode samaritan og tar ansvar for han, Jussi ble han kalt. Presten viser sine medmenneskelige egenskaper gjennom alt han har gjort for denne Jussi, tatt han nærmest til seg, reddet han fra en forferdelig morsskikkelse, oppdratt han og undervist han – ikke bare i elementære ferdigheter, men også i livets underverker og naturens skjønnhet og mysterier – dette i seg selv har blitt en vakker fortelling om samegutten Jussi og hvordan han ble til det positive, gode menneske han fremstår som.
Så til "kriminal-gåten": Det skjer plutselig skremmende ting i lokalmiljøet, tjenestejenter forsvinner – og det blir stor samling og manngard for å finne synderen som de opplagt tror er en demonisk slagbjørn – men presten lar seg ikke lure av at det ropes slagbjørn. Med Jussi som lærenem assistent setter han i gang sin kløktige etterforskning, men han har skumle og mektige krefter imot seg, det får også Jussi føle. En av disse de må stå opp imot er den vemmelige, alkoholiserte, brautende lensmannen som hisser opp folkemengden til å forfølge og finne ”morder-bjørnen” – presten og assistenten hans går kløktig og diplomatisk til verks, og vi følger en utrolig effektiv og avansert mord-etterforskning hvor presten avslører sine imponerende kunnskaper på mange områder. Det er ikke gitt enhver forfatter å dra leseren så intenst inn i begivenhetene, atmosfæren og stemningen – Niemi skriver slik at det gir en sterk visuell opplevelse.
Jeg har lyst til å bruke store ord på denne: Et mektig ”epos” – Skal ikke røpe slutten, men dramatisk - det er det.

Konklusjon: Kriminalroman, historiefortelling, naturdokumentar og kjærlighetsroman i ett -  Koke bjørn er en roman med mange aspekter - en  beretning fra en historisk epoke i samers kår og kamp, om forkynnelse og motstanden mot dominans og undertrykking - en beretning om kampen mellom onde krefter og gode krefter i menneskets natur, en skildring av natur, dyr og planteliv, og ikke minst en spennende kriminal-roman. Denne romanen hadde jeg gjerne sett filmet - men det kunne kanskje ødelegge for de flotte visuelle inntrykk forfatteren ga meg gjennom sin beretning og velvalgte ord. Min anbefaling: Gå ikke glipp av denne
Terningkast:6


Anita har også omtalt denne.
Tine har også omtale 

 

Saturday, 13 October 2018

Tanker om bok - Hurtigruten - Utflukter - Reiselitteratur

Endelig våren 2018 ble turen med Hurtigruten realisert. Det ble strekningen Trondheim - Kirkenes - Trondheim. Og jeg anbefaler denne flotte "reiseboken" som Hurtigruten har gitt ut. - Den ble lest både før, under og etter turen. Den er full av flotte bilder, turforslag og interessant fakta-kunnskap om mange steder som er verd å besøke langs kysten. Her er innholdslisten med noen av stedene man kan ta utflukter til mens man tar ferden med Hurtigruten:

 
I tillegg kjøpte jeg Hurtigrutens flotte kart-bok - slik at de ble lett å følge ferden døgnet rundt. 
Og går det an å oppleve noe på "landjorda" mens man reiser med Hurtigruten? - Akkurat det "bekymret" meg litt før turen - jeg er vant til en del aktivitet, gåing og jogging hver dag, og var innstilt på at det fikk jeg gi avkall på de ni dagene turen skulle vare. Men her ble jeg sannelig overrasket: På et av dekkene hadde jeg en "turløype" som innbrakte både flott utsikt og noen kilometer hver dag - i tillegg var det turer i land omtrent hver dag - her ble det litt jogging og litt farting hit og dit for å fotografere. Og sannelig ble ikke distansen litt over en mil hver dag - her er statistikken fra Fitbit:
Selve reisen og beretninger om steder og hendelser er plassert i "Året-Rundt"-bloggen min. Men her er et Flickr-album med samling av bildene mine fra turen - albumet er på fem sider og har 450 bilder:

Wednesday, 3 February 2016

Tanker om bok - Innvielse av "Døgnåpent" Moholt Bibliotek - 03.02.2016


Kulturbegivenhet ved mitt "nærbibliotek" Moholt  i kveld
Slik stod notisen på Bibliotekets nettside:
"Det meråpne biblioteket på Moholt åpnes kl 19:00 av Ola By Rise (kommunaldirektør, kultur og næring), Berit Skillingsaas Nygård (biblioteksjef) og Lars Danielsen (avdelingsleder Moholt og Risvollan bibliotek). Det blir også fanfare og kake!"
 - Kommunaldirektøren for kultur, Ola By Rise åpnet dørene, jeg var med og innviet "døgnåpent" bibliotek. (Dvs. åpningstid fra 7 til 23 hver eneste dag, året rundt - vel og merke når du registrerer deg og har din egen "kodenøkkel")
Lys og varme vil være på, trådløst nett er tilgjengelig og kaffe-maskinen fungerer som vanlig.

Ved innvielsen ble vi møtt med fanfare av unge musikere fra Åsvang - biblioteksjef Berit Skillingsaas Nygård holdt inspirerende velkomst-tale og blomst ble delt ut til de som fortjente det - det har vært jobbet i kulissene for å få til dette.
Ola By Rise holdt en "litterær" tale om sitt møte med biblioteket og bøker i barndommen - noe har forandret seg med dagens biblioteker - men atmosfæren er der fortsatt og bokglade mennesker  møter opp i dag som før i tiden.
Så ble det kake og kaffe og festlig samling på denne første "Meråpne" kvelden.
Et flott kultur-tiltak

"Meråpen"-kake - iPhone foto:RandiAa©

Saturday, 17 January 2015

Tanker om bok - Vincent van Gogh: Å skrive livet

Tittel: Å skrive livet - 265 brev og 110 originale skisser 1872-1890
Forfatter: Vincent van Gogh
Sider: 1040
Vekt: 2320
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Målform: Bokmål
Forlag: Aschehoug
ISBN: 9788203219467
Oversetter: Eve-Marie Lund
Redaktører: Leo Jansen - Hans Luijten - Nienke Bakker


Jeg lånte boken på biblioteket: 

Forlagets omtale:

Allerede i 1908 utkom den første boken med Vincent van Goghs utvalgte brev, og siden er de blitt lest fra Tyrkia til England og fra Portugal til Russland. Bare i Norge er de hittil ikke utgitt. Det er ikke mindre enn en sensasjon at dette nye utvalget nå endelig foreligger på norsk.

Van Goghs brev er som en usensurert selvbiografi - de tar for seg livet, kunsten, drømmene og nederlagene. De er visuelle og poetiske, kunnskapsrike og litterære. Maleren viser seg som en intelligent og følsom forfatter.
Van Gogh er blant de kunstnerne som skriver aller best om sitt liv og virke. Brevene viser hvordan han over en periode på under ti år klarer å utvikle seg som kunstner, og hvordan han på under fem år maler alle de bildene som vi kjenner og verdsetter så høyt i dag.
Men det skjedde ikke uten kamp. Han slet med å finne sin vei som ung og var gjennom dype religiøse grublerier før broren Theo, som skulle bli hans viktigste støtte, penset ham inn mot malingen. Deretter slet han med alt fra økonomi til alvorlige psykiske problemer. Samtidig malte han det som skulle erobre verden først etter at han hadde tatt livet av seg 37 år gammel i Auvers-sur Oise i 1890.
Boken "Å skrive livet" inneholder hans fineste brev og 110 originale skisser 1872-1890.

Mine tanker om Å skrive livet:

Dette er litt av et bokverk - man trenger tid på det -  lang tid. Noen vil kanskje hevde at dette er en så spesiell bok at den krever spesielt kjennskap til Vincent van Gogh (1853-1890), og ikke minst interesse for hans privatliv - men hans liv er jo et liv som mange har vært/er nysgjerrige på. Og det var vel først og fremst "nysgjerrighet" som fikk meg til å kaste meg over denne kolossen - ikke for det, van Goghs bilder har også alltid fascinert meg. Og denne "mektige" boken er faktisk ikke en vanskelig tilgjengelig bok.
Nå har jeg selvsagt ikke rukket  å lese denne fra perm til perm - det vil ta sin tid. Jeg lånte den på biblioteket for i første omgang å gjøre meg litt kjent med den, bla i den, se på bilder, lese litt her og der - og så bestemme om jeg har lyst til å anskaffe meg denne "kuriositeten" selv - og nå har jeg lest og sett så mye at faktisk beslutningen er tatt: denne har jeg lyst på!
Tung av vekt er den, men ikke tung å lese:

Imponerende størrelse på boken - Foto:RandiAa©
Innholdslisten er enkel, og viser stort sett hvor brevene er skrevet fra, og tidfesting av dem:
De første 72 sidene av boken gir en fin bakgrunns-portal til van Gogh, hans familie, liv og kunst. Ellers består boken av brever og en del illustrasjoner - Det er brev til søsteren Willemien og moren og noen venner også - det er ikke så mange -  det er først og fremst brevene til Theo, broren, som gir oss mest her - tankevekkende brev,  man lærer noe om kunstneren, man lærer noe om søskenkjærlighet, om samfunnet, om tiden. Van Gogh var et "tenkende" menneske - utrolig hva vi lærer om han gjennom brevene. Han hadde nok flere talenter enn de han viste gjennom malerpenselen og skisseblyanten.
Tittelen på boken er også god - det er livet han uttrykker gjennom disse brevene - et liv som inneholdt mye, til tross for at det var kort - han gjorde slutt på det bare 37 år gammel. En stor kunstner, men et lidende menneske på mange måter. I brevene kommer det også frem at selvtillit og høye tanker om seg selv det hadde han ikke, og led under det gjorde han - han var ikke noe i andres øyne, skriver han. Men kunsten og arbeidet ble ofte hans terapi ut av de verste depresjoner.
Han var nok ikke den enkleste å være venn med, men behovet for relasjon til andre mennesker var der hos han også, se bare hva han skriver til broren 14.august 1879 (brev på s.192-195):

Klipp fra brevet s. 193 - Foto:RandiAa©

"....for at du skal vite hvilken velgjørende effekt besøket ditt hadde på meg."   - Her ser vi det fine, nære forholdet han hadde til sin bror. Det var også broren, kunsthandleren, som oppmuntret han til å gå inn for kunstneryrket. Her fikk han støtte og hjelp fra en av de få - kanskje den eneste - som holdt ut med hans vanskelige personlighet. På meg virker det som om van Goghs reelle liv var gjennom kunsten hans, og brevene - der det ikke fungerte i det "virkelige" livet, så fungerte det på en måte gjennom kunst-arbeidet og skrivingen hans. Der han kom til kort i "real-life", kompenserte han slik på en fascinerende måte i alt han skrev og i alt han produserte av kunst. Hvor han ikke lyktes ellers i livet eller i arbeid - han hadde mange lite vellykkede forsøk på å skaffe seg et yrke - så bestemte han seg endelig i 1880 for å bli maler, da var han 27 år gammel. 
Boken s.4
Og gjennom sin kunst kom han også i kontakt med mennesker - modellene han valgte kom fra de enkle menneskene, bønder, arbeidsfolk, fattige og en av favoritt-modellen hans var tillikemed en prostituert. Og han malte også for å formidle noe vakkert til alminnelige mennesker "… mitt store ønske å male for dem som ikke kjenner den kunstneriske siden av et maleri." Sier han i et brev. De fleste kjenner vel til "arbeids-folks"-bildene hans - potetopptakere og såmenn og gravere, som her, en blyant-tegning:
Boken s. 286
Da har jeg bare fått et raskt, lite innblikk i denne - og ser at dette er en bok jeg vil bruke mye tid på fremover.
Høyst anbefalelsesverdig er den. Terningkast:6
 

Her fra web-siden til Van Gogh museet i Amsterdam hvor brevene kan leses på engelsk  
Bakgrunsstoff på Wikipedia  



Mye interessant å finne på museums-web-siden

Thursday, 2 October 2014

Tanker om bok - Yahya Hassan: Yahya Hassan - Dikt

Tittel:Yahya Hassan - Dikt
Forfatter:Yahya Hassan
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 169
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Yahya Hassan
ISBN/EAN: 9788202442002
Kategori: Lyrikk
Gjendiktet av Pedro Carmona-Alvarez

Om forfatteren fra forlagets side:

Yahya Hassan (født 1995) brakdebuterte som 18-åring med diktsamlingen "Yahya Hassan". I boken tar han et sterkt oppgjør med sin voldelige oppvekst, beskriver et liv som ungdomskriminell og utfordrer foreldregenerasjonens verdier. I Danmark har Hassans debut vakt enorm oppsikt, den er allerede trykket i 100.000 eksemplarer og er solgt til en rekke land.
Yahya Hassan - Foto: Mogens Engelund fra dansk wikipedia

Omtale fra Forlagets side:

Nå kommer Yahya Hassans enestående debutbok Yahya Hassan endelig på norsk!

Her tar forfatteren et sterkt oppgjør med sin voldelige oppvekst, beskriver et liv som ungdomskriminell og utfordrer foreldregenerasjonens verdier. I Danmark har boken vakt enorm oppsikt, og er solgt til en rekke land. For Yahya Hassan mottok forfatteren den danske debutantprisen og boken er allerede trykket i 100 000 eksemplarer i Danmark. Den norske gjendiktningen er ved Pedro Carmona-Alvarez.

Mine tanker om Yahya Hassan - Dikt:

Den unge mannen ble en sensasjon i Danmark da han stod frem med sine dikt, og tiden i medialyset etterpå ble vanskelig - ikke bare på grunn av mediastyr, men også fordi han hadde "utlevert" sine egne, drapstrusler og mobbing og en hverdag med politibeskyttelse og skuddsikker vest ble resultatet.
Han gir oss innsyn i en dramatisk og skremmende oppvekst i en familie med vold og trangsyn, i et innvandrermiljø som kan beskrives som en ghetto -  på godt og ondt, mest vondt, i Danmark. Boken går rett på "sak" og begynner med dette talende diktet kalt "Barndom":

Barndom - s.5-6
Og her er han i barnehagen, lærer om den norske jul, med en skremmende julenisse og en skremmende far - han er "utenfor":
Utenfor døra - s.7

Nå har han altså tredd inn i et "nytt liv" som forfatter - om det er mulig å legge en slik barndom bak seg, er ikke godt å si. En "dikt-roman" som dette kan være terapi og et skritt på veien. I intervju har han påpekt at boken er kanskje mer et oppgjør  med og angrep på religionen enn et generasjonsoppgjør..et oppgjør mot indoktrineringen. Og dette er følelser han sitter igjen med i forhold til foreldre, religion, kultur......:
"Du kommer til helvete min bror" - s.104 (diktet fortsetter på s.105)
Dette er utrolig sterke dikt - man kan ikke bare lukke boken og være ferdig med dette "livet" når man har lest alle diktene, de blir nok under huden en god stund. - Vi er vitne til et alvorlig oppgjør med en familie, en barndom, en kultur, en religion, et kvinnesyn, et hykleri, en dobbelmoral, men også samfunnet representert ved pedagoger og politi setter han søkelyset på - Det serveres slik denne unge dikteren har opplevd det selv - det er sett gjennom hans øyne, det er inntrykk som har festet seg i hans oppvekst. Det er så åpent og ærlig og troverdig at man kan ikke annet enn ta dette for "god fisk"? Jeg velger å tro han - selv om det er nesten smertefullt å gå inn i disse diktene - man kan ikke annet enn bli grepet av det, føle smerten, savnet, pinslene, lengslene og drømmene. Sentralt i Yahya's barndom og oppvekst står den voldelige faren,  moren  blir en kvinne som kommer i bakgrunnen, hun visste sin plass i forhold til mannen - en kvinne utsatt for vold, og omtalt som hore av ektemannen - så blir hun borte fra familien, ny kone dukker opp, nye barn i familien - Yahya blir bortplassert, spesialskoler blir konsekvensen av oppveksten. Hans utrygghet og redsel under oppveksten føler vi sterkt gjennom diktene hans. "Oppdragelsen" setter spor, han blir  ikke  noe veltilpasset, enkelt barn å ha med å gjøre -  han kommer på kant med loven og på ville veier med stoff og kriminalitet.
Egentlig utgjør disse diktende et langt epos, en tragisk dikt-roman, selv om boken bare er på 169 sider med store bokstaver. Hvert dikt er stort sett på en eller to sider, bortsett fra det siste som har tittel Langdikt og går over 34 sider(!) Jeg prøvde å lese det høyt for meg selv - det forteller egentlig mange historier, det tar rent pusten fra en, og man assosierer det med noe apokalyptisk (Les selv!)
Rent språklig og rytmisk får disse diktene meg til å tenke på Slam poetry - det er mye bokstavrim - rytmen og den knappe formen er lik Slam eller Rap - ordvalg står i stil til innhold, det er til tider nokså slående og grovt språk, men disse obskøniteter er noe man må "tåle" for det blir en del av det sterke budskapet. Og at navnet til forfatteren er del av bokens tittel, er ganske naturlig - boken handler om hans liv.
Og  gjendiktningen til Pedro Carmona-Alvarez fungerer meget bra.

Pedro Carmona-Alvarez (bilde tatt ved Åpningsforestillingen Kapittel 11 i Stavanger) - Foto:RandiAa©

Terningkast: 5

Yahya Hassan i NRK Bokprogrammet
Her er Anitas tanker om denne: Artemisias verden
Jeg har leser-eksemplar fra Cappelen Damm

Yahya Hassan leser egne dikt - NRK
NRK - artikkel da han døde


Etternotat 15.09.2016: Livet er fortsatt ikke enkelt for Yahya Hassan.
"Poet og Rebell" som han blir kalt.


Etternotat 30.04.2020: Yahya Hassan døde 29.april 2020 - Han ble funnet død i sin leilighet i Aarhus. Han ble bare 24 år gammel.


Tuesday, 16 September 2014

Bokbloggertreff - det tredje - 13.09.2014 - Bokbloggerprisen for 2013 - Oslo Bokfestival

I Bokblogger-treff står bøker i sentrum - Foto:RandiAa©
Som foregående treff ble også årets treff avholdt på et sentralt "boktidspunkt". Nemlig under Oslo bokfestival.
Men nytt av året var utdeling av Norges første Bokbloggerpris for norsk litteratur utgitt i året 2013.
Tre norske skjønnlitterære romaner var utvalgt etter en grundige nominasjonsprosess:


Bokbloggerpris-2013 - nominerte som kom på "kort-listen"

Kortlisten til prisen ÅRETS ROMAN så slik ut:

    Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo (Gyldendal)-har lest
    Fugletribunalet av Agnes Ravatn (Samlaget)-har lest
    De usynlige av Roy Jacobsen (Cappelen Damm)-har lest

Kortlisten til prisen ÅPEN KLASSE så slik ut:

    Fugl av Lisa Aisato (Gyldendal)-har lest
    Urd av Ruth Lillegraven (Tiden)-har lest
    Odinsbarn av Siri Pettersen (Gyldendal)-har lest

Spenningen var stor angående hvem som ville få den første Bokbloggerprisen i de to kategoriene. Disse seks nominerte var etter mitt skjønn verdigee vinnere alle .... det var opp til Bokblogger-styret å foreta opptelling av bokbloggernes siste avgjørende avstemming. Og kortene holdt de tett til brystet - ingen utenom "ledelsen" visste resultatet.
Dagen begynte med et strålende sommervær og store forventninger. Her ble det mange begivenheter og mye kultur i løpet av en lang Oslo-helg som for mitt vedkommende varte fra torsdag 11. til og med mandag 15.september. Det var som vanlig på mine Oslo-turer  mye jeg skulle rekke over. I tillegg til Bokbloggertreffet på lørdag, skulle samvær med  barn og barnebarn prioriteres, og flere venne-treff var avtalt, og det var foto-turer og det var trenings-turer.
Lørdagen startet med en tidlig gå tur hvor en del av løypa var lagt gjennom Slottsparken  - jeg passerte slottet og kunne ikke la være å ta et bilde mot den blå-blå himmelen:

Det Kongelige Norske Slott - Foto:RandiAa©
Så gikk veien over slottsplassen og rett ut i Karl Johan og bokfestival og folkeliv. På Universitetsplassen var det stor ståhei rundt et fremmedartet uhyre:
Skremsel på Universitetsplassen - Foto:RandiAa©
Skremsel på Universitetsplassen - Foto:RandiAa©
Etter en hyggelig vandring i sommervarmt vær, gikk turen til Sehesteds plass og Aschehougs Forlagshus hvor årets Bokbloggertreff skulle starte kl.11.30
 

Vi har hatt en utmerket arbeidsgruppe for alle Bokbloggertreffene - her er den effektive gruppen:
Komitéen: Line Tiedemann, Silje Risøy Helgerud, 
Gro Skrøvset, Elin Brend Bjørhei, Lise Grimnes
og Rose-Marie Christiansen - Foto:RandiAa©
Etter gjensynsglede og mingling gikk vi løs på årets bokquiz med etterfølgende bokbord og bokutveksling. Her noen glimt fra bokbloggernes tilværelse i Aschehougs kantine:

Mingling - Foto:RandiAa©
Mingling - Foto:RandiAa©
Bokvalg - Foto:RandiAa©
Vi får være i Aschehougs lokaler - Foto:RandiAa©
Mingling - Foto:RandiAa©
Tine og Anne - Foto:RandiAa©
Lunch fulgte. Og vi hadde tid til en liten pause som ble benyttet på Bokfestivalen:
Jeg prøvde å rekke så mye som mulig av det rikholdige programmet over et par dager, fikk også med meg litt av Jonas Gahr Støres "opptreden" i festival-teltet:
 
Jonas Gahr Støre og Jonas Bals i samtale med Erik Møller Solheim - Foto:RandiAa©

Kl.16 var vi på plass i våre lokaler igjen. Da ankom også fire av våre Bokbloggerpris-nominerte forfattere. (Roy Jacobsen og Herbjørg Wassmo var ikke til stede) 
Line ga en grundig redegjørelse for prosessen og valg av nominerte. Uten at vinnerne ble avslørt umiddelbart. Så fulgte Bokbad med de fire forfatterne som var til stede - og endelig ble vinnerne avslørt. Her er noen bilder fra Bokbloggerprissen 2013:


Lisa Aisato og Siri Pettersen (dårlig iPhone bilde), men blide forfattere - Foto:RandiAa©
Ruth Lillegraven (dårlig iPhone bilde)- Foto:RandiAa©
Agnes Ravatn, Ruth Lillegraven, Lisa Aisato, Siri Pettersen - Lånte dette fine bildet fra Rose-Marie - Foto:Rose-Marie©
Lisa Aisato i interessant bokbad med Silje - Foto:RandiAa©
Agnes Ravatn i interessant bokbad med Silje - Foto:RandiAa©
Agnes Ravatn takker for Bokbloggerprisen - Foto:RandiAa©
Og vinneren av Bokbloggerprisen 2013, Roman ble Agnes Ravatn med romanen Fugletribunalet.
Og vinneren av Bokbloggerprisen , Åpen klasse ble Ruth Lillegraven med diktsamlingen Urd.
Og begge vinnerne bruker nynorsk målform - her fremmer vi bokbloggere også nynorskens sak!
En vellykket Bokbloggerpris-utdeling på alle måter
Tapasmiddag fulgte og mingling etterpå på
Sehesteds plass.
Her fikk jeg anledning til litteraturprat med mange hyggelige Bokfestival deltagere. Blant annet Carl Frode Tiller og Jørgen Brekke.
På hjemveien ble det tid for noen få bilder også på den vakre og varme september kvelden


Nyheten om den første Bokbloggerprisen er også omtalt i media, her er et utvalg:
Her er noen av Bokbloggernes egne referater:

Flere bilder kommer på Flickr etter hvert 


Bokbloggertreff - Bokfestival - Oslo, a set on Flickr - Photo:RandiAa©
Bokfestival - OsloBreakfast at Blå DørBokfestival - OsloBokbloggertreff - Oslo - 15.09.2012Bokbloggertreff - Oslo - 15.09.2012Bokbloggertreff - Oslo - 15.09.2012
Bokbloggertreff - Oslo - 15.09.2012Bokbloggertreff - Oslo - 15.09.2012Bokbloggertreff - Oslo - 15.09.2012Bokbloggertreff - Oslo - 15.09.2012Bokbloggertreff - Oslo - 15.09.2012